Leksikon:Tønne - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:29:09Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:29
Linje 29:		Linje 29:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: og enda litt til

2009-07-20T12:39:24Z

og enda litt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2009 kl. 12:39
Linje 21:		Linje 21:
	En oppskrift cirka 1570 (NLR V s. 650) regner 7 ''[[Leksikon:våger\|våger]]'' laks (knapt 130 kg) per tønne i Sunnhordland og [[Sunnfjord]]. Arent Berntsen (IV s. 528) har 29 stykk laks per tønne i Vardøhus len.		En oppskrift cirka 1570 (NLR V s. 650) regner 7 ''[[Leksikon:våger\|våger]]'' laks (knapt 130 kg) per tønne i Sunnhordland og [[Sunnfjord]]. Arent Berntsen (IV s. 528) har 29 stykk laks per tønne i Vardøhus len.

	'''IV'''. ''Salttønne''. Ifølge forordning 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter (knapt 165 l) og dessuten brukes også til bark og steinkull. Loven av 28. juli 1824 forutsetter at salt ~~osv.~~ måles med korntønne på 144 potter (138,96 l, ~~jf.~~ tønne I). Fra [[Vallø saltverk]] ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større tønne omkring midten av 1800-tallet.		'''IV'''. ''Salttønne''. Ifølge forordning 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter (knapt 165 l) og dessuten brukes også til bark og steinkull. Loven av 28. juli 1824 forutsetter at salt og så videre måles med korntønne på 144 potter (138,96 l, jamfør tønne I). Fra [[Vallø saltverk]] ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større tønne omkring midten av 1800-tallet.

	Opplysninger fra 1500- og 1600-årene tyder på at salttønne da kunne være atskillig mindre: Bergenhus 1566/67 – 1 tønne salt (riktignok skotsk) = 6 lauper, det vil si cirka 97 l (NLR V s. 34f.); Arent Berntsen IV (1656) s. 522: 1 tønne salt = 6–7 lauper, blant annet i [[Hardanger]] (trolig norsk salt).		Opplysninger fra 1500- og 1600-årene tyder på at salttønne da kunne være atskillig mindre: Bergenhus 1566/67 – 1 tønne salt (riktignok skotsk) = 6 lauper, det vil si cirka 97 l (NLR V s. 34f.); Arent Berntsen IV (1656) s. 522: 1 tønne salt = 6–7 lauper, blant annet i [[Hardanger]] (trolig norsk salt).

Ida Tolgensbakk: litt til

2009-07-20T12:38:44Z

litt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2009 kl. 12:38
Linje 19:		Linje 19:
	Etter ''No. Mag.'' II s. 84 gikk det 250 stykk makrell i en pakket tønne.		Etter ''No. Mag.'' II s. 84 gikk det 250 stykk makrell i en pakket tønne.

	En oppskrift cirka 1570 (NLR V s. 650) regner 7 ''[[Leksikon:våger\|våger]]'' laks (knapt 130 kg) per tønne i Sunnhordland og Sunnfjord. Arent Berntsen (IV s. 528) har 29 ~~stk.~~ laks ~~pr.~~ tønne i Vardøhus len.		En oppskrift cirka 1570 (NLR V s. 650) regner 7 ''[[Leksikon:våger\|våger]]'' laks (knapt 130 kg) per tønne i Sunnhordland og [[Sunnfjord]]. Arent Berntsen (IV s. 528) har 29 stykk laks per tønne i Vardøhus len.

	'''IV'''. ''Salttønne''. ~~Iflg. forordn.~~ 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter (knapt 165 l) og dessuten brukes også til bark og steinkull. Loven av 28. juli 1824 forutsetter at salt osv. måles med korntønne på 144 potter (138,96 l, jf. tønne I). Fra [[Vallø saltverk]] ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større tønne omkring midten av 1800-tallet.		'''IV'''. ''Salttønne''. Ifølge forordning 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter (knapt 165 l) og dessuten brukes også til bark og steinkull. Loven av 28. juli 1824 forutsetter at salt osv. måles med korntønne på 144 potter (138,96 l, jf. tønne I). Fra [[Vallø saltverk]] ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større tønne omkring midten av 1800-tallet.

