Leksikon:Straff - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 11:16

2020-03-17T11:16:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 11:16
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Straff\| Leksikon]]		[[Kategori:Straff\| Leksikon]]

			{{Klasserommet}}

Ida Tolgensbakk: Knot.

2009-08-04T11:56:49Z

Knot.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2009 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var til eksempel ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (se dette). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til [[blodhevn]].		'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var til eksempel ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (se dette). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til [[blodhevn]].

	Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på [[1100-tallet\|1100]]–[[1200- tallet]], overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. [[Leksikon:Såttmål\|sáttmál]]) fikk et betydelig omfang på [[1500-tallet\|1500]]–[[1600-		Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på [[1100-tallet\|1100]]–[[1200-tallet\|1200- tallet]], overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. [[Leksikon:Såttmål\|sáttmál]]) fikk et betydelig omfang på [[1500-tallet\|1500]]–[[1600-
	tallet]], kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (se dette). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med [[Leksikon:fogd\|fogden]], ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.		tallet]], kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (se dette). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med [[Leksikon:fogd\|fogden]], ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.

Linje 8:		Linje 8:
	Andre spesifiserte straffer var [[Leksikon:forvisning\|forvisningsstraff]] og pisking, blant annet ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter [[1654]]) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering med mer ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», det vil si at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (se dette).		Andre spesifiserte straffer var [[Leksikon:forvisning\|forvisningsstraff]] og pisking, blant annet ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter [[1654]]) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering med mer ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», det vil si at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (se dette).

	[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800- tallet]] blant annet i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, det vil si stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').		[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800-tallet\|1800- tallet]] blant annet i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, det vil si stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').

	For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper.		For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper.

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-08-04T11:56:01Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2009 kl. 11:56
Linje 12:		Linje 12:
	For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper.		For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper.

	Lemlestende straffer ble brukt for eksempel ved landsforræderi («[[Leksikon:steile og hjul\|steile og hjul]]» der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging).		Lemlestende straffer ble brukt for eksempel ved landsforræderi («[[Leksikon:steile og hjul\|steile og hjul]]» der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for [[halshogging]]).

	Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte straffer var uhjemlet, ~~f.eks.~~ når en person ble overøst med flere bøtter kaldt vann. Dødsdommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger». Dommene ble legitimert av talionsprinsippet (øye for øye, tann for tann); Guds vrede ville ramme både stat og innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv for liv». Prinsippet var båret fram av en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet.		Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte straffer var uhjemlet, for eksempel når en person ble overøst med flere bøtter kaldt vann. Dødsdommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger». Dommene ble legitimert av talionsprinsippet (øye for øye, tann for tann); Guds vrede ville ramme både stat og innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv for liv». Prinsippet var båret fram av en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet.

	Straffene ble eksekvert av bøddelen (ofte kalt «mestermann»). Bødler var ofte vanskelige å få fatt i. Bødlene var ofte lovbrytere som slapp straff mot å eksekvere dødsdommer, utføre tortur, piske og brennemerke horfolk og tyver (''[[Leksikon:tyvsmerke\|tyvsmerke]]'', ~~s.d.~~) på panne eller rygg. Dødsdommer ble eksekvert som halshogging (drap, barnemord, hor ~~m.fl.~~), bålbrenning (blodskam, trolldom og sodomi; nesten alltid med brenning av kropssdelene etter halshogging), hengning i galge (tyveri).		Straffene ble eksekvert av bøddelen (ofte kalt «mestermann»). Bødler var ofte vanskelige å få fatt i. Bødlene var ofte lovbrytere som slapp straff mot å eksekvere dødsdommer, utføre tortur, piske og [[Leksikon:brennemerking\|brennemerke]] horfolk og tyver (''[[Leksikon:tyvsmerke\|tyvsmerke]]'', se dette) på panne eller rygg. Dødsdommer ble eksekvert som halshogging (drap, barnemord, hor med fler), bålbrenning (blodskam, trolldom og sodomi; nesten alltid med brenning av kropssdelene etter halshogging), hengning i galge (tyveri).

	Straffenviået ble langsomt mildnet, ~~f.eks.~~ ble dødsstraff for tyveri opphevet i 1690. En strengere bruk av bevisførsel i trolldomssaker førte til at dødsstraff ikke ble anvendt etter 1690. Men lavere straff der lovene fastsatte dødsstraff ble først og fremst en følge av rettspraksis etter 1720–1730-tallet, og da særlig i blodskam- og barnemordsaker, der benådninger og lavere straffer ble vanlige i Norge og i Norden for øvrig. Avkriminaliseringen av seksualsakene begynte i 1812, da bøtestraffen for samleie mellom ugifte ble opphevet.		Straffenviået ble langsomt mildnet, for eksempel ble dødsstraff for tyveri opphevet i [[1690]]. En strengere bruk av bevisførsel i trolldomssaker førte til at dødsstraff ikke ble anvendt etter 1690. Men lavere straff der lovene fastsatte dødsstraff ble først og fremst en følge av rettspraksis etter 1720–1730-tallet, og da særlig i blodskam- og barnemordsaker, der benådninger og lavere straffer ble vanlige i Norge og i Norden for øvrig. Avkriminaliseringen av seksualsakene begynte i [[1812]], da bøtestraffen for samleie mellom ugifte ble opphevet.

