Leksikon:Taksérborgere - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-06-22T14:13:02Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2009 kl. 14:13
Linje 2:		Linje 2:
	Hadde deres formue økt, skulle lensherren oppnevne to andre borgere til å taksere dem.		Hadde deres formue økt, skulle lensherren oppnevne to andre borgere til å taksere dem.

	Det er uvisst om bestemmelsene fra 1619 ble iverksatt umiddelbart. Noe senere på 1600-tallet var det i alle fall blitt vanlig å oppnevne taksérborgere. Som borgerutvalg kom gruppen av taksérborgere også til å tjene visse representative funksjoner. Gruppen av 12 og 16 taksérborgere i Bergen synes å ha fungert slik. Denne siden ved taksérborgerne ble fra 1670–80-årene overtatt av faste borgerutvalg (~~jf.~~ ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'').		Det er uvisst om bestemmelsene fra 1619 ble iverksatt umiddelbart. Noe senere på 1600-tallet var det i alle fall blitt vanlig å oppnevne taksérborgere. Som borgerutvalg kom gruppen av taksérborgere også til å tjene visse representative funksjoner. Gruppen av 12 og 16 taksérborgere i Bergen synes å ha fungert slik. Denne siden ved taksérborgerne ble fra 1670–80-årene overtatt av faste borgerutvalg (jamfør ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'').

	Taksérborgere var et fast ledd i fiskaladministrasjonen under [[enevelde]]t. Hvert år ble det, under ledelse av de eligerte menn, utpekt to eller fire taksérborgere på et alminnelig borgermøte. ([[C.5. no. lov]] 3–6 gjentar i hovedtrekkene bestemmelsene om taksérborgere fra 1619.) Klager over ligningen kunne rettes til magistraten og de eligerte menn, derfra kunne de ankes videre til stiftamtmannen som var øverste administrative autoritet i byen.		Taksérborgere var et fast ledd i fiskaladministrasjonen under [[enevelde]]t. Hvert år ble det, under ledelse av de eligerte menn, utpekt to eller fire taksérborgere på et alminnelig borgermøte. ([[C.5. no. lov]] 3–6 gjentar i hovedtrekkene bestemmelsene om taksérborgere fra 1619.) Klager over ligningen kunne rettes til magistraten og de eligerte menn, derfra kunne de ankes videre til stiftamtmannen som var øverste administrative autoritet i byen.

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 09:57

2008-08-12T09:57:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Taksérborgere'''. Christian IV.s forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at borgerne hvert år skulle oppnevne to, fire eller flere mann til å taksere all fast eiendom i byen og utligne skatten på byens innbyggere. Dette er første gang de såkalte taksérborgere.		'''Taksérborgere'''. [[Christian IV]].s forordn. av 7. apr. [[1619]] bestemte at borgerne hvert år skulle oppnevne to, fire eller flere mann til å taksere all fast eiendom i byen og utligne skatten på byens innbyggere. Dette er første gang de såkalte taksérborgere nevnes. Samtidig kom bestemmelser om en overligningskommisjon bestående av lensherren, en borgermester og to rådmenn. Taksérborgeres egen skatt skulle være som den hadde vært det foregående år.
	nevnes. Samtidig kom bestemmelser om en overligningskommisjon bestående av lensherren, en borgermester og to rådmenn. Taksérborgeres egen skatt skulle være som den hadde vært det foregående år.
	Hadde deres formue økt, skulle lensherren oppnevne to andre borgere til å taksere dem.		Hadde deres formue økt, skulle lensherren oppnevne to andre borgere til å taksere dem.
	Det er uvisst om bestemmelsene fra 1619 ble iverksatt umiddelbart. Noe senere på 1600-tallet var det i alle fall blitt vanlig å oppnevne taksérborgere. Som borgerutvalg kom gruppen av taksérborgere også til å tjene visse representative funksjoner. Gruppen av 12 og 16 taksérborgere i Bergen synes å ha fungert slik. Denne siden ved taksérborgerne ble fra 1670–80-årene overtatt av faste
	~~borgerutvalg (jf. ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'').~~

