Leksikon:Stevne - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: rettet lenke

2009-07-23T14:56:23Z

rettet lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 14:56
Linje 3:		Linje 3:
	'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne og liknende. Dette betyr stevning med fem dagers varsel, en måneds varsel og så videre. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.		'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne og liknende. Dette betyr stevning med fem dagers varsel, en måneds varsel og så videre. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.

	'''III.''' [[Nord-Norge]]. Stevne (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra [[Nord-Norge]] møtte fram i [[Bergen]] med sine laster av [[tørrfisk]], tran, rogn og så videre (se [[Leksikon:Bergens-segling\|Bergens-segling]]) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap med videre. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets ''[[Leksikon:~~Lofotfiske~~\|Lofotfiske]]'', og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året ([[Vesterålen]]-[[Troms]]), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. {{sign\|H.D.B.}}		'''III.''' [[Nord-Norge]]. Stevne (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra [[Nord-Norge]] møtte fram i [[Bergen]] med sine laster av [[tørrfisk]], tran, rogn og så videre (se [[Leksikon:Bergens-segling\|Bergens-segling]]) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap med videre. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets ''[[Leksikon:Lofotfisket\|Lofotfiske]]'', og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året ([[Vesterålen]]-[[Troms]]), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-23T14:55:18Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2009 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stevne''' (gno. ''stefna'' eller ''stæmna'' f. og v.) I. I [[middelalderen]] og i 1500–1600-årene betyr stevne ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og stevne, som han mener skal ha vært et enklere og mer uformelt rettsmøte enn tinget, har knapt gyldighet utenfor deler av Vestlandet (se Innledning til tingbøker fra Rogaland). Tvert imot er det slik at i de delene av landet hvor bygdetinget er best dokumentert før 1600, nemlig Østlandet, er stevne den vanligst forekommende betegnelsen på tinget (Edv. Bull: Stevne, ''HT'' 5.r. VI). Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]''.		'''Stevne''' (gno. ''stefna'' eller ''stæmna'' f. og v.) I. I [[middelalderen]] og i 1500–1600-årene betyr stevne ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom [[Leksikon:ting\|ting]] og stevne, som han mener skal ha vært et enklere og mer uformelt rettsmøte enn tinget, har knapt gyldighet utenfor deler av [[Vestlandet]] (se Innledning til tingbøker fra Rogaland). Tvert imot er det slik at i de delene av landet hvor bygdetinget er best dokumentert før 1600, nemlig [[Østlandet]], er stevne den vanligst forekommende betegnelsen på tinget (Edv. Bull: Stevne, ''HT'' 5.r. VI). Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]''.

	'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne ~~o.l~~. Dette betyr stevning med fem dagers varsel, en måneds varsel ~~osv~~. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.		'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne og liknende. Dette betyr stevning med fem dagers varsel, en måneds varsel og så videre. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.

	'''III.''' [[Nord-Norge]]. Stevne (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av [[tørrfisk]], tran, rogn ~~osv.~~ (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap ~~m. v~~. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets ''[[Leksikon:Lofotfiske\|Lofotfiske]]'', og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. {{sign\|H.D.B.}}		'''III.''' [[Nord-Norge]]. Stevne (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra [[Nord-Norge]] møtte fram i [[Bergen]] med sine laster av [[tørrfisk]], tran, rogn og så videre (se [[Leksikon:Bergens-segling\|Bergens-segling]]) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap med videre. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets ''[[Leksikon:Lofotfiske\|Lofotfiske]]'', og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året ([[Vesterålen]]-[[Troms]]), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: lenke

2008-08-24T17:54:55Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2008 kl. 17:54
Linje 3:		Linje 3:
	'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne o.l. Dette betyr stevning med fem dagers varsel, en måneds varsel osv. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.		'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne o.l. Dette betyr stevning med fem dagers varsel, en måneds varsel osv. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.

	'''III.''' [[Nord-Norge]]. Stevne (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av tørrfisk, tran, rogn osv. (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap m. v. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets ''[[Leksikon:Lofotfiske\|Lofotfiske]]'', og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets ~~''[[Leksikon:tørrfisk\|~~tørrfisk~~]]''~~, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. {{sign\|H.D.B.}}		'''III.''' [[Nord-Norge]]. Stevne (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av [[tørrfisk]], tran, rogn osv. (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap m. v. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets ''[[Leksikon:Lofotfiske\|Lofotfiske]]'', og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 24. aug. 2008 kl. 17:51

2008-08-24T17:51:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2008 kl. 17:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stevne''' (gno. ''stefna'' eller ''stæmna'' f. og v.) I. I middelalderen og i 1500–1600-årene betyr stevne ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og stevne, som han mener skal ha vært et enklere og mer uformelt rettsmøte enn tinget, har knapt gyldighet utenfor deler av Vestlandet (se Innledning til tingbøker fra Rogaland). Tvert imot er det slik at i de delene av landet hvor bygdetinget er best dokumentert før 1600, nemlig Østlandet, er stevne den vanligst		'''Stevne''' (gno. ''stefna'' eller ''stæmna'' f. og v.) I. I [[middelalderen]] og i 1500–1600-årene betyr stevne ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og stevne, som han mener skal ha vært et enklere og mer uformelt rettsmøte enn tinget, har knapt gyldighet utenfor deler av Vestlandet (se Innledning til tingbøker fra Rogaland). Tvert imot er det slik at i de delene av landet hvor bygdetinget er best dokumentert før 1600, nemlig Østlandet, er stevne den vanligst forekommende betegnelsen på tinget (Edv. Bull: Stevne, ''HT'' 5.r. VI). Se ellers ''[[Leksikon:bygdeting\|bygdeting]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarett\|ekstrarett]]''.
	forekommende betegnelsen på tinget (Edv. Bull: Stevne, HT 5.r. VI). Se ellers bygdeting og ekstrarett.