	Tallet på henrettede i Norge var svært høyt og kan i første halvdel av 1600-tallet ha vært ~~ca.~~ 30 ~~pr.~~ år i Norge. Antallet dødsdommer var langt høyere. I Rogaland var tallet på dødsdommer dobbelt så høyt som antallet eksekusjoner fordi mange gjerningsmenn i tyveri-, blodskam- og barnemordssaker rømte før de ble fanget. [[Rogaland]] (da Stavanger len/amt) hadde ~~ca.~~ 6 % av landets folkemengde. Tallene var 223 dødsdømte og 115 henrettede i årene 1610–1660. Det er enkelte [[lakune\|kildelakuner]], så tallene må ha vært noe høyere. I tiåret ~~1789–1797~~ ble i hele landet 31 av 101 dødsdommer eksekvert (i resten av sakene ble straffen endret), altså ~~ca.~~ 3 ~~pr.~~ år. Etter 1800 fant det bare sted sporadiske henrettelser ved særlig bestialsk utførte drap.		Tallet på henrettede i Norge var svært høyt og kan i første halvdel av [[1600-tallet]] ha vært cirka 30 per år i Norge. Antallet dødsdommer var langt høyere. I [[Rogaland]] var tallet på dødsdommer dobbelt så høyt som antallet eksekusjoner fordi mange gjerningsmenn i tyveri-, blodskam- og barnemordssaker rømte før de ble fanget. Rogaland (da Stavanger len/amt) hadde cirka 6 % av landets folkemengde. Tallene var 223 dødsdømte og 115 henrettede i årene 1610–1660. Det er enkelte [[lakune\|kildelakuner]], så tallene må ha vært noe høyere. I tiåret [[1789]]–[[1797]] ble i hele landet 31 av 101 dødsdommer eksekvert (i resten av sakene ble straffen endret), altså cirka 3 per år. Etter [[1800]] fant det bare sted sporadiske henrettelser ved særlig bestialsk utførte drap.

	Nivået for bruk av dødsstraff er temmelig likt om en sammenligner hele Norden med England og tyske stater med ~~ca.~~ 20–30 ~~pr.~~ 100 000 på 1600-tallet og 0,2–0,3 ~~pr.~~ 100 000 ved inngangen til 1800-tallet.		Nivået for bruk av dødsstraff er temmelig likt om en sammenligner hele Norden med England og tyske stater med cirka 20–30 per 100 000 på 1600-tallet og 0,2–0,3 per 100 000 ved inngangen til [[1800-tallet]].

	Som en følge av ~~opplysningstidens~~ endrede menneskesyn ble hele straffesystemet langsomt lagt om på 1700–1800-tallet med hovedvekt på tukthus- og fengselsstraffer til avløsning både av en rekke livsstraffer, forvisnings–, kropps- og bøtestraffer. Omleggingen ble fullført sent på 1800-tallet med byggingen av større statlige fengsler og arbeidsanstalter. {{sign\|H.N.}}		Som en følge av [[opplysningstiden]]s endrede menneskesyn ble hele straffesystemet langsomt lagt om på 1700–1800-tallet med hovedvekt på [[Leksikon:tukthus\|tukthus]]- og fengselsstraffer til avløsning både av en rekke livsstraffer, forvisnings–, kropps- og bøtestraffer. Omleggingen ble fullført sent på 1800-tallet med byggingen av større statlige fengsler og arbeidsanstalter. {{sign\|H.N.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Straff\| Leksikon]]		[[Kategori:Straff\| Leksikon]]

Ida Tolgensbakk: mellomlagring

2009-08-04T09:40:05Z

mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2009 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var ~~t.eks.~~ ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (~~s.d.~~). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til blodhevn.		'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var til eksempel ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (se dette). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til [[blodhevn]].

	Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på ~~1100–1200~~- tallet, overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. sáttmál) fikk et betydelig omfang på ~~1500–1600~~-		Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på [[1100-tallet\|1100]]–[[1200- tallet]], overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. [[Leksikon:Såttmål\|sáttmál]]) fikk et betydelig omfang på [[1500-tallet\|1500]]–[[1600-
	tallet, kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (~~s.d.~~). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med fogden, ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.		tallet]], kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (se dette). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med [[Leksikon:fogd\|fogden]], ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.

