Leksikon:Stuetyper - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:28:43Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:28
Linje 4:		Linje 4:
	'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.		'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.

	[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, eventuelt også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').		[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, eventuelt også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', trev, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').

	Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).		Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:08:38Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:08
Linje 4:		Linje 4:
	'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.		'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.

	[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, eventuelt også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, {{n.}}). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').		[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, eventuelt også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').

	Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).		Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T15:01:28Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:01
Linje 4:		Linje 4:
	'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.		'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.

	[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', {{f.}}, og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, eventuelt også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, {{n.}}). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').		[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, eventuelt også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, {{n.}}). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').

	Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).		Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).

Veslemøy: endret kategori

2011-07-26T09:37:22Z

endret kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 09:37
Linje 21:		Linje 21:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygninger etter funksjon~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:58:26Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:58
Linje 21:		Linje 21:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-08-05T08:37:39Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2009 kl. 08:37
Linje 4:		Linje 4:
	'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.		'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.

	[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''kove''/''kleve'', {{f.}}, og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, ~~ev.~~ også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, {{n.}}). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, ~~jf.~~ ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; ~~jf.~~ ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').		[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''[[kove]]''/''kleve'', {{f.}}, og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, eventuelt også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, {{n.}}). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jamfør ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').

	Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. ~~Pga.~~ tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (~~jf.~~ ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd ~~eg.~~ treromsstuer etter ~~ca.~~ 1700, i hvert fall ikke på flatbygdene. Nordafjells holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. Østafjells ble det på 1500-tallet, muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av Eilert Sundt kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et bislag (flatbygdene) eller ei sval (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).		Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. På grunn av tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jamfør ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd egentlige treromsstuer etter cirka [[1700]], i hvert fall ikke på [[flatbygdene]]. [[Nordafjells]] holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. [[Østafjells]] ble det på [[1500-tallet]], muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av [[Eilert Sundt]] kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et [[bislag]] (flatbygdene) eller ei [[sval]] (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).

	I 1600-årene kom ordet ''kammers'' inn og fortrengte delvis de eldre betegnelsene kove og kleve, men den nye betegnelsen var visstnok i regelen forbeholdt soverom med himling og vindu. Den akershusiske stuetype ble alminnelig på flatbygdene østafjells i løpet av 1600-tallet, i dalførene først etter 1700. I 1600-årene ble også de første stuer av celle-typen bygd østafjells. Disse stuene hadde oftest to etasjer, hver delt i to eller flere noenlunde like store rom, og med særskilt inngang utenfra til hvert rom. Langs annen etasje var det derfor som regel langsval. Opprinnelig var det ikke dører mellom rommene. I nyere tid er de fleste stuer av celletypen blitt ominnredet. ~~Bl.a.~~ er de store rommene ofte delt opp i flere mindre, og det er satt inn dører mellom værelsene.		I 1600-årene kom ordet ''kammers'' inn og fortrengte delvis de eldre betegnelsene kove og kleve, men den nye betegnelsen var visstnok i regelen forbeholdt soverom med himling og vindu. Den akershusiske stuetype ble alminnelig på flatbygdene østafjells i løpet av [[1600-tallet]], i dalførene først etter [[1700]]. I 1600-årene ble også de første stuer av celle-typen bygd østafjells. Disse stuene hadde oftest to etasjer, hver delt i to eller flere noenlunde like store rom, og med særskilt inngang utenfra til hvert rom. Langs annen etasje var det derfor som regel [[langsval]]. Opprinnelig var det ikke dører mellom rommene. I nyere tid er de fleste stuer av celletypen blitt ominnredet. Blant annet er de store rommene ofte delt opp i flere mindre, og det er satt inn dører mellom værelsene.

	Celletype er en svensk, litterær betegnelse. Stuer av denne typen er i Norge til dels kalt ''[[Leksikon:høgstue\|høgstuer]]'' (~~s.d.~~). Celleplan var vanligere i 2. enn i 1. etasje. Stuer av celletype med toroms grunnplan var femvegget (sekslaftet). Med treroms plan ble stua seksvegget ([[Leksikon:åttelaftet\|åttelaftet]]).		Celletype er en svensk, litterær betegnelse. Stuer av denne typen er i Norge til dels kalt ''[[Leksikon:høgstue\|høgstuer]]'' (se dette). Celleplan var vanligere i 2. enn i 1. etasje. Stuer av celletype med toroms grunnplan var femvegget (sekslaftet). Med treroms plan ble stua seksvegget ([[Leksikon:åttelaftet\|åttelaftet]]).

