Leksikon:Seilmaker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Handverkere» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

2023-08-30T08:20:03Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Handverkere» til «[[Kategori:Yrkesgrupper»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 08:20
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:~~Handverkere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrkesgrupper\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-01-19T14:26:32Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2012 kl. 14:26
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			[[Kategori:Handverkere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Håndverkere~~\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-01-05T13:50:21Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 13:50
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Håndverkere\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: kat

2011-01-27T15:33:41Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2011 kl. 15:33
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Yrker~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Mer knot.

2009-07-22T13:55:45Z

Mer knot.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2009 kl. 13:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok [[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]] som seilmaker i de norske byene før [[1700]]. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter [[1800]], men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som ''[[Leksikon:flaggmaker\|flaggmaker]]'', sjeldnere også med ''[[Leksikon:kompassmaker\|kompassmaker-faget]]''. En del håndverkere tok i [[1800-årene]] (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) {{sign\|H.W.}}		'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok [[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]] som seilmaker i de norske byene før [[1700]]. Deretter vokste faget en del, særlig i [[Bergen]] og særlig etter [[1800]], men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som ''[[Leksikon:flaggmaker\|flaggmaker]]'', sjeldnere også med ''[[Leksikon:kompassmaker\|kompassmaker-faget]]''. En del håndverkere tok i [[1800-årene]] (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Knot.

2009-07-22T13:55:26Z

Knot.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2009 kl. 13:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok [[borgerskap]] som seilmaker i de norske byene før [[1700]]. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter [[1800]], men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som ''[[Leksikon:flaggmaker\|flaggmaker]]'', sjeldnere også med ''[[Leksikon:kompassmaker\|kompassmaker-faget]]''. En del håndverkere tok i [[1800-årene]] (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) {{sign\|H.W.}}		'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok [[Leksikon:borgerskap\|borgerskap]] som seilmaker i de norske byene før [[1700]]. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter [[1800]], men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som ''[[Leksikon:flaggmaker\|flaggmaker]]'', sjeldnere også med ''[[Leksikon:kompassmaker\|kompassmaker-faget]]''. En del håndverkere tok i [[1800-årene]] (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-22T13:55:04Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2009 kl. 13:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok borgerskap som seilmaker i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som ''[[Leksikon:flaggmaker\|flaggmaker]]'', sjeldnere også med ''[[Leksikon:kompassmaker\|kompassmaker-faget]]''. En del håndverkere tok i 1800-årene (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) {{sign\|H.W.}}		'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok [[borgerskap]] som seilmaker i de norske byene før [[1700]]. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter [[1800]], men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som ''[[Leksikon:flaggmaker\|flaggmaker]]'', sjeldnere også med ''[[Leksikon:kompassmaker\|kompassmaker-faget]]''. En del håndverkere tok i [[1800-årene]] (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 16. jul. 2008 kl. 13:30

2008-07-16T13:30:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok borgerskap som seilmaker i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som flaggmaker, sjeldnere også med kompassmaker-faget. En del håndverkere tok i 1800-årene (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) H.W.		'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok borgerskap som seilmaker i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som ''[[Leksikon:flaggmaker\|flaggmaker]]'', sjeldnere også med ''[[Leksikon:kompassmaker\|kompassmaker-faget]]''. En del håndverkere tok i 1800-årene (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Yrker\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 16. jul. 2008 kl. 13:28

2008-07-16T13:28:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok borgerskap som s. i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble ~~s.faget~~ aldri. Grunnen var trolig at de fleste s. var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde s.~~laug. S.faget~~ var i regelen kombinert med arbeidet som flaggmaker, sjeldnere også med kompassmaker-faget. En del håndverkere tok i 1800-årene (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) H.W.		'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok borgerskap som seilmaker i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som flaggmaker, sjeldnere også med kompassmaker-faget. En del håndverkere tok i 1800-årene (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Seilmaker'''. Det var svært få som tok borgerskap som s. i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble s.faget aldri....

2008-06-17T09:04:54Z

Ny side: '''Seilmaker'''. Det var svært få som tok borgerskap som s. i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble s.faget aldri....

Ny side

'''Seilmaker'''. Det var svært få som tok borgerskap som s. i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble s.faget aldri. Grunnen var trolig at de fleste s. var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde s.laug. S.faget var i regelen kombinert med arbeidet som flaggmaker, sjeldnere også med kompassmaker-faget. En del håndverkere tok i 1800-årene (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) H.W.

{{nhl}}