Leksikon:Skylddeling - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:44:21Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:44
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-24T12:38:57Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 12:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skylddeling'''. Dersom en [[Leksikon:matrikkelgård\|matrikkelgård]] i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av [[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved ~~off.~~ skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:skyldsetting\|skyldsetting]]''. {{sign\|K.J.}}		'''Skylddeling'''. Dersom en [[Leksikon:matrikkelgård\|matrikkelgård]] i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 [[1764]] ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av [[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 [[1813]] førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved offentlig skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av [[1845]]. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på [[Leksikon:Ting\|tinget]]. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jamfør ''[[Leksikon:skyldsetting\|skyldsetting]]''. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 17:54

2008-09-05T17:54:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 17:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skylddeling'''. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved off. skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jf. ''[[Leksikon:skyldsetting\|skyldsetting]]''. {{sign\|K.J.		'''Skylddeling'''. Dersom en [[Leksikon:matrikkelgård\|matrikkelgård]] i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av [[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved off. skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jf. ''[[Leksikon:skyldsetting\|skyldsetting]]''. {{sign\|K.J.}}
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:18

2008-08-29T09:18:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skylddeling'''. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved off. skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jf. ''[[Leksikon:skyldsetting\|skyldsetting]]''. K.J.		'''Skylddeling'''. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved off. skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jf. ''[[Leksikon:skyldsetting\|skyldsetting]]''. {{sign\|K.J.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 12:16

2008-07-17T12:16:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skylddeling'''. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter ~~off.~~ grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren. Slik s. ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved off. s., men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet ~~s.forretningen~~ ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. ~~Off. s.forretninger~~ er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jf. ''[[Leksikon:skyldsetting\|skyldsetting]]''. K.J.		'''Skylddeling'''. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved off. skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jf. ''[[Leksikon:skyldsetting\|skyldsetting]]''. K.J.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Skylddeling'''. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om...

2008-06-20T11:25:23Z

Ny side: '''Skylddeling'''. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om...

Ny side

'''Skylddeling'''. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter off. grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren. Slik s. ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved off. s., men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet s.forretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Off. s.forretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jf. ''[[Leksikon:skyldsetting|skyldsetting]]''. K.J.

{{nhl}}