Leksikon:Skålpund - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 22. mai 2023 kl. 08:44

2023-05-22T08:44:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:44
Linje 12:		Linje 12:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Måleenheter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Vektmål\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:27:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:27
Linje 12:		Linje 12:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 21. aug. 2014 kl. 09:39

2014-08-21T09:39:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2014 kl. 09:39
Linje 12:		Linje 12:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: fjerner tekst som er skilt ut

2009-07-28T12:11:22Z

fjerner tekst som er skilt ut

@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 satte handelspundet til, 499,75 g. Ved lov av 28. juli 1824 ble dette pundet for Norges vedk. regulert til 498,112 g. Jamfør ''[[Leksikon:skålvekt|skålvekt]]'' II.
-'''IV.''' For apoteker- eller medisinalvekten var det Nürnberg-pundet på 357,85 g som lå til grunn, i hvert fall fra og med [[1700-tallet]]. Tidligere ble det trolig til dels anvendt et pund på cirka 3/4 handelspund til dette formålet. Jamfør ''[[Leksikon:skålvekt|skålvekt]]'' III. H.W.
+'''IV.''' For apoteker- eller medisinalvekten var det Nürnberg-pundet på 357,85 g som lå til grunn, i hvert fall fra og med [[1700-tallet]]. Tidligere ble det trolig til dels anvendt et pund på cirka 3/4 handelspund til dette formålet. Jamfør ''[[Leksikon:skålvekt|skålvekt]]'' III. {{sign|H.W.}}
 {{nhl}}
 [[Kategori:Vekt|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-07-28T11:06:43Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skålpund.'''		'''Skålpund.'''

	'''I.''' I norsk middelalder trolig lik 2 mark à 214,32 g = 428,64 g. ~~Jf.~~ skålvekt I.		'''I.''' I norsk [[middelalder]] trolig lik 2 mark à 214,32 g = 428,64 g. Jamfør skålvekt I.
	II. Etter kølnsk vekt lik 2 mark, dvs. 460 g tidlig i 1500-årene. Senere i dette århundret. og på 1600-tallet noe større, ca. 467,7 g. Forordn. 1683 og 1698 satte 1 kølnsk s. = 470,35 g. Ved lov 28. juli 1824 ble s. regulert til 467,9885 g. Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' I–II.

	'''III.''' Københavnsk skålpund på mellom 490 og 500 g (kanskje ~~ca.~~ 497 g) lå til grunn for vektbestemmelsene vedrørende det alminnelige handelspundet i forordn. 1683 og 1698. Vekten var, slik som yngre beregninger		'''II.''' Etter kølnsk vekt lik 2 mark, det vil si 460 g tidlig i [[1500-tallet\|1500-årene]]. Senere i dette århundret. og på [[1600-tallet]] noe større, cirka 467,7 g. Forordning [[1683]] og [[1698]] satte 1 kølnsk skålpund = 470,35 g. Ved lov 28. juli 1824 ble skålpund regulert til 467,9885 g. Jamfør ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' I–II.
	satte handelspundet til, 499,75 g. Ved lov av 28. juli 1824 ble dette pundet for Norges vedk. regulert til 498,112 g. Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' II.
			'''III.''' Københavnsk skålpund på mellom 490 og 500 g (kanskje cirka 497 g) lå til grunn for vektbestemmelsene vedrørende det alminnelige handelspundet i forordn. 1683 og 1698. Vekten var, slik som yngre beregninger
			satte handelspundet til, 499,75 g. Ved lov av 28. juli 1824 ble dette pundet for Norges vedk. regulert til 498,112 g. Jamfør ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' II.

			'''IV.''' For apoteker- eller medisinalvekten var det Nürnberg-pundet på 357,85 g som lå til grunn, i hvert fall fra og med [[1700-tallet]]. Tidligere ble det trolig til dels anvendt et pund på cirka 3/4 handelspund til dette formålet. Jamfør ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' III. H.W.