	En følge av reformasjonen var introduksjonen av mosaisk rett i en rekke land, heriblant Norden. I Sverige ble deler av Mosebøkene lagt som appendiks til landslagen. I Norge ble mosaisk rett gjort gjeldende i form av en rekke enkeltlover. Følgen ble at dødsstraff omkring 1600 ble straff i bokstavelig forstand, ~~f.eks.~~ for mord, drap og tyveri. Alle former for seksuelt samkvem utenfor ekteskapet ble kriminalisert med bøtestraff for samleie før ekteskapet, og med strenge straffer for en rekke andre former for seksuelt samkvem, ~~f.eks.~~ [[dødsstraff]] for 3. gangs hor, blodskam, sodomi/crimen bestialis (seksuell omgang med dyr). Barnedrap i dølgsmål ble straffet som mord. Trollfolk skulle avlives som landsforrædere idet trolldom ble ansett som forræderi mot Gud.		En følge av [[reformasjonen]] var introduksjonen av mosaisk rett i en rekke land, heriblant Norden. I Sverige ble deler av Mosebøkene lagt som appendiks til landslagen. I Norge ble mosaisk rett gjort gjeldende i form av en rekke enkeltlover. Følgen ble at [[dødsstraff]] omkring [[1600]] ble straff i bokstavelig forstand, for eksempel for mord, drap og tyveri. Alle former for seksuelt samkvem utenfor ekteskapet ble kriminalisert med bøtestraff for samleie før ekteskapet, og med strenge straffer for en rekke andre former for seksuelt samkvem, for eksempel [[dødsstraff]] for 3. gangs hor, blodskam, sodomi/crimen bestialis (seksuell omgang med dyr). [[Barnedrap]] i dølgsmål ble straffet som mord. Trollfolk skulle avlives som landsforrædere idet [[Leksikon:trolldom\|trolldom]] ble ansett som forræderi mot Gud.

	Andre spesifiserte straffer var forvisningsstraff og pisking, ~~bl.a.~~ ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter 1654) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering ~~m.m.~~ ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», ~~dvs.~~ at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (~~s.d.~~).		Andre spesifiserte straffer var [[Leksikon:forvisning\|forvisningsstraff]] og pisking, blant annet ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter [[1654]]) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering med mer ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», det vil si at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (se dette).

	[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på 1700- og 1800- tallet ~~bl.a.~~ i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, ~~dvs.~~ stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').		[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800- tallet]] blant annet i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, det vil si stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').

	For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som ~~f.eks.~~ pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (~~s.d.~~) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (~~s.d.~~) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (~~s.d.~~) for sjømilitære mannskaper.		For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper.

	Lemlestende straffer ble brukt ~~f.eks.~~ ved landsforræderi (~~«steile~~ og ~~hjul»~~ der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging).		Lemlestende straffer ble brukt for eksempel ved landsforræderi («[[Leksikon:steile og hjul\|steile og hjul]]» der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging).

	Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte straffer var uhjemlet, f.eks. når en person ble overøst med flere bøtter kaldt vann. Dødsdommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger». Dommene ble legitimert av talionsprinsippet (øye for øye, tann for tann); Guds vrede ville ramme både stat og innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv for liv». Prinsippet var båret fram av en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet.		Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte straffer var uhjemlet, f.eks. når en person ble overøst med flere bøtter kaldt vann. Dødsdommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger». Dommene ble legitimert av talionsprinsippet (øye for øye, tann for tann); Guds vrede ville ramme både stat og innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv for liv». Prinsippet var båret fram av en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet.

Cnyborg på 1. jul. 2008 kl. 08:30

2008-07-01T08:30:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2008 kl. 08:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Straff'''. I middelalderen var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var t.eks. ubotamål (s.d.). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til blodhevn.		'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var t.eks. ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (s.d.). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til blodhevn.

	Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på 1100–1200- tallet, overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av s., ~~s.forfølgelse~~ og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. sáttmál) fikk et betydelig omfang på 1500–1600-		Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på 1100–1200- tallet, overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. sáttmál) fikk et betydelig omfang på 1500–1600-
	tallet, kalt sone (s.d.). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med fogden, ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.		tallet, kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (s.d.). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med fogden, ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.