	I nyere tid har den to-etasjes midtkammerstua spilt en svært stor rolle nordafjells (i [[Nord-Norge]] kalt nordlandshus), og også på Østlandet har den forekommet ofte. I likhet med stuer av celletypen ble midtkammerstua først tatt i bruk av storfolk (~~ca.~~ 1700). På større gårder kom den i bruk i annen halvpart av 1700-tallet.		I nyere tid har den to-etasjes midtkammerstua spilt en svært stor rolle nordafjells (i [[Nord-Norge]] kalt nordlandshus), og også på Østlandet har den forekommet ofte. I likhet med stuer av celletypen ble midtkammerstua først tatt i bruk av storfolk (cirka 1700). På større gårder kom den i bruk i annen halvpart av [[1700-tallet]].

	I slike stuer var inngangen midt på langveggen, og fra gangen førte det dører til et stort rom i hver ende av bygningen. Det ene av disse var bestestue (i [[Trøndelag]] kalt sengstue), det andre var kjøkken. Derfra kom en inn i rommet bak gangen; det ble i eldre tid oftest brukt som kammers (soverom). På Østlandet var midtkammerstuene forholdsvis brede, og i nyere tid er derfor de store rommene ofte blitt delt. Ofte er det også blitt laget en egen kjøkkeninngang på gavlveggen.		I slike stuer var inngangen midt på langveggen, og fra gangen førte det dører til et stort rom i hver ende av bygningen. Det ene av disse var bestestue (i [[Trøndelag]] kalt sengstue), det andre var kjøkken. Derfra kom en inn i rommet bak gangen; det ble i eldre tid oftest brukt som kammers (soverom). På Østlandet var midtkammerstuene forholdsvis brede, og i nyere tid er derfor de store rommene ofte blitt delt. Ofte er det også blitt laget en egen kjøkkeninngang på gavlveggen.
	I Trøndelag ble stuene bygd smalere, og de fleste værelsene går derfor over hele husets bredde. I ny tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen. Midtkammerstua er i Trøndelag ofte blitt forlenget, ~~f.eks.~~ med et langkammers og/eller med en treroms kåravdeling. Tradisjonelt var de trønderske midtkammerstuene uten vinduer i gavlveggene.		I Trøndelag ble stuene bygd smalere, og de fleste værelsene går derfor over hele husets bredde. I ny tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen. Midtkammerstua er i [[Trøndelag]] ofte blitt forlenget, for eksempel med et langkammers og/eller med en treroms kåravdeling. Tradisjonelt var de trønderske midtkammerstuene uten vinduer i gavlveggene.

	Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, f., stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt sval. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:barfrøstue\|barfrøstue]]'', ''[[Leksikon:loftstue\|loftstue]]'', ''[[Leksikon:ramloftstue\|ramloftstue]]''. {{sign\|H.W.}}		Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, f., stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt sval. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. Jamfør ''[[Leksikon:barfrøstue\|barfrøstue]]'', ''[[Leksikon:loftstue\|loftstue]]'', ''[[Leksikon:ramloftstue\|ramloftstue]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: sign, wikify

2008-08-16T10:17:02Z

sign, wikify

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 18:06

2008-06-23T18:06:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av ~~plan¬løsningen~~ er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.		[[Bilde:NHL366 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Treromsstue, fasade og grunnplan]]
			[[Bilde:NHL366 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Akershusisk stuetype, fasade og grunnplan]]
			[[Bilde:NHL366 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Midtkammerstue (parstue) med grunnplan]]
			'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.