	'''IV.''' For apoteker- eller medisinalvekten var det Nürnberg-pundet på 357,85 g som lå til grunn, i hvert fall f.o.m. 1700-tallet. Tidligere ble det trolig til dels anvendt et pund på ca. 3/4 handelspund til dette formålet. Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' III. H.W.
	Skålvekt. I. Gull- og sølvvekt. I det gammelnorske skålpundsystemet var regnemåten: 1 mark = 8 øre = 24 ertuger. Etter A. Steinnes (NK 30 s. 89 ff.) var s.marken på 214,32 g (= 1 bismermark), 1 øre = 26,79 g og 1 ertug = 8,93 g. Mot slutten av		Skålvekt. I. Gull- og sølvvekt. I det gammelnorske skålpundsystemet var regnemåten: 1 mark = 8 øre = 24 ertuger. Etter A. Steinnes (NK 30 s. 89 ff.) var s.marken på 214,32 g (= 1 bismermark), 1 øre = 26,79 g og 1 ertug = 8,93 g. Mot slutten av
	middelalderen ble den norske skålpundmarken dessuten, etter mønster av den kølnske, delt i 16 lodd à 13,4 g = 1/2 øre = 1 1/2 ertug.		middelalderen ble den norske skålpundmarken dessuten, etter mønster av den kølnske, delt i 16 lodd à 13,4 g = 1/2 øre = 1 1/2 ertug.

Cnyborg: kat

2008-08-19T16:39:59Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2008 kl. 16:39
Linje 28:		Linje 28:
	'''III.''' Medisinalvekt. Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 nevner apotekerpund uten å angi vekten. Regelen var at et slikt pund i 1600-årene veide ca. 3/4 skålpund (dvs. i Norge antagelig ca. 3/4 kølnsk pund), men kanskje var allerede på den tiden Nürnberg-pundet på 357,85 g tatt i bruk som særskilt medisinalpund. Etter forordn. 1683 og 1698 skulle medisinalvekt bare anvendes ved detaljomsetning av apotekervarer; for øvrig bruktes vanlig handelsvekt (se II ovenfor). Loven av 28. juli 1824 stadfestet bruken av Nürnberg-pundet som største enhet i medisinalvekten. Det ble nå regulert til 357,8452 g, og delt i 12 unser à 29,62 g = 96 drachmer à 3,727569 g = 288 skrupler à 1,242523 g = 5760 gran à 62,1 mg.		'''III.''' Medisinalvekt. Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 nevner apotekerpund uten å angi vekten. Regelen var at et slikt pund i 1600-årene veide ca. 3/4 skålpund (dvs. i Norge antagelig ca. 3/4 kølnsk pund), men kanskje var allerede på den tiden Nürnberg-pundet på 357,85 g tatt i bruk som særskilt medisinalpund. Etter forordn. 1683 og 1698 skulle medisinalvekt bare anvendes ved detaljomsetning av apotekervarer; for øvrig bruktes vanlig handelsvekt (se II ovenfor). Loven av 28. juli 1824 stadfestet bruken av Nürnberg-pundet som største enhet i medisinalvekten. Det ble nå regulert til 357,8452 g, og delt i 12 unser à 29,62 g = 96 drachmer à 3,727569 g = 288 skrupler à 1,242523 g = 5760 gran à 62,1 mg.

	Ved lov av 12. mai 1866 ble den eldre medisinalvekten avløst av gramvekt. H.W.		Ved lov av 12. mai 1866 ble den eldre medisinalvekten avløst av gramvekt. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Vekt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 12:49

2008-07-17T12:49:04Z

Marthe Glad: Ny side: '''Skålpund.''' '''I.''' I norsk middelalder trolig lik 2 mark à 214,32 g = 428,64 g. Jf. skålvekt I. II. Etter kølnsk vekt lik 2 mark, dvs. 460 g tidlig i 1500-årene. Senere i dette...

