Leksikon:Siida - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: kategori:samisk historie og kultur

2017-03-14T17:37:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 17:37
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[~~Kategori~~:~~Samer~~\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:rein og reindrift\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:rein og reindrift\|{{PAGENAME}}]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne på 3. des. 2014 kl. 13:56

2014-12-03T13:56:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2014 kl. 13:56
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rein~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:rein og reindrift\|{{PAGENAME}}]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne på 17. jun. 2013 kl. 12:35

2013-06-17T12:35:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2013 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Siida''', [[Leksikon:Samer\|samisk]] bruksfellesskap, bestående av flere samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det konkrete innholdet av fellesskapet har variert over tid og mellom forskjellige regioner, i tråd med kulturell variasjon og forskjelligartet næringsutvikling hos de samiske samfunn. Under den eldre jakt- og fangsttilpasningen utgjorde siida både et geografisk, sosialt og økonomisk fellesskap. Flertallet av siidaer omfattet gjennomsnittlig fra 6 til 14–15 familiehushold, som i fellesskap utnyttet vilt-, fiske- og beiteressursene innenfor et avgrenset område gjennom en årlig flyttesyklus. En enkelt siida kunne imidlertid også omfatte så mange som 25–30 hushold. De enkelte familiene var oftest knyttet til hverandre gjennom avstamning og giftermål/svogerskap. Denne form for siidafellesskap holdt seg lengst og er best dokumentert fra østsamiske områder ([[Kolahalvøya]] og [[Sør-Varanger]]): Om våren og sommeren opererte de enkelte husholdene atskilt, og fordelte seg på ulike ressursenheter som de utnyttet hver for seg, slik som elver og innsjøer, jaktterreng og beiter, samt fiskeplasser og laksevarp ved havet. Om høsten og vinteren samlet siidas innvånere seg på felles boplasser for å drive kollektiv jakt og fangst på villrein, samt fellesaktiviteter som ivaretok det sosiale livet og samholdet i siida.		<onlyinclude>'''[[Leksikon:Siida\|Siida]]''', [[Leksikon:Samer\|samisk]] bruksfellesskap, bestående av flere samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det konkrete innholdet av fellesskapet har variert over tid og mellom forskjellige regioner, i tråd med kulturell variasjon og forskjelligartet næringsutvikling hos de samiske samfunn. Under den eldre jakt- og fangsttilpasningen utgjorde siida både et geografisk, sosialt og økonomisk fellesskap. Flertallet av siidaer omfattet gjennomsnittlig fra 6 til 14–15 familiehushold, som i fellesskap utnyttet vilt-, fiske- og beiteressursene innenfor et avgrenset område gjennom en årlig flyttesyklus. En enkelt siida kunne imidlertid også omfatte så mange som 25–30 hushold. De enkelte familiene var oftest knyttet til hverandre gjennom avstamning og giftermål/svogerskap. </onlyinclude> Denne form for siidafellesskap holdt seg lengst og er best dokumentert fra østsamiske områder ([[Kolahalvøya]] og [[Sør-Varanger]]): Om våren og sommeren opererte de enkelte husholdene atskilt, og fordelte seg på ulike ressursenheter som de utnyttet hver for seg, slik som elver og innsjøer, jaktterreng og beiter, samt fiskeplasser og laksevarp ved havet. Om høsten og vinteren samlet siidas innvånere seg på felles boplasser for å drive kollektiv jakt og fangst på villrein, samt fellesaktiviteter som ivaretok det sosiale livet og samholdet i siida.

	Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte siida. Mens flertallet av siidaer i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke siidaer som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag ([[Enare]], [[Varanger]]).		Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte siida. Mens flertallet av siidaer i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke siidaer som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag ([[Enare]], [[Varanger]]).
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Reindrift~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rein\|{{PAGENAME}}]]
			{{f1}}

Hanne Lillevold: Fjernet kategori.

