Leksikon:Stift - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

2022-12-01T17:24:56Z

Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 17:24
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]		[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]		[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]
	'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis [[tysk\|høytysk]] ''stift'' og ~~{{mnty.}}~~ ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].		'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis [[tysk\|høytysk]] ''stift'' og [[mellomnedertysk]] ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].

	Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.		Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.

Cnyborg på 1. des. 2022 kl. 10:39

2022-12-01T10:39:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:39
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]		[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]		[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]
	'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis ~~{{hty.}}~~ ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].		'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis [[tysk\|høytysk]] ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].

	Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.		Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 09:01

2020-03-17T09:01:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 09:01
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Bispedømmer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bispedømmer\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 3. jan. 2013 kl. 09:12

2013-01-03T09:12:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:13 49.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:13 49.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:13 55.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:13 55.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:H.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:H.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:H1.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:I.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]
	'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis {{hty.}} ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].		'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis {{hty.}} ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].

Cnyborg: + kart

2013-01-03T09:12:26Z

+ kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:13 49.png\|thumb\|350px]]
			[[Fil:13 55.png\|thumb\|350px]]
			[[Fil:H.png\|thumb\|350px]]
			[[Fil:H1.png\|thumb\|350px]]
			[[Fil:I.png\|thumb\|350px]]
	'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis {{hty.}} ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].		'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis {{hty.}} ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-20T12:33:32Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2012 kl. 12:33
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Geistlig inndeling~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bispedømmer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-24T08:43:34Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2009 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stift''', også stigt og stikt (~~hhv.~~ hty. ''stift'' og mnty. ''sticht'', ~~eg.~~ ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].		'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis {{hty.}} ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].

	Inntil 1537 var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: Nidaros, Oslo, Hamar, Bergen og Stavanger. Nidaros omfattet landet nord for Dovre, samt Vestlandet ned til og med Sunnmøre. Jemtland lå under erkesetet i Uppsala, mens Herjedalen fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre Telemark og Idre-Særna. Oslo bispedømme strakte seg fra Mjøsa i nord og ned til Göta elv i sørøst og til Agder i sørvest. Det inkluderte også Gjerpen prosti eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten Rogaland og Agder også Valdres og Hallingdal. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.		Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.

	I tillegg til disse fem fastlandsbispedømmene hørte følgende bispedømmer til den norske kirkeprovinsen: Holar og Skålholt på Island, Færøyene, Orknøyene (herunder Shetland, som hadde status av eget erkeprosti, hvilket ligner på Jemtlands status under Uppsala i middelalderen), og Suderøyene med Man (som ennå i dag heter bispedømmet Sodor). De norrøne bispedømmene på de britiske øyer var i ferd med å falle fra den norske kirkeprovinsen allerede før reformasjonen. De ble således overført til det nyopprettede skotske erkesetet St.Andrews allerede i 1474, og det er noe uklart hvorvidt erkebiskopen i Nidaros etter det utøvde noen myndighet der. Endelig utgjorde de grønlandske koloniene et bispedømme, Gardar. Men der var det knapt noen biskop etter 1400, selv om det hele middelalderen igjennom ble utnevnt biskoper til Gardar. (De fungerte ofte som vikarbiskoper i Norge.)		I tillegg til disse fem fastlandsbispedømmene hørte følgende bispedømmer til den norske kirkeprovinsen: Holar og Skålholt på Island, Færøyene, Orknøyene (herunder Shetland, som hadde status av eget erkeprosti, hvilket ligner på Jemtlands status under Uppsala i [[middelalderen]]), og Suderøyene med Man (som ennå i dag heter bispedømmet Sodor). De norrøne bispedømmene på de britiske øyer var i ferd med å falle fra den norske kirkeprovinsen allerede før reformasjonen. De ble således overført til det nyopprettede skotske erkesetet St.Andrews allerede i [[1474]], og det er noe uklart hvorvidt erkebiskopen i Nidaros etter det utøvde noen myndighet der. Endelig utgjorde de grønlandske koloniene et bispedømme, Gardar. Men der var det knapt noen biskop etter 1400, selv om det hele middelalderen igjennom ble utnevnt biskoper til Gardar. (De fungerte ofte som vikarbiskoper i Norge.)

