Leksikon:Sensur - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 10:44

2020-03-17T10:44:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 10:44
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
			{{Klasserommet}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-12-01T07:33:58Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 07:33
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Samfunn~~]]		[[Kategori:Lover]]

Ida Tolgensbakk: lenket.

2009-07-23T15:16:35Z

lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 15:16
Linje 5:		Linje 5:
	Ved reskript 14. september 1770 opphevet [[Struensee]] sensuren, ved reskript 7. oktober [[1771]] presisert slik at forfatteren var ansvarlig for at skriftet ikke stred mot loven og forordningene. Om forfatteren var ukjent, bar boktrykkeren ansvaret. Trykkefriheten ble på ny innskrenket flere ganger i den følgende tid, blant annet ved reskript 3. desember [[1790]] og særlig ved forordning 27. september [[1799]].		Ved reskript 14. september 1770 opphevet [[Struensee]] sensuren, ved reskript 7. oktober [[1771]] presisert slik at forfatteren var ansvarlig for at skriftet ikke stred mot loven og forordningene. Om forfatteren var ukjent, bar boktrykkeren ansvaret. Trykkefriheten ble på ny innskrenket flere ganger i den følgende tid, blant annet ved reskript 3. desember [[1790]] og særlig ved forordning 27. september [[1799]].

	~~Grunnlovens~~ § 100 opphevet forhåndssensur i Norge. (F.J. Haslund, «Ytringsfriheten i Danmark-Norge 1500–1814», ''Literature as Resistance and Counter-Culture'', Budapest 1993.) {{sign\|H.W.}}		[[Grunnloven]]s § 100 opphevet forhåndssensur i Norge. (F.J. Haslund, «Ytringsfriheten i Danmark-Norge 1500–1814», ''Literature as Resistance and Counter-Culture'', Budapest 1993.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Samfunn]]		[[Kategori:Samfunn]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-23T15:16:14Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 15:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sensur''' av trykksaker var vel kjent før [[reformasjonen]], og lagt til [[Københavns universitet]]. Kirkeordinansen 14. juni [[1539]] fastsatte at ingen bøker måtte innføres eller trykkes i Danmark eller Norge uten å være gjennomsett av vedkommende superintendent og av den teologiske professor ved universitetet. Omtrent tilsvarende bestemmelser om sensur er inntatt i [[C.5. no. lov]] 2–20, og ble opprettholdt til [[1770]]. Verdslige skrifter ble fordelt til vurdering mellom de øvrige professorer. Sensur av aviser var fra [[1738]] tillagt generalpostdirektøren, men ble ved reskript 15. oktober [[1756]] underlagt en egen sensor.		'''Sensur''' av trykksaker var vel kjent før [[reformasjonen]], og lagt til [[Københavns universitet]]. Kirkeordinansen 14. juni [[1539]] fastsatte at ingen bøker måtte innføres eller trykkes i Danmark eller Norge uten å være gjennomsett av vedkommende superintendent og av den teologiske professor ved universitetet. Omtrent tilsvarende bestemmelser om sensur er inntatt i [[C.5. no. lov]] 2–20, og ble opprettholdt til [[1770]]. Verdslige skrifter ble fordelt til vurdering mellom de øvrige professorer. Sensur av aviser var fra [[1738]] tillagt generalpostdirektøren, men ble ved reskript 15. oktober [[1756]] underlagt en egen sensor.

	Etter en forordning i [[1562]] skulle alle sensurerte publikasjoner bære påtegningen ''Imprimatur'' (lat., kan trykkes) og vedkommende professors navn. Reskript 10. oktober ''1738'' tillot at professorens navn ble utelatt, mest for å unngå at sensor skulle bli tillagt de meninger som skriftet forfektet, og påskriften skulle lyde ''Imprimatur in fidem protocolli Facultatis NN'', ~~dvs.~~ bevitnet av vedkommende fakultet.		Etter en forordning i [[1562]] skulle alle sensurerte publikasjoner bære påtegningen ''Imprimatur'' (lat., kan trykkes) og vedkommende professors navn. Reskript 10. oktober ''1738'' tillot at professorens navn ble utelatt, mest for å unngå at sensor skulle bli tillagt de meninger som skriftet forfektet, og påskriften skulle lyde ''Imprimatur in fidem protocolli Facultatis NN'', det vil si bevitnet av vedkommende fakultet.