2011-12-01T07:36:50Z

Fjernet kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 07:36
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Reindrift\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Reindrift\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]~~

Olve Utne på 15. sep. 2010 kl. 17:42

2010-09-15T17:42:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2010 kl. 17:42
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Reindrift\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-07-29T09:19:35Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2009 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Siida''', samisk bruksfellesskap, bestående av flere samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det konkrete innholdet av fellesskapet har variert over tid og mellom forskjellige regioner, i tråd med kulturell variasjon og forskjelligartet næringsutvikling hos de samiske samfunn. Under den eldre jakt- og fangsttilpasningen utgjorde siida både et geografisk, sosialt og økonomisk fellesskap. Flertallet av siidaer omfattet gjennomsnittlig fra 6 til 14–15 familiehushold, som i fellesskap utnyttet vilt-, fiske- og beiteressursene innenfor et avgrenset område gjennom en årlig flyttesyklus. En enkelt siida kunne imidlertid også omfatte så mange som 25–30 hushold. De enkelte familiene var oftest knyttet til hverandre gjennom avstamning og giftermål/svogerskap. Denne form for siidafellesskap holdt seg lengst og er best dokumentert fra østsamiske områder (Kolahalvøya og Sør-Varanger): Om våren og sommeren opererte de enkelte husholdene atskilt, og fordelte seg på ulike ressursenheter som de utnyttet hver for seg, slik som elver og innsjøer, jaktterreng og beiter, samt fiskeplasser og laksevarp ved havet. Om høsten og vinteren samlet siidas innvånere seg på felles boplasser for å drive kollektiv jakt og fangst på villrein, samt fellesaktiviteter som ivaretok det sosiale livet og samholdet i siida.		'''Siida''', [[Leksikon:Samer\|samisk]] bruksfellesskap, bestående av flere samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det konkrete innholdet av fellesskapet har variert over tid og mellom forskjellige regioner, i tråd med kulturell variasjon og forskjelligartet næringsutvikling hos de samiske samfunn. Under den eldre jakt- og fangsttilpasningen utgjorde siida både et geografisk, sosialt og økonomisk fellesskap. Flertallet av siidaer omfattet gjennomsnittlig fra 6 til 14–15 familiehushold, som i fellesskap utnyttet vilt-, fiske- og beiteressursene innenfor et avgrenset område gjennom en årlig flyttesyklus. En enkelt siida kunne imidlertid også omfatte så mange som 25–30 hushold. De enkelte familiene var oftest knyttet til hverandre gjennom avstamning og giftermål/svogerskap. Denne form for siidafellesskap holdt seg lengst og er best dokumentert fra østsamiske områder ([[Kolahalvøya]] og [[Sør-Varanger]]): Om våren og sommeren opererte de enkelte husholdene atskilt, og fordelte seg på ulike ressursenheter som de utnyttet hver for seg, slik som elver og innsjøer, jaktterreng og beiter, samt fiskeplasser og laksevarp ved havet. Om høsten og vinteren samlet siidas innvånere seg på felles boplasser for å drive kollektiv jakt og fangst på villrein, samt fellesaktiviteter som ivaretok det sosiale livet og samholdet i siida.

	Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte siida. Mens flertallet av siidaer i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke siidaer som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag (Enare, Varanger).		Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte siida. Mens flertallet av siidaer i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke siidaer som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag ([[Enare]], [[Varanger]]).

	Overskuddet fra kollektive jakt- og fangstformer, som villreinfangsten og elvefiske etter laks, ble fordelt proporsjonalt mellom husholdene. Fra østsamisk område er det dessuten kjent at siida ble styrt av et «eldreråd» (''norr¯az'', ''noras''), som besto av overhodene for de enkelte hushold. Under slike samfunnsforhold ble siida-begrepet nærmest synonymt med «lokalsamfunn», og det kunne sikte så vel til kollektivet av familier og mennesker som tilhørte siida (''siida-olbmot''), som til selve siida-territoriet (''siida-eanan''). I kilder frambrakt av nabofolkeslagene er siida i denne betydning forsøkt gjengitt med forskjellige termer: «finneby» og «finnefjord» på norsk, «lappby» på svensk, «kylä» på finsk og «pogost» på russisk.		Overskuddet fra kollektive jakt- og fangstformer, som villreinfangsten og elvefiske etter laks, ble fordelt proporsjonalt mellom husholdene. Fra østsamisk område er det dessuten kjent at siida ble styrt av et «eldreråd» (''norr¯az'', ''noras''), som besto av overhodene for de enkelte hushold. Under slike samfunnsforhold ble siida-begrepet nærmest synonymt med «lokalsamfunn», og det kunne sikte så vel til kollektivet av familier og mennesker som tilhørte siida (''siida-olbmot''), som til selve siida-territoriet (''siida-eanan''). I kilder frambrakt av nabofolkeslagene er siida i denne betydning forsøkt gjengitt med forskjellige termer: «finneby» og «finnefjord» på norsk, «lappby» på svensk, «kylä» på finsk og «pogost» på russisk.
Linje 9:		Linje 9:
	I forhold til de eldre fangst-siida er også selve ressursområdene til reindrifts-siida blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at siida under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.		I forhold til de eldre fangst-siida er også selve ressursområdene til reindrifts-siida blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at siida under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.