	'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne o.l. Dette betyr stevning med fem		'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne o.l. Dette betyr stevning med fem dagers varsel, en måneds varsel osv. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.
	dagers varsel, en måneds varsel osv. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.

	'''III.''' Nord-Norge. S. (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av tørrfisk, tran, rogn osv. (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap m. v. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets		'''III.''' [[Nord-Norge]]. Stevne (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av tørrfisk, tran, rogn osv. (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap m. v. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets ''[[Leksikon:Lofotfiske\|Lofotfiske]]'', og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets ''[[Leksikon:tørrfisk\|tørrfisk]]'', som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. {{sign\|H.D.B.}}
	Lofotfiske, og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. H.D.B.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 10:56

2008-07-18T10:56:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stevne''' (gno. stefna eller stæmna f. og v.) I. I middelalderen og i 1500–1600-årene betyr s. ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og s., som han mener skal ha vært et enklere og mer uformelt rettsmøte enn tinget, har knapt gyldighet utenfor deler av Vestlandet (se Innledning til tingbøker fra Rogaland). Tvert imot er det slik at i de delene av landet hvor bygdetinget er best dokumentert før 1600, nemlig Østlandet, er s. den vanligst		'''Stevne''' (gno. ''stefna'' eller ''stæmna'' f. og v.) I. I middelalderen og i 1500–1600-årene betyr stevne ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og stevne, som han mener skal ha vært et enklere og mer uformelt rettsmøte enn tinget, har knapt gyldighet utenfor deler av Vestlandet (se Innledning til tingbøker fra Rogaland). Tvert imot er det slik at i de delene av landet hvor bygdetinget er best dokumentert før 1600, nemlig Østlandet, er stevne den vanligst
	forekommende betegnelsen på tinget (Edv. Bull: Stevne, HT 5.r. VI). Se ellers bygdeting og ekstrarett.		forekommende betegnelsen på tinget (Edv. Bull: Stevne, HT 5.r. VI). Se ellers bygdeting og ekstrarett.

	'''II.''' S. brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-s., måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-s. o.l. Dette betyr stevning med fem		'''II.''' Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne o.l. Dette betyr stevning med fem
	dagers varsel, en måneds varsel osv. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.		dagers varsel, en måneds varsel osv. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.

	'''III.''' Nord-Norge. S. (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av tørrfisk, tran, rogn osv. (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap m. v. Det var fra gammel tid tale om to ordinære s., et vår-s. og et høst-s. Til første s. avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets		'''III.''' Nord-Norge. S. (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av tørrfisk, tran, rogn osv. (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap m. v. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets
	Lofotfiske, og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-s. i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i ~~fiske¬væra~~ (se fiskesøking). Høst-s. ble regnet som det viktigste s. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-s., mellom vår- og høst-s. da man fraktet med alt av årets grøde. H.D.B.		Lofotfiske, og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se ''[[Leksikon:fiskesøking\|fiskesøking]]''). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. H.D.B.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Stevne''' (gno. stefna eller stæmna f. og v.) I. I middelalderen og i 1500–1600-årene betyr s. ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og ...

2008-06-23T09:01:34Z

Ny side: '''Stevne''' (gno. stefna eller stæmna f. og v.) I. I middelalderen og i 1500–1600-årene betyr s. ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og ...

Ny side

'''Stevne''' (gno. stefna eller stæmna f. og v.) I. I middelalderen og i 1500–1600-årene betyr s. ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og s., som han mener skal ha vært et enklere og mer uformelt rettsmøte enn tinget, har knapt gyldighet utenfor deler av Vestlandet (se Innledning til tingbøker fra Rogaland). Tvert imot er det slik at i de delene av landet hvor bygdetinget er best dokumentert før 1600, nemlig Østlandet, er s. den vanligst
forekommende betegnelsen på tinget (Edv. Bull: Stevne, HT 5.r. VI). Se ellers bygdeting og ekstrarett.

'''II.''' S. brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-s., måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-s. o.l. Dette betyr stevning med fem
dagers varsel, en måneds varsel osv. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.

'''III.''' Nord-Norge. S. (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av tørrfisk, tran, rogn osv. (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap m. v. Det var fra gammel tid tale om to ordinære s., et vår-s. og et høst-s. Til første s. avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets
Lofotfiske, og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-s. i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiske¬væra (se fiskesøking). Høst-s. ble regnet som det viktigste s. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-s., mellom vår- og høst-s. da man fraktet med alt av årets grøde. H.D.B.

{{nhl}}