Leksikon:Telegrafvesen - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-12T13:27:07Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2012 kl. 13:27
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Samferdsel og kommunikasjon~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Telegraf\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-25T09:24:43Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 09:24
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kommunikasjon~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-06-24T11:22:16Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2009 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med ''[[Leksikon:vete\|veter]]'' (~~s.d.~~) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]], og fra [[Oslo]] til [[Kongsvinger]] [[1804]]–[[1814]]. Telegrafvesenet langs kysten var organisert i tre hovedlinjer (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. Telegrafsystemet i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra [[Hidra]] til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i [[1848]] ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og [[Drammen]] i [[1854]], og åpnet [[1. januar]] [[1855]]. {{sign\| M.R.}}		'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med ''[[Leksikon:vete\|veter]]'' (se dette) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]], og fra [[Oslo]] til [[Kongsvinger]] [[1804]]–[[1814]]. Telegrafvesenet langs kysten var organisert i tre hovedlinjer (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. Telegrafsystemet i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra [[Hidra]] til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i [[1848]] ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og [[Drammen]] i [[1854]], og åpnet [[1. januar]] [[1855]]. {{sign\| M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 24. aug. 2008 kl. 17:48

2008-08-24T17:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2008 kl. 17:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med ''[[Leksikon:vete\|veter]]'' (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra Halden til Trondheim, og fra Oslo til Kongsvinger ~~1804–~~ 1814. Telegrafvesenet langs kysten var organisert i tre hovedlinjer (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. Telegrafsystemet i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra Hidra til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i 1848 ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og Drammen i 1854, og åpnet 1. januar 1855.{{sign\| M.R.}}		'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med ''[[Leksikon:vete\|veter]]'' (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]], og fra [[Oslo]] til [[Kongsvinger]] [[1804]]–[[1814]]. Telegrafvesenet langs kysten var organisert i tre hovedlinjer (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. Telegrafsystemet i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra [[Hidra]] til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i [[1848]] ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og [[Drammen]] i [[1854]], og åpnet [[1. januar]] [[1855]]. {{sign\| M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 13:35

2008-08-22T13:35:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med ''[[Leksikon:~~veter~~\|veter]]'' (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra Halden til Trondheim, og fra Oslo til Kongsvinger 1804– 1814. Telegrafvesenet langs kysten var organisert i tre hovedlinjer (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. Telegrafsystemet i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra Hidra til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i 1848 ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og Drammen i 1854, og åpnet 1. januar 1855. M.R.		'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med ''[[Leksikon:vete\|veter]]'' (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra Halden til Trondheim, og fra Oslo til Kongsvinger 1804– 1814. Telegrafvesenet langs kysten var organisert i tre hovedlinjer (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. Telegrafsystemet i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra Hidra til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i 1848 ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og Drammen i 1854, og åpnet 1. januar 1855.{{sign\| M.R.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 09:03

2008-07-28T09:03:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med veter (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra Halden til Trondheim, og fra Oslo til ~~Kongs¬vinger~~ 1804– 1814. T. langs kysten var organisert i tre ~~hoved¬linjer~~ (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. ~~Telegraf¬systemet~~ i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra Hidra til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i 1848 ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og Drammen i 1854, og åpnet 1. januar 1855. M.R.		'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med ''[[Leksikon:veter\|veter]]'' (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra Halden til Trondheim, og fra Oslo til Kongsvinger 1804– 1814. Telegrafvesenet langs kysten var organisert i tre hovedlinjer (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. Telegrafsystemet i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra Hidra til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i 1848 ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og Drammen i 1854, og åpnet 1. januar 1855. M.R.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med veter (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra Halden til Trondheim, og fra Oslo til Kongs¬vinge...

2008-06-26T09:19:09Z

Ny side: '''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med veter (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra Halden til Trondheim, og fra Oslo til Kongs¬vinge...

Ny side

'''Telegrafvesen'''. Ved siden av signalsystemet med veter (s.d.) ble det planlagt og bygd et optisk telegrafsystem langs norskekysten fra Halden til Trondheim, og fra Oslo til Kongs¬vinger 1804– 1814. T. langs kysten var organisert i tre hoved¬linjer (sønnafjelske, vestafjelske og nordafjelske) med til sammen 228 stasjoner. Telegrafsystemet var utviklet i Frankrike i 1792 og besto av en mast med fem rær, hver med 18 klapper. Ved hjelp av en kode med tall fra 1–42221 ble meldinger lest med kikkert og sendt fra mast til mast. Telegraf¬systemet i Norge var enklere med færre klapper og tallkoder, men det var mulig å sende en melding fra Hidra til Oslo på en time. Etter 1814 forfalt signalsystemet, og først i 1848 ble arbeidet satt i gang som førte til et elektrisk telegrafsystem i Norge. Den første linjen ble bygd mellom Oslo og Drammen i 1854, og åpnet 1. januar 1855. M.R.

{{nhl}}