	I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at siida også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under samer. {{sign\|L.I.H.}}		I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at siida også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under [[Leksikon:Samer\|samer]]. {{sign\|L.I.H.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 17:29

2008-09-05T17:29:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 17:29
Linje 3:		Linje 3:
	Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte siida. Mens flertallet av siidaer i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke siidaer som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag (Enare, Varanger).		Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte siida. Mens flertallet av siidaer i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke siidaer som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag (Enare, Varanger).

	Overskuddet fra kollektive jakt- og fangstformer, som villreinfangsten og elvefiske etter laks, ble fordelt proporsjonalt mellom husholdene. Fra østsamisk område er det dessuten kjent at siida ble styrt av et ~~‘eldreråd’~~ (~~‘norr¯az’~~, ~~‘noras’~~), som besto av overhodene for de enkelte hushold. Under slike samfunnsforhold ble siida-begrepet nærmest synonymt med ~~‘lokalsamfunn’~~, og det kunne sikte så vel til kollektivet av familier og mennesker som tilhørte siida (~~‘siida~~-~~olbmot’~~), som til selve siida-territoriet (~~‘siida~~-~~eanan’~~). I kilder frambrakt av nabofolkeslagene er siida i denne betydning forsøkt gjengitt med forskjellige termer: «finneby» og «finnefjord» på norsk, «lappby» på svensk, «kylä» på finsk og ~~«pogost’»~~ på russisk.		Overskuddet fra kollektive jakt- og fangstformer, som villreinfangsten og elvefiske etter laks, ble fordelt proporsjonalt mellom husholdene. Fra østsamisk område er det dessuten kjent at siida ble styrt av et «eldreråd» (''norr¯az'', ''noras''), som besto av overhodene for de enkelte hushold. Under slike samfunnsforhold ble siida-begrepet nærmest synonymt med «lokalsamfunn», og det kunne sikte så vel til kollektivet av familier og mennesker som tilhørte siida (''siida-olbmot''), som til selve siida-territoriet (''siida-eanan''). I kilder frambrakt av nabofolkeslagene er siida i denne betydning forsøkt gjengitt med forskjellige termer: «finneby» og «finnefjord» på norsk, «lappby» på svensk, «kylä» på finsk og «pogost» på russisk.