	En følge av reformasjonen var introduksjonen av mosaisk rett i en rekke land, heriblant Norden. I Sverige ble deler av Mosebøkene lagt som appendiks til landslagen. I Norge ble mosaisk rett gjort gjeldende i form av en rekke enkeltlover. Følgen ble at dødsstraff omkring 1600 ble straff i bokstavelig forstand, f.eks. for mord, drap og tyveri. Alle former for seksuelt samkvem utenfor ekteskapet ble kriminalisert med bøtestraff for samleie før ekteskapet, og med strenge straffer for en rekke andre former for seksuelt samkvem, f.eks. dødsstraff for 3. gangs hor, blodskam, sodomi/crimen bestialis (seksuell omgang med dyr). Barnedrap i dølgsmål ble straffet som mord. Trollfolk skulle avlives som landsforrædere idet trolldom ble ansett som forræderi mot Gud.		En følge av reformasjonen var introduksjonen av mosaisk rett i en rekke land, heriblant Norden. I Sverige ble deler av Mosebøkene lagt som appendiks til landslagen. I Norge ble mosaisk rett gjort gjeldende i form av en rekke enkeltlover. Følgen ble at dødsstraff omkring 1600 ble straff i bokstavelig forstand, f.eks. for mord, drap og tyveri. Alle former for seksuelt samkvem utenfor ekteskapet ble kriminalisert med bøtestraff for samleie før ekteskapet, og med strenge straffer for en rekke andre former for seksuelt samkvem, f.eks. [[dødsstraff]] for 3. gangs hor, blodskam, sodomi/crimen bestialis (seksuell omgang med dyr). Barnedrap i dølgsmål ble straffet som mord. Trollfolk skulle avlives som landsforrædere idet trolldom ble ansett som forræderi mot Gud.
	~~Andre spesifiserte s. var forvisningsstraff og pisking, bl.a. ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til~~
	fiskevær og bergverk (etter 1654) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering m.m. ble det anvendt arbeidsstraff på nærmeste festning eller Bremerholm i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», dvs. at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg
	~~eller fogdegård og pisket av bøddelen (s.d.)~~.

	~~Gapestokk~~ og ~~halsjern ble brukt som skamstraff på 1700- og 1800- tallet~~ bl.a. i ~~seksualsaker som ikke medførte dødsstraff~~. ~~I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen~~, ~~måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte~~, ~~dvs. stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger~~ og ~~formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv~~ (~~se også kirketukt~~).		Andre spesifiserte straffer var forvisningsstraff og pisking, bl.a. ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter 1654) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering m.m. ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», dvs. at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (s.d.).
	For ~~militære mannskaper gjaldt egne straffe¬lover med bruk av militære straffer~~, ~~som f~~.~~eks~~. ~~pisking~~ med ~~ris~~ og ~~spissrotgang (s~~.d.) for ~~land¬militære og kjølhaling (s~~.d.) og ~~«gå planken»~~ (s.d.) ~~for sjømilitære mannskaper~~.

	~~Lem¬lestende straffer~~ ble brukt f.~~eks~~. ~~ved landsforræderi («steile og hjul» der kroppen ble radbrukket)~~, og ~~mord og tyveri~~ (~~avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging~~).		[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på 1700- og 1800- tallet bl.a. i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, dvs. stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').

	~~Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte~~ straffer ~~var uhjemlet~~, f.eks. ~~når en person ble overøst~~ med ~~flere bøtter kaldt vann~~. ~~Døds¬dommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger»~~. ~~Dommene ble legitimert av talionsprinsippet~~ (~~øye for øye, tann for tann~~)~~; Guds vrede ville ramme både stat~~ og ~~innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv~~ for ~~liv». Prinsippet var båret fram av~~		For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som f.eks. pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (s.d.) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (s.d.) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (s.d.) for sjømilitære mannskaper.
	~~en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet~~.

	~~Straffene~~ ble ~~eksekvert av bøddelen~~ (~~ofte kalt «mestermann»~~)~~. Bødler var ofte vanskelige å få fatt i. Bødlene var ofte lovbrytere som slapp straff mot å eksekvere dødsdommer, utføre tortur~~, ~~piske~~ og ~~brennemerke horfolk~~ og ~~tyver~~ (~~tyvsmerke, s.d.) på panne eller rygg. Dødsdommer ble eksekvert~~ som ~~halshogging (drap, barnemord, hor m.fl.), bålbrenning (blodskam, trolldom~~ og ~~sodomi; nesten alltid med brenning av kropssdelene etter~~ halshogging~~), hengning i galge (tyveri~~).		Lemlestende straffer ble brukt f.eks. ved landsforræderi («steile og hjul» der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging).

	~~Straffenviået~~ ble ~~langsomt mildnet~~, f.eks. ble ~~dødsstraff for tyveri opphevet i 1690~~. ~~En strengere bruk av bevisførsel i trolldomssaker førte til at dødsstraff ikke~~ ble ~~anvendt etter 1690~~. ~~Men lavere straff der lovene fastsatte dødsstraff~~ ble ~~først~~ og ~~fremst~~ en ~~følge~~ av ~~rettspraksis etter 1720–1730-tallet, og da særlig~~ i ~~blodskam- og barnemord¬saker~~, ~~der benådninger og lavere straffer ble vanlige i Norge og i Norden~~ for ~~øvrig~~. ~~Avkriminaliseringen~~ av ~~seksualsakene begynte i 1812, da bøte¬straffen for samleie mellom ugifte ble opphevet~~.		Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte straffer var uhjemlet, f.eks. når en person ble overøst med flere bøtter kaldt vann. Dødsdommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger». Dommene ble legitimert av talionsprinsippet (øye for øye, tann for tann); Guds vrede ville ramme både stat og innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv for liv». Prinsippet var båret fram av en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet.

