Leksikon:Utrederkvarter - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: masse formatering

2009-06-12T12:06:14Z

masse formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2009 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter ([[Leksikon:dragon\|dragon]]) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med utrederkvarter begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første utrederkvarterer ble opprettet ifølge reskript 28. april og 13. juni 1663 (''Saml.'' IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 utrederkvarterer eller dragonkvarterer. Til utrederkvarter ble det utlagt både [[Leksikon:krongods\|krongods]], [[Leksikon:odelsgods\|odelsgods]] og geistlig gods.		'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter ([[Leksikon:dragon\|dragon]]) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med utrederkvarter begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første utrederkvarterer ble opprettet ifølge reskript 28. april og 13. juni [[1663]] (''Saml.'' IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter [[1750]] var det til sammen vel 3000 utrederkvarterer eller dragonkvarterer. Til utrederkvarter ble det utlagt både [[Leksikon:krongods\|krongods]], [[Leksikon:odelsgods\|odelsgods]] og geistlig gods.

	'''I.''' Utrederpliktene.		'''I.''' Utrederpliktene.

	:'''A.''' ''Rytterhold.'' Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men ~~dragonforordn.~~ 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på utrederkvarteret. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 [[rdlr.]], som utrederkvarter skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i utrederkvarters skatter og avgifter til kronen.		:'''A.''' ''Rytterhold.'' Reskr. [[1663]] forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordningen 30. april [[1692]] regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på utrederkvarteret. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i [[1692]] satt til 10 [[rdlr.]], som utrederkvarter skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i utrederkvarters skatter og avgifter til kronen.
	:Dragonporsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på utrederkvarteret (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armaturen) og yte et lite bidrag i [[Leksikon:bekkenpenger\|bekkenpenger]] til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 ~~sk. pr.~~ dag ved innkalling til mønstring. Ved ~~kgl. resol.~~ 5. mai 1774 (jf. ''Wessel Berg'' II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824. ~~Forordn.~~ 1. nov. 1799 tok bort utrederkvarterenes plikt til rytterhold.		:Dragonporsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på utrederkvarteret (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armaturen) og yte et lite bidrag i [[Leksikon:bekkenpenger\|bekkenpenger]] til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 skilling per dag ved innkalling til mønstring. Ved kongelig resolusjon 5. mai [[1774]] (jf. ''Wessel Berg'' II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. [[1824]]. Forordning 1. nov. [[1799]] tok bort utrederkvarterenes plikt til rytterhold.

	:'''B.''' ''Hestehold''. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra utrederkvarter, stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige utrederkvarter ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra utrederkvarter om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. ~~reskr.~~ 29. juli 1707 (''Wessel Berg'' I s. 336f.)).		:'''B.''' ''Hestehold''. Forordn. [[1692]] skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra utrederkvarter, stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige utrederkvarter ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra utrederkvarter om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskript 29. juli 1707 (''Wessel Berg'' I s. 336f.)).

	:For en del utrederkvarter falt det vanskelig å skaffe brukbare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert utrederkvarter skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra utrederkvarter til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.		:For en del utrederkvarter falt det vanskelig å skaffe brukbare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert utrederkvarter skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra utrederkvarter til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.