	Under reinnomadismen har siida gått over til å betegne en driftsenhet av mindre omfang enn under fangsttilpasningen, definert gjennom slektskapsforbindelser og med en gruppe søsken eller søskenbarn som kjerne (Pehrson 1957). Reindriften krever stor grad av fleksibilitet og ~~tilpasningsiidaevne~~, ut fra variasjoner i størrelse på reinflokken, beiteområdenes kvalitet og bæreevne, samt klimatiske og andre økologiske faktorer. Basert på et bilateralt slektskapsnettverk har reindrifts-siida vist stor evne til fleksibel regulering av bo-, flytte- og arbeidsfellesskap, både i henhold til reindriftens årssyklus og etter som skiftende vilkår gjør det nødvendig. En siida-enhet som holder reinen samlet i én hjord vinteren igjennom, splittes som oftest opp i underenheter med hver sin enkelte reinhjord, i samband med kalving og merking om våren, før hjorden igjen føres sammen med andre på sommerbeite og et større arbeidsfellesskap igjen inntrer. Siidas størrelse og antall innenfor et avgrenset område kan også variere med reinantallet og presset på beitene. Reindrifts-siida er dermed godt tilpasset storskala reindrift under vanskelige og variable naturbetingelser. Arbeidsfellesskapet og nettverket av slektskapsforbindelser er innvevd i hverandre, og utgjør til sammen et sosialt fellesskap som både avgrenser den enkelte s. mot andre, men også danner et sosialt kontaktnett som muliggjør samarbeid med andre siida-enheter.		Under reinnomadismen har siida gått over til å betegne en driftsenhet av mindre omfang enn under fangsttilpasningen, definert gjennom slektskapsforbindelser og med en gruppe søsken eller søskenbarn som kjerne (Pehrson 1957). Reindriften krever stor grad av fleksibilitet og tilpasningsevne, ut fra variasjoner i størrelse på reinflokken, beiteområdenes kvalitet og bæreevne, samt klimatiske og andre økologiske faktorer. Basert på et bilateralt slektskapsnettverk har reindrifts-siida vist stor evne til fleksibel regulering av bo-, flytte- og arbeidsfellesskap, både i henhold til reindriftens årssyklus og etter som skiftende vilkår gjør det nødvendig. En siida-enhet som holder reinen samlet i én hjord vinteren igjennom, splittes som oftest opp i underenheter med hver sin enkelte reinhjord, i samband med kalving og merking om våren, før hjorden igjen føres sammen med andre på sommerbeite og et større arbeidsfellesskap igjen inntrer. Siidas størrelse og antall innenfor et avgrenset område kan også variere med reinantallet og presset på beitene. Reindrifts-siida er dermed godt tilpasset storskala reindrift under vanskelige og variable naturbetingelser. Arbeidsfellesskapet og nettverket av slektskapsforbindelser er innvevd i hverandre, og utgjør til sammen et sosialt fellesskap som både avgrenser den enkelte siida mot andre, men også danner et sosialt kontaktnett som muliggjør samarbeid med andre siida-enheter.

	I forhold til de eldre fangst-siida er også selve ressursområdene til reindrifts-siida blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at siida under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.		I forhold til de eldre fangst-siida er også selve ressursområdene til reindrifts-siida blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at siida under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.

	I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at siida også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under samer. {{sign\|L.I.H.		I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at siida også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under samer. {{sign\|L.I.H.}}
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 08:48

2008-08-29T08:48:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 08:48
Linje 9:		Linje 9:
	I forhold til de eldre fangst-siida er også selve ressursområdene til reindrifts-siida blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at siida under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.		I forhold til de eldre fangst-siida er også selve ressursområdene til reindrifts-siida blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at siida under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.

	I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at siida også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under samer. L.I.H.		I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at siida også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under samer. {{sign\|L.I.H.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 16. jul. 2008 kl. 14:15

