Leksikon:Soldatlegd - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-08-03T08:41:22Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2009 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Soldatlegd''', gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (soldatlegd som stilte flåtemannskap ble etter ~~ca.~~ 1650 kalt sjølegd i motsetning til landlegd). Inndelingen i soldatlegder ble gjennomført over hele det sørlige Norge ~~t.o.m.~~ Nord-Trøndelag (fra 1776 også i Bindalen), og omfattet all matrikulert, uprivilegert jord unntatt ''[[Leksikon:utrederkvarterene\|utrederkvarterene]]'' (~~s.d.~~).		'''Soldatlegd''', gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (soldatlegd som stilte flåtemannskap ble etter cirka [[1650]] kalt sjølegd i motsetning til landlegd). Inndelingen i soldatlegder ble gjennomført over hele det sørlige Norge til og med [[Nord-Trøndelag]] (fra [[1776]] også i [[Bindalen]]), og omfattet all matrikulert, uprivilegert jord unntatt ''[[Leksikon:utrederkvarterene\|utrederkvarterene]]'' (se dette).

	Soldatlegdinndelingen på Østlandet og i Trøndelag bygde på gårdklassesystemet, og for å få soldatlegder av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra Agder til Namdalen utgjorde hver soldatlegd en bestemt skyldsum (~~ca.~~ 12 våger fisk, ~~ca.~~ 6 lauper smør ~~e.l.~~). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver soldatlegd i høyere grad enn østafjells kom til å bestå av grannegårder.		Soldatlegdinndelingen på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] bygde på gårdklassesystemet, og for å få soldatlegder av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra [[Agder]] til [[Namdalen]] utgjorde hver soldatlegd en bestemt skyldsum (cirka 12 våger fisk, cirka 6 lauper smør eller liknende). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver soldatlegd i høyere grad enn [[østafjells]] kom til å bestå av grannegårder.

	Det første påbudet om opprettelse av soldatlegder kom ved krigsordinans 18. ~~jan.~~ [[1628]] (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat ~~pr.~~ 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat ~~pr.~~ 3 fullgårder fra 1644 (~~jf.~~ HT 38 s. 217), én soldat ~~pr.~~ 2 fullgårder ~~iflg. reskr.~~ 19. ~~jan.~~ og 2. juni 1647 (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt Båhus, Akershus og ~~Trondhjems~~ len) og ~~reskr.~~ 3. mars 1657 (''NRR'' XII s. 26), én soldat av hver fullgård (~~ev.~~ 2 halvgårder, 4 ødegårder ~~osv.~~) ~~iflg. reskr.~~ 25. ~~des.~~ 1717 (''Saml''. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til soldatlegdene ble fritatt for soldathold ved ~~forordn.~~ 1. ~~nov.~~ [[1799]].		Det første påbudet om opprettelse av soldatlegder kom ved krigsordinans 18. januar [[1628]] (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat per 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat per 3 fullgårder fra [[1644]] (jamfør HT 38 s. 217), én soldat per 2 fullgårder ifølge reskript 19. januar og 2. juni [[1647]] (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt [[Båhus]], [[Akershus]] og [[Trondhjem]]s len) og reskript 3. mars [[1657]] (''NRR'' XII s. 26), én soldat av hver fullgård (eventuelt 2 halvgårder, 4 ødegårder og så videre) ifølge reskript 25. desember [[1717]] (''Saml''. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til soldatlegdene ble fritatt for soldathold ved forordning 1. november [[1799]].

	I tilknytning til selve soldatholdet måtte soldatlegdene utrede enkelte særskilte avgifter, se ''[[Leksikon:munderingspenger\|munderingspenger]]'', ''[[Leksikon:standkvarterpenger\|standkvarterpenger]]'' og ''[[Leksikon:utredningspenger\|utredningspenger]]''; ~~jf.~~ ''[[Leksikon:legdsekvipasje- og chambret-sorter\|legdsekvipasje- og chambret-sorter]]''. {{sign\|H.W.}}		I tilknytning til selve soldatholdet måtte soldatlegdene utrede enkelte særskilte avgifter, se ''[[Leksikon:munderingspenger\|munderingspenger]]'', ''[[Leksikon:standkvarterpenger\|standkvarterpenger]]'' og ''[[Leksikon:utredningspenger\|utredningspenger]]''; jamfør ''[[Leksikon:legdsekvipasje- og chambret-sorter\|legdsekvipasje- og chambret-sorter]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: italics