	~~Taksérborgere~~ var ~~et fast ledd~~ i ~~fiskaladministrasjonen under eneveldet~~. ~~Hvert år ble det, under ledelse~~ av ~~de eligerte menn, utpekt to eller fire~~ taksérborgere ~~på et alminnelig borgermøte~~. (C.~~5. no. lov 3–6 gjentar i hovedtrekkene bestemmelsene om taksérborgere~~ fra ~~1619~~.~~) Klager over ligningen kunne rettes til magistraten og de~~ eligerte menn~~, derfra kunne de ankes videre til stiftamtmannen som var øverste administrative autoritet i byen~~.		Det er uvisst om bestemmelsene fra 1619 ble iverksatt umiddelbart. Noe senere på 1600-tallet var det i alle fall blitt vanlig å oppnevne taksérborgere. Som borgerutvalg kom gruppen av taksérborgere også til å tjene visse representative funksjoner. Gruppen av 12 og 16 taksérborgere i Bergen synes å ha fungert slik. Denne siden ved taksérborgerne ble fra 1670–80-årene overtatt av faste borgerutvalg (jf. ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'').

	Ordningen med taksérborgere ble avskaffet i 1816 da det ble opprettet faste ligningskommisjoner i de enkelte byer og ladesteder. Anledningen til å klage ligningen inn for høyere administrative organer bortfalt. I 1824 ble det imidlertid opprettet overligningskommisjoner. S.I.		Taksérborgere var et fast ledd i fiskaladministrasjonen under [[enevelde]]t. Hvert år ble det, under ledelse av de eligerte menn, utpekt to eller fire taksérborgere på et alminnelig borgermøte. ([[C.5. no. lov]] 3–6 gjentar i hovedtrekkene bestemmelsene om taksérborgere fra 1619.) Klager over ligningen kunne rettes til magistraten og de eligerte menn, derfra kunne de ankes videre til stiftamtmannen som var øverste administrative autoritet i byen.

			Ordningen med taksérborgere ble avskaffet i 1816 da det ble opprettet faste ligningskommisjoner i de enkelte byer og ladesteder. Anledningen til å klage ligningen inn for høyere administrative organer bortfalt. I 1824 ble det imidlertid opprettet overligningskommisjoner. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 08:51

2008-07-28T08:51:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Taksérborgere'''. Christian IV.s forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at borgerne hvert år skulle oppnevne to, fire eller flere mann til å taksere all fast eiendom i byen og utligne skatten på byens innbyggere. Dette er første gang de såkalte t.		'''Taksérborgere'''. Christian IV.s forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at borgerne hvert år skulle oppnevne to, fire eller flere mann til å taksere all fast eiendom i byen og utligne skatten på byens innbyggere. Dette er første gang de såkalte taksérborgere.
	nevnes. Samtidig kom bestemmelser om en overligningskommisjon bestående av lensherren, en borgermester og to rådmenn. ~~T.s~~ egen skatt skulle være som den hadde vært det foregående år.		nevnes. Samtidig kom bestemmelser om en overligningskommisjon bestående av lensherren, en borgermester og to rådmenn. Taksérborgeres egen skatt skulle være som den hadde vært det foregående år.
	Hadde deres formue økt, skulle lensherren oppnevne to andre borgere til å taksere dem.		Hadde deres formue økt, skulle lensherren oppnevne to andre borgere til å taksere dem.
	Det er uvisst om bestemmelsene fra 1619 ble iverksatt umiddelbart. Noe senere på 1600-tallet var det i alle fall blitt vanlig å oppnevne t. Som borgerutvalg kom gruppen av t. også til å tjene visse representative funksjoner. Gruppen av 12 og 16 t. i Bergen synes å ha fungert slik. Denne siden ved t. ble fra 1670–80-årene overtatt av faste		Det er uvisst om bestemmelsene fra 1619 ble iverksatt umiddelbart. Noe senere på 1600-tallet var det i alle fall blitt vanlig å oppnevne taksérborgere. Som borgerutvalg kom gruppen av taksérborgere også til å tjene visse representative funksjoner. Gruppen av 12 og 16 taksérborgere i Bergen synes å ha fungert slik. Denne siden ved taksérborgerne ble fra 1670–80-årene overtatt av faste
	borgerutvalg (jf. eligerte menn).		borgerutvalg (jf. ''[[Leksikon:eligerte menn\|eligerte menn]]'').

