Leksikon:Salpeter - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: rød kategori

2015-03-31T08:10:25Z

rød kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2015 kl. 08:10
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Konservering\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Konservering\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Kjemikalier\|{{PAGENAME}}]]~~

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-07-21T14:40:31Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2009 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Salpeter''', ~~dvs.~~ ''kaliumnitrat'', ble ~~bl.a.~~ brukt medisinsk, som konserverende tilsetning ved salting av kjøtt (også for at kjøttet skulle beholde en frisk, rød farge), og i svartkrutt- og fyrverkeriproduksjonen. Salpeterbehovet i Danmark-Norge ble stort sett dekket ved import, særlig fra India der det fantes store, naturlige forekomster. Økende kruttforbruk førte imidlertid til at det på 1700-tallet også ble satt i gang hjemlig produksjon av salpeter, enten i beskjeden målestokk som en- eller tomannsforetagender, eller i større omfang i ''salpetersyderier''. Råstoffet var kvelstoffholdig jord som enten var tatt rett fra bakken under et fjøs eller en stall, eller som var framstilt ved å bearbeide en blanding av jord, avfall, møkk og urin, oppbevart i særskilte, luftige ''salpeterlader''. I begge tilfelle var det nødvendig å tilsette aske, gjerne også kalk. Salpeterjorda ble deretter spadd opp i trekar (av utførelse som ''[[Leksikon:rostekar\|rostekar]]'') og det ble fylt på vann. Etter 10–12 timer ble væsken («enkel lut») tappet av. Ved å gjenta denne operasjonen en eller to ganger, hver gang med ny salpeterjord, ble konsentrasjonen sterkere («dobbel» eller «tredobbel lut»). Når luten ble kokt inn (i en salpeterpanne), skilte salpeteren seg ut og satte seg på grytebunnen. Dette første produktet var ennå brunt og urent (rå salpeter) og inneholdt ~~bl.a.~~ koksalt. Før salpeteren kunne tas i bruk, måtte den derfor oppløses, kokes og krystallisere seg flere ganger. {{sign\|H.W.}}		'''Salpeter''', det vil si ''kaliumnitrat'', ble blant annet brukt medisinsk, som konserverende tilsetning ved salting av kjøtt (også for at kjøttet skulle beholde en frisk, rød farge), og i svartkrutt- og fyrverkeriproduksjonen. Salpeterbehovet i Danmark-Norge ble stort sett dekket ved import, særlig fra India der det fantes store, naturlige forekomster. Økende kruttforbruk førte imidlertid til at det på [[1700-tallet]] også ble satt i gang hjemlig produksjon av salpeter, enten i beskjeden målestokk som en- eller tomannsforetagender, eller i større omfang i ''salpetersyderier''. Råstoffet var kvelstoffholdig jord som enten var tatt rett fra bakken under et fjøs eller en stall, eller som var framstilt ved å bearbeide en blanding av jord, avfall, møkk og urin, oppbevart i særskilte, luftige ''salpeterlader''. I begge tilfelle var det nødvendig å tilsette aske, gjerne også kalk. Salpeterjorda ble deretter spadd opp i trekar (av utførelse som ''[[Leksikon:rostekar\|rostekar]]'') og det ble fylt på vann. Etter 10–12 timer ble væsken («enkel lut») tappet av. Ved å gjenta denne operasjonen en eller to ganger, hver gang med ny salpeterjord, ble konsentrasjonen sterkere («dobbel» eller «tredobbel lut»). Når luten ble kokt inn (i en salpeterpanne), skilte salpeteren seg ut og satte seg på grytebunnen. Dette første produktet var ennå brunt og urent (rå salpeter) og inneholdt blant annet koksalt. Før salpeteren kunne tas i bruk, måtte den derfor oppløses, kokes og krystallisere seg flere ganger. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. des. 2008 kl. 22:29

