Leksikon:Stiftsskriver - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-24T15:27:59Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2009 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftsskriver'''. Ved ~~instr.~~ til ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' av 27. ~~feb.~~ 1574 (''NRR'' II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre stiftsskriverstillinger i Norge. Bestemmelsene om stiftsskriver ble i et missive til stattholderen to år senere (''NRR'' II s. 180 f.) nærmere spesifisert. Stiftsskriver skulle føre tilsyn med kirkene i stiftet og med ''[[Leksikon:kirkevergene\|kirkevergene]]s'' arbeid. Han skulle videre føre ''[[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]]'' – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. Stiftsskriver skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de stiftsskriverne som oppholdt seg lengst unna Oslo, kunne regnskapene avleveres til		'''Stiftsskriver'''. Ved instruks til ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' av 27. februar [[1574]] (''NRR'' II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre stiftsskriverstillinger i Norge. Bestemmelsene om stiftsskriver ble i et [[missive]] til stattholderen to år senere (''NRR'' II s. 180 f.) nærmere spesifisert. Stiftsskriver skulle føre tilsyn med kirkene i [[Leksikon:stift\|stiftet]] og med ''[[Leksikon:kirkevergene\|kirkevergene]]s'' arbeid. Han skulle videre føre ''[[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]]'' – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. Stiftsskriver skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de stiftsskriverne som oppholdt seg lengst unna [[Oslo]], kunne regnskapene avleveres til
	hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av stiftsskriveren.		hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av stiftsskriveren.
	Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog stiftsskriverstillingen opphevet i Akershus og Trondheim stift, og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere stiftsskriverstillinger i hvert stift. I 1633 fikk ~~lensherren~~ i Trondheim len ordre om å beskikke 2–3 stiftsskrivere i lenet (''NRR'' VI s. 462f.), og i 1637 og 1638 ble det tilsatt stiftsskriver både i Sogn og Nordfjord (''NRR'' VII s. 338f.), Sunnmøre (''NRR'' VII s. 450) og Nordmøre (''NRR'' VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I Stavanger stift var det i 1660-årene tre stiftsskrivere. (''NKB'' 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen stiftsskriver (''NKB'' 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én stiftsskriver.		Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog stiftsskriverstillingen opphevet i [[Akershus stift\|Akershus]] og [[Trondheim stift]], og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere stiftsskriverstillinger i hvert stift. I [[1633]] fikk [[lensherre]]n i [[Trondheim len]] ordre om å beskikke 2–3 stiftsskrivere i lenet (''NRR'' VI s. 462f.), og i [[1637]] og [[1638]] ble det tilsatt stiftsskriver både i [[Sogn]] og [[Nordfjord]] (''NRR'' VII s. 338f.), [[Sunnmøre]] (''NRR'' VII s. 450) og [[Nordmøre]] (''NRR'' VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I [[Stavanger stift]] var det i 1660-årene tre stiftsskrivere. (''NKB'' 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen stiftsskriver (''NKB'' 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én stiftsskriver.