	Ved reskript 14. september 1770 opphevet [[Struensee]] sensuren, ved reskript 7. oktober 1771 presisert slik at forfatteren var ansvarlig for at skriftet ikke stred mot loven og forordningene. Om forfatteren var ukjent, bar boktrykkeren ansvaret. Trykkefriheten ble på ny innskrenket flere ganger i den følgende tid, ~~bl.a.~~ ved reskript 3. desember 1790 og særlig ved forordning 27. september 1799.		Ved reskript 14. september 1770 opphevet [[Struensee]] sensuren, ved reskript 7. oktober [[1771]] presisert slik at forfatteren var ansvarlig for at skriftet ikke stred mot loven og forordningene. Om forfatteren var ukjent, bar boktrykkeren ansvaret. Trykkefriheten ble på ny innskrenket flere ganger i den følgende tid, blant annet ved reskript 3. desember [[1790]] og særlig ved forordning 27. september [[1799]].

	Grunnlovens § 100 opphevet forhåndssensur i Norge. (F.J. Haslund, «Ytringsfriheten i Danmark-Norge 1500–1814», ''Literature as Resistance and Counter-Culture'', Budapest 1993.) {{sign\|H.W.}}		Grunnlovens § 100 opphevet forhåndssensur i Norge. (F.J. Haslund, «Ytringsfriheten i Danmark-Norge 1500–1814», ''Literature as Resistance and Counter-Culture'', Budapest 1993.) {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 15. jul. 2008 kl. 14:51

2008-07-15T14:51:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2008 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sensur''' av trykksaker var vel kjent før reformasjonen, og lagt til Københavns universitet. Kirkeordinansen 14. juni 1539 fastsatte at ingen bøker måtte innføres eller trykkes i Danmark eller Norge uten å være gjennomsett av vedkommende superintendent og av den teologiske professor ved universitetet. Omtrent tilsvarende bestemmelser om s. er inntatt i C.5. no. lov 2–20, og ble opprettholdt til 1770. Verdslige skrifter ble fordelt til vurdering mellom de øvrige professorer. S. av aviser var fra 1738 tillagt generalpostdirektøren, men ble ved reskript 15. oktober 1756 underlagt en egen sensor.		'''Sensur''' av trykksaker var vel kjent før [[reformasjonen]], og lagt til [[Københavns universitet]]. Kirkeordinansen 14. juni [[1539]] fastsatte at ingen bøker måtte innføres eller trykkes i Danmark eller Norge uten å være gjennomsett av vedkommende superintendent og av den teologiske professor ved universitetet. Omtrent tilsvarende bestemmelser om sensur er inntatt i [[C.5. no. lov]] 2–20, og ble opprettholdt til [[1770]]. Verdslige skrifter ble fordelt til vurdering mellom de øvrige professorer. Sensur av aviser var fra [[1738]] tillagt generalpostdirektøren, men ble ved reskript 15. oktober [[1756]] underlagt en egen sensor.

	Etter en forordning i 1562 skulle alle sensurerte publikasjoner bære påtegningen Imprimatur (lat., kan trykkes) og vedkommende professors navn. Reskript 10. oktober 1738 tillot at professorens navn ble utelatt, mest for å unngå at sensor skulle bli tillagt de meninger som skriftet forfektet, og påskriften skulle lyde Imprimatur in fidem protocolli Facultatis NN, dvs. bevitnet av vedkommende fakultet.		Etter en forordning i [[1562]] skulle alle sensurerte publikasjoner bære påtegningen ''Imprimatur'' (lat., kan trykkes) og vedkommende professors navn. Reskript 10. oktober ''1738'' tillot at professorens navn ble utelatt, mest for å unngå at sensor skulle bli tillagt de meninger som skriftet forfektet, og påskriften skulle lyde ''Imprimatur in fidem protocolli Facultatis NN'', dvs. bevitnet av vedkommende fakultet.