2008-09-05T08:56:49Z

italics

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 08:56
Linje 3:		Linje 3:
	Soldatlegdinndelingen på Østlandet og i Trøndelag bygde på gårdklassesystemet, og for å få soldatlegder av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra Agder til Namdalen utgjorde hver soldatlegd en bestemt skyldsum (ca. 12 våger fisk, ca. 6 lauper smør e.l.). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver soldatlegd i høyere grad enn østafjells kom til å bestå av grannegårder.		Soldatlegdinndelingen på Østlandet og i Trøndelag bygde på gårdklassesystemet, og for å få soldatlegder av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra Agder til Namdalen utgjorde hver soldatlegd en bestemt skyldsum (ca. 12 våger fisk, ca. 6 lauper smør e.l.). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver soldatlegd i høyere grad enn østafjells kom til å bestå av grannegårder.

	Det første påbudet om opprettelse av soldatlegder kom ved krigsordinans 18. jan. [[1628]] (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat pr. 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat pr. 3 fullgårder fra 1644 (jf. HT 38 s. 217), én soldat pr. 2 fullgårder iflg. reskr. 19. jan. og 2. juni 1647 (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt Båhus, Akershus og Trondhjems len) og reskr. 3. mars 1657 (NRR XII s. 26), én soldat av hver fullgård (ev. 2 halvgårder, 4 ødegårder osv.) iflg. reskr. 25. des. 1717 (Saml. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til soldatlegdene ble fritatt for soldathold ved forordn. 1. nov. [[1799]].		Det første påbudet om opprettelse av soldatlegder kom ved krigsordinans 18. jan. [[1628]] (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat pr. 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat pr. 3 fullgårder fra 1644 (jf. HT 38 s. 217), én soldat pr. 2 fullgårder iflg. reskr. 19. jan. og 2. juni 1647 (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt Båhus, Akershus og Trondhjems len) og reskr. 3. mars 1657 (''NRR'' XII s. 26), én soldat av hver fullgård (ev. 2 halvgårder, 4 ødegårder osv.) iflg. reskr. 25. des. 1717 (''Saml''. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til soldatlegdene ble fritatt for soldathold ved forordn. 1. nov. [[1799]].

	I tilknytning til selve soldatholdet måtte soldatlegdene utrede enkelte særskilte avgifter, se ''[[Leksikon:munderingspenger\|munderingspenger]]'', ''[[Leksikon:standkvarterpenger\|standkvarterpenger]]'' og ''[[Leksikon:utredningspenger\|utredningspenger]]''; jf. ''[[Leksikon:legdsekvipasje- og chambret-sorter\|legdsekvipasje- og chambret-sorter]]''. {{sign\|H.W.}}		I tilknytning til selve soldatholdet måtte soldatlegdene utrede enkelte særskilte avgifter, se ''[[Leksikon:munderingspenger\|munderingspenger]]'', ''[[Leksikon:standkvarterpenger\|standkvarterpenger]]'' og ''[[Leksikon:utredningspenger\|utredningspenger]]''; jf. ''[[Leksikon:legdsekvipasje- og chambret-sorter\|legdsekvipasje- og chambret-sorter]]''. {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 4. jul. 2008 kl. 13:35

2008-07-04T13:35:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 13:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Soldatlegd''', gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (s. som stilte flåtemannskap ble etter ca. 1650 kalt sjølegd i motsetning til landlegd). Inndelingen i s. ble gjennomført over hele det sørlige Norge t.o.m. Nord-Trøndelag (fra 1776 også i Bindalen), og omfattet all matrikulert, uprivilegert jord unntatt utrederkvarterene (s.d.).		'''Soldatlegd''', gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (soldatlegd som stilte flåtemannskap ble etter ca. 1650 kalt sjølegd i motsetning til landlegd). Inndelingen i soldatlegder ble gjennomført over hele det sørlige Norge t.o.m. Nord-Trøndelag (fra 1776 også i Bindalen), og omfattet all matrikulert, uprivilegert jord unntatt ''[[Leksikon:utrederkvarterene\|utrederkvarterene]]'' (s.d.).

	~~S.inndelingen~~ på Østlandet og i Trøndelag bygde på gårdklassesystemet, og for å få s. av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra Agder til Namdalen utgjorde hver s. en bestemt skyldsum (ca. 12 våger fisk, ca. 6 lauper smør e.l.). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver s. i høyere grad enn østafjells kom til å bestå av grannegårder.		Soldatlegdinndelingen på Østlandet og i Trøndelag bygde på gårdklassesystemet, og for å få soldatlegder av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra Agder til Namdalen utgjorde hver soldatlegd en bestemt skyldsum (ca. 12 våger fisk, ca. 6 lauper smør e.l.). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver soldatlegd i høyere grad enn østafjells kom til å bestå av grannegårder.