	Opplysninger fra 1500- og 1600-årene tyder på at salttønne da kunne være atskillig mindre: Bergenhus 1566/67 – 1 tønne salt (riktignok skotsk) = 6 lauper, det vil si cirka 97 l (NLR V s. 34f.); Arent Berntsen IV (1656) s. 522: 1 tønne salt = 6–7 lauper, blant annet i [[Hardanger]] (trolig norsk salt).		Opplysninger fra 1500- og 1600-årene tyder på at salttønne da kunne være atskillig mindre: Bergenhus 1566/67 – 1 tønne salt (riktignok skotsk) = 6 lauper, det vil si cirka 97 l (NLR V s. 34f.); Arent Berntsen IV (1656) s. 522: 1 tønne salt = 6–7 lauper, blant annet i [[Hardanger]] (trolig norsk salt).

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-07-20T12:37:32Z

Skrevet forkortelser helt ut.

Cnyborg på 16. jul. 2008 kl. 20:26

2008-07-16T20:26:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2008 kl. 20:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tønne'''. '''I.''' ''Korntønne''. Tønne ble tatt i bruk som kornmål i Norge i senmiddelalderen, og i hvert fall fram til slutten av 1600-tallet eksisterte det en rekke lokale tønnemål i landet: Østnorsk tønne på ca. 146 l var i bruk over hele Østlandet, på Agder og i Rogaland, kan hende også i Sunnhordland. Stadstønne. (s.d.) på ca. 162 l var i bruk f.o.m. Sunnhordland og antagelig i samtlige kystdistrikter nordover t.o.m. Nord-Norge. En (uviss) tønne på 194–195 l ble kanskje brukt som regneenhet i Sunnhordland, (Nordmøre), Trøndelag (og Nord-Norge). En tønne på vel 97 l er kjent fra Trøndelag (og Nord-Norge). Se kornmål. Ved forordn. 1. mai 1683 ble korn-t. regulert til 144 potter = 139,4 l; også kalk og trekull skulle måles med denne tønna. Lov av 28. juli 1824 foreskrev en korntønne på temmelig nøyaktig 139 l. Samtidig ble bruksområdet utvidet til å omfatte også frukt, salt, steinkull, bark, «og i Almindelighed alle tørre Varer, som pleie at forhandles efter Tøndemaal».		'''Tønne'''.

	'''II'''. ''~~Smørtønne~~''. ~~I første halvdel~~ av ~~1500~~-tallet er det ~~ifølge kildene oftest regnet 21–24 bismerpund smør pr~~. ~~tønne På denne tiden~~ var ~~det trolig ikke tale om reelle tønner~~, ~~men om regneenheter~~. ~~Slik var det iflg~~. ~~Steinnes~~ (~~NK 30~~ s. ~~109~~) ~~også omkring 1600, da flg~~. ~~regneenheter~~ var i bruk:		'''I.''' ''Korntønne''. Tønne ble tatt i bruk som kornmål i Norge i [[senmiddelalderen]], og i hvert fall fram til slutten av 1600-tallet eksisterte det en rekke lokale tønnemål i landet: Østnorsk tønne på ca. 146 l var i bruk over hele [[Østlandet]], på [[Agder]] og i [[Rogaland]], kan hende også i [[Sunnhordland]]. ''[[Leksikon:Stadstønne\|Stadstønne]]''. (s.d.) på ca. 162 l var i bruk f.o.m. Sunnhordland og antagelig i samtlige kystdistrikter nordover t.o.m. [[Nord-Norge]]. En (uviss) tønne på 194–195 l ble kanskje brukt som regneenhet i Sunnhordland, ([[Nordmøre]]), [[Trøndelag]] (og Nord-Norge). En tønne på vel 97 l er kjent fra Trøndelag (og Nord-Norge). Se ''[[Leksikon:kornmål\|kornmål]]''. Ved forordn. 1. mai 1683 ble korntønna regulert til 144 potter = 139,4 l; også kalk og trekull skulle måles med denne tønna. Lov av 28. juli 1824 foreskrev en korntønne på temmelig nøyaktig 139 l. Samtidig ble bruksområdet utvidet til å omfatte også frukt, salt, steinkull, bark, «og i Almindelighed alle tørre Varer, som pleie at forhandles efter Tøndemaal».
	~~Agder, Rogaland, Trondheims len: 1~~ t. ~~= 6 lauper eller spann = 18 bismerpund, dvs~~. ca. ~~92 1/2 kg etter eldre norsk bismervekt~~, ca. ~~101 kg etter kølnsk vekt~~ (~~jf. bismervekt~~).
	~~Østfold, Bratsberg len, Bergenhus len~~: 1 t. =
	~~6 2/3 laup = 20 bismerpund~~, ~~dvs~~. ca. ~~103 kg~~, ~~ca. 112 kg etter kølnsk vekt (jf. bismervekt).~~
	~~Akershus len~~, ~~Tønsberg len~~, ~~Brunla len: 1 t. = 7 lauper = 21 bismerpund~~, ~~dvs. ca. 108 kg~~, ~~knapt 118 kg kølnsk vekt~~.

	Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 foreskrev en smørtønne. på 136 potter (vel 131 1/2 l). Samme tønnestørrelse skulle også benyttes til salt fisk, kjøtt, talg, mel, såpe, tran og andre fete varer. Reskr. 11. juni 1733 (Paus I s. 555) og forordn. 12. sept. 1753, 4. kap., tyder imidlertid på at en i hvert fall i Bergen i 1600- og 1700-årene brukte en ~~smør-t.~~ på 120 potter (ca. 116 l); samme tønne ble anvendt bl.a. til fisk, tjære og flytende varer.		'''II'''. ''Smørtønne''. I første halvdel av 1500-tallet er det ifølge kildene oftest regnet 21–24 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'' smør pr. tønne På denne tiden var det trolig ikke tale om reelle tønner, men om regneenheter. Slik var det iflg. Steinnes (NK 30 s. 109) også omkring 1600, da flg. regneenheter var i bruk:
			Agder, Rogaland, [[Trondheims len]]: 1 tønne = 6 ''[[Leksikon:lauper\|lauper]]'' eller ''[[Leksikon:spann\|spann]]'' = 18 ''[[Leksikon:bismerpund\|bismerpund]]'', dvs. ca. 92 1/2 kg etter eldre norsk bismervekt, ca. 101 kg etter ''[[Leksikon:kølnsk vekt\|kølnsk vekt]]'' (jf. ''[[Leksikon:bismervekt\|bismervekt]]'').
			[[Østfold]], [[Bratsberg len]], [[Bergenhus len]]: 1 tønne = 6 2/3 laup = 20 bismerpund, dvs. ca. 103 kg, ca. 112 kg etter kølnsk vekt (jf. bismervekt).
			[[Akershus len]], [[Tønsberg len]], [[Brunla len]]: 1 t. = 7 lauper = 21 bismerpund, dvs. ca. 108 kg, knapt 118 kg kølnsk vekt.

			Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 foreskrev en smørtønne på 136 ''[[Leksikon:potter\|potter]]'' (vel 131 1/2 l). Samme tønnestørrelse skulle også benyttes til salt fisk, kjøtt, talg, mel, såpe, tran og andre fete varer. Reskr. 11. juni 1733 (Paus I s. 555) og forordn. 12. sept. 1753, 4. kap., tyder imidlertid på at en i hvert fall i Bergen i 1600- og 1700-årene brukte en smørtønne på 120 potter (ca. 116 l); samme tønne ble anvendt bl.a. til fisk, tjære og flytende varer.
	Lov 28. juli 1824 nevner ikke smørtønne.		Lov 28. juli 1824 nevner ikke smørtønne.