	Tallet på henrettede i Norge var svært høyt og kan i første halvdel av 1600-tallet ha vært ca. 30 pr. år i Norge. Antallet dødsdommer var langt høyere. I Rogaland var tallet på dødsdommer dobbelt så høyt som antallet eksekusjoner fordi mange gjerningsmenn i tyveri-, blodskam- og barnemordssaker rømte før de ble fanget. ~~Roga¬land~~ (da Stavanger len/amt) hadde ca. 6 % av landets folkemengde. Tallene var 223 dødsdømte og 115 henrettede i årene 1610–1660. Det er enkelte kildelakuner, så tallene må ha vært noe høyere. I tiåret 1789–1797 ble i hele landet 31 av 101 dødsdommer eksekvert (i resten av sakene ble straffen endret), altså ca. 3 pr. år. Etter 1800 fant det bare sted sporadiske henrettelser ved særlig bestialsk utførte drap.		Straffene ble eksekvert av bøddelen (ofte kalt «mestermann»). Bødler var ofte vanskelige å få fatt i. Bødlene var ofte lovbrytere som slapp straff mot å eksekvere dødsdommer, utføre tortur, piske og brennemerke horfolk og tyver (''[[Leksikon:tyvsmerke\|tyvsmerke]]'', s.d.) på panne eller rygg. Dødsdommer ble eksekvert som halshogging (drap, barnemord, hor m.fl.), bålbrenning (blodskam, trolldom og sodomi; nesten alltid med brenning av kropssdelene etter halshogging), hengning i galge (tyveri).

			Straffenviået ble langsomt mildnet, f.eks. ble dødsstraff for tyveri opphevet i 1690. En strengere bruk av bevisførsel i trolldomssaker førte til at dødsstraff ikke ble anvendt etter 1690. Men lavere straff der lovene fastsatte dødsstraff ble først og fremst en følge av rettspraksis etter 1720–1730-tallet, og da særlig i blodskam- og barnemordsaker, der benådninger og lavere straffer ble vanlige i Norge og i Norden for øvrig. Avkriminaliseringen av seksualsakene begynte i 1812, da bøtestraffen for samleie mellom ugifte ble opphevet.

			Tallet på henrettede i Norge var svært høyt og kan i første halvdel av 1600-tallet ha vært ca. 30 pr. år i Norge. Antallet dødsdommer var langt høyere. I Rogaland var tallet på dødsdommer dobbelt så høyt som antallet eksekusjoner fordi mange gjerningsmenn i tyveri-, blodskam- og barnemordssaker rømte før de ble fanget. [[Rogaland]] (da Stavanger len/amt) hadde ca. 6 % av landets folkemengde. Tallene var 223 dødsdømte og 115 henrettede i årene 1610–1660. Det er enkelte [[lakune\|kildelakuner]], så tallene må ha vært noe høyere. I tiåret 1789–1797 ble i hele landet 31 av 101 dødsdommer eksekvert (i resten av sakene ble straffen endret), altså ca. 3 pr. år. Etter 1800 fant det bare sted sporadiske henrettelser ved særlig bestialsk utførte drap.

	Nivået for bruk av dødsstraff er temmelig likt om en sammenligner hele Norden med England og tyske stater med ca. 20–30 pr. 100 000 på 1600-tallet og 0,2–0,3 pr. 100 000 ved inngangen til 1800-tallet.		Nivået for bruk av dødsstraff er temmelig likt om en sammenligner hele Norden med England og tyske stater med ca. 20–30 pr. 100 000 på 1600-tallet og 0,2–0,3 pr. 100 000 ved inngangen til 1800-tallet.

	Som en følge av opplysningstidens endrede menneskesyn ble hele straffesystemet langsomt lagt om på 1700–1800-tallet med hovedvekt på tukthus- og fengselsstraffer til avløsning både av en rekke livsstraffer, forvisnings–, kropps- og		Som en følge av opplysningstidens endrede menneskesyn ble hele straffesystemet langsomt lagt om på 1700–1800-tallet med hovedvekt på tukthus- og fengselsstraffer til avløsning både av en rekke livsstraffer, forvisnings–, kropps- og bøtestraffer. Omleggingen ble fullført sent på 1800-tallet med byggingen av større statlige fengsler og arbeidsanstalter. {{sign\|H.N.}}
	bøtestraffer. Omleggingen ble fullført sent på 1800-tallet med byggingen av større statlige fengsler og arbeidsanstalter. H.N.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Straff\| Leksikon]]

Marthe Glad: Ny side: '''Straff'''. I middelalderen var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjernin...

