Leksikon:Riksskriver - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: kat, lenk

2009-08-14T10:56:45Z

kat, lenk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2009 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Riksskriver''', eller som den offisielle tittelen synes å ha vært, '''Norges rikes skriver''', var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (''Innføring i kildene til Norges historie'') var riksskriveren den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han domsseglet. Riksskriverens tilknytning til ''[[Leksikon:kansler\|kanslerembetet]]'' framgår også av at den siste kjente riksskriveren, Laurits Pedersøn Brix, ifølge kongelig bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (''NRR'' XII s. 360). Stillingen som riksskriver ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av riksskriverens embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]ens'' vegne (''NHD'' 3. r. II s. 101 f.).		'''Riksskriver''', eller som den offisielle tittelen synes å ha vært, '''Norges rikes skriver''', var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (''Innføring i kildene til Norges historie'') var riksskriveren den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han domsseglet. Riksskriverens tilknytning til ''[[Leksikon:kansler\|kanslerembetet]]'' framgår også av at den siste kjente riksskriveren, [[Laurits Pedersøn Brix]], ifølge kongelig bestalling 26. juni [[1660]] skulle innsettes i embetet av rikskansleren (''NRR'' XII s. 360). Stillingen som riksskriver ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av riksskriverens embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]ens'' vegne (''NHD'' 3. r. II s. 101 f.).

	Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (''NKB'' 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (''NKB'' 1664 nr. 95).		Riksskriverembetet ble opphevet i [[1662]] i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (''NKB'' 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (''NKB'' 1664 nr. 95).

	Ved kongelig forordn. 1666 ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt ''[[Leksikon:kansellisekretær\|kansellisekretær]]''. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. {{sign\|S.I.}}		Ved kongelig forordn. [[1666]] ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt ''[[Leksikon:kansellisekretær\|kansellisekretær]]''. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. des. 2008 kl. 23:40

2008-12-05T23:40:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 23:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Riksskriver''', eller som den ~~offisieller~~ tittelen synes å ha vært, '''Norges rikes skriver''', var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (''Innføring i kildene til Norges historie'') var riksskriveren den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han domsseglet. Riksskriverens tilknytning til ''[[Leksikon:kansler\|kanslerembetet]]'' framgår også av at den siste kjente riksskriveren, Laurits Pedersøn Brix, ifølge kongelig bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (''NRR'' XII s. 360). Stillingen som riksskriver ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av riksskriverens embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]ens'' vegne (''NHD'' 3. r. II s. 101 f.).		'''Riksskriver''', eller som den offisielle tittelen synes å ha vært, '''Norges rikes skriver''', var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (''Innføring i kildene til Norges historie'') var riksskriveren den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han domsseglet. Riksskriverens tilknytning til ''[[Leksikon:kansler\|kanslerembetet]]'' framgår også av at den siste kjente riksskriveren, Laurits Pedersøn Brix, ifølge kongelig bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (''NRR'' XII s. 360). Stillingen som riksskriver ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av riksskriverens embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]ens'' vegne (''NHD'' 3. r. II s. 101 f.).

	Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (''NKB'' 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (''NKB'' 1664 nr. 95).		Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (''NKB'' 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (''NKB'' 1664 nr. 95).

Siri J på 5. des. 2008 kl. 23:39

2008-12-05T23:39:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 23:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Riksskriver''', eller som den offisieller tittelen synes å ha vært, Norges rikes skriver, var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (Innføring i kildene til Norges historie) var riksskriveren den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han domsseglet. Riksskriverens tilknytning til kanslerembetet framgår også av at den siste kjente riksskriveren, Laurits Pedersøn Brix, ifølge kongelig bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (NRR XII s. 360). Stillingen som riksskriver ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av riksskriverens embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på ~~stattholderens~~ vegne (NHD 3. r. II s. 101 f.).		'''Riksskriver''', eller som den offisieller tittelen synes å ha vært, '''Norges rikes skriver''', var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (''Innføring i kildene til Norges historie'') var riksskriveren den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han domsseglet. Riksskriverens tilknytning til ''[[Leksikon:kansler\|kanslerembetet]]'' framgår også av at den siste kjente riksskriveren, Laurits Pedersøn Brix, ifølge kongelig bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (''NRR'' XII s. 360). Stillingen som riksskriver ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av riksskriverens embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]ens'' vegne (''NHD'' 3. r. II s. 101 f.).

	Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).		Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (''NKB'' 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (''NKB'' 1664 nr. 95).

			Ved kongelig forordn. 1666 ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt ''[[Leksikon:kansellisekretær\|kansellisekretær]]''. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. {{sign\|S.I.}}

	Ved kongelig forordn. 1666 ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. {{sign\|S.I.
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Danmark-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 13:01

2008-08-22T13:01:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:01
Linje 3:		Linje 3:
	Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).		Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).

	Ved kongelig forordn. 1666 ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. S.I.		Ved kongelig forordn. 1666 ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. {{sign\|S.I.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 14. jul. 2008 kl. 12:45

2008-07-14T12:45:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 12:45
Linje 3:		Linje 3:
	Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).		Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).

	Ved kongelig forordn. 1666 ble overhoffretten (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. S.I.		Ved kongelig forordn. 1666 ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 14. jul. 2008 kl. 12:45

2008-07-14T12:45:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	Riksskriver, eller som den offisieller tittelen synes å ha vært, Norges rikes skriver, var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (Innføring i kildene til Norges historie) var r. den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han ~~doms¬seglet~~. ~~R.s~~ tilknytning til kanslerembetet framgår også av at den siste kjente r., Laurits Pedersøn Brix, ~~iflg. kgl.~~ bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (NRR XII s. 360). Stillingen som r. ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av ~~r.s~~ embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på stattholderens vegne (NHD 3. r. II s. 101 f.).		'''Riksskriver''', eller som den offisieller tittelen synes å ha vært, Norges rikes skriver, var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (Innføring i kildene til Norges historie) var riksskriveren den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han domsseglet. Riksskriverens tilknytning til kanslerembetet framgår også av at den siste kjente riksskriveren, Laurits Pedersøn Brix, ifølge kongelig bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (NRR XII s. 360). Stillingen som riksskriver ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av riksskriverens embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på stattholderens vegne (NHD 3. r. II s. 101 f.).

	~~R.embetet~~ ble opphevet i 1662 i og med at den daværende r. ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye ~~justisskriver¬embetet~~ synes i mangt å være en fortsettelse av ~~r.embetet~~. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).		Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).

	Ved ~~kgl.~~ forordn. 1666 ble overhoffretten (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. ~~Justis¬skriverstillingen~~ synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. S.I.		Ved kongelig forordn. 1666 ble overhoffretten (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: Riksskriver, eller som den offisieller tittelen synes å ha vært, Norges rikes skriver, var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (Innføring i...

2008-06-12T08:51:52Z

Ny side: Riksskriver, eller som den offisieller tittelen synes å ha vært, Norges rikes skriver, var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (Innføring i...

Ny side

Riksskriver, eller som den offisieller tittelen synes å ha vært, Norges rikes skriver, var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (Innføring i kildene til Norges historie) var r. den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han doms¬seglet. R.s tilknytning til kanslerembetet framgår også av at den siste kjente r., Laurits Pedersøn Brix, iflg. kgl. bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (NRR XII s. 360). Stillingen som r. ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av r.s embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på stattholderens vegne (NHD 3. r. II s. 101 f.).

R.embetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende r. ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye justisskriver¬embetet synes i mangt å være en fortsettelse av r.embetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).

Ved kgl. forordn. 1666 ble overhoffretten (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. Justis¬skriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. S.I.

{{nhl}}