Leksikon:Skjå - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:26:52Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjå''', {{m.}}, i [[Nord-Norge]] vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (se dette), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, for eksempel senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå. Fiske-skjå har, foruten til lagring av [[tørrfisk]], i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (se dette). Særlig synes dette å ha vært vanlig i [[Finnmark]], der man på handelsstedene i [[1600-årene]] også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.		'''Skjå''', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', i [[Nord-Norge]] vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (se dette), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, for eksempel senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå. Fiske-skjå har, foruten til lagring av [[tørrfisk]], i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (se dette). Særlig synes dette å ha vært vanlig i [[Finnmark]], der man på handelsstedene i [[1600-årene]] også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.

	'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. {{sign\|H.D.B.}}		'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. {{sign\|H.D.B.}}

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:57:56Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:57
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Rettet opp.

2009-07-23T10:32:39Z

Rettet opp.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjå''', {{m.}}, i [[Nord-Norge]] vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (se dette), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, for eksempel senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå Fiske-skjå har, foruten til lagring av [[tørrfisk]], i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (se dette). Særlig synes dette å ha vært vanlig i [[Finnmark]], der man på handelsstedene i [[1600-årene]] også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.		'''Skjå''', {{m.}}, i [[Nord-Norge]] vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (se dette), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, for eksempel senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå. Fiske-skjå har, foruten til lagring av [[tørrfisk]], i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (se dette). Særlig synes dette å ha vært vanlig i [[Finnmark]], der man på handelsstedene i [[1600-årene]] også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.

	'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. {{sign\|H.D.B.}}		'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. {{sign\|H.D.B.}}

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-23T08:39:54Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjå''', {{m.}}, i [[Nord-Norge]] vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (~~s.d.~~), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, ~~f.eks.~~ senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå Fiske-skjå har, foruten til lagring av [[tørrfisk]], i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (~~s.d.~~). Særlig synes dette å ha vært vanlig i Finnmark, der man på handelsstedene i 1600-årene også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.		'''Skjå''', {{m.}}, i [[Nord-Norge]] vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (se dette), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, for eksempel senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå Fiske-skjå har, foruten til lagring av [[tørrfisk]], i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (se dette). Særlig synes dette å ha vært vanlig i [[Finnmark]], der man på handelsstedene i [[1600-årene]] også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.

	'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. {{sign\|H.D.B.}}		'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. {{sign\|H.D.B.}}

Cnyborg på 27. jul. 2008 kl. 12:15

2008-07-27T12:15:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2008 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjå''', m., i Nord-Norge vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (s.d.), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, f.eks. senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå Fiske-skjå har, foruten til lagring av tørrfisk, i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (s.d.). Særlig synes dette å ha vært vanlig i Finnmark, der man på handelsstedene i 1600-årene også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.		'''Skjå''', {{m.}}, i [[Nord-Norge]] vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (s.d.), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, f.eks. senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå Fiske-skjå har, foruten til lagring av [[tørrfisk]], i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (s.d.). Særlig synes dette å ha vært vanlig i Finnmark, der man på handelsstedene i 1600-årene også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.

	'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. H.D.B.		'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 08:57

2008-07-17T08:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjå''', m., i Nord-Norge vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange s. er hovedsakelig bygd i skjelterverk (s.d.), og kalles da skjelter-s. Ellers har s. som regel navn etter bruken, f.eks. senn-s., torve-s., fiske-s., kjøtt-s., mat-s., høy-s., ved-s. Fiske-s. har, foruten til lagring av tørrfisk, i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i s. og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som rundfisk (s.d.). Særlig synes dette å ha vært vanlig i Finnmark, der man på handelsstedene i 1600-årene også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som s.; det er ingen klar grense mellom s. og bu i nordnorsk målføre. '''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. H.D.B.		'''Skjå''', m., i Nord-Norge vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange skjåer er hovedsakelig bygd i ''[[Leksikon:skjelterverk\|skjelterverk]]'' (s.d.), og kalles da skjelter-skjå. Ellers har skjå som regel navn etter bruken, f.eks. senn-skjå, torve-skjå, fiske-skjå, kjøtt-skjå, mat-skjå, høy-skjå, ved-skjå Fiske-skjå har, foruten til lagring av tørrfisk, i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i skjå og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' (s.d.). Særlig synes dette å ha vært vanlig i Finnmark, der man på handelsstedene i 1600-årene også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som skjå; det er ingen klar grense mellom skjå og bu i nordnorsk målføre.

			'''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''. H.D.B.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Skjå''', m., i Nord-Norge vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange s. er hovedsakelig bygd i skjelterver...

2008-06-19T12:22:02Z

Ny side: '''Skjå''', m., i Nord-Norge vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange s. er hovedsakelig bygd i skjelterver...

Ny side

'''Skjå''', m., i Nord-Norge vanligvis en frittstående uthusbygning, ofte utett, så vinden trenger gjennom og tørker ting som oppbevares der. Mange s. er hovedsakelig bygd i skjelterverk (s.d.), og kalles da skjelter-s. Ellers har s. som regel navn etter bruken, f.eks. senn-s., torve-s., fiske-s., kjøtt-s., mat-s., høy-s., ved-s. Fiske-s. har, foruten til lagring av tørrfisk, i eldre tid også være brukt til tørking av fisk om vinteren, idet råfisken etter sløying ble lagt lagvis i s. og ble liggende slik i frossen tilstand til våren, da den ble hengt på hjell til videre tørking som rundfisk (s.d.). Særlig synes dette å ha vært vanlig i Finnmark, der man på handelsstedene i 1600-årene også hadde store tørkeskjåer for henging av fisk. I skriftlige kilder forekommer betegnelsen fjelebu som muligens er det samme som s.; det er ingen klar grense mellom s. og bu i nordnorsk målføre. '''II.''' Se ''[[Leksikon:ljore|ljore]]''. H.D.B.

{{nhl}}