2008-06-23T11:23:37Z

Ny side: '''Straff'''. I middelalderen var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjernin...

Ny side

'''Straff'''. I middelalderen var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var t.eks. ubotamål (s.d.). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til blodhevn.

Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på 1100–1200- tallet, overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av s., s.forfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. sáttmál) fikk et betydelig omfang på 1500–1600-
tallet, kalt sone (s.d.). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med fogden, ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.

En følge av reformasjonen var introduksjonen av mosaisk rett i en rekke land, heriblant Norden. I Sverige ble deler av Mosebøkene lagt som appendiks til landslagen. I Norge ble mosaisk rett gjort gjeldende i form av en rekke enkeltlover. Følgen ble at dødsstraff omkring 1600 ble straff i bokstavelig forstand, f.eks. for mord, drap og tyveri. Alle former for seksuelt samkvem utenfor ekteskapet ble kriminalisert med bøtestraff for samleie før ekteskapet, og med strenge straffer for en rekke andre former for seksuelt samkvem, f.eks. dødsstraff for 3. gangs hor, blodskam, sodomi/crimen bestialis (seksuell omgang med dyr). Barnedrap i dølgsmål ble straffet som mord. Trollfolk skulle avlives som landsforrædere idet trolldom ble ansett som forræderi mot Gud.
Andre spesifiserte s. var forvisningsstraff og pisking, bl.a. ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til
fiskevær og bergverk (etter 1654) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering m.m. ble det anvendt arbeidsstraff på nærmeste festning eller Bremerholm i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», dvs. at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg
eller fogdegård og pisket av bøddelen (s.d.).

Gapestokk og halsjern ble brukt som skamstraff på 1700- og 1800- tallet bl.a. i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, dvs. stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også kirketukt).
For militære mannskaper gjaldt egne straffe¬lover med bruk av militære straffer, som f.eks. pisking med ris og spissrotgang (s.d.) for land¬militære og kjølhaling (s.d.) og «gå planken» (s.d.) for sjømilitære mannskaper.

Lem¬lestende straffer ble brukt f.eks. ved landsforræderi («steile og hjul» der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging).

Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte straffer var uhjemlet, f.eks. når en person ble overøst med flere bøtter kaldt vann. Døds¬dommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger». Dommene ble legitimert av talionsprinsippet (øye for øye, tann for tann); Guds vrede ville ramme både stat og innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv for liv». Prinsippet var båret fram av
en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet.

Straffene ble eksekvert av bøddelen (ofte kalt «mestermann»). Bødler var ofte vanskelige å få fatt i. Bødlene var ofte lovbrytere som slapp straff mot å eksekvere dødsdommer, utføre tortur, piske og brennemerke horfolk og tyver (tyvsmerke, s.d.) på panne eller rygg. Dødsdommer ble eksekvert som halshogging (drap, barnemord, hor m.fl.), bålbrenning (blodskam, trolldom og sodomi; nesten alltid med brenning av kropssdelene etter halshogging), hengning i galge (tyveri).

Straffenviået ble langsomt mildnet, f.eks. ble dødsstraff for tyveri opphevet i 1690. En strengere bruk av bevisførsel i trolldomssaker førte til at dødsstraff ikke ble anvendt etter 1690. Men lavere straff der lovene fastsatte dødsstraff ble først og fremst en følge av rettspraksis etter 1720–1730-tallet, og da særlig i blodskam- og barnemord¬saker, der benådninger og lavere straffer ble vanlige i Norge og i Norden for øvrig. Avkriminaliseringen av seksualsakene begynte i 1812, da bøte¬straffen for samleie mellom ugifte ble opphevet.

Tallet på henrettede i Norge var svært høyt og kan i første halvdel av 1600-tallet ha vært ca. 30 pr. år i Norge. Antallet dødsdommer var langt høyere. I Rogaland var tallet på dødsdommer dobbelt så høyt som antallet eksekusjoner fordi mange gjerningsmenn i tyveri-, blodskam- og barnemordssaker rømte før de ble fanget. Roga¬land (da Stavanger len/amt) hadde ca. 6 % av landets folkemengde. Tallene var 223 dødsdømte og 115 henrettede i årene 1610–1660. Det er enkelte kildelakuner, så tallene må ha vært noe høyere. I tiåret 1789–1797 ble i hele landet 31 av 101 dødsdommer eksekvert (i resten av sakene ble straffen endret), altså ca. 3 pr. år. Etter 1800 fant det bare sted sporadiske henrettelser ved særlig bestialsk utførte drap.

