Leksikon:Ubotamål - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:12:36Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ubotamål''' ([[norrønt]] ''úbótamál'' {{n.}}) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i [[Hirdskråen]] (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets [[Leksikon:provsbrev\|provsbrev]], som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev\|grids- og landsvistbrev]]'').		'''Ubotamål''' ([[norrønt]] ''úbótamál'' ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'') kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i [[Hirdskråen]] (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets [[Leksikon:provsbrev\|provsbrev]], som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev\|grids- og landsvistbrev]]'').

	Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. ([[Landsloven]] IV, 3 og 4; [[C.4. no. lov]] III, 2.) Den som hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno. ''úbótamaðr''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. {{sign\|S.I.}}		Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. ([[Landsloven]] IV, 3 og 4; [[C.4. no. lov]] III, 2.) Den som hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno. ''úbótamaðr''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. {{sign\|S.I.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:38:47Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ubotamål''' ([[norrønt]] ''úbótamál'' {{n.}}) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i [[Hirdskråen]] (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets [[Leksikon:provsbrev\|provsbrev]], som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev\|grids- og landsvistbrev]]'').		'''Ubotamål''' ([[norrønt]] ''úbótamál'' {{n.}}) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i [[Hirdskråen]] (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets [[Leksikon:provsbrev\|provsbrev]], som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev\|grids- og landsvistbrev]]'').

	Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. ([[Landsloven]] IV, 3 og 4; [[C.4. no. lov]] III, 2.) Den som hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno. ''~~úbótama∂r~~''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. {{sign\|S.I.}}		Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. ([[Landsloven]] IV, 3 og 4; [[C.4. no. lov]] III, 2.) Den som hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno. ''úbótamaðr''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:27:48Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ubotamål''' (~~{{gno.}}~~ ''úbótamál'' {{n.}}) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i [[Hirdskråen]] (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets [[Leksikon:provsbrev\|provsbrev]], som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev\|grids- og landsvistbrev]]'').		'''Ubotamål''' ([[norrønt]] ''úbótamál'' {{n.}}) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i [[Hirdskråen]] (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets [[Leksikon:provsbrev\|provsbrev]], som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev\|grids- og landsvistbrev]]'').

	Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. ([[Landsloven]] IV, 3 og 4; [[C.4. no. lov]] III, 2.) Den som hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno. ''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. {{sign\|S.I.}}		Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. ([[Landsloven]] IV, 3 og 4; [[C.4. no. lov]] III, 2.) Den som hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno. ''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. {{sign\|S.I.}}

Siri J: wikify

2008-09-01T14:53:55Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2008 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ubotamål''' (gno. ''úbótamál'' n.) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i Hirdskråen (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets provsbrev, som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:~~gridsbrev\|~~grids~~]]''~~- og ~~''[[Leksikon:~~landsvistbrev\|landsvistbrev]]'').		'''Ubotamål''' ({{gno.}} ''úbótamál'' {{n.}}) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i [[Hirdskråen]] (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets [[Leksikon:provsbrev\|provsbrev]], som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:grids- og landsvistbrev\|grids- og landsvistbrev]]'').

	Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. (Landsloven IV, 3 og 4; C.4. no. lov III, 2.) Den som		Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. ([[Landsloven]] IV, 3 og 4; [[C.4. no. lov]] III, 2.) Den som hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno. ''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. {{sign\|S.I.}}
	hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno.
	''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. ~~''[[Leksikon:S.I.~~\|S.I.~~]]''~~

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:forbrytelser\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:37

2008-08-22T14:37:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:37
Linje 3:		Linje 3:
	Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. (Landsloven IV, 3 og 4; C.4. no. lov III, 2.) Den som		Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. (Landsloven IV, 3 og 4; C.4. no. lov III, 2.) Den som
	hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno.		hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno.
	''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. S.I.		''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. ''[[Leksikon:S.I.\|S.I.]]''

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 11:59

2008-07-28T11:59:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ubotamål''' (gno. ''úbótamál'' n.) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i Hirdskråen (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets provsbrev, som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:gridsbrev\|grids]]''- og ''[[Leksikon:landsvistbrev\|landsvistbrev]]'').		'''Ubotamål''' (gno. ''úbótamál'' n.) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i Hirdskråen (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets provsbrev, som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:gridsbrev\|grids]]''- og ''[[Leksikon:landsvistbrev\|landsvistbrev]]'').

	Andre ord som brukes om forskjellige kategorier u., er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. (Landsloven IV, 3 og 4; C.4. no. lov III, 2.) Den som		Andre ord som brukes om forskjellige kategorier ubotamål, er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. (Landsloven IV, 3 og 4; C.4. no. lov III, 2.) Den som
	hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno.		hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno.
	''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. S.I.		''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 11:58

2008-07-28T11:58:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ubotamål''' (gno. úbótamál n.) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er ~~eks¬empler~~ på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i Hirdskråen (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets provsbrev, som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se grids- og landsvistbrev).		'''Ubotamål''' (gno. ''úbótamál'' n.) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eksempler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i Hirdskråen (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets provsbrev, som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se ''[[Leksikon:gridsbrev\|grids]]''- og ''[[Leksikon:landsvistbrev\|landsvistbrev]]'').

	Andre ord som brukes om forskjellige kategorier u., er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som u. (Landsloven IV, 3 og 4; C.4. no. lov III, 2.) Den som		Andre ord som brukes om forskjellige kategorier u., er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som ubotamål. (Landsloven IV, 3 og 4; C.4. no. lov III, 2.) Den som
	hadde begått u., ble kalt ubotamann (gno.		hadde begått ubotamål, ble kalt ubotamann (gno.
	úbótama∂r). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. úbótaverk) var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i u. S.I.		''úbótama∂r''). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. ''úbótaverk'') var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i ubotamål. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Ubotamål''' (gno. úbótamál n.) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde a...

2008-06-27T08:44:58Z

Ny side: '''Ubotamål''' (gno. úbótamál n.) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde a...

Ny side

'''Ubotamål''' (gno. úbótamál n.) kaltes forbrytelser som var så alvorlige at de ikke kunne avsones med bøter. I prinsippet ble ubotemannen straffet med fredløshet, hvilket betydde at hvem som helst kunne ta livet av ham. Men det er eks¬empler på at også ubotemennene har fått til en økonomisk ordning med øvrigheten, dersom de kunne betale. Ellers er det grunn til å tro at ubotemennene ble avrettet, dersom de ikke greide å komme seg vekk. Utsagn i Hirdskråen (1270-årene) kan tyde på at dødsstraff var vanlig for mord og politiske forbrytelser ved utgangen av høymiddelalderen, og i senmiddelalderens og 1500-tallets provsbrev, som ble satt opp i forbindelse med drapsetterforskningen, konkluderes det alltid med en bønn til kongen om å vise miskunn og la vedkommende beholde livet, det vil si innrømme landsvist (se grids- og landsvistbrev).

Andre ord som brukes om forskjellige kategorier u., er nidingsverk, mord, skjendselsdrap eller skjemdervig og halsløs gjerning. De gamle lovene regner opp en mengde forbrytelser som u. (Landsloven IV, 3 og 4; C.4. no. lov III, 2.) Den som
hadde begått u., ble kalt ubotamann (gno.
úbótama∂r). Ubotegjerning eller ubotaverk (gno. úbótaverk) var den gjerning hvorved man gjorde seg skyldig i u. S.I.

{{nhl}}