Leksikon:Slottsloven - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

2022-12-01T17:26:29Z

Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 17:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsloven''' (~~{{mnty.}}~~ ''slotslove'', av love, d.e. løfte).		'''Slottsloven''' ([[mellomnedertysk]] ''slotslove'', av love, d.e. løfte).

	'''I.''' Opprinnelig betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et [[Leksikon:slottslen\|slottslen]] måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i slottsloven var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?		'''I.''' Opprinnelig betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et [[Leksikon:slottslen\|slottslen]] måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i slottsloven var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-21T11:17:32Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2009 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsloven''' ({{mnty.}} ''slotslove'', av love, d.e. løfte).		'''Slottsloven''' ({{mnty.}} ''slotslove'', av love, d.e. løfte).

	'''I.''' ~~Oppr.~~ betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et [[Leksikon:slottslen\|slottslen]] måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i slottsloven var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?		'''I.''' Opprinnelig betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et [[Leksikon:slottslen\|slottslen]] måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i slottsloven var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?

	Etter 1450 ble riksrådets råderett over slottsloven ved tronvakanse regnet som den viktigste garantien for rikets konstitusjonelle forfatning, og i alle håndfestningene fra 1483 til 1648, med unntak av [[Christian III]].s [[Leksikon:håndfestning\|håndfestning]] av 1536, ble det bestemt at slottsloven skulle stilles til rådets hånd inntil den nye kongen var kronet. (~~Jf.~~ ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge I]]'', ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'', ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]'', ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' og ''[[Leksikon:valghåndfestning\|valghåndfestning]]''.)		Etter [[1450]] ble riksrådets råderett over slottsloven ved tronvakanse regnet som den viktigste garantien for rikets konstitusjonelle forfatning, og i alle håndfestningene fra [[1483]] til [[1648]], med unntak av [[Christian III]].s [[Leksikon:håndfestning\|håndfestning]] av [[1536]], ble det bestemt at slottsloven skulle stilles til rådets hånd inntil den nye kongen var kronet. (Jamfør ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge I]]'', ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'', ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]'', ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' og ''[[Leksikon:valghåndfestning\|valghåndfestning]]''.)

	Inntil 1660 ble også slottsloven brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, ''[[Leksikon:gårdsretten\|gårdsretten]]'' (~~s.d.~~), ble kalt slottslen.		Inntil [[1660]] ble også slottsloven brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven. Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, ''[[Leksikon:gårdsretten\|gårdsretten]]'' (se dette), ble kalt slottslen.

	'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (~~1704–1721~~), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholderens]]'' (~~s.d.~~). {{sign\|S.I.}}		'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i [[Kristiania]], [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig ([[1704]]–[[1721]]), fungerte i stattholderens sted, også kalt [[slottsloven på Akershus]]. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholderens]]'' (se dette). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 18:20

2008-09-05T18:20:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 18:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsloven''' (mnty. ''slotslove'', av love, d.e. løfte). '''I.''' Oppr. betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et slottslen måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i slottsloven var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?		'''Slottsloven''' ({{mnty.}} ''slotslove'', av love, d.e. løfte).

	Etter 1450 ble riksrådets råderett over slottsloven ved tronvakanse regnet som den viktigste garantien for rikets konstitusjonelle forfatning, og i alle håndfestningene fra 1483 til 1648, med unntak av Christian III.s håndfestning av 1536, ble det bestemt at slottsloven skulle stilles til rådets hånd inntil den nye kongen var kronet. (Jf. ''~~[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]~~'' I, '~~'[[Leksikon:kroning\|kroning]]'',~~ ''[[Leksikon:~~riksråd~~\|~~riksråd~~]]~~'', ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]''~~ og ~~''[[Leksikon~~:~~valghåndfestning\|valghåndfestning]]''.)~~		'''I.''' Oppr. betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et [[Leksikon:slottslen\|slottslen]] måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i slottsloven var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?

	Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.		Etter 1450 ble riksrådets råderett over slottsloven ved tronvakanse regnet som den viktigste garantien for rikets konstitusjonelle forfatning, og i alle håndfestningene fra 1483 til 1648, med unntak av [[Christian III]].s [[Leksikon:håndfestning\|håndfestning]] av 1536, ble det bestemt at slottsloven skulle stilles til rådets hånd inntil den nye kongen var kronet. (Jf. ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge I]]'', ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'', ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]'', ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' og ''[[Leksikon:valghåndfestning\|valghåndfestning]]''.)

			Inntil 1660 ble også slottsloven brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, ''[[Leksikon:gårdsretten\|gårdsretten]]'' (s.d.), ble kalt slottslen.

			'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholderens]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}

	'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]''ens (s.d.). {{sign\|S.I.}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Len\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:22

2008-08-29T09:22:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:22
Linje 5:		Linje 5:
	Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.		Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.

