Leksikon:Trolldom - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 16. mar. 2020 kl. 13:54

2020-03-16T13:54:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 13:54
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Siri J på 2. nov. 2008 kl. 09:46

2008-11-02T09:46:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2008 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trolldom'''. Handling ved hjelp av overnaturlige midler (magi) som mennesker ble tillagt evne til å kunne utføre. Trolldom kunne være skadevoldende (forgjøring, maleficium) og en handling som ble utført av mennesker med magiske evner tilført etter en pakt med djevelen (diabolisme). Trolldom kunne også være helsebringende (hvit magi, signeri, kloke koner m.v.) Trolldom er omtalt i eldre norsk lovgivning, både landskapslover, kristenretter og landslov (se oversikt hos H. E. Næss; ~~Lov~~ og Dom i norske trolldomsprosesser ~~1536–1617~~, s. 52–58, 67f., Om trolldomsbegrepet i yngre norsk lovgivning og innholdet i trolldomsbegrepet og Norske trolldomsprosesser på 1500– 1600-~~tallet~~, s. 74-134.) Lovene satte forbud og straff for utøvere av		'''Trolldom'''. Handling ved hjelp av overnaturlige midler (magi) som mennesker ble tillagt evne til å kunne utføre. Trolldom kunne være skadevoldende (forgjøring, maleficium) og en handling som ble utført av mennesker med magiske evner tilført etter en pakt med djevelen (diabolisme). Trolldom kunne også være helsebringende (hvit magi, signeri, kloke koner m.v.) Trolldom er omtalt i eldre norsk lovgivning, både landskapslover, kristenretter og [[landslov]] (se oversikt hos H. E. Næss; «Lov og Dom i norske trolldomsprosesser 1536–1617», s. 52–58, 67f., «Om trolldomsbegrepet i yngre norsk lovgivning og innholdet i trolldomsbegrepet og Norske trolldomsprosesser på 1500– 1600-tallet», s. 74-134.) Lovene satte forbud og straff for utøvere av
	skadevoldende trolldom, se trolldomsprosesser.		skadevoldende trolldom, se ''[[Leksikon:trolldomsprosesser\|trolldomsprosesser]]''.

	Ofte finnes benyttet ordene heks og hekseprosesser. Bruk av disse ordene, som fokuserer heksen (som er kvinne), gir feiloppfatninger, særlig ved bruk av samme sted hekseprosesser, idet både menn (trollmenn) og kvinner (trollkvinner) ble anklaget (trollfolk). Ordene heks og hekseri var imidlertid i vanlig bruk både i det tyske språkområdet og i Sverige og har sitt opphav i forestillingen om at det var kvinnen som vanligvis ville opptre som		Ofte finnes benyttet ordene heks og hekseprosesser. Bruk av disse ordene, som fokuserer heksen (som er kvinne), gir feiloppfatninger, særlig ved bruk av samme sted hekseprosesser, idet både menn (trollmenn) og kvinner (trollkvinner) ble anklaget (trollfolk). Ordene heks og hekseri var imidlertid i vanlig bruk både i det tyske språkområdet og i Sverige og har sitt opphav i forestillingen om at det var kvinnen som vanligvis ville opptre som
	utøver av trolldom med magiske evner tilført henne av djevelen. Eldre norske ord for trolldom er seid (der utøvelsen ofte fant sted med bruk av ritualer og besvergelser), og gann (vanligvis om trolldom utøvd av samer). {{sign\|H.N.		utøver av trolldom med magiske evner tilført henne av djevelen. Eldre norske ord for trolldom er ''seid'' (der utøvelsen ofte fant sted med bruk av ritualer og besvergelser), og ''gann'' (vanligvis om trolldom utøvd av samer). {{sign\|H.N.}}
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:29

2008-08-22T14:29:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:29
Linje 3:		Linje 3:

	Ofte finnes benyttet ordene heks og hekseprosesser. Bruk av disse ordene, som fokuserer heksen (som er kvinne), gir feiloppfatninger, særlig ved bruk av samme sted hekseprosesser, idet både menn (trollmenn) og kvinner (trollkvinner) ble anklaget (trollfolk). Ordene heks og hekseri var imidlertid i vanlig bruk både i det tyske språkområdet og i Sverige og har sitt opphav i forestillingen om at det var kvinnen som vanligvis ville opptre som		Ofte finnes benyttet ordene heks og hekseprosesser. Bruk av disse ordene, som fokuserer heksen (som er kvinne), gir feiloppfatninger, særlig ved bruk av samme sted hekseprosesser, idet både menn (trollmenn) og kvinner (trollkvinner) ble anklaget (trollfolk). Ordene heks og hekseri var imidlertid i vanlig bruk både i det tyske språkområdet og i Sverige og har sitt opphav i forestillingen om at det var kvinnen som vanligvis ville opptre som
	utøver av trolldom med magiske evner tilført henne av djevelen. Eldre norske ord for trolldom er seid (der utøvelsen ofte fant sted med bruk av ritualer og besvergelser), og gann (vanligvis om trolldom utøvd av samer). H.N.		utøver av trolldom med magiske evner tilført henne av djevelen. Eldre norske ord for trolldom er seid (der utøvelsen ofte fant sted med bruk av ritualer og besvergelser), og gann (vanligvis om trolldom utøvd av samer). {{sign\|H.N.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 11:26

