Leksikon:Rennherd - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

2023-02-10T14:02:37Z

Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rennherd''', tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da ''[[Leksikon:masovn\|masovn]]en'' overtok. Rennherden var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller jernhytte, ca. 1,5 m i firkant og 1 m høyt, murt opp av teglstein e.l. På et lag glødende trekull ble det lagt røstet og finpukket malm samt ytterligere trekull. Ved hjelp av to vasshjuldrevne blåsebelger ble temperaturen drevet i været, og etter hvert som det dannet seg flytende slagg, ble denne tappet av. Temperaturen ble derimot ikke høy nok til at malmen smeltet; den ble liggende igjen i rennherden som klumper eller fersker. Etter hvert ble flere fersker eltet sammen til en smelte, som dernest ble bearbeidet videre på hyttegolvet av to hytteknekter med store treklubber. Slik ble ytterligere slagg presset ut, og etter at smelten var blitt delt i mindre stykker (jf. ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', ~~{{v.}}~~), kunne den varmes opp på ny og smis til stangjern e.l.		'''Rennherd''', tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da ''[[Leksikon:masovn\|masovn]]en'' overtok. Rennherden var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller jernhytte, ca. 1,5 m i firkant og 1 m høyt, murt opp av teglstein e.l. På et lag glødende trekull ble det lagt røstet og finpukket malm samt ytterligere trekull. Ved hjelp av to vasshjuldrevne blåsebelger ble temperaturen drevet i været, og etter hvert som det dannet seg flytende slagg, ble denne tappet av. Temperaturen ble derimot ikke høy nok til at malmen smeltet; den ble liggende igjen i rennherden som klumper eller fersker. Etter hvert ble flere fersker eltet sammen til en smelte, som dernest ble bearbeidet videre på hyttegolvet av to hytteknekter med store treklubber. Slik ble ytterligere slagg presset ut, og etter at smelten var blitt delt i mindre stykker (jf. ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', ''verb''), kunne den varmes opp på ny og smis til stangjern e.l.

	Arbeidet ved rennherden ble ledet av en ''[[Leksikon:renner\|renner]]'' eller ''[[Leksikon:zerenner\|zerenner]]'', som bl.a. måtte mestre kunsten å blande malm og trekull i høvelig forhold og dirigere lufttilførselen riktig. En annen betegnelse på zerenneren var kanskje ''for-renner'' (mots. ''svennene'', som kunne bli kalt ''nach-rennere''). (G. Thuesen: ''Rennherddrift'', Volund 1954.) {{sign\|H.W.}}		Arbeidet ved rennherden ble ledet av en ''[[Leksikon:renner\|renner]]'' eller ''[[Leksikon:zerenner\|zerenner]]'', som bl.a. måtte mestre kunsten å blande malm og trekull i høvelig forhold og dirigere lufttilførselen riktig. En annen betegnelse på zerenneren var kanskje ''for-renner'' (mots. ''svennene'', som kunne bli kalt ''nach-rennere''). (G. Thuesen: ''Rennherddrift'', Volund 1954.) {{sign\|H.W.}}

Marthe Glad: kat

2009-08-14T09:15:00Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2009 kl. 09:15
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Ovnstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2009-08-14T09:14:05Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2009 kl. 09:14
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Ovnstyper\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 14. jul. 2008 kl. 22:20

2008-07-14T22:20:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 22:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rennherd''', tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da ~~masovnen~~ overtok. Rennherden var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller jernhytte, ca. 1,5 m i firkant og 1 m høyt, murt opp av teglstein e.l. På et lag glødende trekull ble det lagt røstet og finpukket malm samt ytterligere trekull. Ved hjelp av to vasshjuldrevne blåsebelger ble temperaturen drevet i været, og etter hvert som det dannet seg flytende slagg, ble denne tappet av. Temperaturen ble derimot ikke høy nok til at malmen smeltet; den ble liggende igjen i rennherden som klumper eller fersker. Etter hvert ble flere fersker eltet sammen til en smelte, som dernest ble bearbeidet videre på hyttegolvet av to hytteknekter med store treklubber. Slik ble ytterligere slagg presset ut, og etter at smelten var blitt delt i mindre stykker (jf. ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', {{v.}}), kunne den varmes opp på ny og smis til stangjern e.l.		'''Rennherd''', tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da ''[[Leksikon:masovn\|masovn]]en'' overtok. Rennherden var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller jernhytte, ca. 1,5 m i firkant og 1 m høyt, murt opp av teglstein e.l. På et lag glødende trekull ble det lagt røstet og finpukket malm samt ytterligere trekull. Ved hjelp av to vasshjuldrevne blåsebelger ble temperaturen drevet i været, og etter hvert som det dannet seg flytende slagg, ble denne tappet av. Temperaturen ble derimot ikke høy nok til at malmen smeltet; den ble liggende igjen i rennherden som klumper eller fersker. Etter hvert ble flere fersker eltet sammen til en smelte, som dernest ble bearbeidet videre på hyttegolvet av to hytteknekter med store treklubber. Slik ble ytterligere slagg presset ut, og etter at smelten var blitt delt i mindre stykker (jf. ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', {{v.}}), kunne den varmes opp på ny og smis til stangjern e.l.

