Leksikon:Tegngjeld - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:17:17Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' ([[norrønt]] ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''friðkaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jamfør ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Tegngjeld''' ([[norrønt]] ''qegngildi'' ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''friðkaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jamfør ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:40:21Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' ([[norrønt]] ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''~~fri∂kaup~~'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jamfør ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Tegngjeld''' ([[norrønt]] ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''friðkaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jamfør ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:27:28Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' (~~{{gno.}}~~ ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jamfør ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Tegngjeld''' ([[norrønt]] ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jamfør ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-06-24T11:12:28Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2009 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jamfør ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-06-23T15:22:56Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2009 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (~~jf.~~ ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-09-01T14:50:50Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2008 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''atvistmenn'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' {{n.}}), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''[[Leksikon:atvistmenn\|atvistmenn]]'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i [[C.4. no. lov]] (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i [[Landsloven]] (IV, 1 og 2), men ikke i [[C.5. no. lov]]. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 13:33

2008-08-22T13:33:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (atvistmenn) måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (''atvistmenn'') måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 13:30

2008-08-22T13:30:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' (gno. ''qegngildi'' n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (atvistmenn) måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}		'''Tegngjeld''' ({{gno.}} ''qegngildi'' n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (atvistmenn) måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 13:30

2008-08-22T13:30:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' (gno. ''qegngildi'' n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (atvistmenn) måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:~~landstvist~~\|landstvist~~]]''- og ''[[Leksikon:gridsbrev\|gridsbrev~~]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. S.I.		'''Tegngjeld''' (gno. ''qegngildi'' n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (atvistmenn) måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:Landsvist-_og_gridsbrev\|landstvist]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 08:59

2008-07-28T08:59:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tegngjeld''' (gno. qegngildi n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle ~~del¬aktige~~ i drapet (atvistmenn) måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ~~landsvist~~- og gridsbrev), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. botemål og ubotamål). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. fri∂kaup n., det vil si betaling for kongens fred. (T. betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om t. ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. S.I.		'''Tegngjeld''' (gno. ''qegngildi'' n.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (atvistmenn) måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se ''[[Leksikon:landstvist\|landstvist]]''- og ''[[Leksikon:gridsbrev\|gridsbrev]]''), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jf. ''[[Leksikon:botemål\|botemål]]'' og ''[[Leksikon:ubotamål\|ubotamål]]''). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. ''fri∂kaup'' n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jf. ''[[Leksikon:straff\|straff]]''. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}