2008-06-20T11:42:17Z

Ny side: '''Skålpund.''' '''I.''' I norsk middelalder trolig lik 2 mark à 214,32 g = 428,64 g. Jf. skålvekt I. II. Etter kølnsk vekt lik 2 mark, dvs. 460 g tidlig i 1500-årene. Senere i dette...

Ny side

'''Skålpund.'''

'''I.''' I norsk middelalder trolig lik 2 mark à 214,32 g = 428,64 g. Jf. skålvekt I.
II. Etter kølnsk vekt lik 2 mark, dvs. 460 g tidlig i 1500-årene. Senere i dette årh. og på 1600-tallet noe større, ca. 467,7 g. Forordn. 1683 og 1698 satte 1 kølnsk s. = 470,35 g. Ved lov 28. juli 1824 ble s. regulert til 467,9885 g. Jf. skålvekt I–II.

'''III.''' Københavnsk s. på mellom 490 og 500 g (kanskje ca. 497 g) lå til grunn for vektbestemmelsene vedr. det alminnelige handelspundet i forordn. 1683 og 1698. Vekten var, slik som yngre beregninger
satte handelspundet til, 499,75 g. Ved lov av 28. juli 1824 ble dette pundet for Norges vedk. regulert til 498,112 g. Jf. skålvekt II.

'''IV.''' For apoteker- eller medisinalvekten var det Nürnberg-pundet på 357,85 g som lå til grunn, i hvert fall f.o.m. 1700-tallet. Tidligere ble det trolig til dels anvendt et pund på ca. 3/4 handelspund til dette formålet. Jf. skålvekt III. H.W.
Skålvekt. I. Gull- og sølvvekt. I det gammelnorske s.systemet var regnemåten: 1 mark = 8 øre = 24 ertuger. Etter A. Steinnes (NK 30 s. 89 ff.) var s.marken på 214,32 g (= 1 bismermark), 1 øre = 26,79 g og 1 ertug = 8,93 g. Mot slutten av
middelalderen ble den norske s.marken dessuten, etter mønster av den kølnske, delt i 16 lodd à 13,4 g = 1/2 øre = 1 1/2 ertug.

Kølnsk vekt ble lagt til grunn for utmyntingen i Norge fra 1490-årene av (jf. lybsk myntregning), og i 1514 ble denne vektstandarden påbudt brukt ved veiing av gull og sølv (jf. mark kølnsk). På¬budet ble gjentatt i 1541, og det synes som det nå fikk stor gjennomslagskraft. 1 pund kølnsk = 2 mark = 32 lodd à 4 kvintin à 4 ort. Det kølnske skålpundet var i begynnelsen av 1500-tallet trolig på ca. 460 g, men for 1500- og 1600-årene er det ellers vanlig å regne med en kølnsk mark på 233,85 g, dvs. 1 pund = 467,7 g, 1 lodd = 14,6 g, 1 kvintin = 3,65 g, 1 ort = 0,91 g.

Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 fastslo at kølnsk vekt fremdeles skulle benyttes ved veiing av gull og sølv, og regulerte vekten slik at 17 pund kølnsk skulle tilsvare 16 alminnelige handelspund (se II nedenfor), dvs. 1 pund kølnsk = 470,35 g, delt i 2 mark à 235,175 g = 16 unser à 29,39 g = 32 lodd à 14,7 g, 1 lodd = 4 kvintin à 3,67 g = 16 ort à 0,92 g.

Lov av 28. juli 1824 baserte fortsatt norsk sølvvekt på det kølnske pundet, som nå ble satt til 467,9885 g, dvs. 1 mark = 233,994 g, 1 unse = 29,25 g, 1 lodd = 14,62 g, 1 kvintin = 3,656 g, 1 ort = 0,914 g. Det ble dessuten foretatt en ytterligere oppdeling ved at 1 ort ble delt i 16 es (à 57,6 mg) à 16 gran (à 3,6 mg). Som gullvekt kunne kølnerpundet også være delt i 2 mark à 24 karat à 4 gran à 3 gren = 576 gren.