	Ved reformasjonen ble [[Hamar bispedømme]] slått sammen med [[Oslo stift]]. Det skjedde da den tidligere oslobiskopen [[Hans Rev]] ble utnevnt til ''[[Leksikon:superintendent\|superintendent]]'' over de to stiftene i 1541, skjønt domkapitlet i Hamar fikk bestå ennå en tid. Det synes også å ha vært planer om å legge [[Stavanger stift]] under Bergen, hvorfra også Trondheim i en viss grad ble styrt de første åtte årene etter 1537. (Først i 1546 fikk Trondheim egen superintendent.)		Ved reformasjonen ble [[Hamar bispedømme]] slått sammen med [[Oslo stift]]. Det skjedde da den tidligere oslobiskopen [[Hans Rev]] ble utnevnt til ''[[Leksikon:superintendent\|superintendent]]'' over de to stiftene i [[1541]], skjønt domkapitlet i Hamar fikk bestå ennå en tid. Det synes også å ha vært planer om å legge [[Stavanger stift]] under Bergen, hvorfra også Trondheim i en viss grad ble styrt de første åtte årene etter 1537. (Først i [[1546]] fikk Trondheim egen superintendent.)

	Gjennom det meste av foreningstiden var det således bare fire stift i Norge: Oslo/Kristiania, Trondheim, Bergen og Stavanger. Fra 1572 til 1645 lå også Jemtland under Trondheim. Sunnmøre ble overført til Bergen i 1622, mens Valdres og Hallingdal ble liggende under Stavanger til 1631 da de ble overført til Kristiania stift. I 1682 ble bispesetet for det gamle Stavanger stift flyttet til Kristiansand og stiftet omdøpt til Kristiansand stift.		Gjennom det meste av foreningstiden var det således bare fire stift i Norge: Oslo/Kristiania, Trondheim, Bergen og Stavanger. Fra [[1572]] til [[1645]] lå også Jemtland under Trondheim. [[Sunnmøre]] ble overført til Bergen i [[1622]], mens Valdres og Hallingdal ble liggende under Stavanger til 1631 da de ble overført til Kristiania stift. I [[1682]] ble bispesetet for det gamle Stavanger stift flyttet til [[Kristiansand]] og stiftet omdøpt til [[Kristiansand stift]].

	Ved reformasjonen ble også den gamle forbindelsen med de oversjøiske bispedømmene brutt; de som ikke kom under kirkelig skotsk myndighet ble direkte underlagt styre fra København, skjønt i den første tiden etter reformasjonen ser det ut til at Færøyene liksom Stavanger i en viss grad ble underordnet Bergen.		Ved reformasjonen ble også den gamle forbindelsen med de oversjøiske bispedømmene brutt; de som ikke kom under kirkelig skotsk myndighet ble direkte underlagt styre fra København, skjønt i den første tiden etter reformasjonen ser det ut til at Færøyene liksom Stavanger i en viss grad ble underordnet Bergen.

	Ellers skjedde det ingen endringer i den norske stiftsinndelingen før 1800. Fra 1804 hadde Nord-Norge egen biskop, men Tromsø stift ble formelt opprettet først i 1844. I 1863 ble Hamar gjenopprettet som eget stift. Bispedømme ble gjeninnført som offisiell betegnelse i 1918. {{sign\|S.I.}}		Ellers skjedde det ingen endringer i den norske stiftsinndelingen før 1800. Fra [[1804]] hadde [[Nord-Norge]] egen biskop, men [[Tromsø stift]] ble formelt opprettet først i [[1844]]. I [[1863]] ble Hamar gjenopprettet som eget stift. Bispedømme ble gjeninnført som offisiell betegnelse i [[1918]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Geistlig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Geistlig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 18. jul. 2008 kl. 11:27

2008-07-18T11:27:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stift''', også stigt og stikt (hhv. hty. ''stift'' og mnty. ''sticht'', eg. ordning, innstiftelse) var etter reformasjonen offisiell betegnelse på bispedømme.		'''Stift''', også stigt og stikt (hhv. hty. ''stift'' og mnty. ''sticht'', eg. ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].