	Middelalderens vanligste s. over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt kove/kleve, f., og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, ev. også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, m., trev, n.). I eldre terminologi er treromsstua kalt sekslaftet (fordi den hadde 6 laftepunkter, jf. laftehus) eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jf. laveggshus).		Middelalderens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt kove/kleve, f., og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, ev. også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, m., trev, n.). I eldre terminologi er treromsstua kalt sekslaftet (fordi den hadde 6 laftepunkter, jf. ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').

	Særlig på Vestlandet var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. Pga. tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jf. stavbygging). På Østlandet ble det knapt bygd eg. treromsstuer etter ca. 1700, i hvert fall ikke på flatbygdene. Nordafjells holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. Østafjells ble det på 1500-tallet, muligens i samband med at peisen avløste åren, tatt i bruk en ny s., av Eilert Sundt kalt den ~~akershus¬iske s~~. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et bislag (flatbygdene) eller ei sval (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).		Særlig på Vestlandet var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. Pga. tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jf. stavbygging). På Østlandet ble det knapt bygd eg. treromsstuer etter ca. 1700, i hvert fall ikke på flatbygdene. Nordafjells holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. Østafjells ble det på 1500-tallet, muligens i samband med at peisen avløste åren, tatt i bruk en ny stuetype, av Eilert Sundt kalt den akershusiske stuetype. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et bislag (flatbygdene) eller ei sval (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).
	I 1600-årene kom ordet kammers inn og fortrengte delvis de eldre betegnelsene kove og kleve, men den nye betegnelsen var visstnok i regelen forbeholdt soverom med himling og vindu. Den akershusiske s. ble alminnelig på flatbygdene østafjells i løpet av 1600-tallet, i dalførene først etter 1700.
	~~I 1600-årene ble også de første stuer av celle-~~
	typen bygd østafjells. Disse stuene hadde oftest to etasjer, hver delt i to eller flere noenlunde like store rom, og med særskilt inngang utenfra til hvert rom. Langs annen etasje var det derfor som regel langsval. Oppr. var det ikke dører mellom rommene. I nyere tid er de fleste stuer av celletypen blitt ominnredet. Bl.a. er de store rommene ofte delt opp i flere mindre, og det er satt inn dører mellom værelsene.

	Celle¬type er en svensk, litterær betegnelse. Stuer av denne typen er i Norge til dels kalt høgstuer (s.d.). Celleplan var vanligere i 2. enn i 1. etasje.		I 1600-årene kom ordet kammers inn og fortrengte delvis de eldre betegnelsene kove og kleve, men den nye betegnelsen var visstnok i regelen forbeholdt soverom med himling og vindu. Den akershusiske stuetype ble alminnelig på flatbygdene østafjells i løpet av 1600-tallet, i dalførene først etter 1700.
			I 1600-årene ble også de første stuer av celle-typen bygd østafjells. Disse stuene hadde oftest to etasjer, hver delt i to eller flere noenlunde like store rom, og med særskilt inngang utenfra til hvert rom. Langs annen etasje var det derfor som regel langsval. Oppr. var det ikke dører mellom rommene. I nyere tid er de fleste stuer av celletypen blitt ominnredet. Bl.a. er de store rommene ofte delt opp i flere mindre, og det er satt inn dører mellom værelsene.

			Celle¬type er en svensk, litterær betegnelse. Stuer av denne typen er i Norge til dels kalt ''[[Leksikon:høgstue\|høgstuer]]'' (s.d.). Celleplan var vanligere i 2. enn i 1. etasje.
	Stuer av celletype med toroms grunnplan var femvegget (sekslaftet). Med treroms plan ble stua seksvegget (åttelaftet).		Stuer av celletype med toroms grunnplan var femvegget (sekslaftet). Med treroms plan ble stua seksvegget (åttelaftet).

Linje 17:		Linje 20:

	Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, f., stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt sval.		Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, f., stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt sval.
	En enkel midtkammerstue var seksvegget		En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. Jf. barfrøstue, loftstue, ramloftstue. {{sign\|H.W.}}
	(åttelaftet). Denne s. er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. Jf. barfrøstue, loftstue, ramloftstue. H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av plan¬løsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer. Middelalderens vanligste s. over det meste av landet var tro...

2008-06-23T11:53:03Z

Ny side: '''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av plan¬løsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer. Middelalderens vanligste s. over det meste av landet var tro...