'''II. '''Handelsvekt. Det gammelnorske skålpundet, som trolig var på 2 mark = 428,64 g, var etter kildene å dømme lite i bruk, men forekommer som vektenhet for krydder og trådsilke (NK 30 s. 92). I annen halvdel av 1500-tallet og det meste av 1600-tallet var det antagelig det kølnske pundet på 467,71 g som i regelen ble brukt som handelspund, men lybsk pund (487,71 g) og københavnsk pund kan kanskje ha vært anvendt i begrenset
omfang.

Ved forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet lagt til grunn for handelsvekten. Det hadde tidligere ligget mellom 490 og 500 g, kanskje på ca. 496 g, men ble ved disse forordn. definert som vekten av 1/62 kubikkfot ferskvann. Iflg. senere beregninger skulle det svare til 499,75 g (P. Rasmussen: Mål og vægt s. 54). 1 pund = 2 mark à 249,88 g = 16 unser à 31,23 g = 32 lodd à 15,62 g = 128 kvintin à 3,9 g = 512 ort à 0,975 g. Handelsvekten var knyttet til bismervekt (s.d.) ved at 12 skålpund = 1 bismerpund, og til skippundvekt (s.d.) ved at 16 skålpund = 1 lispund.

Lov av 28, juli 1824 medførte bare mindre justeringer. 1 handelspund på 498,112 g = 2 mark à 249,056 g = 32 lodd à 15,566 g = 128 kvintin à 3,89 g = 512 ort à 0,97 g, 1 ort = 16 es à 60,8 mg = 256 gran à 3,8 mg. 12 handelspund = 1 bismerpund = 3/4 lispund.

Dette vektsystemet sto ved lag inntil Norge 20. mai 1875 tiltrådte den internasjonale meterkonvensjonen. I tiden som fulgte ble 1 handelspund i praksis regnet lik 1/2 kg.

'''III.''' Medisinalvekt. Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 nevner apotekerpund uten å angi vekten. Regelen var at et slikt pund i 1600-årene veide ca. 3/4 skålpund (dvs. i Norge antagelig ca. 3/4 kølnsk pund), men kanskje var allerede på den tiden Nürnberg-pundet på 357,85 g tatt i bruk som særskilt medisinalpund. Etter forordn. 1683 og 1698 skulle medisinalvekt bare anvendes ved detaljomsetning av apotekervarer; for øvrig bruktes vanlig handelsvekt (se II ovenfor). Loven av 28. juli 1824 stadfestet bruken av Nürnberg-pundet som største enhet i medisinalvekten. Det ble nå regulert til 357,8452 g, og delt i 12 unser à 29,62 g = 96 drachmer à 3,727569 g = 288 skrupler à 1,242523 g = 5760 gran à 62,1 mg.

Ved lov av 12. mai 1866 ble den eldre medisinalvekten avløst av gramvekt. H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 12:49
Linje 2:		Linje 2:

	'''I.''' I norsk middelalder trolig lik 2 mark à 214,32 g = 428,64 g. Jf. skålvekt I.		'''I.''' I norsk middelalder trolig lik 2 mark à 214,32 g = 428,64 g. Jf. skålvekt I.
	II. Etter kølnsk vekt lik 2 mark, dvs. 460 g tidlig i 1500-årene. Senere i dette ~~årh~~. og på 1600-tallet noe større, ca. 467,7 g. Forordn. 1683 og 1698 satte 1 kølnsk s. = 470,35 g. Ved lov 28. juli 1824 ble s. regulert til 467,9885 g. Jf. skålvekt I–II.		II. Etter kølnsk vekt lik 2 mark, dvs. 460 g tidlig i 1500-årene. Senere i dette århundret. og på 1600-tallet noe større, ca. 467,7 g. Forordn. 1683 og 1698 satte 1 kølnsk s. = 470,35 g. Ved lov 28. juli 1824 ble s. regulert til 467,9885 g. Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' I–II.

