Leksikon:Skattefogd - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Futer» til «[[Kategori:Verdslige embeter»

2023-08-30T08:52:04Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Futer» til «[[Kategori:Verdslige embeter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 08:52
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Futer~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-26T11:48:44Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 11:48
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Verdslige embeter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Futer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-29T11:15:32Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2009 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært ''[[Leksikon:Magistrat\|magistratens]]'' oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne skattefogdembeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over ~~oppebørselen~~. [[Kristiania]] var først ute med egen skattefogd ([[1819]]), dernest kom [[Trondheim]] ([[1821]]), [[Kristiansand]] og [[Bergen]] ([[1825]]) og [[Drammen]] ([[1826]]). Skattefogden fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle skattefogdene også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'' (~~s.d.~~). {{sign\|S.I.}}		'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært ''[[Leksikon:Magistrat\|magistratens]]'' oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra [[1820-årene]] ble det imidlertid opprettet egne skattefogdembeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over [[oppebørsel]]en. [[Kristiania]] var først ute med egen skattefogd ([[1819]]), dernest kom [[Trondheim]] ([[1821]]), [[Kristiansand]] og [[Bergen]] ([[1825]]) og [[Drammen]] ([[1826]]). Skattefogden fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle skattefogdene også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 17. aug. 2008 kl. 19:30

2008-08-17T19:30:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2008 kl. 19:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært ''[[Leksikon:Magistrat\|magistratens\|]]'' oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne skattefogdembeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over oppebørselen. [[Kristiania]] var først ute med egen skattefogd ([[1819]]), dernest kom [[Trondheim]] ([[1821]]), [[Kristiansand]] og [[Bergen]] ([[1825]]) og [[Drammen]] ([[1826]]). Skattefogden fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle skattefogdene også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}		'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært ''[[Leksikon:Magistrat\|magistratens]]'' oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne skattefogdembeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over oppebørselen. [[Kristiania]] var først ute med egen skattefogd ([[1819]]), dernest kom [[Trondheim]] ([[1821]]), [[Kristiansand]] og [[Bergen]] ([[1825]]) og [[Drammen]] ([[1826]]). Skattefogden fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle skattefogdene også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: formatering

2008-08-17T19:30:09Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2008 kl. 19:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært magistratens oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne skattefogdembeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over oppebørselen. Kristiania var først ute med egen skattefogd (1819), dernest kom Trondheim (1821), Kristiansand og Bergen (1825) og Drammen (1826). Skattefogden fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle s. også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'' (s.d.). S.I.		'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært ''[[Leksikon:Magistrat\|magistratens\|]]'' oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne skattefogdembeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over oppebørselen. [[Kristiania]] var først ute med egen skattefogd ([[1819]]), dernest kom [[Trondheim]] ([[1821]]), [[Kristiansand]] og [[Bergen]] ([[1825]]) og [[Drammen]] ([[1826]]). Skattefogden fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle skattefogdene også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 07:32

2008-07-17T07:32:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært magistratens oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne ~~s.embeter~~ som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over oppebørselen. Kristiania var først ute med egen s. (1819), dernest kom Trondheim (1821), Kristiansand og Bergen (1825) og Drammen (1826). S. fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle s. også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte kemnere (s.d.). S.I.		'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært magistratens oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne skattefogdembeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over oppebørselen. Kristiania var først ute med egen skattefogd (1819), dernest kom Trondheim (1821), Kristiansand og Bergen (1825) og Drammen (1826). Skattefogden fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle s. også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte ''[[Leksikon:kemnere\|kemnere]]'' (s.d.). S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært magistratens oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne s.embeter som skulle ta seg av i...

2008-06-19T08:03:28Z

Ny side: '''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært magistratens oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne s.embeter som skulle ta seg av i...

Ny side

'''Skattefogd.''' I foreningstiden hadde det vært magistratens oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne s.embeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over oppebørselen. Kristiania var først ute med egen s. (1819), dernest kom Trondheim (1821), Kristiansand og Bergen (1825) og Drammen (1826). S. fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle s. også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte kemnere (s.d.). S.I.

{{nhl}}