	'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]''ens (s.d.). ~~''[[Leksikon:~~S.I.		'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]''ens (s.d.). {{sign\|S.I.}}
	~~\|]]''~~
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:22

2008-08-29T09:22:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:22
Linje 5:		Linje 5:
	Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.		Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.

	'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]''ens (s.d.). S.I.		'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]''ens (s.d.). ''[[Leksikon:S.I.
			\|]]''
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 13:27

2008-07-17T13:27:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 13:27
Linje 5:		Linje 5:
	Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.		Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.

	'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:~~stattholderen~~\|~~stattholderen~~]]''s (s.d.). S.I.		'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholder\|stattholder]]''ens (s.d.). S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 17. jul. 2008 kl. 13:26

2008-07-17T13:26:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2008 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Slottsloven''' (mnty. slotslove, av love, d.e. løfte). I. Oppr. betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et slottslen måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i s. var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?		'''Slottsloven''' (mnty. ''slotslove'', av love, d.e. løfte). '''I.''' Oppr. betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et slottslen måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i slottsloven var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?

	Etter 1450 ble riksrådets råderett over s. ved tronvakanse regnet som den viktigste garantien for rikets konstitusjonelle forfatning, og i alle håndfestningene fra 1483 til 1648, med unntak av Christian III.s håndfestning av 1536, ble det bestemt at s. skulle stilles til rådets hånd inntil den nye kongen var kronet. (Jf. tronfølge I, kroning, riksråd, riksrådskonstitusjonalisme og valghåndfestning.)		Etter 1450 ble riksrådets råderett over slottsloven ved tronvakanse regnet som den viktigste garantien for rikets konstitusjonelle forfatning, og i alle håndfestningene fra 1483 til 1648, med unntak av Christian III.s håndfestning av 1536, ble det bestemt at slottsloven skulle stilles til rådets hånd inntil den nye kongen var kronet. (Jf. ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]'' I, ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'', ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]'', ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' og ''[[Leksikon:valghåndfestning\|valghåndfestning]]''.)

	Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles s. Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.		Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles slottsloven Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.

	'''II.''' Etter 1660 ble s. brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre ~~stiftamtmanns¬embeter~~ som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike s. forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen s. er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt s. på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to ~~stift¬amtmenn~~, en amtmann og en høyere offiser. Denne ~~s.s~~ kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ~~stattholderens~~ (s.d.). S.I.		'''II.''' Etter 1660 ble slottsloven brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmannsembeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike slottslover forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen slottslov er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt slottsloven på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stiftamtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne slottslovens kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]''s (s.d.). S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Slottsloven''' (mnty. slotslove, av love, d.e. løfte). I. Oppr. betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et slottslen måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemm...

2008-06-20T12:15:36Z

Ny side: '''Slottsloven''' (mnty. slotslove, av love, d.e. løfte). I. Oppr. betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et slottslen måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemm...

Ny side

'''Slottsloven''' (mnty. slotslove, av love, d.e. løfte). I. Oppr. betegnelse på de forpliktelsene innehaveren av et slottslen måtte love å påta seg når han mottok lenet. Hovedbestemmelsen i s. var hvem lensherren skulle lyde og til hvis hånd han skulle holde slottet. Dette spørsmålet var særlig aktuelt for tiden etter en konges død: Skulle slottene stilles til disposisjon for riksrådet eller kongens etterfølger?

Etter 1450 ble riksrådets råderett over s. ved tronvakanse regnet som den viktigste garantien for rikets konstitusjonelle forfatning, og i alle håndfestningene fra 1483 til 1648, med unntak av Christian III.s håndfestning av 1536, ble det bestemt at s. skulle stilles til rådets hånd inntil den nye kongen var kronet. (Jf. tronfølge I, kroning, riksråd, riksrådskonstitusjonalisme og valghåndfestning.)

Inntil 1660 ble også s. brukt om lensherrens befalingsmyndighet over slottslenet. Også selve slottslenet kunne kalles s. Det forekom også at de spesielle rettsreglene som gjaldt slottsbesetningen, gårdsretten (s.d.), ble kalt s.

'''II.''' Etter 1660 ble s. brukt om kommisjoner som ble oppnevnt til å bestyre stiftamtmanns¬embeter som var ledige, eller hvor stiftamtmannen var midlertidig fraværende. Slike s. forekom både i Kristiania, Bergen og Trondheim. Best kjent under betegnelsen s. er i Norge trolig det utvalget som under den store nordiske krig (1704–1721), fungerte i stattholderens sted, også kalt s. på Akershus. Visestattholderen var formann i utvalget, ellers besto det av to stift¬amtmenn, en amtmann og en høyere offiser. Denne s.s kompetanse og arbeidsfelt strakk seg ikke lenger enn stattholderens (s.d.). S.I.

{{nhl}}