	Stiftsskriver førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. Stiftsskriver har også kunnet bygsle bort ''[[Leksikon:kirkegods\|kirkegods]]'' (''NKB'' 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]'' (~~s.d.~~) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til stiftsskriver. Stiftsskriverne ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, ~~f.eks.~~ ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønningsvilkårene kunne variere mye fra sted til sted. Stiftsskriveren i Trondheim i 1661 skulle ha 500 ~~dlr.~~ i lønn (''NKB'' 1661 nr. 181), mens stiftsskriveren på Agdesiden sju år senere skulle få 100 ~~dlr.~~ (''NKB'' 1668 nr. 21). Enkelte stiftsskrivere fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden forekom også betegnelsen '''stiftsombudsmann''' brukt om stiftsskriveren. Stiftsskriverne kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (''NKB'' 1670 nr. 3 og nr. 13), ''[[Leksikon:borgermestre\|borgermestre]]'' (''NKB'' 1662 nr. 259) og ''[[Leksikon:lagmenn\|lagmenn]]''. (''NKB'' 1661 nr. 122.) Slike stiftsskrivere hadde som oftest vise-stiftsskrivere til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-stiftsskriverne fikk gjerne ''[[Leksikon:ekspektanse\|ekspektanse]]'' (~~s.d.~~) på stiftsskriveriet.) Stiftsskriverembetet ble avskaffet ved kirkesalget i 1720-årene. {{sign\|S.I.}}		Stiftsskriver førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. Stiftsskriver har også kunnet bygsle bort ''[[Leksikon:kirkegods\|kirkegods]]'' (''NKB'' 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren [[Titus Bülche]] et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]'' (se dette) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til stiftsskriver. Stiftsskriverne ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, for eksempel ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønningsvilkårene kunne variere mye fra sted til sted. Stiftsskriveren i Trondheim i 1661 skulle ha 500 [[Leksikon:daler\|daler]] i lønn (''NKB'' 1661 nr. 181), mens stiftsskriveren på Agdesiden sju år senere skulle få 100 daler (''NKB'' 1668 nr. 21). Enkelte stiftsskrivere fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden forekom også betegnelsen '''stiftsombudsmann''' brukt om stiftsskriveren. Stiftsskriverne kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært [[Leksikon:rådmann\|rådmenn]] (''NKB'' 1670 nr. 3 og nr. 13), ''[[Leksikon:borgermestre\|borgermestre]]'' (''NKB'' 1662 nr. 259) og ''[[Leksikon:lagmenn\|lagmenn]]''. (''NKB'' 1661 nr. 122.) Slike stiftsskrivere hadde som oftest vise-stiftsskrivere til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-stiftsskriverne fikk gjerne ''[[Leksikon:ekspektanse\|ekspektanse]]'' (se dette) på stiftsskriveriet.) Stiftsskriverembetet ble avskaffet ved [[kirkesalget]] i [[1720-årene]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 19:29

2009-01-24T19:29:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 19:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftsskriver'''. Ved instr. til stattholderen av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre stiftsskriverstillinger i Norge. Bestemmelsene om stiftsskriver ble i et missive til stattholderen to år senere (NRR II s. 180 f.) nærmere spesifisert. Stiftsskriver skulle føre tilsyn med kirkene i stiftet og med ~~kirkevergenes~~ arbeid. Han skulle videre føre jordebøker – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. Stiftsskriver skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de ~~stiftsskriver~~ som oppholdt seg lengst unna Oslo, kunne regnskapene avleveres til		'''Stiftsskriver'''. Ved instr. til ''[[Leksikon:stattholderen\|stattholderen]]'' av 27. feb. 1574 (''NRR'' II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre stiftsskriverstillinger i Norge. Bestemmelsene om stiftsskriver ble i et missive til stattholderen to år senere (''NRR'' II s. 180 f.) nærmere spesifisert. Stiftsskriver skulle føre tilsyn med kirkene i stiftet og med ''[[Leksikon:kirkevergene\|kirkevergene]]s'' arbeid. Han skulle videre føre ''[[Leksikon:jordebøker\|jordebøker]]'' – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. Stiftsskriver skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de stiftsskriverne som oppholdt seg lengst unna Oslo, kunne regnskapene avleveres til
	hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av stiftsskriveren.		hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av stiftsskriveren.
	Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog stiftsskriverstillingen opphevet i Akershus og Trondheim stift, og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere stiftsskriverstillinger i hvert stift. I 1633 fikk lensherren i Trondheim len ordre om å beskikke 2–3 stiftsskrivere i lenet (NRR VI s. 462f.), og i 1637 og 1638 ble det tilsatt stiftsskriver både i Sogn og Nordfjord (NRR VII s. 338f.), Sunnmøre (NRR VII s. 450) og Nordmøre (NRR VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I Stavanger stift var det i 1660-årene tre stiftsskrivere. (NKB 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen stiftsskriver (NKB 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én stiftsskriver.		Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog stiftsskriverstillingen opphevet i Akershus og Trondheim stift, og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere stiftsskriverstillinger i hvert stift. I 1633 fikk lensherren i Trondheim len ordre om å beskikke 2–3 stiftsskrivere i lenet (''NRR'' VI s. 462f.), og i 1637 og 1638 ble det tilsatt stiftsskriver både i Sogn og Nordfjord (''NRR'' VII s. 338f.), Sunnmøre (''NRR'' VII s. 450) og Nordmøre (''NRR'' VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I Stavanger stift var det i 1660-årene tre stiftsskrivere. (''NKB'' 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen stiftsskriver (''NKB'' 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én stiftsskriver.