2008-07-16T14:15:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Siida''', samisk bruksfellesskap, bestående av ~~¬flere~~ samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det konkrete innholdet av fellesskapet har variert over tid og mellom forskjellige regioner, i tråd med kulturell variasjon og forskjelligartet næringsutvikling hos de samiske samfunn. Under den eldre jakt- og fangsttilpasningen utgjorde s. både et geografisk, sosialt og økonomisk fellesskap. Flertallet av ~~s.er~~ omfattet gjennomsnittlig fra 6 til 14–15 familiehushold, som i fellesskap utnyttet vilt-, fiske- og beiteressursene innenfor et avgrenset område gjennom en årlig flyttesyklus. En enkelt s. kunne imidlertid også omfatte så mange som 25–30 hushold. De enkelte familiene var oftest knyttet til hverandre gjennom avstamning og giftermål/svogerskap. Denne form for ~~s.fellesskap~~ holdt seg lengst og er best dokumentert fra østsamiske områder (Kolahalvøya og Sør-Varanger): Om våren og ~~som¬meren~~ opererte de enkelte husholdene atskilt, og fordelte seg på ulike ressursenheter som de utnyttet hver for seg, slik som elver og ~~inn¬sjøer~~, ~~jakt¬terreng~~ og beiter, samt fiskeplasser og laksevarp ved havet. Om høsten og vinteren samlet ~~s.s~~ innvånere seg på felles boplasser for å drive kollektiv jakt og fangst på villrein, samt ~~felles¬aktiviteter~~ som ivaretok det sosiale livet og samholdet i s.		'''Siida''', samisk bruksfellesskap, bestående av flere samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det konkrete innholdet av fellesskapet har variert over tid og mellom forskjellige regioner, i tråd med kulturell variasjon og forskjelligartet næringsutvikling hos de samiske samfunn. Under den eldre jakt- og fangsttilpasningen utgjorde siida både et geografisk, sosialt og økonomisk fellesskap. Flertallet av siidaer omfattet gjennomsnittlig fra 6 til 14–15 familiehushold, som i fellesskap utnyttet vilt-, fiske- og beiteressursene innenfor et avgrenset område gjennom en årlig flyttesyklus. En enkelt siida kunne imidlertid også omfatte så mange som 25–30 hushold. De enkelte familiene var oftest knyttet til hverandre gjennom avstamning og giftermål/svogerskap. Denne form for siidafellesskap holdt seg lengst og er best dokumentert fra østsamiske områder (Kolahalvøya og Sør-Varanger): Om våren og sommeren opererte de enkelte husholdene atskilt, og fordelte seg på ulike ressursenheter som de utnyttet hver for seg, slik som elver og innsjøer, jaktterreng og beiter, samt fiskeplasser og laksevarp ved havet. Om høsten og vinteren samlet siidas innvånere seg på felles boplasser for å drive kollektiv jakt og fangst på villrein, samt fellesaktiviteter som ivaretok det sosiale livet og samholdet i siida.

	Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte s. Mens flertallet av ~~s.er~~ i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke ~~s.er~~ som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag (Enare, Varanger).		Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte siida. Mens flertallet av siidaer i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke siidaer som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag (Enare, Varanger).

	Overskuddet fra kollektive jakt- og fangstformer, som villreinfangsten og elvefiske etter laks, ble fordelt proporsjonalt mellom husholdene. Fra østsamisk område er det dessuten kjent at s. ble styrt av et ‘eldreråd’ (‘norr¯az’, ‘noras’), som besto av overhodene for de enkelte hushold. Under slike samfunnsforhold ble s.-begrepet nærmest synonymt med ‘lokalsamfunn’, og det kunne sikte så vel til kollektivet av familier og mennesker som tilhørte s. (‘siida-olbmot’), som til selve s.-territoriet (‘siida-eanan’). I kilder frambrakt av nabofolkeslagene er s. i denne betydning forsøkt gjengitt med forskjellige termer: «finneby» og «finnefjord» på norsk, «lappby» på svensk, «kylä» på finsk og «pogost’» på russisk.		Overskuddet fra kollektive jakt- og fangstformer, som villreinfangsten og elvefiske etter laks, ble fordelt proporsjonalt mellom husholdene. Fra østsamisk område er det dessuten kjent at siida ble styrt av et ‘eldreråd’ (‘norr¯az’, ‘noras’), som besto av overhodene for de enkelte hushold. Under slike samfunnsforhold ble siida-begrepet nærmest synonymt med ‘lokalsamfunn’, og det kunne sikte så vel til kollektivet av familier og mennesker som tilhørte siida (‘siida-olbmot’), som til selve siida-territoriet (‘siida-eanan’). I kilder frambrakt av nabofolkeslagene er siida i denne betydning forsøkt gjengitt med forskjellige termer: «finneby» og «finnefjord» på norsk, «lappby» på svensk, «kylä» på finsk og «pogost’» på russisk.