Ny side

'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av plan¬løsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.

Middelalderens vanligste s. over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt kove/kleve, f., og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, ev. også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, m., trev, n.). I eldre terminologi er treromsstua kalt sekslaftet (fordi den hadde 6 laftepunkter, jf. laftehus) eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jf. laveggshus).

Særlig på Vestlandet var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. Pga. tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jf. stavbygging). På Østlandet ble det knapt bygd eg. treromsstuer etter ca. 1700, i hvert fall ikke på flatbygdene. Nordafjells holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. Østafjells ble det på 1500-tallet, muligens i samband med at peisen avløste åren, tatt i bruk en ny s., av Eilert Sundt kalt den akershus¬iske s. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et bislag (flatbygdene) eller ei sval (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).
I 1600-årene kom ordet kammers inn og fortrengte delvis de eldre betegnelsene kove og kleve, men den nye betegnelsen var visstnok i regelen forbeholdt soverom med himling og vindu. Den akershusiske s. ble alminnelig på flatbygdene østafjells i løpet av 1600-tallet, i dalførene først etter 1700.
I 1600-årene ble også de første stuer av celle-
typen bygd østafjells. Disse stuene hadde oftest to etasjer, hver delt i to eller flere noenlunde like store rom, og med særskilt inngang utenfra til hvert rom. Langs annen etasje var det derfor som regel langsval. Oppr. var det ikke dører mellom rommene. I nyere tid er de fleste stuer av celletypen blitt ominnredet. Bl.a. er de store rommene ofte delt opp i flere mindre, og det er satt inn dører mellom værelsene.

Celle¬type er en svensk, litterær betegnelse. Stuer av denne typen er i Norge til dels kalt høgstuer (s.d.). Celleplan var vanligere i 2. enn i 1. etasje.
Stuer av celletype med toroms grunnplan var femvegget (sekslaftet). Med treroms plan ble stua seksvegget (åttelaftet).

I nyere tid har den to-etasjes midtkammerstua spilt en svært stor rolle nordafjells (i Nord-Norge kalt nordlandshus), og også på Østlandet har den forekommet ofte. I likhet med stuer av celletypen ble midtkammerstua først tatt i bruk av storfolk (ca. 1700). På større gårder kom den i bruk i annen halvpart av 1700-tallet.

I slike stuer var inngangen midt på langveggen, og fra gangen førte det dører til et stort rom i hver ende av bygningen. Det ene av disse var bestestue (i Trøndelag kalt sengstue), det andre var kjøkken. Derfra kom en inn i rommet bak gangen; det ble i eldre tid oftest brukt som kammers (soverom). På Østlandet var midtkammerstuene forholdsvis brede, og i nyere tid er derfor de store rommene ofte blitt delt. Ofte er det også blitt laget en egen kjøkkeninngang på gavlveggen.
I Trøndelag ble stuene bygd smalere, og de fleste værelsene går derfor over hele husets bredde. I ny tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen. Midtkammerstua er i Trøndelag ofte blitt forlenget, f.eks. med et langkammers og/eller med en treroms kåravdeling. Tradisjonelt var de trønderske midtkammerstuene uten vinduer i gavlveggene.

Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, f., stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt sval.
En enkel midtkammerstue var seksvegget
(åttelaftet). Denne s. er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. Jf. barfrøstue, loftstue, ramloftstue. H.W.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL366 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Treromsstue, fasade og grunnplan]]		[[Bilde:NHL366 a.jpg\|thumb\|Fig. a: Treromsstue, fasade og grunnplan<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL366 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Akershusisk stuetype, fasade og grunnplan]]		[[Bilde:NHL366 b.jpg\|thumb\|Fig. b: Akershusisk stuetype, fasade og grunnplan<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL366 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Midtkammerstue (parstue) med grunnplan]]		[[Bilde:NHL366 c.jpg\|thumb\|Fig. c: Midtkammerstue (parstue) med grunnplan<br>Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.		'''Stuetyper'''. Vesentlig på grunnlag av planløsningen er det vanlig å skille mellom en rekke hovedtyper av norske stuer.