	Arbeidet ved rennherden ble ledet av en ''[[Leksikon:renner\|renner]]'' eller ''zerenner'', som bl.a. måtte mestre kunsten å blande malm og trekull i høvelig forhold og dirigere lufttilførselen riktig. En annen betegnelse på zerenneren var kanskje ''for-renner'' (mots. ''svennene'', som kunne bli kalt ''nach-rennere''). (G. Thuesen: ''Rennherddrift'', Volund 1954.) H.W.		Arbeidet ved rennherden ble ledet av en ''[[Leksikon:renner\|renner]]'' eller ''[[Leksikon:zerenner\|zerenner]]'', som bl.a. måtte mestre kunsten å blande malm og trekull i høvelig forhold og dirigere lufttilførselen riktig. En annen betegnelse på zerenneren var kanskje ''for-renner'' (mots. ''svennene'', som kunne bli kalt ''nach-rennere''). (G. Thuesen: ''Rennherddrift'', Volund 1954.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 12. jul. 2008 kl. 16:04

2008-07-12T16:04:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2008 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
	tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da masovnen overtok. R. var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller jernhytte, ca. 1,5 m i firkant og 1 m høyt, murt opp av teglstein e.l. På et lag glødende trekull ble det lagt røstet og finpukket malm samt ytterligere trekull. Ved hjelp av to vasshjuldrevne blåsebelger ble temperaturen drevet i været, og etter hvert som det dannet seg flytende slagg, ble denne tappet av. Temperaturen ble derimot ikke høy nok til at malmen smeltet; den ble liggende igjen i r. som klumper eller fersker. Etter hvert ble flere fersker eltet sammen til en smelte, som dernest ble bearbeidet videre på hyttegolvet av to hytteknekter med store treklubber. Slik ble ytterligere slagg presset ut, og etter at smelten var blitt delt i mindre stykker (jf. skrøte, v.), kunne den varmes opp på ny og smis til stangjern e.l.		'''Rennherd''', tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da masovnen overtok. Rennherden var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller jernhytte, ca. 1,5 m i firkant og 1 m høyt, murt opp av teglstein e.l. På et lag glødende trekull ble det lagt røstet og finpukket malm samt ytterligere trekull. Ved hjelp av to vasshjuldrevne blåsebelger ble temperaturen drevet i været, og etter hvert som det dannet seg flytende slagg, ble denne tappet av. Temperaturen ble derimot ikke høy nok til at malmen smeltet; den ble liggende igjen i rennherden som klumper eller fersker. Etter hvert ble flere fersker eltet sammen til en smelte, som dernest ble bearbeidet videre på hyttegolvet av to hytteknekter med store treklubber. Slik ble ytterligere slagg presset ut, og etter at smelten var blitt delt i mindre stykker (jf. ''[[Leksikon:skrøte\|skrøte]]'', {{v.}}), kunne den varmes opp på ny og smis til stangjern e.l.
	Arbeidet ved r. ble ledet av en renner eller zerenner, som bl.a. måtte mestre kunsten å blande malm og trekull i høvelig forhold og dirigere lufttilførselen riktig. En annen betegnelse på zerenneren var kanskje for-renner (mots. svennene, som kunne bli kalt nach-rennere). (G. Thuesen: Rennherddrift, Volund 1954.) H.W.
			Arbeidet ved rennherden ble ledet av en ''[[Leksikon:renner\|renner]]'' eller ''zerenner'', som bl.a. måtte mestre kunsten å blande malm og trekull i høvelig forhold og dirigere lufttilførselen riktig. En annen betegnelse på zerenneren var kanskje ''for-renner'' (mots. ''svennene'', som kunne bli kalt ''nach-rennere''). (G. Thuesen: ''Rennherddrift'', Volund 1954.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Jernverk\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da masovnen overtok. R. var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller j...

2008-06-10T12:21:34Z

Ny side: tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da masovnen overtok. R. var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller j...

Ny side

tidlig ovnstype brukt ved framstillingen av jern, i Norge i bruk i 1500-årene og noe utover på 1600-tallet, da masovnen overtok. R. var et åpent ildsted plassert i en smeltehytte eller jernhytte, ca. 1,5 m i firkant og 1 m høyt, murt opp av teglstein e.l. På et lag glødende trekull ble det lagt røstet og finpukket malm samt ytterligere trekull. Ved hjelp av to vasshjuldrevne blåsebelger ble temperaturen drevet i været, og etter hvert som det dannet seg flytende slagg, ble denne tappet av. Temperaturen ble derimot ikke høy nok til at malmen smeltet; den ble liggende igjen i r. som klumper eller fersker. Etter hvert ble flere fersker eltet sammen til en smelte, som dernest ble bearbeidet videre på hyttegolvet av to hytteknekter med store treklubber. Slik ble ytterligere slagg presset ut, og etter at smelten var blitt delt i mindre stykker (jf. skrøte, v.), kunne den varmes opp på ny og smis til stangjern e.l.
Arbeidet ved r. ble ledet av en renner eller zerenner, som bl.a. måtte mestre kunsten å blande malm og trekull i høvelig forhold og dirigere lufttilførselen riktig. En annen betegnelse på zerenneren var kanskje for-renner (mots. svennene, som kunne bli kalt nach-rennere). (G. Thuesen: Rennherddrift, Volund 1954.) H.W.

{{nhl}}