	Stiftsskriver førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. Stiftsskriver har også kunnet bygsle bort kirkegods (NKB 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]'' (s.d.) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til stiftsskriver. ~~Stiftsskriver~~ ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, f.eks. landskyld av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønningsvilkårene kunne variere mye fra sted til sted. ~~Stiftsskriver~~ i Trondheim i 1661 skulle ha 500 dlr. i lønn (NKB 1661 nr. 181), mens ~~stiftsskriver~~ på Agdesiden sju år senere skulle få 100 dlr. (NKB 1668 nr. 21). Enkelte stiftsskrivere fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden		Stiftsskriver førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. Stiftsskriver har også kunnet bygsle bort ''[[Leksikon:kirkegods\|kirkegods]]'' (''NKB'' 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]'' (s.d.) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til stiftsskriver. Stiftsskriverne ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, f.eks. ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'' av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønningsvilkårene kunne variere mye fra sted til sted. Stiftsskriveren i Trondheim i 1661 skulle ha 500 dlr. i lønn (''NKB'' 1661 nr. 181), mens stiftsskriveren på Agdesiden sju år senere skulle få 100 dlr. (''NKB'' 1668 nr. 21). Enkelte stiftsskrivere fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden forekom også betegnelsen '''stiftsombudsmann''' brukt om stiftsskriveren. Stiftsskriverne kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (''NKB'' 1670 nr. 3 og nr. 13), ''[[Leksikon:borgermestre\|borgermestre]]'' (''NKB'' 1662 nr. 259) og ''[[Leksikon:lagmenn\|lagmenn]]''. (''NKB'' 1661 nr. 122.) Slike stiftsskrivere hadde som oftest vise-stiftsskrivere til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-stiftsskriverne fikk gjerne ''[[Leksikon:ekspektanse\|ekspektanse]]'' (s.d.) på stiftsskriveriet.) Stiftsskriverembetet ble avskaffet ved kirkesalget i 1720-årene. {{sign\|S.I.}}
	forekom også betegnelsen stiftsombudsmann brukt om stiftsskriveren. ~~Stiftsskriver~~ kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (NKB 1670 nr. 3 og nr. 13), borgermestre (NKB 1662 nr. 259) og lagmenn. (NKB 1661 nr. 122.) Slike stiftsskrivere hadde som oftest vise-~~stiftsskriver~~ til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-~~stiftsskriver~~ fikk gjerne ''[[Leksikon:ekspektanse\|ekspektanse]]'' (s.d.) på stiftsskriveriet.) Stiftsskriverembetet ble avskaffet ved
	kirkesalget i 1720-årene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 09:51