2008-12-05T22:29:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 22:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Salpeter''', dvs. kaliumnitrat, ble bl.a. brukt medisinsk, som konserverende tilsetning ved salting av kjøtt (også for at kjøttet skulle beholde en frisk, rød farge), og i svartkrutt- og fyrverkeriproduksjonen. ~~S.behovet~~ i Danmark-Norge ble stort sett dekket ved import, særlig fra India der det fantes store, naturlige forekomster. Økende kruttforbruk førte imidlertid til at det på 1700-tallet også ble satt i gang hjemlig produksjon av s., enten i beskjeden målestokk som en- eller tomannsforetagender, eller i større omfang i ~~s.syderier~~. Råstoffet var kvelstoffholdig jord som enten var tatt rett fra bakken under et fjøs eller en stall, eller som var framstilt ved å bearbeide en blanding av jord, avfall, møkk og urin, oppbevart i særskilte, luftige ~~s.lader~~. I begge tilfelle var det nødvendig å tilsette aske, gjerne også kalk. ~~S.jorda~~ ble deretter spadd opp i trekar (av utførelse som rostekar) og det ble fylt på vann. Etter 10–12 timer ble væsken («enkel ~~lut~~) tappet av. Ved å gjenta denne operasjonen en eller to ganger, hver gang med ny ~~s.jord~~, ble konsentrasjonen sterkere («dobbel» eller «tredobbel lut»). Når luten ble kokt inn (i en ~~s.panne~~), skilte s. seg ut og satte seg på ~~gryte¬bunnen~~. Dette første produktet var ennå brunt og urent (rå s.) og inneholdt bl.a. koksalt. Før s. kunne tas i bruk, måtte den derfor oppløses, kokes og krystallisere seg flere ganger. H.W.		'''Salpeter''', dvs. ''kaliumnitrat'', ble bl.a. brukt medisinsk, som konserverende tilsetning ved salting av kjøtt (også for at kjøttet skulle beholde en frisk, rød farge), og i svartkrutt- og fyrverkeriproduksjonen. Salpeterbehovet i Danmark-Norge ble stort sett dekket ved import, særlig fra India der det fantes store, naturlige forekomster. Økende kruttforbruk førte imidlertid til at det på 1700-tallet også ble satt i gang hjemlig produksjon av salpeter, enten i beskjeden målestokk som en- eller tomannsforetagender, eller i større omfang i ''salpetersyderier''. Råstoffet var kvelstoffholdig jord som enten var tatt rett fra bakken under et fjøs eller en stall, eller som var framstilt ved å bearbeide en blanding av jord, avfall, møkk og urin, oppbevart i særskilte, luftige ''salpeterlader''. I begge tilfelle var det nødvendig å tilsette aske, gjerne også kalk. Salpeterjorda ble deretter spadd opp i trekar (av utførelse som ''[[Leksikon:rostekar\|rostekar]]'') og det ble fylt på vann. Etter 10–12 timer ble væsken («enkel lut») tappet av. Ved å gjenta denne operasjonen en eller to ganger, hver gang med ny salpeterjord, ble konsentrasjonen sterkere («dobbel» eller «tredobbel lut»). Når luten ble kokt inn (i en salpeterpanne), skilte salpeteren seg ut og satte seg på grytebunnen. Dette første produktet var ennå brunt og urent (rå salpeter) og inneholdt bl.a. koksalt. Før salpeteren kunne tas i bruk, måtte den derfor oppløses, kokes og krystallisere seg flere ganger. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Konservering\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kjemikalier\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Salpeter''', dvs. kaliumnitrat, ble bl.a. brukt medisinsk, som konserverende tilsetning ved salting av kjøtt (også for at kjøttet skulle beholde en frisk, rød farge), og i svartkrutt...

2008-06-16T12:55:37Z

Ny side: '''Salpeter''', dvs. kaliumnitrat, ble bl.a. brukt medisinsk, som konserverende tilsetning ved salting av kjøtt (også for at kjøttet skulle beholde en frisk, rød farge), og i svartkrutt...

Ny side

'''Salpeter''', dvs. kaliumnitrat, ble bl.a. brukt medisinsk, som konserverende tilsetning ved salting av kjøtt (også for at kjøttet skulle beholde en frisk, rød farge), og i svartkrutt- og fyrverkeriproduksjonen. S.behovet i Danmark-Norge ble stort sett dekket ved import, særlig fra India der det fantes store, naturlige forekomster. Økende kruttforbruk førte imidlertid til at det på 1700-tallet også ble satt i gang hjemlig produksjon av s., enten i beskjeden målestokk som en- eller tomannsforetagender, eller i større omfang i s.syderier. Råstoffet var kvelstoffholdig jord som enten var tatt rett fra bakken under et fjøs eller en stall, eller som var framstilt ved å bearbeide en blanding av jord, avfall, møkk og urin, oppbevart i særskilte, luftige s.lader. I begge tilfelle var det nødvendig å tilsette aske, gjerne også kalk. S.jorda ble deretter spadd opp i trekar (av utførelse som rostekar) og det ble fylt på vann. Etter 10–12 timer ble væsken («enkel lut) tappet av. Ved å gjenta denne operasjonen en eller to ganger, hver gang med ny s.jord, ble konsentrasjonen sterkere («dobbel» eller «tredobbel lut»). Når luten ble kokt inn (i en s.panne), skilte s. seg ut og satte seg på gryte¬bunnen. Dette første produktet var ennå brunt og urent (rå s.) og inneholdt bl.a. koksalt. Før s. kunne tas i bruk, måtte den derfor oppløses, kokes og krystallisere seg flere ganger. H.W.

{{nhl}}