	'''III'''. ''Fisketønne''., dvs. tønne for (salt) fisk eller sild. Forordn. 1683 og 1698 foreskriver en fisketønne. på 136 potter, men etter andre kilder å dømme har en i Norge i 1600-årene og senere brukt en tønne på 120 potter som fisketønne. (jf. tønne II). I de nevnte forordn. er denne tønnestørrelsen (120 potter) kalt norsk tjæretønne. = 120 potter (dansk = 115,8 l, tidligere 116,16 l). Foruten til fisk skulle denne tønnetypen benyttes til rogn, tran, såpe og tjære, dessuten til brennevin, øl, eddik og andre flytende varer, da delt i 3 anker = 16 viertels; 1 t. = 3/4 amme = 1/2 oksehode.		'''III'''. ''Fisketønne''., dvs. tønne for (salt) fisk eller sild. Forordn. 1683 og 1698 foreskriver en fisketønne på 136 potter, men etter andre kilder å dømme har en i Norge i 1600-årene og senere brukt en tønne på 120 potter som fisketønne. (jf. tønne II). I de nevnte forordn. er denne tønnestørrelsen (120 potter) kalt norsk ''tjæretønne'' = 120 potter (dansk = 115,8 l, tidligere 116,16 l). Foruten til fisk skulle denne tønnetypen benyttes til rogn, tran, såpe og tjære, dessuten til brennevin, øl, eddik og andre flytende varer, da delt i 3 ''[[Leksikon:anker\|anker]]'' = 16 ''[[Leksikon:viertels\|viertels]]''; 1 t. = 3/4 ''[[Leksikon:amme\|amme]]'' = 1/2 ''[[Leksikon:oksehode\|oksehode]]''.

	På Sunnmøre ble fisketønne. i 1700- og 1800-årene brukt også til korn.		På Sunnmøre ble fisketønne i 1700- og 1800-årene brukt også til korn.

	Når det gjaldt sild, ble det gjerne regnet et visst antall pr. tønne Dette antallet var atskillig større i pakkete tønne enn når silda ble styrtet i tønne På Bergenhus ble det i 1566 (NLR V s. 275) regnet at 12 tønne pakket sild tilsvarte 17 tønner løsmålt; i hver pakket tønne gikk det 520 stk. = 6 1/2 vol (s.d.). Andre oppgaver (NLR V s. 115f.) nevner 6–7 vol pr. tønne, men Arent Berntsen (IV s. 528, 582) fører opp 13 vol (= 1040 stk.) pr. tønne i Vardøhus len og hele 28 vol (= 2240 stk.) pr. tønne Trondheims-sild. Iflg. O. Vollan: Sildefisket gjennom tusen år (s. 109) har en i nyere tid vanligvis regnet 486 stk. (= 6 vol + 6 tellesild) pr. tønne.		Når det gjaldt sild, ble det gjerne regnet et visst antall pr. tønne Dette antallet var atskillig større i pakkete tønne enn når silda ble styrtet i tønne På Bergenhus ble det i 1566 (NLR V s. 275) regnet at 12 tønne pakket sild tilsvarte 17 tønner løsmålt; i hver pakket tønne gikk det 520 stk. = 6 1/2 vol (s.d.). Andre oppgaver (NLR V s. 115f.) nevner 6–7 vol pr. tønne, men Arent Berntsen (IV s. 528, 582) fører opp 13 vol (= 1040 stk.) pr. tønne i [[Vardøhus len]] og hele 28 vol (= 2240 stk.) pr. tønne Trondheims-sild. Iflg. O. Vollan: ''Sildefisket gjennom tusen år'' (s. 109) har en i nyere tid vanligvis regnet 486 stk. (= 6 vol + 6 tellesild) pr. tønne.

	Etter No. Mag. II s. 84 gikk det 250 stk. makrell i en pakket tønne.		Etter ''No. Mag.'' II s. 84 gikk det 250 stk. makrell i en pakket tønne.

	En oppskrift ca. 1570 (NLR V s. 650) regner 7 våger laks (knapt 130 kg) pr. tønne i Sunnhordland og Sunnfjord. Arent Berntsen (IV s. 528) har 29 stk. laks pr. tønne i Vardøhus len.		En oppskrift ca. 1570 (NLR V s. 650) regner 7 ''[[Leksikon:våger\|våger]]'' laks (knapt 130 kg) pr. tønne i Sunnhordland og Sunnfjord. Arent Berntsen (IV s. 528) har 29 stk. laks pr. tønne i Vardøhus len.