2008-07-28T11:26:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trolldom'''. Handling ved hjelp av overnaturlige midler (magi) som mennesker ble tillagt evne til å kunne utføre. T. kunne være skadevoldende (forgjøring, maleficium) og en handling som ble utført av mennesker med magiske evner tilført etter en pakt med djevelen (diabolisme). T. kunne også være helsebringende (hvit magi, signeri, kloke koner m.v.) T. er omtalt i eldre norsk lovgivning, både landskapslover, kristenretter og landslov (se oversikt hos H. E. Næss; Lov og Dom i norske trolldomsprosesser 1536–1617, s. 52–58, 67f., Om trolldomsbegrepet i yngre norsk lovgivning og innholdet i trolldomsbegrepet og Norske trolldomsprosesser på 1500– 1600-tallet, s. 74-134.) Lovene satte forbud og straff for utøvere av		'''Trolldom'''. Handling ved hjelp av overnaturlige midler (magi) som mennesker ble tillagt evne til å kunne utføre. Trolldom kunne være skadevoldende (forgjøring, maleficium) og en handling som ble utført av mennesker med magiske evner tilført etter en pakt med djevelen (diabolisme). Trolldom kunne også være helsebringende (hvit magi, signeri, kloke koner m.v.) Trolldom er omtalt i eldre norsk lovgivning, både landskapslover, kristenretter og landslov (se oversikt hos H. E. Næss; Lov og Dom i norske trolldomsprosesser 1536–1617, s. 52–58, 67f., Om trolldomsbegrepet i yngre norsk lovgivning og innholdet i trolldomsbegrepet og Norske trolldomsprosesser på 1500– 1600-tallet, s. 74-134.) Lovene satte forbud og straff for utøvere av
	skadevoldende trolldom, se trolldomsprosesser.		skadevoldende trolldom, se trolldomsprosesser.

	Ofte finnes benyttet ordene heks og hekseprosesser. Bruk av disse ordene, som fokuserer heksen (som er kvinne), gir feiloppfatninger, særlig ved bruk av ~~smst.~~ hekseprosesser, idet både menn (trollmenn) og kvinner (trollkvinner) ble anklaget (trollfolk). Ordene heks og hekseri var imidlertid i vanlig bruk både i det tyske språkområdet og i Sverige og har sitt opphav i forestillingen om at det var kvinnen som vanligvis ville opptre som		Ofte finnes benyttet ordene heks og hekseprosesser. Bruk av disse ordene, som fokuserer heksen (som er kvinne), gir feiloppfatninger, særlig ved bruk av samme sted hekseprosesser, idet både menn (trollmenn) og kvinner (trollkvinner) ble anklaget (trollfolk). Ordene heks og hekseri var imidlertid i vanlig bruk både i det tyske språkområdet og i Sverige og har sitt opphav i forestillingen om at det var kvinnen som vanligvis ville opptre som
	utøver av t. med magiske evner tilført henne av djevelen. Eldre norske ord for trolldom er seid (der utøvelsen ofte fant sted med bruk av ritualer og besvergelser), og gann (vanligvis om t. utøvd av samer). H.N.		utøver av trolldom med magiske evner tilført henne av djevelen. Eldre norske ord for trolldom er seid (der utøvelsen ofte fant sted med bruk av ritualer og besvergelser), og gann (vanligvis om trolldom utøvd av samer). H.N.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Trolldom'''. Handling ved hjelp av overnaturlige midler (magi) som mennesker ble tillagt evne til å kunne utføre. T. kunne være skadevoldende (forgjøring, maleficium) og en handling ...

2008-06-26T13:42:13Z

Ny side: '''Trolldom'''. Handling ved hjelp av overnaturlige midler (magi) som mennesker ble tillagt evne til å kunne utføre. T. kunne være skadevoldende (forgjøring, maleficium) og en handling ...

Ny side

'''Trolldom'''. Handling ved hjelp av overnaturlige midler (magi) som mennesker ble tillagt evne til å kunne utføre. T. kunne være skadevoldende (forgjøring, maleficium) og en handling som ble utført av mennesker med magiske evner tilført etter en pakt med djevelen (diabolisme). T. kunne også være helsebringende (hvit magi, signeri, kloke koner m.v.) T. er omtalt i eldre norsk lovgivning, både landskapslover, kristenretter og landslov (se oversikt hos H. E. Næss; Lov og Dom i norske trolldomsprosesser 1536–1617, s. 52–58, 67f., Om trolldomsbegrepet i yngre norsk lovgivning og innholdet i trolldomsbegrepet og Norske trolldomsprosesser på 1500– 1600-tallet, s. 74-134.) Lovene satte forbud og straff for utøvere av
skadevoldende trolldom, se trolldomsprosesser.

Ofte finnes benyttet ordene heks og hekseprosesser. Bruk av disse ordene, som fokuserer heksen (som er kvinne), gir feiloppfatninger, særlig ved bruk av smst. hekseprosesser, idet både menn (trollmenn) og kvinner (trollkvinner) ble anklaget (trollfolk). Ordene heks og hekseri var imidlertid i vanlig bruk både i det tyske språkområdet og i Sverige og har sitt opphav i forestillingen om at det var kvinnen som vanligvis ville opptre som
utøver av t. med magiske evner tilført henne av djevelen. Eldre norske ord for trolldom er seid (der utøvelsen ofte fant sted med bruk av ritualer og besvergelser), og gann (vanligvis om t. utøvd av samer). H.N.

{{nhl}}