	T. var et fast ledd i fiskaladministrasjonen under eneveldet. Hvert år ble det, under ledelse av de eligerte menn, utpekt to eller fire t. på et ~~al¬minnelig~~ borgermøte. (C.5. no. lov 3–6 gjentar i hovedtrekkene bestemmelsene om t. fra 1619.) Klager over ligningen kunne rettes til magistraten og de eligerte menn, derfra kunne de ankes videre til stiftamtmannen som var øverste administrative autoritet i byen.		Taksérborgere var et fast ledd i fiskaladministrasjonen under eneveldet. Hvert år ble det, under ledelse av de eligerte menn, utpekt to eller fire taksérborgere på et alminnelig borgermøte. (C.5. no. lov 3–6 gjentar i hovedtrekkene bestemmelsene om taksérborgere fra 1619.) Klager over ligningen kunne rettes til magistraten og de eligerte menn, derfra kunne de ankes videre til stiftamtmannen som var øverste administrative autoritet i byen.

	Ordningen med t. ble avskaffet i 1816 da det ble opprettet faste ligningskommisjoner i de enkelte byer og ladesteder. Anledningen til å klage ligningen inn for høyere administrative organer bortfalt. I 1824 ble det imidlertid opprettet ~~over¬ligningskommisjoner~~. S.I.		Ordningen med taksérborgere ble avskaffet i 1816 da det ble opprettet faste ligningskommisjoner i de enkelte byer og ladesteder. Anledningen til å klage ligningen inn for høyere administrative organer bortfalt. I 1824 ble det imidlertid opprettet overligningskommisjoner. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Taksérborgere'''. Christian IV.s forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at borgerne hvert år skulle oppnevne to, fire eller flere mann til å taksere all fast eiendom i byen og utligne skat...

2008-06-26T08:42:32Z

Ny side: '''Taksérborgere'''. Christian IV.s forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at borgerne hvert år skulle oppnevne to, fire eller flere mann til å taksere all fast eiendom i byen og utligne skat...

Ny side

'''Taksérborgere'''. Christian IV.s forordn. av 7. apr. 1619 bestemte at borgerne hvert år skulle oppnevne to, fire eller flere mann til å taksere all fast eiendom i byen og utligne skatten på byens innbyggere. Dette er første gang de såkalte t.
nevnes. Samtidig kom bestemmelser om en overligningskommisjon bestående av lensherren, en borgermester og to rådmenn. T.s egen skatt skulle være som den hadde vært det foregående år.
Hadde deres formue økt, skulle lensherren oppnevne to andre borgere til å taksere dem.
Det er uvisst om bestemmelsene fra 1619 ble iverksatt umiddelbart. Noe senere på 1600-tallet var det i alle fall blitt vanlig å oppnevne t. Som borgerutvalg kom gruppen av t. også til å tjene visse representative funksjoner. Gruppen av 12 og 16 t. i Bergen synes å ha fungert slik. Denne siden ved t. ble fra 1670–80-årene overtatt av faste
borgerutvalg (jf. eligerte menn).

T. var et fast ledd i fiskaladministrasjonen under eneveldet. Hvert år ble det, under ledelse av de eligerte menn, utpekt to eller fire t. på et al¬minnelig borgermøte. (C.5. no. lov 3–6 gjentar i hovedtrekkene bestemmelsene om t. fra 1619.) Klager over ligningen kunne rettes til magistraten og de eligerte menn, derfra kunne de ankes videre til stiftamtmannen som var øverste administrative autoritet i byen.

Ordningen med t. ble avskaffet i 1816 da det ble opprettet faste ligningskommisjoner i de enkelte byer og ladesteder. Anledningen til å klage ligningen inn for høyere administrative organer bortfalt. I 1824 ble det imidlertid opprettet over¬ligningskommisjoner. S.I.

{{nhl}}