	~~Middelalderens~~ vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt kove/kleve, f., og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, ev. også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, m., trev, n.). I eldre terminologi er treromsstua kalt sekslaftet (fordi den hadde 6 laftepunkter, jf. ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').		[[Middelalder]]ens vanligste stuetype over det meste av landet var trolig den såkalte treromsstua. Den var oftest tømret og besto av et stort kombinert arbeids-, oppholds- og soverom, et mindre soverom kalt ''kove''/''kleve'', {{f.}}, og en gang, også kalt forstue eller dør, f. Selve stuerommet var åpent til mønet, men over koven, ev. også over forstua, kunne det være lagt himling. Over kovepartiet ble det dermed ekstra soveplasser (ram, {{m.}}, trev, {{n.}}). I eldre terminologi er treromsstua kalt [[Leksikon:sekslaftet\|sekslaftet]] (fordi den hadde 6 laftepunkter, jf. ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]'') eller femvegget. I det siste tilfellet er ytterveggene og tverrveggen regnet med, men ikke skilleveggen mellom forstue og kove. Grunnen er at den ikke var laftet, men som regel besto av planker som var notet inn i tømmerveggene (såkalt sleppvegg; jf. ''[[Leksikon:laveggshus\|laveggshus]]'').

	Særlig på Vestlandet var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. Pga. tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jf. stavbygging). På Østlandet ble det knapt bygd eg. treromsstuer etter ca. 1700, i hvert fall ikke på flatbygdene. Nordafjells holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. Østafjells ble det på 1500-tallet, muligens i samband med at ~~peisen~~ avløste ~~åren~~, tatt i bruk en ny stuetype, av Eilert Sundt kalt den akershusiske stuetype. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et bislag (flatbygdene) eller ei sval (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).		Særlig på [[Vestlandet]] var treromsstuer i bruk helt fram til nyeste tid. Pga. tømmermangel var det der ofte bare veggene i selve stuerommet som var laftet, mens kovepartiet helt eller delvis var stavbygd (jf. ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''). På [[Østlandet]] ble det knapt bygd eg. treromsstuer etter ca. 1700, i hvert fall ikke på flatbygdene. Nordafjells holdt treromsstua seg på husmannsplassene helt fram til vår tid. Østafjells ble det på 1500-tallet, muligens i samband med at [[Leksikon:peis\|peis]]en avløste [[Leksikon:åre\|åre]]n, tatt i bruk en ny stuetype, av Eilert Sundt kalt den [[akershusisk stue\|akershusiske stuetype]]. Grunnplanen var fremdeles som regel tredelt, men inngangen var flyttet til midt på langveggen, slik at en via et bislag (flatbygdene) eller ei sval (de vestlige dalførene) kom rett inn i stuerommet. Dermed ble det plass for to mindre soverom eller ett langt, smalt rom tvers over huset. Også denne stuetypen var femvegget (seks-laftet).

	I 1600-årene kom ordet kammers inn og fortrengte delvis de eldre betegnelsene kove og kleve, men den nye betegnelsen var visstnok i regelen forbeholdt soverom med himling og vindu. Den akershusiske stuetype ble alminnelig på flatbygdene østafjells i løpet av 1600-tallet, i dalførene først etter 1700.		I 1600-årene kom ordet ''kammers'' inn og fortrengte delvis de eldre betegnelsene kove og kleve, men den nye betegnelsen var visstnok i regelen forbeholdt soverom med himling og vindu. Den akershusiske stuetype ble alminnelig på flatbygdene østafjells i løpet av 1600-tallet, i dalførene først etter 1700. I 1600-årene ble også de første stuer av celle-typen bygd østafjells. Disse stuene hadde oftest to etasjer, hver delt i to eller flere noenlunde like store rom, og med særskilt inngang utenfra til hvert rom. Langs annen etasje var det derfor som regel langsval. Opprinnelig var det ikke dører mellom rommene. I nyere tid er de fleste stuer av celletypen blitt ominnredet. Bl.a. er de store rommene ofte delt opp i flere mindre, og det er satt inn dører mellom værelsene.
	I 1600-årene ble også de første stuer av celle-typen bygd østafjells. Disse stuene hadde oftest to etasjer, hver delt i to eller flere noenlunde like store rom, og med særskilt inngang utenfra til hvert rom. Langs annen etasje var det derfor som regel langsval. ~~Oppr.~~ var det ikke dører mellom rommene. I nyere tid er de fleste stuer av celletypen blitt ominnredet. Bl.a. er de store rommene ofte delt opp i flere mindre, og det er satt inn dører mellom værelsene.

