Leksikon:Trelasttiende - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 17. mar. 2020 kl. 10:33

2020-03-17T10:33:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 10:33
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Tiende\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Tiende\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Trelastindustri\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Trelastindustri\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Ida Tolgensbakk: Lenker til "Åpent brev".

2009-10-21T10:40:55Z

Lenker til "Åpent brev".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2009 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble trelasttiende (på 1600-tallet) kalt blant annet ''[[Leksikon:bordskatt\|bordskatt]]'' (se dette), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen trelasttiende enerådende.		'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble trelasttiende (på 1600-tallet) kalt blant annet ''[[Leksikon:bordskatt\|bordskatt]]'' (se dette), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen trelasttiende enerådende.

	Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet trelasttiende, men den ble innført igjen ved åpent brev 30. januar 1664 og forordning 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Ifølge Edv. Bull (''Kristianias hist.'' II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse cirka 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordning 1665 retten til å kreve naturalier.		Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet trelasttiende, men den ble innført igjen ved [[Leksikon:åpent brev\|åpent brev]] 30. januar 1664 og forordning 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Ifølge Edv. Bull (''Kristianias hist.'' II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse cirka 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordning 1665 retten til å kreve naturalier.

	Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jamfør ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordning 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. desember 1818 § 11.		Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jamfør ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordning 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. desember 1818 § 11.

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut

2009-07-09T12:09:15Z

Skrevet forkortelser helt ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2009 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble trelasttiende (på 1600-tallet) kalt ~~bl.a.~~ ''[[Leksikon:bordskatt\|bordskatt]]'' (~~s.d.~~), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen trelasttiende enerådende.		'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble trelasttiende (på 1600-tallet) kalt blant annet ''[[Leksikon:bordskatt\|bordskatt]]'' (se dette), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen trelasttiende enerådende.

	Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet trelasttiende, men den ble innført igjen ved ~~å. b.~~ 30. ~~jan.~~ 1664 og ~~forordn.~~ 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. ~~Iflg.~~ Edv. Bull (''Kristianias hist.'' II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse ~~ca.~~ 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordning 1665 retten til å kreve naturalier.		Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet trelasttiende, men den ble innført igjen ved åpent brev 30. januar 1664 og forordning 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Ifølge Edv. Bull (''Kristianias hist.'' II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse cirka 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordning 1665 retten til å kreve naturalier.

	Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (~~jf.~~ ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved ~~forordn.~~ 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. ~~des.~~ 1818 § 11.		Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jamfør ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordning 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. desember 1818 § 11.

	I perioder på 1600- og 1700-tallet var trelasttiende bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt ''tiendeskriver'' eller -''visitør'' som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble trelasttiende innkrevd av tollerne. Regnskap over trelasttiende er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. {{sign\|K.F.}}/{{sign\|H.W.}}		I perioder på 1600- og 1700-tallet var trelasttiende bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt ''tiendeskriver'' eller -''visitør'' som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble trelasttiende innkrevd av tollerne. Regnskap over trelasttiende er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. {{sign\|K.F.}}/{{sign\|H.W.}}

Cnyborg: kat

2008-08-24T15:04:38Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2008 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble trelasttiende (på 1600-tallet) kalt bl.a. ''[[Leksikon:bordskatt\|bordskatt]]'' (s.d.), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen trelasttiende enerådende.		'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble trelasttiende (på 1600-tallet) kalt bl.a. ''[[Leksikon:bordskatt\|bordskatt]]'' (s.d.), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen trelasttiende enerådende.

	Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet trelasttiende, men den ble innført igjen ved å. b. 30. jan. 1664 og forordn. 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Iflg. Edv. Bull (Kristianias hist. II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse ca. 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordning 1665 retten til å kreve naturalier.		Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet trelasttiende, men den ble innført igjen ved å. b. 30. jan. 1664 og forordn. 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Iflg. Edv. Bull (''Kristianias hist.'' II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse ca. 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordning 1665 retten til å kreve naturalier.

	Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jf. ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordn. 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. des. 1818 § 11.		Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jf. ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordn. 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. des. 1818 § 11.

	I perioder på 1600- og 1700-tallet var trelasttiende bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt tiendeskriver eller -visitør som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble trelasttiende innkrevd av tollerne. Regnskap over trelasttiende er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. {{sign\|K.F.}}/{{sign\|H.W.}}		I perioder på 1600- og 1700-tallet var trelasttiende bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt ''tiendeskriver'' eller -''visitør'' som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble trelasttiende innkrevd av tollerne. Regnskap over trelasttiende er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. {{sign\|K.F.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Tiende\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Trelastindustri\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:27

2008-08-22T14:27:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:27
Linje 5:		Linje 5:
	Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jf. ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordn. 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. des. 1818 § 11.		Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jf. ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordn. 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. des. 1818 § 11.

	I perioder på 1600- og 1700-tallet var trelasttiende bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt tiendeskriver eller -visitør som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble trelasttiende innkrevd av tollerne. Regnskap over trelasttiende er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. K.F./H.W.		I perioder på 1600- og 1700-tallet var trelasttiende bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt tiendeskriver eller -visitør som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble trelasttiende innkrevd av tollerne. Regnskap over trelasttiende er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. {{sign\|K.F.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 11:19

2008-07-28T11:19:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble t. (på 1600-tallet) kalt bl.a. bordskatt (s.d.), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen ~~t. ene¬rådende~~.		'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble trelasttiende (på 1600-tallet) kalt bl.a. ''[[Leksikon:bordskatt\|bordskatt]]'' (s.d.), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen trelasttiende enerådende.

	Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet t., men den ble innført igjen ved å. b. 30. jan. 1664 og forordn. 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Iflg. Edv. Bull (Kristianias hist. II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse ca. 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i ~~forordn.~~ 1665 retten til å kreve naturalier.		Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet trelasttiende, men den ble innført igjen ved å. b. 30. jan. 1664 og forordn. 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Iflg. Edv. Bull (Kristianias hist. II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse ca. 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordning 1665 retten til å kreve naturalier.

	Fra begynnelsen av 1740-årene ble t. for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jf. sagbruksprivilegier); nordafjells gikk t. fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordn. 22. april 1795, ble t. beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). T. ble opphevet ved prov.anordn. 7. des. 1818 § 11.		Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jf. ''[[Leksikon:sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegier]]''); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordn. 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. des. 1818 § 11.

	I perioder på 1600- og 1700-tallet var t. bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt tiendeskriver eller -visitør som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble t. innkrevd av tollerne. Regnskap over t. er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. K.F./H.W.		I perioder på 1600- og 1700-tallet var trelasttiende bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt tiendeskriver eller -visitør som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble trelasttiende innkrevd av tollerne. Regnskap over trelasttiende er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. K.F./H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kild...

2008-06-26T13:33:29Z

Ny side: '''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kild...

Ny side

'''Trelasttiende'''. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble t. (på 1600-tallet) kalt bl.a. bordskatt (s.d.), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen t. ene¬rådende.

Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet t., men den ble innført igjen ved å. b. 30. jan. 1664 og forordn. 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Iflg. Edv. Bull (Kristianias hist. II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse ca. 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordn. 1665 retten til å kreve naturalier.

Fra begynnelsen av 1740-årene ble t. for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jf. sagbruksprivilegier); nordafjells gikk t. fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordn. 22. april 1795, ble t. beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). T. ble opphevet ved prov.anordn. 7. des. 1818 § 11.

I perioder på 1600- og 1700-tallet var t. bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt tiendeskriver eller -visitør som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble t. innkrevd av tollerne. Regnskap over t. er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. K.F./H.W.

{{nhl}}