	Inntil 1537 var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: Nidaros, Oslo, Hamar, Bergen og Stavanger. Nidaros omfattet landet nord for Dovre, samt Vestlandet ned til og med Sunnmøre. Jemtland lå under erkesetet i Uppsala, mens Herjedalen fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre Telemark og Idre-Særna. Oslo bispedømme strakte seg fra Mjøsa i nord og ned til Göta elv i sørøst og til Agder i sørvest. Det inkluderte også Gjerpen prosti eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten Rogaland og Agder også Valdres og Hallingdal. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.		Inntil 1537 var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: Nidaros, Oslo, Hamar, Bergen og Stavanger. Nidaros omfattet landet nord for Dovre, samt Vestlandet ned til og med Sunnmøre. Jemtland lå under erkesetet i Uppsala, mens Herjedalen fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre Telemark og Idre-Særna. Oslo bispedømme strakte seg fra Mjøsa i nord og ned til Göta elv i sørøst og til Agder i sørvest. Det inkluderte også Gjerpen prosti eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten Rogaland og Agder også Valdres og Hallingdal. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.
Linje 5:		Linje 5:
	I tillegg til disse fem fastlandsbispedømmene hørte følgende bispedømmer til den norske kirkeprovinsen: Holar og Skålholt på Island, Færøyene, Orknøyene (herunder Shetland, som hadde status av eget erkeprosti, hvilket ligner på Jemtlands status under Uppsala i middelalderen), og Suderøyene med Man (som ennå i dag heter bispedømmet Sodor). De norrøne bispedømmene på de britiske øyer var i ferd med å falle fra den norske kirkeprovinsen allerede før reformasjonen. De ble således overført til det nyopprettede skotske erkesetet St.Andrews allerede i 1474, og det er noe uklart hvorvidt erkebiskopen i Nidaros etter det utøvde noen myndighet der. Endelig utgjorde de grønlandske koloniene et bispedømme, Gardar. Men der var det knapt noen biskop etter 1400, selv om det hele middelalderen igjennom ble utnevnt biskoper til Gardar. (De fungerte ofte som vikarbiskoper i Norge.)		I tillegg til disse fem fastlandsbispedømmene hørte følgende bispedømmer til den norske kirkeprovinsen: Holar og Skålholt på Island, Færøyene, Orknøyene (herunder Shetland, som hadde status av eget erkeprosti, hvilket ligner på Jemtlands status under Uppsala i middelalderen), og Suderøyene med Man (som ennå i dag heter bispedømmet Sodor). De norrøne bispedømmene på de britiske øyer var i ferd med å falle fra den norske kirkeprovinsen allerede før reformasjonen. De ble således overført til det nyopprettede skotske erkesetet St.Andrews allerede i 1474, og det er noe uklart hvorvidt erkebiskopen i Nidaros etter det utøvde noen myndighet der. Endelig utgjorde de grønlandske koloniene et bispedømme, Gardar. Men der var det knapt noen biskop etter 1400, selv om det hele middelalderen igjennom ble utnevnt biskoper til Gardar. (De fungerte ofte som vikarbiskoper i Norge.)

	Ved reformasjonen ble Hamar bispedømme slått sammen med Oslo stift. Det skjedde da den tidligere oslobiskopen Hans Rev ble utnevnt til superintendent over de to stiftene i 1541, skjønt domkapitlet i Hamar fikk bestå ennå en tid. Det synes også å ha vært planer om å legge Stavanger stift under Bergen, hvorfra også Trondheim i en viss grad ble styrt de første åtte årene etter 1537. (Først i 1546 fikk Trondheim egen superintendent.)		Ved reformasjonen ble [[Hamar bispedømme]] slått sammen med [[Oslo stift]]. Det skjedde da den tidligere oslobiskopen [[Hans Rev]] ble utnevnt til ''[[Leksikon:superintendent\|superintendent]]'' over de to stiftene i 1541, skjønt domkapitlet i Hamar fikk bestå ennå en tid. Det synes også å ha vært planer om å legge [[Stavanger stift]] under Bergen, hvorfra også Trondheim i en viss grad ble styrt de første åtte årene etter 1537. (Først i 1546 fikk Trondheim egen superintendent.)

	Gjennom det meste av foreningstiden var det således bare fire stift i Norge: Oslo/Kristiania, Trondheim, Bergen og Stavanger. Fra 1572 til 1645 lå også Jemtland under Trondheim. Sunnmøre ble overført til Bergen i 1622, mens Valdres og Hallingdal ble liggende under Stavanger til 1631 da de ble overført til Kristiania stift. I 1682 ble bispesetet for det gamle Stavanger stift flyttet til Kristiansand og s. omdøpt til Kristiansand stift.		Gjennom det meste av foreningstiden var det således bare fire stift i Norge: Oslo/Kristiania, Trondheim, Bergen og Stavanger. Fra 1572 til 1645 lå også Jemtland under Trondheim. Sunnmøre ble overført til Bergen i 1622, mens Valdres og Hallingdal ble liggende under Stavanger til 1631 da de ble overført til Kristiania stift. I 1682 ble bispesetet for det gamle Stavanger stift flyttet til Kristiansand og stiftet omdøpt til Kristiansand stift.