	:På bruksdelte utrederkvarter holdt oppsitterne ofte dragonhesten i fellesskap, med plikter og rettigheter fordelt etter skylda. ~~Kgl. resol.~~ 11. juni 1783 (''Wessel Berg'' III s. 88) slo imidlertid fast at hesten normalt hørte til på hovedbølet og at de øvrige bruk skulle bidra med høy. Denne bestemmelsen ble fastholdt ved lover i 1872 og 1891. I praksis ble det visstnok sjelden krevd høyleveranser. Til gjengjeld beholdt hovedbølet hele hesteholdsgodtgjørelsen. Denne ble innrømmet utrederkvarter sønnafjells ved reskr. 27. des. 1720 (''Wessel Berg'' I s. 450) og satt til 5 rdlr. årlig. Senere i 1700-årene ble den både sønna- og nordafjells forhøyet til 7 rdlr.		:På bruksdelte utrederkvarter holdt oppsitterne ofte dragonhesten i fellesskap, med plikter og rettigheter fordelt etter skylda. Kongelig resolusjon 11. juni [[1783]] (''Wessel Berg'' III s. 88) slo imidlertid fast at hesten normalt hørte til på hovedbølet og at de øvrige bruk skulle bidra med høy. Denne bestemmelsen ble fastholdt ved lover i [[1872]] og [[1891]]. I praksis ble det visstnok sjelden krevd høyleveranser. Til gjengjeld beholdt hovedbølet hele hesteholdsgodtgjørelsen. Denne ble innrømmet utrederkvarter sønnafjells ved reskr. 27. des. [[1720]] (''Wessel Berg'' I s. 450) og satt til 5 rdlr. årlig. Senere i 1700-årene ble den både sønna- og nordafjells forhøyet til 7 rdlr.

	:~~Pga.~~ en arméreduksjon i 1817 ble antall eksisterende utrederkvarter for høyt. Lov 8. sept. 1818 skjelnet derfor mellom virkelige kvarterer og overtallige kvarterer. Også de siste ble opprettholdt, men skulle bare holde en trosshest til bruk vesentlig i krigstilfelle, mot godtgjørelse ved faktisk bruk. De virkelige kvarterer, som nå var enten artillerikvarter eller kavalerikvarter, skulle anskaffe og holde en fullt dyktig hest og stille den til disposisjon (med fôr) når det ble forlangt. Utrederen fikk årlig godtgjørelse. En del restriksjoner vedr. utrederkvarters bruk av hesten ble samtidig tatt bort.		:På grunn av en arméreduksjon i [[1817]] ble antall eksisterende utrederkvarter for høyt. Lov 8. sept. [[1818]] skjelnet derfor mellom virkelige kvarterer og overtallige kvarterer. Også de siste ble opprettholdt, men skulle bare holde en trosshest til bruk vesentlig i krigstilfelle, mot godtgjørelse ved faktisk bruk. De virkelige kvarterer, som nå var enten artillerikvarter eller kavalerikvarter, skulle anskaffe og holde en fullt dyktig hest og stille den til disposisjon (med fôr) når det ble forlangt. Utrederen fikk årlig godtgjørelse. En del restriksjoner vedr. utrederkvarters bruk av hesten ble samtidig tatt bort.

	:Bestemmelser om hestehold ved utrederkvarterer er senere gitt bl.a. i lover 14. mai 1872 og 6. juni 1891. I 1890-årene og en tid framover ble det også opprettet et stort antall nye utrederkvarter ved frivillig overenskomst mellom stat og gårdbrukere om jegerhesthold.		:Bestemmelser om hestehold ved utrederkvarterer er senere gitt bl.a. i lover 14. mai [[1872]] og 6. juni [[1891]]. I 1890-årene og en tid framover ble det også opprettet et stort antall nye utrederkvarter ved frivillig overenskomst mellom stat og gårdbrukere om jegerhesthold.

	:'''C.''' ~~Forordn.~~ 1692 satte forbud mot vanbruk av gården (alle utrederkvarter skulle i teorien inspiseres hvert år) og mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods. Det siste forbudet ble oppgitt ved reskript. 26. feb. 1783.		:'''C.''' Forordning [[1692]] satte forbud mot vanbruk av gården (alle utrederkvarter skulle i teorien inspiseres hvert år) og mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods. Det siste forbudet ble oppgitt ved reskript. 26. feb. [[1783]].

