Leksikon:Ting-, kost- og nattholdspenger - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-20T15:31:49Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2009 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ting-, kost- og nattholdspenger''', en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve ting-, kost- og nattholdspenger. Det var en forutsetning at ting-, kost- og nattholdspenger skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. {{sign\|S.I.}}		'''Ting-, kost- og nattholdspenger''', en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I [[1641]] gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve ting-, kost- og nattholdspenger. Det var en forutsetning at ting-, kost- og nattholdspenger skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i [[sportelreglementet]] av 11. juni 1788. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 26. aug. 2008 kl. 21:01

2008-08-26T21:01:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2008 kl. 21:01
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 13:41

2008-08-22T13:41:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ting-, kost- og nattholdspenger''', en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve ting-, kost- og nattholdspenger. Det var en forutsetning at ting-, kost- og nattholdspenger skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. S.I.		'''Ting-, kost- og nattholdspenger''', en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve ting-, kost- og nattholdspenger. Det var en forutsetning at ting-, kost- og nattholdspenger skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 10:27

2008-07-28T10:27:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ting~~'''~~-, kost- og nattholdspenger, en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve ting-, kost- og nattholdspenger. Det var en forutsetning at ting-, kost- og nattholdspenger skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. S.I.		'''Ting-, kost- og nattholdspenger''', en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve ting-, kost- og nattholdspenger. Det var en forutsetning at ting-, kost- og nattholdspenger skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 09:18

2008-07-28T09:18:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ting'''-, kost- og nattholdspenger, en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve t. Det var en forutsetning at t. skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. S.I.		'''Ting'''-, kost- og nattholdspenger, en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve ting-, kost- og nattholdspenger. Det var en forutsetning at ting-, kost- og nattholdspenger skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Ting'''-, kost- og nattholdspenger, en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet...

2008-06-26T09:36:18Z

Ny side: '''Ting'''-, kost- og nattholdspenger, en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet...

Ny side

'''Ting'''-, kost- og nattholdspenger, en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve t. Det var en forutsetning at t. skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. S.I.

{{nhl}}