	Ved reformasjonen ble også den gamle forbindelsen med de oversjøiske bispedømmene brutt; de som ikke kom under kirkelig skotsk myndighet ble direkte underlagt styre fra København, skjønt i den første tiden etter reformasjonen ser det ut til at Færøyene liksom Stavanger i en viss grad ble underordnet Bergen.		Ved reformasjonen ble også den gamle forbindelsen med de oversjøiske bispedømmene brutt; de som ikke kom under kirkelig skotsk myndighet ble direkte underlagt styre fra København, skjønt i den første tiden etter reformasjonen ser det ut til at Færøyene liksom Stavanger i en viss grad ble underordnet Bergen.

	Ellers skjedde det ingen endringer i den ~~nors¬ke s.inndelingen~~ før 1800. Fra 1804 hadde Nord-Norge egen biskop, men Tromsø stift ble formelt opprettet først i 1844. I 1863 ble Hamar gjenopprettet som eget stift. Bispedømme ble gjeninnført som offisiell betegnelse i 1918. S.I.		Ellers skjedde det ingen endringer i den norske stiftsinndelingen før 1800. Fra 1804 hadde Nord-Norge egen biskop, men Tromsø stift ble formelt opprettet først i 1844. I 1863 ble Hamar gjenopprettet som eget stift. Bispedømme ble gjeninnført som offisiell betegnelse i 1918. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Geistlig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 11:00

2008-07-18T11:00:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stift''', også stigt og stikt (hhv. hty. stift og mnty. sticht, eg. ordning, innstiftelse) var etter reformasjonen offisiell betegnelse på bispedømme.		'''Stift''', også stigt og stikt (hhv. hty. ''stift'' og mnty. ''sticht'', eg. ordning, innstiftelse) var etter reformasjonen offisiell betegnelse på bispedømme.

	Inntil 1537 var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: Nidaros, Oslo, Hamar, Bergen og Stavanger. Nidaros omfattet landet nord for Dovre, samt Vestlandet ned til og med Sunnmøre. Jemtland lå under erkesetet i Uppsala, mens Herjedalen fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre Telemark og Idre-Særna. Oslo bispedømme strakte seg fra Mjøsa i nord og ned til Göta elv i sørøst og til Agder i sørvest. Det inkluderte også Gjerpen prosti eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten Rogaland og Agder også Valdres og Hallingdal. Bergen bispedømme dekket resten av ~~Vest¬landet~~.		Inntil 1537 var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: Nidaros, Oslo, Hamar, Bergen og Stavanger. Nidaros omfattet landet nord for Dovre, samt Vestlandet ned til og med Sunnmøre. Jemtland lå under erkesetet i Uppsala, mens Herjedalen fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre Telemark og Idre-Særna. Oslo bispedømme strakte seg fra Mjøsa i nord og ned til Göta elv i sørøst og til Agder i sørvest. Det inkluderte også Gjerpen prosti eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten Rogaland og Agder også Valdres og Hallingdal. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.

	I tillegg til disse fem fastlandsbispedømmene hørte følgende bispedømmer til den norske kirkeprovinsen: Holar og Skålholt på Island, Færøyene, Orknøyene (herunder Shetland, som hadde status av eget erkeprosti, hvilket ligner på Jemtlands status under Uppsala i middelalderen), og Suderøyene med Man (som ennå i dag heter ~~bispe¬dømmet~~ Sodor). De norrøne bispedømmene på de britiske øyer var i ferd med å falle fra den norske kirkeprovinsen allerede før reformasjonen. De ble således overført til det nyopprettede skotske erkesetet St.Andrews allerede i 1474, og det er noe uklart hvorvidt erkebiskopen i Nidaros etter det utøvde noen myndighet der. Endelig utgjorde de grønlandske koloniene et bispedømme, Gardar. Men der var det knapt noen biskop etter 1400, selv om det hele middelalderen igjennom ble utnevnt biskoper til Gardar. (De fungerte ofte som vikarbiskoper i Norge.)		I tillegg til disse fem fastlandsbispedømmene hørte følgende bispedømmer til den norske kirkeprovinsen: Holar og Skålholt på Island, Færøyene, Orknøyene (herunder Shetland, som hadde status av eget erkeprosti, hvilket ligner på Jemtlands status under Uppsala i middelalderen), og Suderøyene med Man (som ennå i dag heter bispedømmet Sodor). De norrøne bispedømmene på de britiske øyer var i ferd med å falle fra den norske kirkeprovinsen allerede før reformasjonen. De ble således overført til det nyopprettede skotske erkesetet St.Andrews allerede i 1474, og det er noe uklart hvorvidt erkebiskopen i Nidaros etter det utøvde noen myndighet der. Endelig utgjorde de grønlandske koloniene et bispedømme, Gardar. Men der var det knapt noen biskop etter 1400, selv om det hele middelalderen igjennom ble utnevnt biskoper til Gardar. (De fungerte ofte som vikarbiskoper i Norge.)