	Det første påbudet om opprettelse av s. kom ved krigsordinans 18. jan. 1628 (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat pr. 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat pr. 3 fullgårder fra 1644 (jf. HT 38 s. 217), én soldat pr. 2 fullgårder iflg. reskr. 19. jan. og 2. juni 1647 (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt Båhus, Akershus og Trondhjems len) og reskr. 3. mars 1657 (NRR XII s. 26), én soldat av hver fullgård (ev. 2 halvgårder, 4 ødegårder osv.) iflg. reskr. 25. des. 1717 (Saml. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til s. ble fritatt for soldathold ved forordn. 1. nov. 1799.		Det første påbudet om opprettelse av soldatlegder kom ved krigsordinans 18. jan. [[1628]] (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat pr. 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat pr. 3 fullgårder fra 1644 (jf. HT 38 s. 217), én soldat pr. 2 fullgårder iflg. reskr. 19. jan. og 2. juni 1647 (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt Båhus, Akershus og Trondhjems len) og reskr. 3. mars 1657 (NRR XII s. 26), én soldat av hver fullgård (ev. 2 halvgårder, 4 ødegårder osv.) iflg. reskr. 25. des. 1717 (Saml. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til soldatlegdene ble fritatt for soldathold ved forordn. 1. nov. [[1799]].

	I tilknytning til selve soldatholdet måtte s. utrede enkelte særskilte avgifter, se munderingspenger, standkvarterpenger og utredningspenger; jf. legdsekvipasje- og chambret-sorter. H.W.		I tilknytning til selve soldatholdet måtte soldatlegdene utrede enkelte særskilte avgifter, se ''[[Leksikon:munderingspenger\|munderingspenger]]'', ''[[Leksikon:standkvarterpenger\|standkvarterpenger]]'' og ''[[Leksikon:utredningspenger\|utredningspenger]]''; jf. ''[[Leksikon:legdsekvipasje- og chambret-sorter\|legdsekvipasje- og chambret-sorter]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Soldatlegd''', gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (s. som stilte flåtemannskap ble etter ca. 1650 kalt sjølegd...

2008-06-20T12:52:24Z

Ny side: '''Soldatlegd''', gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (s. som stilte flåtemannskap ble etter ca. 1650 kalt sjølegd...

Ny side

'''Soldatlegd''', gård eller gruppe av gårder med plikt til å utruste og underholde en soldat til infanteriet eller flåten (s. som stilte flåtemannskap ble etter ca. 1650 kalt sjølegd i motsetning til landlegd). Inndelingen i s. ble gjennomført over hele det sørlige Norge t.o.m. Nord-Trøndelag (fra 1776 også i Bindalen), og omfattet all matrikulert, uprivilegert jord unntatt utrederkvarterene (s.d.).

S.inndelingen på Østlandet og i Trøndelag bygde på gårdklassesystemet, og for å få s. av foreskrevet størrelse (se nedenfor) ble ofte gårder og bruk som lå atskilt, lagt i legd med hverandre, særlig på Østlandet. Langs kysten fra Agder til Namdalen utgjorde hver s. en bestemt skyldsum (ca. 12 våger fisk, ca. 6 lauper smør e.l.). Inndelingen i marka ble her utført slik at hver s. i høyere grad enn østafjells kom til å bestå av grannegårder.

Det første påbudet om opprettelse av s. kom ved krigsordinans 18. jan. 1628 (Saml. III s. 407f.) som krevde én soldat pr. 4 fullgårder. Senere ble kravene strengere: En soldat pr. 3 fullgårder fra 1644 (jf. HT 38 s. 217), én soldat pr. 2 fullgårder iflg. reskr. 19. jan. og 2. juni 1647 (NRR VIII s. 466 og 501–02, gjaldt Båhus, Akershus og Trondhjems len) og reskr. 3. mars 1657 (NRR XII s. 26), én soldat av hver fullgård (ev. 2 halvgårder, 4 ødegårder osv.) iflg. reskr. 25. des. 1717 (Saml. IV s. 67f.). Kravet fra 1717 ble stort sett opprettholdt like til s. ble fritatt for soldathold ved forordn. 1. nov. 1799.

I tilknytning til selve soldatholdet måtte s. utrede enkelte særskilte avgifter, se munderingspenger, standkvarterpenger og utredningspenger; jf. legdsekvipasje- og chambret-sorter. H.W.

{{nhl}}