	~~Celle¬type~~ er en svensk, litterær betegnelse. Stuer av denne typen er i Norge til dels kalt ''[[Leksikon:høgstue\|høgstuer]]'' (s.d.). Celleplan var vanligere i 2. enn i 1. etasje.		Celletype er en svensk, litterær betegnelse. Stuer av denne typen er i Norge til dels kalt ''[[Leksikon:høgstue\|høgstuer]]'' (s.d.). Celleplan var vanligere i 2. enn i 1. etasje. Stuer av celletype med toroms grunnplan var femvegget (sekslaftet). Med treroms plan ble stua seksvegget ([[Leksikon:åttelaftet\|åttelaftet]]).
	Stuer av celletype med toroms grunnplan var femvegget (sekslaftet). Med treroms plan ble stua seksvegget (åttelaftet).

	I nyere tid har den to-etasjes midtkammerstua spilt en svært stor rolle nordafjells (i Nord-Norge kalt nordlandshus), og også på Østlandet har den forekommet ofte. I likhet med stuer av celletypen ble midtkammerstua først tatt i bruk av storfolk (ca. 1700). På større gårder kom den i bruk i annen halvpart av 1700-tallet.		I nyere tid har den to-etasjes midtkammerstua spilt en svært stor rolle nordafjells (i [[Nord-Norge]] kalt nordlandshus), og også på Østlandet har den forekommet ofte. I likhet med stuer av celletypen ble midtkammerstua først tatt i bruk av storfolk (ca. 1700). På større gårder kom den i bruk i annen halvpart av 1700-tallet.

	I slike stuer var inngangen midt på langveggen, og fra gangen førte det dører til et stort rom i hver ende av bygningen. Det ene av disse var bestestue (i Trøndelag kalt sengstue), det andre var kjøkken. Derfra kom en inn i rommet bak gangen; det ble i eldre tid oftest brukt som kammers (soverom). På Østlandet var midtkammerstuene forholdsvis brede, og i nyere tid er derfor de store rommene ofte blitt delt. Ofte er det også blitt laget en egen kjøkkeninngang på gavlveggen.		I slike stuer var inngangen midt på langveggen, og fra gangen førte det dører til et stort rom i hver ende av bygningen. Det ene av disse var bestestue (i [[Trøndelag]] kalt sengstue), det andre var kjøkken. Derfra kom en inn i rommet bak gangen; det ble i eldre tid oftest brukt som kammers (soverom). På Østlandet var midtkammerstuene forholdsvis brede, og i nyere tid er derfor de store rommene ofte blitt delt. Ofte er det også blitt laget en egen kjøkkeninngang på gavlveggen.
	I Trøndelag ble stuene bygd smalere, og de fleste værelsene går derfor over hele husets bredde. I ny tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen. Midtkammerstua er i Trøndelag ofte blitt forlenget, f.eks. med et langkammers og/eller med en treroms kåravdeling. Tradisjonelt var de trønderske midtkammerstuene uten vinduer i gavlveggene.		I Trøndelag ble stuene bygd smalere, og de fleste værelsene går derfor over hele husets bredde. I ny tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen. Midtkammerstua er i Trøndelag ofte blitt forlenget, f.eks. med et langkammers og/eller med en treroms kåravdeling. Tradisjonelt var de trønderske midtkammerstuene uten vinduer i gavlveggene.

	Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, f., stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt sval.		Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, f., stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt sval. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. Jf. ''[[Leksikon:barfrøstue\|barfrøstue]]'', ''[[Leksikon:loftstue\|loftstue]]'', ''[[Leksikon:ramloftstue\|ramloftstue]]''. {{sign\|H.W.}}
	En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde. Jf. barfrøstue, loftstue, ramloftstue. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]