	'''III.''' Københavnsk s. på mellom 490 og 500 g (kanskje ca. 497 g) lå til grunn for vektbestemmelsene ~~vedr.~~ det alminnelige handelspundet i forordn. 1683 og 1698. Vekten var, slik som yngre beregninger		'''III.''' Københavnsk skålpund på mellom 490 og 500 g (kanskje ca. 497 g) lå til grunn for vektbestemmelsene vedrørende det alminnelige handelspundet i forordn. 1683 og 1698. Vekten var, slik som yngre beregninger
	satte handelspundet til, 499,75 g. Ved lov av 28. juli 1824 ble dette pundet for Norges vedk. regulert til 498,112 g. Jf. skålvekt II.		satte handelspundet til, 499,75 g. Ved lov av 28. juli 1824 ble dette pundet for Norges vedk. regulert til 498,112 g. Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' II.

	'''IV.''' For apoteker- eller medisinalvekten var det Nürnberg-pundet på 357,85 g som lå til grunn, i hvert fall f.o.m. 1700-tallet. Tidligere ble det trolig til dels anvendt et pund på ca. 3/4 handelspund til dette formålet. Jf. skålvekt III. H.W.		'''IV.''' For apoteker- eller medisinalvekten var det Nürnberg-pundet på 357,85 g som lå til grunn, i hvert fall f.o.m. 1700-tallet. Tidligere ble det trolig til dels anvendt et pund på ca. 3/4 handelspund til dette formålet. Jf. ''[[Leksikon:skålvekt\|skålvekt]]'' III. H.W.
	Skålvekt. I. Gull- og sølvvekt. I det gammelnorske ~~s.systemet~~ var regnemåten: 1 mark = 8 øre = 24 ertuger. Etter A. Steinnes (NK 30 s. 89 ff.) var s.marken på 214,32 g (= 1 bismermark), 1 øre = 26,79 g og 1 ertug = 8,93 g. Mot slutten av		Skålvekt. I. Gull- og sølvvekt. I det gammelnorske skålpundsystemet var regnemåten: 1 mark = 8 øre = 24 ertuger. Etter A. Steinnes (NK 30 s. 89 ff.) var s.marken på 214,32 g (= 1 bismermark), 1 øre = 26,79 g og 1 ertug = 8,93 g. Mot slutten av
	middelalderen ble den norske ~~s.marken~~ dessuten, etter mønster av den kølnske, delt i 16 lodd à 13,4 g = 1/2 øre = 1 1/2 ertug.		middelalderen ble den norske skålpundmarken dessuten, etter mønster av den kølnske, delt i 16 lodd à 13,4 g = 1/2 øre = 1 1/2 ertug.

	Kølnsk vekt ble lagt til grunn for utmyntingen i Norge fra 1490-årene av (jf. lybsk myntregning), og i 1514 ble denne vektstandarden påbudt brukt ved veiing av gull og sølv (jf. mark kølnsk). På¬budet ble gjentatt i 1541, og det synes som det nå fikk stor gjennomslagskraft. 1 pund kølnsk = 2 mark = 32 lodd à 4 kvintin à 4 ort. Det kølnske skålpundet var i begynnelsen av 1500-tallet trolig på ca. 460 g, men for 1500- og 1600-årene er det ellers vanlig å regne med en kølnsk mark på 233,85 g, dvs. 1 pund = 467,7 g, 1 lodd = 14,6 g, 1 kvintin = 3,65 g, 1 ort = 0,91 g.		Kølnsk vekt ble lagt til grunn for utmyntingen i Norge fra 1490-årene av (jf. ''[[Leksikon:lybsk myntregning\|lybsk myntregning]]''), og i 1514 ble denne vektstandarden påbudt brukt ved veiing av gull og sølv (jf. mark kølnsk). På¬budet ble gjentatt i 1541, og det synes som det nå fikk stor gjennomslagskraft. 1 pund kølnsk = 2 mark = 32 lodd à 4 kvintin à 4 ort. Det kølnske skålpundet var i begynnelsen av 1500-tallet trolig på ca. 460 g, men for 1500- og 1600-årene er det ellers vanlig å regne med en kølnsk mark på 233,85 g, dvs. 1 pund = 467,7 g, 1 lodd = 14,6 g, 1 kvintin = 3,65 g, 1 ort = 0,91 g.

	Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 fastslo at kølnsk vekt fremdeles skulle benyttes ved veiing av gull og sølv, og regulerte vekten slik at 17 pund kølnsk skulle tilsvare 16 alminnelige handelspund (se II nedenfor), dvs. 1 pund kølnsk = 470,35 g, delt i 2 mark à 235,175 g = 16 unser à 29,39 g = 32 lodd à 14,7 g, 1 lodd = 4 kvintin à 3,67 g = 16 ort à 0,92 g.		Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 fastslo at kølnsk vekt fremdeles skulle benyttes ved veiing av gull og sølv, og regulerte vekten slik at 17 pund kølnsk skulle tilsvare 16 alminnelige handelspund (se II nedenfor), dvs. 1 pund kølnsk = 470,35 g, delt i 2 mark à 235,175 g = 16 unser à 29,39 g = 32 lodd à 14,7 g, 1 lodd = 4 kvintin à 3,67 g = 16 ort à 0,92 g.
Linje 20:		Linje 20:
	omfang.		omfang.

	Ved forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet lagt til grunn for handelsvekten. Det hadde tidligere ligget mellom 490 og 500 g, kanskje på ca. 496 g, men ble ved disse ~~forordn.~~ definert som vekten av 1/62 kubikkfot ferskvann. ~~Iflg.~~ senere beregninger skulle det svare til 499,75 g (P. Rasmussen: Mål og vægt s. 54). 1 pund = 2 mark à 249,88 g = 16 unser à 31,23 g = 32 lodd à 15,62 g = 128 kvintin à 3,9 g = 512 ort à 0,975 g. Handelsvekten var knyttet til bismervekt (s.d.) ved at 12 skålpund = 1 bismerpund, og til skippundvekt (s.d.) ved at 16 skålpund = 1 lispund.		Ved forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet lagt til grunn for handelsvekten. Det hadde tidligere ligget mellom 490 og 500 g, kanskje på ca. 496 g, men ble ved disse forordningene definert som vekten av 1/62 kubikkfot ferskvann. Ifølge senere beregninger skulle det svare til 499,75 g (P. Rasmussen: Mål og vægt s. 54). 1 pund = 2 mark à 249,88 g = 16 unser à 31,23 g = 32 lodd à 15,62 g = 128 kvintin à 3,9 g = 512 ort à 0,975 g. Handelsvekten var knyttet til bismervekt (s.d.) ved at 12 skålpund = 1 bismerpund, og til ''[[Leksikon:skippundvekt\|skippundvekt]]'' (s.d.) ved at 16 skålpund = 1 lispund.

	Lov av 28, juli 1824 medførte bare mindre justeringer. 1 handelspund på 498,112 g = 2 mark à 249,056 g = 32 lodd à 15,566 g = 128 kvintin à 3,89 g = 512 ort à 0,97 g, 1 ort = 16 es à 60,8 mg = 256 gran à 3,8 mg. 12 handelspund = 1 bismerpund = 3/4 lispund.		Lov av 28, juli 1824 medførte bare mindre justeringer. 1 handelspund på 498,112 g = 2 mark à 249,056 g = 32 lodd à 15,566 g = 128 kvintin à 3,89 g = 512 ort à 0,97 g, 1 ort = 16 es à 60,8 mg = 256 gran à 3,8 mg. 12 handelspund = 1 bismerpund = 3/4 lispund.