	'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert ~~bl.a.~~ i forordn. 1692. Utrederkvarter eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for ''[[Leksikon:rosstjeneste\|rosstjeneste]]'' (s.d.), innkvartering, soldathold (se ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. {{sign\|H.W.}}		'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert blant annet i forordn. [[1692]]. Utrederkvarter eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for ''[[Leksikon:rosstjeneste\|rosstjeneste]]'' (s.d.), innkvartering, soldathold (se ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 14:48

2008-09-05T14:48:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første utrederkvarterer ble opprettet ifølge reskript 28. april og 13. juni 1663 (Saml. IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 utrederkvarterer eller dragonkvarterer. Til utrederkvarter ble det utlagt både krongods, odelsgods og geistlig gods.		'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter ([[Leksikon:dragon\|dragon]]) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med utrederkvarter begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første utrederkvarterer ble opprettet ifølge reskript 28. april og 13. juni 1663 (''Saml.'' IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 utrederkvarterer eller dragonkvarterer. Til utrederkvarter ble det utlagt både [[Leksikon:krongods\|krongods]], [[Leksikon:odelsgods\|odelsgods]] og geistlig gods.

	'''I.''' Utrederpliktene.		'''I.''' Utrederpliktene.

	'''A.''' ''Rytterhold.'' Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på utrederkvarteret. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som utrederkvarter skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i utrederkvarters skatter og avgifter til kronen.		:'''A.''' ''Rytterhold.'' Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på utrederkvarteret. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 [[rdlr.]], som utrederkvarter skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i utrederkvarters skatter og avgifter til kronen.
	Dragonporsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på utrederkvarteret. (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armaturen) og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring.		:Dragonporsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på utrederkvarteret (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armaturen) og yte et lite bidrag i [[Leksikon:bekkenpenger\|bekkenpenger]] til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring. Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. ''Wessel Berg'' II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824. Forordn. 1. nov. 1799 tok bort utrederkvarterenes plikt til rytterhold.
	Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. Wessel Berg II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824.
	Forordn. 1. nov. 1799 tok bort ~~u.s~~ plikt til rytterhold.

	'''B.''' ''Hestehold''. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra utrederkvarter, stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige utrederkvarter ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra utrederkvarter om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (Wessel Berg I s. 336f.)).		:'''B.''' ''Hestehold''. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra utrederkvarter, stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige utrederkvarter ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra utrederkvarter om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (''Wessel Berg'' I s. 336f.)).

	For en del utrederkvarter falt det vanskelig å skaffe brukbare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert utrederkvarter skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra utrederkvarter til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.		:For en del utrederkvarter falt det vanskelig å skaffe brukbare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert utrederkvarter skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra utrederkvarter til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.

	På bruksdelte utrederkvarter holdt oppsitterne ofte dragonhesten i fellesskap, med plikter og rettigheter fordelt etter skylda. Kgl. resol. 11. juni 1783 (Wessel Berg III s. 88) slo imidlertid fast at hesten normalt hørte til på hovedbølet og at de øvrige bruk skulle bidra med høy. Denne bestemmelsen ble fastholdt ved lover i 1872 og 1891. I praksis ble det visstnok sjelden krevd høyleveranser. Til gjengjeld beholdt hovedbølet hele hesteholdsgodtgjørelsen. Denne ble innrømmet utrederkvarter sønnafjells ved reskr. 27. des. 1720 (Wessel Berg I s. 450) og satt til 5 rdlr. årlig. Senere i 1700-årene ble den både sønna- og nordafjells forhøyet til 7 rdlr.		:På bruksdelte utrederkvarter holdt oppsitterne ofte dragonhesten i fellesskap, med plikter og rettigheter fordelt etter skylda. Kgl. resol. 11. juni 1783 (''Wessel Berg'' III s. 88) slo imidlertid fast at hesten normalt hørte til på hovedbølet og at de øvrige bruk skulle bidra med høy. Denne bestemmelsen ble fastholdt ved lover i 1872 og 1891. I praksis ble det visstnok sjelden krevd høyleveranser. Til gjengjeld beholdt hovedbølet hele hesteholdsgodtgjørelsen. Denne ble innrømmet utrederkvarter sønnafjells ved reskr. 27. des. 1720 (''Wessel Berg'' I s. 450) og satt til 5 rdlr. årlig. Senere i 1700-årene ble den både sønna- og nordafjells forhøyet til 7 rdlr.