	'''IV'''. ''Salttønne''. Iflg. forordn. 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter (knapt 165 l) og dessuten brukes også til bark og steinkull. Loven av 28. juli 1824 forutsetter at salt osv. måles med korntønne. på 144 potter (138,96 l, jf. tønne I). Fra Vallø saltverk ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større t. omkring midten av 1800-tallet.		'''IV'''. ''Salttønne''. Iflg. forordn. 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter (knapt 165 l) og dessuten brukes også til bark og steinkull. Loven av 28. juli 1824 forutsetter at salt osv. måles med korntønne på 144 potter (138,96 l, jf. tønne I). Fra [[Vallø saltverk]] ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større tønne omkring midten av 1800-tallet.

	Opplysninger fra 1500- og 1600-årene tyder på at salttønne. da kunne være atskillig mindre: Bergenhus 1566/67 – 1 tønne salt (riktignok skotsk) = 6 lauper, dvs. ca. 97 l (NLR V s. 34f.); Arent Berntsen IV (1656) s. 522: 1 tønne salt = 6–7 lauper, bl.a. i		Opplysninger fra 1500- og 1600-årene tyder på at salttønne da kunne være atskillig mindre: Bergenhus 1566/67 – 1 tønne salt (riktignok skotsk) = 6 lauper, dvs. ca. 97 l (NLR V s. 34f.); Arent Berntsen IV (1656) s. 522: 1 tønne salt = 6–7 lauper, bl.a. i [[Hardanger]] (trolig norsk salt).
	Hardanger (trolig norsk salt).

	'''V.''' ''Malmtønne''. Berganordn. 7. sept. 1812 § 92 (Schou XVI s. 170) foreskriver et volum på 1 ~~alen3~~, dvs. ca. 247 l. H.W.		'''V.''' ''Malmtønne''. Berganordn. 7. sept. 1812 § 92 (Schou XVI s. 170) foreskriver et volum på 1 alen³, dvs. ca. 247 l. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Tønne'''. '''I.''' ''Korntønne''. Tønne ble tatt i bruk som kornmål i Norge i senmiddelalderen, og i hvert fall fram til slutten av 1600-tallet eksisterte det en rekke lokale tønnem...

2008-06-27T08:40:33Z

Ny side: '''Tønne'''. '''I.''' ''Korntønne''. Tønne ble tatt i bruk som kornmål i Norge i senmiddelalderen, og i hvert fall fram til slutten av 1600-tallet eksisterte det en rekke lokale tønnem...

Ny side

'''Tønne'''. '''I.''' ''Korntønne''. Tønne ble tatt i bruk som kornmål i Norge i senmiddelalderen, og i hvert fall fram til slutten av 1600-tallet eksisterte det en rekke lokale tønnemål i landet: Østnorsk tønne på ca. 146 l var i bruk over hele Østlandet, på Agder og i Rogaland, kan hende også i Sunnhordland. Stadstønne. (s.d.) på ca. 162 l var i bruk f.o.m. Sunnhordland og antagelig i samtlige kystdistrikter nordover t.o.m. Nord-Norge. En (uviss) tønne på 194–195 l ble kanskje brukt som regneenhet i Sunnhordland, (Nordmøre), Trøndelag (og Nord-Norge). En tønne på vel 97 l er kjent fra Trøndelag (og Nord-Norge). Se kornmål. Ved forordn. 1. mai 1683 ble korn-t. regulert til 144 potter = 139,4 l; også kalk og trekull skulle måles med denne tønna. Lov av 28. juli 1824 foreskrev en korntønne på temmelig nøyaktig 139 l. Samtidig ble bruksområdet utvidet til å omfatte også frukt, salt, steinkull, bark, «og i Almindelighed alle tørre Varer, som pleie at forhandles efter Tøndemaal».

'''II'''. ''Smørtønne''. I første halvdel av 1500-tallet er det ifølge kildene oftest regnet 21–24 bismerpund smør pr. tønne På denne tiden var det trolig ikke tale om reelle tønner, men om regneenheter. Slik var det iflg. Steinnes (NK 30 s. 109) også omkring 1600, da flg. regneenheter var i bruk:
Agder, Rogaland, Trondheims len: 1 t. = 6 lauper eller spann = 18 bismerpund, dvs. ca. 92 1/2 kg etter eldre norsk bismervekt, ca. 101 kg etter kølnsk vekt (jf. bismervekt).
Østfold, Bratsberg len, Bergenhus len: 1 t. =
6 2/3 laup = 20 bismerpund, dvs. ca. 103 kg, ca. 112 kg etter kølnsk vekt (jf. bismervekt).
Akershus len, Tønsberg len, Brunla len: 1 t. = 7 lauper = 21 bismerpund, dvs. ca. 108 kg, knapt 118 kg kølnsk vekt.

Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 foreskrev en smørtønne. på 136 potter (vel 131 1/2 l). Samme tønnestørrelse skulle også benyttes til salt fisk, kjøtt, talg, mel, såpe, tran og andre fete varer. Reskr. 11. juni 1733 (Paus I s. 555) og forordn. 12. sept. 1753, 4. kap., tyder imidlertid på at en i hvert fall i Bergen i 1600- og 1700-årene brukte en smør-t. på 120 potter (ca. 116 l); samme tønne ble anvendt bl.a. til fisk, tjære og flytende varer.
Lov 28. juli 1824 nevner ikke smørtønne.

'''III'''. ''Fisketønne''., dvs. tønne for (salt) fisk eller sild. Forordn. 1683 og 1698 foreskriver en fisketønne. på 136 potter, men etter andre kilder å dømme har en i Norge i 1600-årene og senere brukt en tønne på 120 potter som fisketønne. (jf. tønne II). I de nevnte forordn. er denne tønnestørrelsen (120 potter) kalt norsk tjæretønne. = 120 potter (dansk = 115,8 l, tidligere 116,16 l). Foruten til fisk skulle denne tønnetypen benyttes til rogn, tran, såpe og tjære, dessuten til brennevin, øl, eddik og andre flytende varer, da delt i 3 anker = 16 viertels; 1 t. = 3/4 amme = 1/2 oksehode.

På Sunnmøre ble fisketønne. i 1700- og 1800-årene brukt også til korn.

Når det gjaldt sild, ble det gjerne regnet et visst antall pr. tønne Dette antallet var atskillig større i pakkete tønne enn når silda ble styrtet i tønne På Bergenhus ble det i 1566 (NLR V s. 275) regnet at 12 tønne pakket sild tilsvarte 17 tønner løsmålt; i hver pakket tønne gikk det 520 stk. = 6 1/2 vol (s.d.). Andre oppgaver (NLR V s. 115f.) nevner 6–7 vol pr. tønne, men Arent Berntsen (IV s. 528, 582) fører opp 13 vol (= 1040 stk.) pr. tønne i Vardøhus len og hele 28 vol (= 2240 stk.) pr. tønne Trondheims-sild. Iflg. O. Vollan: Sildefisket gjennom tusen år (s. 109) har en i nyere tid vanligvis regnet 486 stk. (= 6 vol + 6 tellesild) pr. tønne.

Etter No. Mag. II s. 84 gikk det 250 stk. makrell i en pakket tønne.

En oppskrift ca. 1570 (NLR V s. 650) regner 7 våger laks (knapt 130 kg) pr. tønne i Sunnhordland og Sunnfjord. Arent Berntsen (IV s. 528) har 29 stk. laks pr. tønne i Vardøhus len.

'''IV'''. ''Salttønne''. Iflg. forordn. 1683 og 1698 skulle salttønna være på 170 potter (knapt 165 l) og dessuten brukes også til bark og steinkull. Loven av 28. juli 1824 forutsetter at salt osv. måles med korntønne. på 144 potter (138,96 l, jf. tønne I). Fra Vallø saltverk ble saltet imidlertid markedsført i betydelig større t. omkring midten av 1800-tallet.

Opplysninger fra 1500- og 1600-årene tyder på at salttønne. da kunne være atskillig mindre: Bergenhus 1566/67 – 1 tønne salt (riktignok skotsk) = 6 lauper, dvs. ca. 97 l (NLR V s. 34f.); Arent Berntsen IV (1656) s. 522: 1 tønne salt = 6–7 lauper, bl.a. i
Hardanger (trolig norsk salt).

'''V.''' ''Malmtønne''. Berganordn. 7. sept. 1812 § 92 (Schou XVI s. 170) foreskriver et volum på 1 alen3, dvs. ca. 247 l. H.W.

{{nhl}}