			Ved reformasjonen ble Hamar bispedømme slått sammen med Oslo stift. Det skjedde da den tidligere oslobiskopen Hans Rev ble utnevnt til superintendent over de to stiftene i 1541, skjønt domkapitlet i Hamar fikk bestå ennå en tid. Det synes også å ha vært planer om å legge Stavanger stift under Bergen, hvorfra også Trondheim i en viss grad ble styrt de første åtte årene etter 1537. (Først i 1546 fikk Trondheim egen superintendent.)

			Gjennom det meste av foreningstiden var det således bare fire stift i Norge: Oslo/Kristiania, Trondheim, Bergen og Stavanger. Fra 1572 til 1645 lå også Jemtland under Trondheim. Sunnmøre ble overført til Bergen i 1622, mens Valdres og Hallingdal ble liggende under Stavanger til 1631 da de ble overført til Kristiania stift. I 1682 ble bispesetet for det gamle Stavanger stift flyttet til Kristiansand og s. omdøpt til Kristiansand stift.

	Ved reformasjonen ble Hamar bispedømme slått sammen med Oslo s. Det skjedde da den tidligere oslobiskopen Hans Rev ble utnevnt til superintendent over de to stiftene i 1541, skjønt domkapitlet i Hamar fikk bestå ennå en tid. Det synes også å ha vært planer om å legge Stavanger s. under Bergen, hvorfra også Trondheim i en viss grad ble styrt de første åtte årene etter 1537. (Først i 1546 fikk Trondheim egen superintendent.)
	Gjennom det meste av foreningstiden var det således bare fire s. i Norge: Oslo/Kristiania, Trond¬heim, Bergen og Stavanger. Fra 1572 til 1645 lå også Jemtland under Trondheim. Sunnmøre ble overført til Bergen i 1622, mens Valdres og Hallingdal ble liggende under Stavanger til 1631 da de ble overført til Kristiania s. I 1682 ble bispesetet for det gamle Stavanger s. flyttet til Kristiansand og s. omdøpt til Kristiansand s.
	Ved reformasjonen ble også den gamle forbindelsen med de oversjøiske bispedømmene brutt; de som ikke kom under kirkelig skotsk myndighet ble direkte underlagt styre fra København, skjønt i den første tiden etter reformasjonen ser det ut til at Færøyene liksom Stavanger i en viss grad ble underordnet Bergen.		Ved reformasjonen ble også den gamle forbindelsen med de oversjøiske bispedømmene brutt; de som ikke kom under kirkelig skotsk myndighet ble direkte underlagt styre fra København, skjønt i den første tiden etter reformasjonen ser det ut til at Færøyene liksom Stavanger i en viss grad ble underordnet Bergen.

	Ellers skjedde det ingen endringer i den nors¬ke s.inndelingen før 1800. Fra 1804 hadde Nord-Norge egen biskop, men Tromsø s. ble formelt opprettet først i 1844. I 1863 ble Hamar gjenopprettet som eget s. Bispedømme ble gjeninnført som offisiell betegnelse i 1918. S.I.		Ellers skjedde det ingen endringer i den nors¬ke s.inndelingen før 1800. Fra 1804 hadde Nord-Norge egen biskop, men Tromsø stift ble formelt opprettet først i 1844. I 1863 ble Hamar gjenopprettet som eget stift. Bispedømme ble gjeninnført som offisiell betegnelse i 1918. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Stift''', også stigt og stikt (hhv. hty. stift og mnty. sticht, eg. ordning, innstiftelse) var etter reformasjonen offisiell betegnelse på bispedømme. Inntil 1537 var det fem bisped...

2008-06-23T09:06:15Z

Ny side: '''Stift''', også stigt og stikt (hhv. hty. stift og mnty. sticht, eg. ordning, innstiftelse) var etter reformasjonen offisiell betegnelse på bispedømme. Inntil 1537 var det fem bisped...