	Pga. en arméreduksjon i 1817 ble antall eksisterende utrederkvarter for høyt. Lov 8. sept. 1818 skjelnet derfor mellom virkelige kvarterer og overtallige kvarterer. Også de siste ble opprettholdt, men skulle bare holde en trosshest til bruk vesentlig i krigstilfelle, mot godtgjørelse ved faktisk bruk. De virkelige kvarterer, som nå var enten artillerikvarter eller kavalerikvarter, skulle anskaffe og holde en fullt dyktig hest og stille den til disposisjon (med fôr) når det ble forlangt. Utrederen fikk årlig godtgjørelse. En del restriksjoner vedr. utrederkvarters bruk av hesten ble samtidig tatt bort.		:Pga. en arméreduksjon i 1817 ble antall eksisterende utrederkvarter for høyt. Lov 8. sept. 1818 skjelnet derfor mellom virkelige kvarterer og overtallige kvarterer. Også de siste ble opprettholdt, men skulle bare holde en trosshest til bruk vesentlig i krigstilfelle, mot godtgjørelse ved faktisk bruk. De virkelige kvarterer, som nå var enten artillerikvarter eller kavalerikvarter, skulle anskaffe og holde en fullt dyktig hest og stille den til disposisjon (med fôr) når det ble forlangt. Utrederen fikk årlig godtgjørelse. En del restriksjoner vedr. utrederkvarters bruk av hesten ble samtidig tatt bort.

	Bestemmelser om hestehold ved utrederkvarterer er senere gitt bl.a. i lover 14. mai 1872 og 6. juni 1891. I 1890-årene og en tid framover ble det også opprettet et stort antall nye utrederkvarter ved frivillig overenskomst mellom stat og gårdbrukere om jegerhesthold.		:Bestemmelser om hestehold ved utrederkvarterer er senere gitt bl.a. i lover 14. mai 1872 og 6. juni 1891. I 1890-årene og en tid framover ble det også opprettet et stort antall nye utrederkvarter ved frivillig overenskomst mellom stat og gårdbrukere om jegerhesthold.

	'''C.''' Forordn. 1692 satte forbud mot vanbruk av gården (alle utrederkvarter skulle i teorien inspiseres hvert år) og mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods. Det siste forbudet ble oppgitt ved reskript. 26. feb. 1783.		:'''C.''' Forordn. 1692 satte forbud mot vanbruk av gården (alle utrederkvarter skulle i teorien inspiseres hvert år) og mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods. Det siste forbudet ble oppgitt ved reskript. 26. feb. 1783.

	'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert bl.a. i forordn. 1692. Utrederkvarter eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for ''[[Leksikon:rosstjeneste\|rosstjeneste]]'' (s.d.), innkvartering, soldathold (se soldatlegd), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. {{sign\|H.W.}}		'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert bl.a. i forordn. 1692. Utrederkvarter eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for ''[[Leksikon:rosstjeneste\|rosstjeneste]]'' (s.d.), innkvartering, soldathold (se ''[[Leksikon:soldatlegd\|soldatlegd]]''), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:45

2008-08-22T14:45:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:45
Linje 20:		Linje 20:
	'''C.''' Forordn. 1692 satte forbud mot vanbruk av gården (alle utrederkvarter skulle i teorien inspiseres hvert år) og mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods. Det siste forbudet ble oppgitt ved reskript. 26. feb. 1783.		'''C.''' Forordn. 1692 satte forbud mot vanbruk av gården (alle utrederkvarter skulle i teorien inspiseres hvert år) og mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods. Det siste forbudet ble oppgitt ved reskript. 26. feb. 1783.

	'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert bl.a. i forordn. 1692. Utrederkvarter eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for ''[[Leksikon:rosstjeneste\|rosstjeneste]]'' (s.d.), innkvartering, soldathold (se soldatlegd), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. H.W.		'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert bl.a. i forordn. 1692. Utrederkvarter eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for ''[[Leksikon:rosstjeneste\|rosstjeneste]]'' (s.d.), innkvartering, soldathold (se soldatlegd), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 12:28

2008-07-28T12:28:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første u. ble opprettet ~~iflg. reskr.~~ 28. april og 13. juni 1663 (Saml. IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 u. eller dragonkvarterer. Til u. ble det utlagt både ~~kron¬gods~~, odelsgods og geistlig gods.		'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første utrederkvarterer ble opprettet ifølge reskript 28. april og 13. juni 1663 (Saml. IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 utrederkvarterer eller dragonkvarterer. Til utrederkvarter ble det utlagt både krongods, odelsgods og geistlig gods.

