Leksikon:Skjerding - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:33:35Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:33
Linje 2:		Linje 2:


	'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', ''verb'') i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i [[Sør-Norge]] helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I [[Nordland]] var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}		'''Skjerding''', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', eller ''skore'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', ''verb'') i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i [[Sør-Norge]] helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I [[Nordland]] var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:29:56Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:29
Linje 2:		Linje 2:


	'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', {{f.}}, var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', ''verb'') i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i [[Sør-Norge]] helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I [[Nordland]] var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}		'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', ''verb'') i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i [[Sør-Norge]] helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I [[Nordland]] var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

2023-02-10T14:02:38Z

Teksterstatting – «{{v.}}» til «''verb''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:02
Linje 2:		Linje 2:


	'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', {{f.}}, var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', ~~{{v.}}~~) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i [[Sør-Norge]] helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I [[Nordland]] var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}		'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', {{f.}}, var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', ''verb'') i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i [[Sør-Norge]] helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I [[Nordland]] var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-07-23T08:20:48Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 08:20
Linje 2:		Linje 2:


	'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', {{f.}}, var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', {{v.}}) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}		'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', {{f.}}, var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', {{v.}}) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i [[Sør-Norge]] helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I [[Nordland]] var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 6. jul. 2009 kl. 16:25

2009-07-06T16:25:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2009 kl. 16:25
Linje 1:		Linje 1:
	:''se også artikkelen [[~~Skjærding~~\|~~skjærding~~]] i lokalhistoriewiki.nos hovedrom''		:''se også artikkelen [[Skjerding\|skjerding]] i lokalhistoriewiki.nos hovedrom''

Ida Tolgensbakk: lenke til hovedrommet

2009-07-06T14:47:45Z

lenke til hovedrommet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2009 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
			:''se også artikkelen [[Skjærding\|skjærding]] i lokalhistoriewiki.nos hovedrom''


	'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', {{f.}}, var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', {{v.}}) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}		'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', {{f.}}, var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', {{v.}}) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 00:27

2008-08-12T00:27:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 00:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjerding''', {{}}m., eller ''skore'', {{}}f., var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', {{v.}}) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}		'''Skjerding''', {{m.}}, eller ''skore'', {{f.}}, var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', {{v.}}) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 00:27

2008-08-12T00:27:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 00:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjerding''', m., eller ''skore'', f., var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn, peis) til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', v.) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). H.W./H.D.B.		'''Skjerding''', {{}}m., eller ''skore'', {{}}f., var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (''[[Leksikon:åre\|åre]]'', ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]'', ''[[Leksikon:peis\|peis]]'') til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', {{v.}}) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). {{sign\|H.W.}}/{{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Husgeråd\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 08:26

2008-07-17T08:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjerding''', m., eller ''skore'', f., var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn, peis) til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', v.) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike s. vanligere (kalt kjerringlette eller håv). H.W./H.D.B.		'''Skjerding''', m., eller ''skore'', f., var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn, peis) til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', v.) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). H.W./H.D.B.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 08:26

2008-07-17T08:26:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skjerding''', m., eller skore, f., var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (åre, ~~røyk¬ovn~~, peis) til å henge gryter på. Ved åre og ~~røyk¬ovn~~ hang s. i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen s. kaltes vindskjerding (av vinde, v.) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var ~~¬slike~~ s. vanligere (kalt kjerringlette eller håv). H.W./H.D.B.		'''Skjerding''', m., eller ''skore'', f., var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn, peis) til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av ''vinde'', v.) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike s. vanligere (kalt kjerringlette eller håv). H.W./H.D.B.

	{{nhl}}		{{nhl}}