Leksikon:Stavbygging - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:29:52Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).		'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).

	Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}		Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:21:17Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:21
Linje 2:		Linje 2:
	'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).		'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).

	Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, {{n.}}, eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}		Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Stavverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Stavverk\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:59:43Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, {{f.}}, og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).		'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).

	Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, {{n.}}, eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}		Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, {{n.}}, eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}

Hanne Lillevold på 12. sep. 2012 kl. 10:29

2012-09-12T10:29:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2012 kl. 10:29
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Byggemåter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Stavverk\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: dobbelkat.

2012-07-09T12:05:50Z

dobbelkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2012 kl. 12:05
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T09:37:02Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 09:37
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Arkitektur~~\|[{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-23T11:57:57Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i ~~løer~~, men delvis også i andre, mindre hus, ~~f.eks.~~ [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og naust. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var ~~oppr.~~ jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, {{f.}}, og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband ~~o.l~~. (d).		'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, {{f.}}, og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).

	Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, {{n.}}, eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. ~~Jf.~~ også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}		Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, {{n.}}, eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: sign, lenking

2008-08-16T10:04:22Z

sign, lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging]]		[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i løer, men delvis også i andre, mindre hus, f.eks. ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]'', stall og naust. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var oppr. jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, m. (b). Et stavpar med bete kaltes grind, f., og stavhus kunne også bli betegnet som grindabygd. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband o.l. (d).		'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i løer, men delvis også i andre, mindre hus, f.eks. [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og naust. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var oppr. jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, {{f.}}, og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband o.l. (d).

	Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, n., eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på Vestlandet oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jf. også brakekledning og fasgard. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}		Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, {{n.}}, eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jf. også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 13. jul. 2008 kl. 15:37

2008-07-13T15:37:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2008 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging]]		[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging]]
	'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i løer, men delvis også i andre, mindre hus, f.eks. eldhus, stall og naust. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var oppr. jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, m. (b). Et stavpar med bete kaltes grind, f., og stavhus kunne også bli betegnet som grindabygd. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband o.l. (d).		'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i løer, men delvis også i andre, mindre hus, f.eks. ''[[Leksikon:eldhus\|eldhus]]'', stall og naust. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var oppr. jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, m. (b). Et stavpar med bete kaltes grind, f., og stavhus kunne også bli betegnet som grindabygd. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband o.l. (d).

	Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da ~~unders¬tøttet~~ av en spinklere langsgående bjelke, kalt ~~¬hovudstykkje~~, n., eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på Vestlandet oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jf. også brakekledning og fasgard. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}		Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, n., eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på Vestlandet oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jf. også brakekledning og fasgard. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 13. jul. 2008 kl. 15:35

2008-07-13T15:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2008 kl. 15:35
Linje 7:		Linje 7:

	[[Kategori:Arkitektur\|[{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Arkitektur\|[{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Byggemåter\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).		'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).

	Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}		Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL356 2.jpg\|thumb\|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, {{f.}}, og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).		'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe\|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus\|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, {{m.}} (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d).

	Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, {{n.}}, eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}		Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, {{n.}}, eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning\|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard\|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]''. {{sign\|H.W.}}