2008-08-29T09:51:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 09:51
Linje 5:		Linje 5:
	Stiftsskriver førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. Stiftsskriver har også kunnet bygsle bort kirkegods (NKB 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]'' (s.d.) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til stiftsskriver. Stiftsskriver ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, f.eks. landskyld av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønningsvilkårene kunne variere mye fra sted til sted. Stiftsskriver i Trondheim i 1661 skulle ha 500 dlr. i lønn (NKB 1661 nr. 181), mens stiftsskriver på Agdesiden sju år senere skulle få 100 dlr. (NKB 1668 nr. 21). Enkelte stiftsskrivere fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden		Stiftsskriver førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. Stiftsskriver har også kunnet bygsle bort kirkegods (NKB 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]'' (s.d.) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til stiftsskriver. Stiftsskriver ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, f.eks. landskyld av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønningsvilkårene kunne variere mye fra sted til sted. Stiftsskriver i Trondheim i 1661 skulle ha 500 dlr. i lønn (NKB 1661 nr. 181), mens stiftsskriver på Agdesiden sju år senere skulle få 100 dlr. (NKB 1668 nr. 21). Enkelte stiftsskrivere fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden
	forekom også betegnelsen stiftsombudsmann brukt om stiftsskriveren. Stiftsskriver kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (NKB 1670 nr. 3 og nr. 13), borgermestre (NKB 1662 nr. 259) og lagmenn. (NKB 1661 nr. 122.) Slike stiftsskrivere hadde som oftest vise-stiftsskriver til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-stiftsskriver fikk gjerne ''[[Leksikon:ekspektanse\|ekspektanse]]'' (s.d.) på stiftsskriveriet.) Stiftsskriverembetet ble avskaffet ved		forekom også betegnelsen stiftsombudsmann brukt om stiftsskriveren. Stiftsskriver kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (NKB 1670 nr. 3 og nr. 13), borgermestre (NKB 1662 nr. 259) og lagmenn. (NKB 1661 nr. 122.) Slike stiftsskrivere hadde som oftest vise-stiftsskriver til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-stiftsskriver fikk gjerne ''[[Leksikon:ekspektanse\|ekspektanse]]'' (s.d.) på stiftsskriveriet.) Stiftsskriverembetet ble avskaffet ved
	kirkesalget i 1720-årene. S.I.		kirkesalget i 1720-årene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 18. jul. 2008 kl. 11:25

2008-07-18T11:25:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftsskriver'''. Ved instr. til stattholderen av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre ~~s.stillinger~~ i Norge. Bestemmelsene om s. ble i et missive til stattholderen to år senere (NRR II s. 180 f.) nærmere spesifisert. S. skulle føre tilsyn med kirkene i stiftet og med kirkevergenes arbeid. Han skulle videre føre jordebøker – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. S. skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de s. som oppholdt seg lengst unna Oslo, kunne regnskapene avleveres til		'''Stiftsskriver'''. Ved instr. til stattholderen av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre stiftsskriverstillinger i Norge. Bestemmelsene om stiftsskriver ble i et missive til stattholderen to år senere (NRR II s. 180 f.) nærmere spesifisert. Stiftsskriver skulle føre tilsyn med kirkene i stiftet og med kirkevergenes arbeid. Han skulle videre føre jordebøker – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. Stiftsskriver skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de stiftsskriver som oppholdt seg lengst unna Oslo, kunne regnskapene avleveres til
	hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av s.		hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av stiftsskriveren.
	Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog ~~s.stillingen~~ opphevet i Akershus og Trondheim stift, og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere ~~s.stillinger~~ i hvert stift. I 1633 fikk lensherren i Trondheim len ordre om å beskikke 2–3 s. i lenet (NRR VI s. 462f.), og i 1637 og 1638 ble det tilsatt s. både i Sogn og Nordfjord (NRR VII s. 338f.), Sunnmøre (NRR VII s. 450) og Nordmøre (NRR VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I Stavanger stift var det i 1660-årene tre s. (NKB 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen s. (NKB 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én s.		Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog stiftsskriverstillingen opphevet i Akershus og Trondheim stift, og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere stiftsskriverstillinger i hvert stift. I 1633 fikk lensherren i Trondheim len ordre om å beskikke 2–3 stiftsskrivere i lenet (NRR VI s. 462f.), og i 1637 og 1638 ble det tilsatt stiftsskriver både i Sogn og Nordfjord (NRR VII s. 338f.), Sunnmøre (NRR VII s. 450) og Nordmøre (NRR VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I Stavanger stift var det i 1660-årene tre stiftsskrivere. (NKB 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen stiftsskriver (NKB 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én stiftsskriver.