Ny side

'''Stift''', også stigt og stikt (hhv. hty. stift og mnty. sticht, eg. ordning, innstiftelse) var etter reformasjonen offisiell betegnelse på bispedømme.

Inntil 1537 var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: Nidaros, Oslo, Hamar, Bergen og Stavanger. Nidaros omfattet landet nord for Dovre, samt Vestlandet ned til og med Sunnmøre. Jemtland lå under erkesetet i Uppsala, mens Herjedalen fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre Telemark og Idre-Særna. Oslo bispedømme strakte seg fra Mjøsa i nord og ned til Göta elv i sørøst og til Agder i sørvest. Det inkluderte også Gjerpen prosti eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten Rogaland og Agder også Valdres og Hallingdal. Bergen bispedømme dekket resten av Vest¬landet.

I tillegg til disse fem fastlandsbispedømmene hørte følgende bispedømmer til den norske kirkeprovinsen: Holar og Skålholt på Island, Færøyene, Orknøyene (herunder Shetland, som hadde status av eget erkeprosti, hvilket ligner på Jemtlands status under Uppsala i middelalderen), og Suderøyene med Man (som ennå i dag heter bispe¬dømmet Sodor). De norrøne bispedømmene på de britiske øyer var i ferd med å falle fra den norske kirkeprovinsen allerede før reformasjonen. De ble således overført til det nyopprettede skotske erkesetet St.Andrews allerede i 1474, og det er noe uklart hvorvidt erkebiskopen i Nidaros etter det utøvde noen myndighet der. Endelig utgjorde de grønlandske koloniene et bispedømme, Gardar. Men der var det knapt noen biskop etter 1400, selv om det hele middelalderen igjennom ble utnevnt biskoper til Gardar. (De fungerte ofte som vikarbiskoper i Norge.)

Ved reformasjonen ble Hamar bispedømme slått sammen med Oslo s. Det skjedde da den tidligere oslobiskopen Hans Rev ble utnevnt til superintendent over de to stiftene i 1541, skjønt domkapitlet i Hamar fikk bestå ennå en tid. Det synes også å ha vært planer om å legge Stavanger s. under Bergen, hvorfra også Trondheim i en viss grad ble styrt de første åtte årene etter 1537. (Først i 1546 fikk Trondheim egen superintendent.)
Gjennom det meste av foreningstiden var det således bare fire s. i Norge: Oslo/Kristiania, Trond¬heim, Bergen og Stavanger. Fra 1572 til 1645 lå også Jemtland under Trondheim. Sunnmøre ble overført til Bergen i 1622, mens Valdres og Hallingdal ble liggende under Stavanger til 1631 da de ble overført til Kristiania s. I 1682 ble bispesetet for det gamle Stavanger s. flyttet til Kristiansand og s. omdøpt til Kristiansand s.
Ved reformasjonen ble også den gamle forbindelsen med de oversjøiske bispedømmene brutt; de som ikke kom under kirkelig skotsk myndighet ble direkte underlagt styre fra København, skjønt i den første tiden etter reformasjonen ser det ut til at Færøyene liksom Stavanger i en viss grad ble underordnet Bergen.

Ellers skjedde det ingen endringer i den nors¬ke s.inndelingen før 1800. Fra 1804 hadde Nord-Norge egen biskop, men Tromsø s. ble formelt opprettet først i 1844. I 1863 ble Hamar gjenopprettet som eget s. Bispedømme ble gjeninnført som offisiell betegnelse i 1918. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 17:24
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]		[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]		[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]
	'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis [[tysk\|høytysk]] ''stift'' og ~~{{mnty.}}~~ ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].		'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis [[tysk\|høytysk]] ''stift'' og [[mellomnedertysk]] ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].

	Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.		Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:39
Linje 4:		Linje 4:
	[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]		[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]		[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]
	'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis ~~{{hty.}}~~ ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].		'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis [[tysk\|høytysk]] ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].

	Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.		Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Oslo bispedømme\|Oslo]], [[Hamar bispedømme\|Hamar]], [[Bergen bispedømme\|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme\|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:13 49.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:13 49.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:13 55.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:13 55.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:H.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:H.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:H1.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:H1.png\|thumb\|250px]]
	[[Fil:I.png\|thumb\|~~350px~~]]		[[Fil:I.png\|thumb\|250px]]
	'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis {{hty.}} ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].		'''Stift''', også stigt og stikt (henholdsvis {{hty.}} ''stift'' og {{mnty.}} ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]].