Leksikon:Skyldsetting - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-24T12:42:37Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles ''[[Leksikon:avtak\|avtak]]'' (~~s.d.~~).		'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra [[1600-tallet]]) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles ''[[Leksikon:avtak\|avtak]]'' (se dette).

	Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn ([[Landsloven]] VII, 53; [[C.4. no. lov]] VI, 51). ''[[Leksikon:Sorenskriver\|Soreskriveren]]'' kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i [[C.5. no. lov]] (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.		Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn ([[Landsloven]] VII, 53; [[C.4. no. lov]] VI, 51). ''[[Leksikon:Sorenskriver\|Soreskriveren]]'' kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i [[C.5. no. lov]] (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.

	Fra [[1660-årene]] har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I [[1700-årene]] ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på [[Østlandet]] ifølge reskript [[1751]]). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny skyldsetting, og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra [[1818]]. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har skyldsetting forekommet meget sjelden, og har fra [[1909]] krevd departementets samtykke.		Fra [[1660-årene]] har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye [[Leksikon:Matrikkel\|matrikler]]. I [[1700-årene]] ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på [[Østlandet]] ifølge reskript [[1751]]). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny skyldsetting, og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra [[1818]]. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har skyldsetting forekommet meget sjelden, og har fra [[1909]] krevd departementets samtykke.

	Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarettsprotokoller\|ekstrarettsprotokoller]]''. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i [[Riksarkivet]]. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]''. {{sign\|K.J.}}		Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarettsprotokoller\|ekstrarettsprotokoller]]''. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i [[Riksarkivet]]. Jamfør ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]''. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: formatering

2008-08-17T19:42:18Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2008 kl. 19:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles avtak (s.d.).		'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles ''[[Leksikon:avtak\|avtak]]'' (s.d.).

	Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn (Landsloven VII, 53; C.4. no. lov VI, 51). ~~Sorenskriveren~~ kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.		Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn ([[Landsloven]] VII, 53; [[C.4. no. lov]] VI, 51). ''[[Leksikon:Sorenskriver\|Soreskriveren]]'' kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i [[C.5. no. lov]] (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.

	Fra 1660-årene har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I 1700-årene ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på Østlandet ifølge reskript 1751). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny s., og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra 1818. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har s.		Fra [[1660-årene]] har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I [[1700-årene]] ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på [[Østlandet]] ifølge reskript [[1751]]). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny skyldsetting, og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra [[1818]]. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har skyldsetting forekommet meget sjelden, og har fra [[1909]] krevd departementets samtykke.

	~~forekommet meget sjelden, og har fra 1909 krevd departementets samtykke.~~		Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarettsprotokoller\|ekstrarettsprotokoller]]''. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i [[Riksarkivet]]. Jf. ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]''. {{sign\|K.J.}}
	Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i tingbøker og ekstrarettsprotokoller. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]''. K.J.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 12:18

2008-07-17T12:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles avtak (s.d.).		'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles avtak (s.d.).

	S. skjedde ved 6 lagrettemenn (Landsloven VII, 53; C.4. no. lov VI, 51). Sorenskriveren kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.		Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn (Landsloven VII, 53; C.4. no. lov VI, 51). Sorenskriveren kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.

	Fra 1660-årene har det meste av s. skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I 1700-årene ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (~~preste¬gårdene~~ på Østlandet ifølge reskript 1751). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny s., og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra 1818. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har s.		Fra 1660-årene har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I 1700-årene ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på Østlandet ifølge reskript 1751). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny s., og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra 1818. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har s.

	forekommet meget sjelden, og har fra 1909 krevd departementets samtykke.		forekommet meget sjelden, og har fra 1909 krevd departementets samtykke.
	~~S.forretninger~~ er i statsarkivene ført i tingbøker og ekstrarettsprotokoller. En del har ~~dess¬uten~~ fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]''. K.J.		Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i tingbøker og ekstrarettsprotokoller. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]''. K.J.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skyld...

2008-06-20T11:27:08Z

Ny side: '''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skyld...

Ny side

'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles avtak (s.d.).

S. skjedde ved 6 lagrettemenn (Landsloven VII, 53; C.4. no. lov VI, 51). Sorenskriveren kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.

Fra 1660-årene har det meste av s. skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I 1700-årene ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (preste¬gårdene på Østlandet ifølge reskript 1751). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny s., og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra 1818. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har s.

forekommet meget sjelden, og har fra 1909 krevd departementets samtykke.
S.forretninger er i statsarkivene ført i tingbøker og ekstrarettsprotokoller. En del har dess¬uten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i Riksarkivet. Jf. ''[[Leksikon:matrikkel|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling|skylddeling]]''. K.J.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles ''[[Leksikon:avtak\|avtak]]'' (~~s.d.~~).		'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra [[1600-tallet]]) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles ''[[Leksikon:avtak\|avtak]]'' (se dette).

	Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn ([[Landsloven]] VII, 53; [[C.4. no. lov]] VI, 51). ''[[Leksikon:Sorenskriver\|Soreskriveren]]'' kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i [[C.5. no. lov]] (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.		Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn ([[Landsloven]] VII, 53; [[C.4. no. lov]] VI, 51). ''[[Leksikon:Sorenskriver\|Soreskriveren]]'' kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i [[C.5. no. lov]] (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.

	Fra [[1660-årene]] har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I [[1700-årene]] ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på [[Østlandet]] ifølge reskript [[1751]]). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny skyldsetting, og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra [[1818]]. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har skyldsetting forekommet meget sjelden, og har fra [[1909]] krevd departementets samtykke.		Fra [[1660-årene]] har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye [[Leksikon:Matrikkel\|matrikler]]. I [[1700-årene]] ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på [[Østlandet]] ifølge reskript [[1751]]). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny skyldsetting, og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra [[1818]]. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har skyldsetting forekommet meget sjelden, og har fra [[1909]] krevd departementets samtykke.

	Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarettsprotokoller\|ekstrarettsprotokoller]]''. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i [[Riksarkivet]]. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]''. {{sign\|K.J.}}		Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarettsprotokoller\|ekstrarettsprotokoller]]''. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i [[Riksarkivet]]. Jamfør ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling\|skylddeling]]''. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landskyld\|{{PAGENAME}}]]