	S. førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. S. har også kunnet bygsle bort kirkegods (NKB 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også stiftsdireksjonen (s.d.) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til ~~s. S~~. ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, f.eks. landskyld av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. ~~Avlønnings¬vilkårene~~ kunne variere mye fra sted til sted. S. i Trondheim i 1661 skulle ha 500 dlr. i lønn (NKB 1661 nr. 181), mens s. på Agdesiden sju år senere skulle få 100 dlr. (NKB 1668 nr. 21). Enkelte s. fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden		Stiftsskriver førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. Stiftsskriver har også kunnet bygsle bort kirkegods (NKB 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]'' (s.d.) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til stiftsskriver. Stiftsskriver ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, f.eks. landskyld av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønningsvilkårene kunne variere mye fra sted til sted. Stiftsskriver i Trondheim i 1661 skulle ha 500 dlr. i lønn (NKB 1661 nr. 181), mens stiftsskriver på Agdesiden sju år senere skulle få 100 dlr. (NKB 1668 nr. 21). Enkelte stiftsskrivere fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden
	forekom også betegnelsen stiftsombudsmann brukt om ~~s. S~~. kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (NKB 1670 nr. 3 og nr. 13), borgermestre (NKB 1662 nr. 259) og lagmenn. (NKB 1661 nr. 122.) Slike s. hadde som oftest vise-s. til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-s. fikk gjerne ekspektanse (s.d.) på stiftsskriveriet.) ~~S.embetet~~ ble avskaffet ved		forekom også betegnelsen stiftsombudsmann brukt om stiftsskriveren. Stiftsskriver kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (NKB 1670 nr. 3 og nr. 13), borgermestre (NKB 1662 nr. 259) og lagmenn. (NKB 1661 nr. 122.) Slike stiftsskrivere hadde som oftest vise-stiftsskriver til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-stiftsskriver fikk gjerne ''[[Leksikon:ekspektanse\|ekspektanse]]'' (s.d.) på stiftsskriveriet.) Stiftsskriverembetet ble avskaffet ved
	kirkesalget i 1720-årene. S.I.		kirkesalget i 1720-årene. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Stiftsskriver'''. Ved instr. til stattholderen av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre s.stillinger i Norge. Bestemmelsene om s. ble i et missive ti...

2008-06-23T09:40:22Z

Ny side: '''Stiftsskriver'''. Ved instr. til stattholderen av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre s.stillinger i Norge. Bestemmelsene om s. ble i et missive ti...

Ny side

'''Stiftsskriver'''. Ved instr. til stattholderen av 27. feb. 1574 (NRR II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre s.stillinger i Norge. Bestemmelsene om s. ble i et missive til stattholderen to år senere (NRR II s. 180 f.) nærmere spesifisert. S. skulle føre tilsyn med kirkene i stiftet og med kirkevergenes arbeid. Han skulle videre føre jordebøker – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. S. skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de s. som oppholdt seg lengst unna Oslo, kunne regnskapene avleveres til
hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av s.
Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog s.stillingen opphevet i Akershus og Trondheim stift, og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere s.stillinger i hvert stift. I 1633 fikk lensherren i Trondheim len ordre om å beskikke 2–3 s. i lenet (NRR VI s. 462f.), og i 1637 og 1638 ble det tilsatt s. både i Sogn og Nordfjord (NRR VII s. 338f.), Sunnmøre (NRR VII s. 450) og Nordmøre (NRR VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I Stavanger stift var det i 1660-årene tre s. (NKB 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen s. (NKB 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én s.

S. førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. S. har også kunnet bygsle bort kirkegods (NKB 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også stiftsdireksjonen (s.d.) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til s. S. ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, f.eks. landskyld av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønnings¬vilkårene kunne variere mye fra sted til sted. S. i Trondheim i 1661 skulle ha 500 dlr. i lønn (NKB 1661 nr. 181), mens s. på Agdesiden sju år senere skulle få 100 dlr. (NKB 1668 nr. 21). Enkelte s. fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden
forekom også betegnelsen stiftsombudsmann brukt om s. S. kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (NKB 1670 nr. 3 og nr. 13), borgermestre (NKB 1662 nr. 259) og lagmenn. (NKB 1661 nr. 122.) Slike s. hadde som oftest vise-s. til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-s. fikk gjerne ekspektanse (s.d.) på stiftsskriveriet.) S.embetet ble avskaffet ved
kirkesalget i 1720-årene. S.I.

{{nhl}}