	Ved reskript 14. september 1770 opphevet Struensee sensuren, ved reskript 7. oktober 1771 presisert slik at forfatteren var ansvarlig for at skriftet ikke stred mot loven og forordningene. Om forfatteren var ukjent, bar boktrykkeren ansvaret. Trykkefriheten ble på ny innskrenket flere ganger i den følgende tid, bl.a. ved reskript 3. desember 1790 og særlig ved forordning 27. september 1799.		Ved reskript 14. september 1770 opphevet [[Struensee]] sensuren, ved reskript 7. oktober 1771 presisert slik at forfatteren var ansvarlig for at skriftet ikke stred mot loven og forordningene. Om forfatteren var ukjent, bar boktrykkeren ansvaret. Trykkefriheten ble på ny innskrenket flere ganger i den følgende tid, bl.a. ved reskript 3. desember 1790 og særlig ved forordning 27. september 1799.
	Grunnlovens § 100 opphevet ~~forhånds-s.~~ i Norge. (F.J. Haslund, «Ytringsfriheten i Danmark-Norge 1500–1814», Literature as Resistance and Counter-Culture, Budapest 1993.) H.W.
			Grunnlovens § 100 opphevet forhåndssensur i Norge. (F.J. Haslund, «Ytringsfriheten i Danmark-Norge 1500–1814», ''Literature as Resistance and Counter-Culture'', Budapest 1993.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Samfunn]]

Marthe Glad: Ny side: '''Sensur''' av trykksaker var vel kjent før reformasjonen, og lagt til Københavns universitet. Kirkeordinansen 14. juni 1539 fastsatte at ingen bøker måtte innføres eller trykkes i Da...

2008-06-17T10:58:29Z

Ny side: '''Sensur''' av trykksaker var vel kjent før reformasjonen, og lagt til Københavns universitet. Kirkeordinansen 14. juni 1539 fastsatte at ingen bøker måtte innføres eller trykkes i Da...

Ny side

'''Sensur''' av trykksaker var vel kjent før reformasjonen, og lagt til Københavns universitet. Kirkeordinansen 14. juni 1539 fastsatte at ingen bøker måtte innføres eller trykkes i Danmark eller Norge uten å være gjennomsett av vedkommende superintendent og av den teologiske professor ved universitetet. Omtrent tilsvarende bestemmelser om s. er inntatt i C.5. no. lov 2–20, og ble opprettholdt til 1770. Verdslige skrifter ble fordelt til vurdering mellom de øvrige professorer. S. av aviser var fra 1738 tillagt generalpostdirektøren, men ble ved reskript 15. oktober 1756 underlagt en egen sensor.

Etter en forordning i 1562 skulle alle sensurerte publikasjoner bære påtegningen Imprimatur (lat., kan trykkes) og vedkommende professors navn. Reskript 10. oktober 1738 tillot at professorens navn ble utelatt, mest for å unngå at sensor skulle bli tillagt de meninger som skriftet forfektet, og påskriften skulle lyde Imprimatur in fidem protocolli Facultatis NN, dvs. bevitnet av vedkommende fakultet.

Ved reskript 14. september 1770 opphevet Struensee sensuren, ved reskript 7. oktober 1771 presisert slik at forfatteren var ansvarlig for at skriftet ikke stred mot loven og forordningene. Om forfatteren var ukjent, bar boktrykkeren ansvaret. Trykkefriheten ble på ny innskrenket flere ganger i den følgende tid, bl.a. ved reskript 3. desember 1790 og særlig ved forordning 27. september 1799.
Grunnlovens § 100 opphevet forhånds-s. i Norge. (F.J. Haslund, «Ytringsfriheten i Danmark-Norge 1500–1814», Literature as Resistance and Counter-Culture, Budapest 1993.) H.W.

{{nhl}}