	Under reinnomadismen har s. gått over til å betegne en driftsenhet av mindre omfang enn under fangsttilpasningen, definert gjennom slektskapsforbindelser og med en gruppe søsken eller søskenbarn som kjerne (Pehrson 1957). Reindriften krever stor grad av fleksibilitet og ~~tilpasnings¬evne~~, ut fra variasjoner i størrelse på reinflokken, beiteområdenes kvalitet og bæreevne, samt klimatiske og andre økologiske faktorer. Basert på et bilateralt slektskapsnettverk har reindrifts-s. vist stor evne til fleksibel regulering av bo-, flytte- og arbeidsfellesskap, både i henhold til reindriftens årssyklus og etter som skiftende vilkår gjør det nødvendig. En s.-enhet som holder reinen samlet i én hjord vinteren igjennom, splittes som oftest opp i underenheter med hver sin enkelte reinhjord, i samband med kalving og merking om våren, før hjorden igjen føres sammen med andre på sommerbeite og et større arbeidsfellesskap igjen inntrer. ~~S.s~~ størrelse og antall innenfor et avgrenset område kan også variere med reinantallet og presset på beitene. Reindrifts-s. er dermed godt tilpasset storskala reindrift under vanskelige og variable naturbetingelser. Arbeidsfellesskapet og nettverket av slektskapsforbindelser er innvevd i ~~hverand¬re~~, og utgjør til sammen et sosialt fellesskap som både avgrenser den enkelte s. mot andre, men også danner et sosialt kontaktnett som muliggjør samarbeid med andre s.-enheter.		Under reinnomadismen har siida gått over til å betegne en driftsenhet av mindre omfang enn under fangsttilpasningen, definert gjennom slektskapsforbindelser og med en gruppe søsken eller søskenbarn som kjerne (Pehrson 1957). Reindriften krever stor grad av fleksibilitet og tilpasningsiidaevne, ut fra variasjoner i størrelse på reinflokken, beiteområdenes kvalitet og bæreevne, samt klimatiske og andre økologiske faktorer. Basert på et bilateralt slektskapsnettverk har reindrifts-siida vist stor evne til fleksibel regulering av bo-, flytte- og arbeidsfellesskap, både i henhold til reindriftens årssyklus og etter som skiftende vilkår gjør det nødvendig. En siida-enhet som holder reinen samlet i én hjord vinteren igjennom, splittes som oftest opp i underenheter med hver sin enkelte reinhjord, i samband med kalving og merking om våren, før hjorden igjen føres sammen med andre på sommerbeite og et større arbeidsfellesskap igjen inntrer. Siidas størrelse og antall innenfor et avgrenset område kan også variere med reinantallet og presset på beitene. Reindrifts-siida er dermed godt tilpasset storskala reindrift under vanskelige og variable naturbetingelser. Arbeidsfellesskapet og nettverket av slektskapsforbindelser er innvevd i hverandre, og utgjør til sammen et sosialt fellesskap som både avgrenser den enkelte s. mot andre, men også danner et sosialt kontaktnett som muliggjør samarbeid med andre siida-enheter.

	I forhold til de eldre fangst-s. er også selve ressursområdene til reindrifts-s. blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at s. under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.		I forhold til de eldre fangst-siida er også selve ressursområdene til reindrifts-siida blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at siida under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.

	I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at s. også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under samer. L.I.H.		I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at siida også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under samer. L.I.H.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Siida''', samisk bruksfellesskap, bestående av ¬flere samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det ...

2008-06-18T09:02:58Z

Ny side: '''Siida''', samisk bruksfellesskap, bestående av ¬flere samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det ...

Ny side

'''Siida''', samisk bruksfellesskap, bestående av ¬flere samarbeidende familie- eller husholdsenheter, som utnytter et felles flyttings-, fangst- eller ressursområde. Rekkevidden og det konkrete innholdet av fellesskapet har variert over tid og mellom forskjellige regioner, i tråd med kulturell variasjon og forskjelligartet næringsutvikling hos de samiske samfunn. Under den eldre jakt- og fangsttilpasningen utgjorde s. både et geografisk, sosialt og økonomisk fellesskap. Flertallet av s.er omfattet gjennomsnittlig fra 6 til 14–15 familiehushold, som i fellesskap utnyttet vilt-, fiske- og beiteressursene innenfor et avgrenset område gjennom en årlig flyttesyklus. En enkelt s. kunne imidlertid også omfatte så mange som 25–30 hushold. De enkelte familiene var oftest knyttet til hverandre gjennom avstamning og giftermål/svogerskap. Denne form for s.fellesskap holdt seg lengst og er best dokumentert fra østsamiske områder (Kolahalvøya og Sør-Varanger): Om våren og som¬meren opererte de enkelte husholdene atskilt, og fordelte seg på ulike ressursenheter som de utnyttet hver for seg, slik som elver og inn¬sjøer, jakt¬terreng og beiter, samt fiskeplasser og laksevarp ved havet. Om høsten og vinteren samlet s.s innvånere seg på felles boplasser for å drive kollektiv jakt og fangst på villrein, samt felles¬aktiviteter som ivaretok det sosiale livet og samholdet i s.