Nivået for bruk av dødsstraff er temmelig likt om en sammenligner hele Norden med England og tyske stater med ca. 20–30 pr. 100 000 på 1600-tallet og 0,2–0,3 pr. 100 000 ved inngangen til 1800-tallet.

Som en følge av opplysningstidens endrede menneskesyn ble hele straffesystemet langsomt lagt om på 1700–1800-tallet med hovedvekt på tukthus- og fengselsstraffer til avløsning både av en rekke livsstraffer, forvisnings–, kropps- og
bøtestraffer. Omleggingen ble fullført sent på 1800-tallet med byggingen av større statlige fengsler og arbeidsanstalter. H.N.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2009 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var til eksempel ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (se dette). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til [[blodhevn]].		'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var til eksempel ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (se dette). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til [[blodhevn]].

	Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på [[1100-tallet\|1100]]–[[1200- tallet]], overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. [[Leksikon:Såttmål\|sáttmál]]) fikk et betydelig omfang på [[1500-tallet\|1500]]–[[1600-		Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på [[1100-tallet\|1100]]–[[1200-tallet\|1200- tallet]], overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. [[Leksikon:Såttmål\|sáttmál]]) fikk et betydelig omfang på [[1500-tallet\|1500]]–[[1600-
	tallet]], kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (se dette). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med [[Leksikon:fogd\|fogden]], ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.		tallet]], kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (se dette). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med [[Leksikon:fogd\|fogden]], ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.

Linje 8:		Linje 8:
	Andre spesifiserte straffer var [[Leksikon:forvisning\|forvisningsstraff]] og pisking, blant annet ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter [[1654]]) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering med mer ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», det vil si at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (se dette).		Andre spesifiserte straffer var [[Leksikon:forvisning\|forvisningsstraff]] og pisking, blant annet ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter [[1654]]) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering med mer ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», det vil si at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (se dette).

	[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800- tallet]] blant annet i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, det vil si stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').		[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800-tallet\|1800- tallet]] blant annet i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, det vil si stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').

	For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper.		For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2009 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var ~~t.eks.~~ ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (~~s.d.~~). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til blodhevn.		'''Straff'''. I [[middelalderen]] var reaksjonen på lovbrudd i de fleste situasjoner en bot. Fram til senmiddelalderen var hovedsiktemålet med lovgivningen at de to involverte parter, gjerningsmann og offer, skulle kunne kompensere den oppståtte skade med verdier. Kompensasjonsløsninger i form av pengeoppgjør (bøter) var det sentrale. Enkelte lovbrudd kunne ikke kompenseres med bøter. Det gjaldt alvorlige anslag mot liv og helse. Mord og voldtekt var til eksempel ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]'' (se dette). I tidlig middelalder førte slikt nidingsverk til [[blodhevn]].

	Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på ~~1100–1200~~- tallet, overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. sáttmál) fikk et betydelig omfang på ~~1500–1600~~-		Ettersom kongedømmet vokste fram med et styrket statsapparat på [[1100-tallet\|1100]]–[[1200- tallet]], overtok kongen stadig mer av ansvaret for lovgivning, fastsettelse av straff, straffeforfølgelse og eksekusjon. Kompensasjonssystemet med utstrakt bruk av bøter forble likevel vanlig. En praksis utviklet i middelalderen hvorved gjerningsmannen kunne gjøre opp for seg direkte med kongemakten (gno. [[Leksikon:Såttmål\|sáttmál]]) fikk et betydelig omfang på [[1500-tallet\|1500]]–[[1600-
	tallet, kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (~~s.d.~~). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med fogden, ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.		tallet]], kalt ''[[Leksikon:sone\|sone]]'' (se dette). Den som forbrøt seg, betalte (sonet) direkte med [[Leksikon:fogd\|fogden]], ofte uten å måtte møte og bli dømt på tinget.

	En følge av reformasjonen var introduksjonen av mosaisk rett i en rekke land, heriblant Norden. I Sverige ble deler av Mosebøkene lagt som appendiks til landslagen. I Norge ble mosaisk rett gjort gjeldende i form av en rekke enkeltlover. Følgen ble at dødsstraff omkring 1600 ble straff i bokstavelig forstand, ~~f.eks.~~ for mord, drap og tyveri. Alle former for seksuelt samkvem utenfor ekteskapet ble kriminalisert med bøtestraff for samleie før ekteskapet, og med strenge straffer for en rekke andre former for seksuelt samkvem, ~~f.eks.~~ [[dødsstraff]] for 3. gangs hor, blodskam, sodomi/crimen bestialis (seksuell omgang med dyr). Barnedrap i dølgsmål ble straffet som mord. Trollfolk skulle avlives som landsforrædere idet trolldom ble ansett som forræderi mot Gud.		En følge av [[reformasjonen]] var introduksjonen av mosaisk rett i en rekke land, heriblant Norden. I Sverige ble deler av Mosebøkene lagt som appendiks til landslagen. I Norge ble mosaisk rett gjort gjeldende i form av en rekke enkeltlover. Følgen ble at [[dødsstraff]] omkring [[1600]] ble straff i bokstavelig forstand, for eksempel for mord, drap og tyveri. Alle former for seksuelt samkvem utenfor ekteskapet ble kriminalisert med bøtestraff for samleie før ekteskapet, og med strenge straffer for en rekke andre former for seksuelt samkvem, for eksempel [[dødsstraff]] for 3. gangs hor, blodskam, sodomi/crimen bestialis (seksuell omgang med dyr). [[Barnedrap]] i dølgsmål ble straffet som mord. Trollfolk skulle avlives som landsforrædere idet [[Leksikon:trolldom\|trolldom]] ble ansett som forræderi mot Gud.

