Leksikon:Samfiske - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Knot.

2009-07-22T11:37:56Z

Knot.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2009 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Samfiske''' (''fellesfiske'', ''samror''), vanlig måte å organisere fisket på i [[Nord-Norge]] i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin [[Leksikon:Høvedsmann\|høvedsmann]] drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme [[Leksikon:vær\|vær]], og delte som regel [[hjeller]] og [[rorbu]]. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (se dette) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. Samfiske synes å ha gått av bruk i slutten av [[1800-årene]]. Jamfør også ''[[Leksikon:samlag\|samlag]]''. {{sign\|H.D.B.}}		'''Samfiske''' (''fellesfiske'', ''samror''), vanlig måte å organisere fisket på i [[Nord-Norge]] i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin [[Leksikon:Høvedsmann\|høvedsmann]] drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme [[Leksikon:vær\|vær]], og delte som regel [[Leksikon:Hjell\|hjeller]] og [[rorbu]]. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (se dette) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. Samfiske synes å ha gått av bruk i slutten av [[1800-årene]]. Jamfør også ''[[Leksikon:samlag\|samlag]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut, lenket og lagt til kategori.

2009-07-22T11:30:00Z

Skrevet forkortelser helt ut, lenket og lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2009 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Samfiske''' (''fellesfiske'', ''samror''), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsmann drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme vær, og delte som regel hjeller og rorbu. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (~~s.d.~~) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. Samfiske synes å ha gått av bruk i slutten av 1800-årene. ~~Jf.~~ også ''[[Leksikon:samlag\|samlag]]''. {{sign\|H.D.B.}}		'''Samfiske''' (''fellesfiske'', ''samror''), vanlig måte å organisere fisket på i [[Nord-Norge]] i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin [[Leksikon:Høvedsmann\|høvedsmann]] drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme [[Leksikon:vær\|vær]], og delte som regel [[hjeller]] og [[rorbu]]. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (se dette) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. Samfiske synes å ha gått av bruk i slutten av [[1800-årene]]. Jamfør også ''[[Leksikon:samlag\|samlag]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:fiske\|{{PAGENAME}}]]
	{{~~ukategorisert~~}}		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 16. jul. 2008 kl. 15:27

2008-07-16T15:27:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Samfiske''' (fellesfiske, samror), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsmann drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme vær, og delte som regel hjeller og rorbu. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (s.d.) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. S. synes å ha gått av bruk i slutten av 1800-årene. Jf. også ''[[Leksikon:samlag\|samlag]]''. H.D.B.		'''Samfiske''' (''fellesfiske'', ''samror''), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsmann drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme vær, og delte som regel hjeller og rorbu. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (s.d.) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. Samfiske synes å ha gått av bruk i slutten av 1800-årene. Jf. også ''[[Leksikon:samlag\|samlag]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:fiske\|{{PAGENAME}}]]
			{{ukategorisert}}

Marthe Glad på 16. jul. 2008 kl. 13:00

2008-07-16T13:00:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Samfiske''' (fellesfiske, samror), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsmann drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme vær, og delte som regel hjeller og rorbu. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og lott (s.d.) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. S. synes å ha gått av bruk i slutten av 1800-årene. Jf. også samlag. H.D.B.		'''Samfiske''' (fellesfiske, samror), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsmann drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme vær, og delte som regel hjeller og rorbu. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (s.d.) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. S. synes å ha gått av bruk i slutten av 1800-årene. Jf. også ''[[Leksikon:samlag\|samlag]]''. H.D.B.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Samfiske''' (fellesfiske, samror), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsman...

2008-06-16T13:21:42Z

Ny side: '''Samfiske''' (fellesfiske, samror), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsman...

Ny side

'''Samfiske''' (fellesfiske, samror), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsmann drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme vær, og delte som regel hjeller og rorbu. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og lott (s.d.) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. S. synes å ha gått av bruk i slutten av 1800-årene. Jf. også samlag. H.D.B.

{{nhl}}