Ved siden av selve ressursområdets omfang synes det nettopp å ha vært behovet for å kunne stille et egnet jaktlag på 8–10–12 voksne mann til den kollektive villreinjakten som dikterte størrelsen på den enkelte s. Mens flertallet av s.er i innlandet kun omfattet ett jaktlag, kjenner en imidlertid til en rekke s.er som omfattet to, og et par som i hvert fall i perioder har omfattet både 4 og 5–7 jaktlag (Enare, Varanger).

Overskuddet fra kollektive jakt- og fangstformer, som villreinfangsten og elvefiske etter laks, ble fordelt proporsjonalt mellom husholdene. Fra østsamisk område er det dessuten kjent at s. ble styrt av et ‘eldreråd’ (‘norr¯az’, ‘noras’), som besto av overhodene for de enkelte hushold. Under slike samfunnsforhold ble s.-begrepet nærmest synonymt med ‘lokalsamfunn’, og det kunne sikte så vel til kollektivet av familier og mennesker som tilhørte s. (‘siida-olbmot’), som til selve s.-territoriet (‘siida-eanan’). I kilder frambrakt av nabofolkeslagene er s. i denne betydning forsøkt gjengitt med forskjellige termer: «finneby» og «finnefjord» på norsk, «lappby» på svensk, «kylä» på finsk og «pogost’» på russisk.

Under reinnomadismen har s. gått over til å betegne en driftsenhet av mindre omfang enn under fangsttilpasningen, definert gjennom slektskapsforbindelser og med en gruppe søsken eller søskenbarn som kjerne (Pehrson 1957). Reindriften krever stor grad av fleksibilitet og tilpasnings¬evne, ut fra variasjoner i størrelse på reinflokken, beiteområdenes kvalitet og bæreevne, samt klimatiske og andre økologiske faktorer. Basert på et bilateralt slektskapsnettverk har reindrifts-s. vist stor evne til fleksibel regulering av bo-, flytte- og arbeidsfellesskap, både i henhold til reindriftens årssyklus og etter som skiftende vilkår gjør det nødvendig. En s.-enhet som holder reinen samlet i én hjord vinteren igjennom, splittes som oftest opp i underenheter med hver sin enkelte reinhjord, i samband med kalving og merking om våren, før hjorden igjen føres sammen med andre på sommerbeite og et større arbeidsfellesskap igjen inntrer. S.s størrelse og antall innenfor et avgrenset område kan også variere med reinantallet og presset på beitene. Reindrifts-s. er dermed godt tilpasset storskala reindrift under vanskelige og variable naturbetingelser. Arbeidsfellesskapet og nettverket av slektskapsforbindelser er innvevd i hverand¬re, og utgjør til sammen et sosialt fellesskap som både avgrenser den enkelte s. mot andre, men også danner et sosialt kontaktnett som muliggjør samarbeid med andre s.-enheter.

I forhold til de eldre fangst-s. er også selve ressursområdene til reindrifts-s. blitt omformet, til langstrakte territorier med grunnlag i nomadenes flytteruter, som strekker seg gjennom flere økologiske soner. En annen forskjell fra fangsttilpasningen er at s. under reinnomadismen ikke lenger utgjør noe dypere økonomisk fellesskap. I motsetning til villreinen, som ikke ble betraktet som eiendom før den var felt, framstår den domestiserte reinen allerede i levende live som privat eiendom, som bare eieren har rett til avkastningen av.

I deler av det kyst- og fjordsamiske området, hvor det enkelte hushold synes å ha hatt en mer selvstendig posisjon, tyder navngivning og terminologi på at s. også kan ha vært brukt om sosiale enheter av mindre omfang, delvis synonymt med norsk «heim» eller «gard». Se kart under samer. L.I.H.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 07:36
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Reindrift\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Reindrift\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2010 kl. 17:42
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Reindrift\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]