	Andre spesifiserte straffer var forvisningsstraff og pisking, ~~bl.a.~~ ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter 1654) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering ~~m.m.~~ ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», ~~dvs.~~ at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (~~s.d.~~).		Andre spesifiserte straffer var [[Leksikon:forvisning\|forvisningsstraff]] og pisking, blant annet ved samleie mellom fjernbeslektede og i horsaker. Forvisning kunne være by-, lens-, stifts-, eller landsforvisning eller forvisning til fiskevær og bergverk (etter [[1654]]) ved samleie mellom mann og kvinne i 2. og 3. ledd. For flere eiendoms-, voldsforbrytelser, desertering med mer ble det anvendt [[slaveri\|arbeidsstraff]] på nærmeste festning eller [[Bremerholm]] i København. Bremerholm var et festningsanlegg med verft og utrustningsbase for orlogsflåten i København der lovbrytere ble satt til tvangsarbeid i jern. Arbeidet var så hardt at enkelte lovbrytere ba om å bli henrettet i stedet for å bli sendt dit. Datidsuttrykk for pisking var «miste sin hud». Pisking ble oftest utført som «kakstrykning», det vil si at de dømte ble bundet til en pæl (kaken) som sto på offentlig sted som torg eller fogdegård og pisket av ''[[Leksikon:bøddelen\|bøddelen]]'' (se dette).

	[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på 1700- og 1800- tallet ~~bl.a.~~ i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, ~~dvs.~~ stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').		[[Gapestokk]] og halsjern ble brukt som skamstraff på [[1700-tallet\|1700-]] og [[1800- tallet]] blant annet i seksualsaker som ikke medførte dødsstraff. I alle saker som gjaldt brudd på seksuallovgivningen, måtte de tiltalte utstå offentlig skrifte, det vil si stå i kirkekoret mens presten offentlig redegjorde for tiltaltes syndige handlinger og formante vedkommende til å leve et uplettet moralsk liv (se også ''[[Leksikon:kirketukt\|kirketukt]]'').

	For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som ~~f.eks.~~ pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (~~s.d.~~) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (~~s.d.~~) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (~~s.d.~~) for sjømilitære mannskaper.		For militære mannskaper gjaldt egne straffelover med bruk av militære straffer, som for eksempel pisking med ris og ''[[Leksikon:spissrotgang\|spissrotgang]]'' (se dette) for landmilitære og ''[[Leksikon:kjølhaling\|kjølhaling]]'' (se dette) og «''[[Leksikon:gå planken\|gå planken]]''» (se dette) for sjømilitære mannskaper.

	Lemlestende straffer ble brukt ~~f.eks.~~ ved landsforræderi (~~«steile~~ og ~~hjul»~~ der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging).		Lemlestende straffer ble brukt for eksempel ved landsforræderi («[[Leksikon:steile og hjul\|steile og hjul]]» der kroppen ble radbrukket), og mord og tyveri (avhogging av kroppsdeler som hender og fingrer forut for halshogging).

	Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte straffer var uhjemlet, f.eks. når en person ble overøst med flere bøtter kaldt vann. Dødsdommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger». Dommene ble legitimert av talionsprinsippet (øye for øye, tann for tann); Guds vrede ville ramme både stat og innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv for liv». Prinsippet var båret fram av en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet.		Avstraffelsene ble svært differensiert. Enkelte straffer var uhjemlet, f.eks. når en person ble overøst med flere bøtter kaldt vann. Dødsdommene ble eksekvert offentlig med det formål å skremme folket fra å begå «avskyelige gjerninger». Dommene ble legitimert av talionsprinsippet (øye for øye, tann for tann); Guds vrede ville ramme både stat og innbyggere om ikke straffene fullt ut var en bokstavelig gjengjeldelse av lovbruddet i henhold til den datidige tolkning av mosaisk rett, altså «liv for liv». Prinsippet var båret fram av en overbevisning fra statens side om at en slik straffepraksis ville ha en generalpreventiv effekt idet alvorlige lovbrudd ville bli utryddet.