	'''I.''' Utrederpliktene.		'''I.''' Utrederpliktene.

	'''A.''' ''Rytterhold.'' Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på u. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som u. skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i ~~u.s~~ skatter og avgifter til kronen.		'''A.''' ''Rytterhold.'' Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på utrederkvarteret. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som utrederkvarter skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i utrederkvarters skatter og avgifter til kronen.
	~~Dragon¬porsjonen~~ besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på u. (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (~~armatu¬ren~~) og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring.		Dragonporsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på utrederkvarteret. (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armaturen) og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring.
	Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. Wessel Berg II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824.		Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. Wessel Berg II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824.
	Forordn. 1. nov. 1799 tok bort u.s plikt til rytterhold.		Forordn. 1. nov. 1799 tok bort u.s plikt til rytterhold.

	'''B.''' ''Hestehold''. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra u., stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige u. ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra u. om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (Wessel Berg I s. 336f.)).		'''B.''' ''Hestehold''. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra utrederkvarter, stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige utrederkvarter ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra utrederkvarter om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (Wessel Berg I s. 336f.)).

	For en del u. falt det vanskelig å skaffe ~~bruk¬bare~~ dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert u. skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra u. til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.		For en del utrederkvarter falt det vanskelig å skaffe brukbare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert utrederkvarter skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra utrederkvarter til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.

	På bruksdelte u. holdt oppsitterne ofte dragonhesten i fellesskap, med plikter og rettigheter fordelt etter skylda. Kgl. resol. 11. juni 1783 (Wessel Berg III s. 88) slo imidlertid fast at hesten normalt hørte til på hovedbølet og at de øvrige bruk skulle bidra med høy. Denne bestemmelsen ble fastholdt ved lover i 1872 og 1891. I praksis ble det visstnok sjelden krevd høyleveranser. Til gjengjeld beholdt hovedbølet hele hesteholdsgodtgjørelsen. Denne ble innrømmet u. sønnafjells ved reskr. 27. des. 1720 (Wessel Berg I s. 450) og satt til 5 rdlr. årlig. Senere i 1700-årene ble den både sønna- og nordafjells forhøyet til 7 rdlr.		På bruksdelte utrederkvarter holdt oppsitterne ofte dragonhesten i fellesskap, med plikter og rettigheter fordelt etter skylda. Kgl. resol. 11. juni 1783 (Wessel Berg III s. 88) slo imidlertid fast at hesten normalt hørte til på hovedbølet og at de øvrige bruk skulle bidra med høy. Denne bestemmelsen ble fastholdt ved lover i 1872 og 1891. I praksis ble det visstnok sjelden krevd høyleveranser. Til gjengjeld beholdt hovedbølet hele hesteholdsgodtgjørelsen. Denne ble innrømmet utrederkvarter sønnafjells ved reskr. 27. des. 1720 (Wessel Berg I s. 450) og satt til 5 rdlr. årlig. Senere i 1700-årene ble den både sønna- og nordafjells forhøyet til 7 rdlr.

	Pga. en arméreduksjon i 1817 ble antall eksisterende u. for høyt. Lov 8. sept. 1818 skjelnet derfor mellom virkelige kvarterer og overtallige kvarterer. Også de siste ble opprettholdt, men skulle bare holde en trosshest til bruk vesentlig i krigstilfelle, mot godtgjørelse ved faktisk bruk. De virkelige kvarterer, som nå var enten artillerikvarter eller kavalerikvarter, skulle anskaffe og holde en fullt dyktig hest og stille den til disposisjon (med fôr) når det ble forlangt. Utrederen fikk årlig godtgjørelse. En del restriksjoner vedr. ~~u.s~~ bruk av hesten ble samtidig tatt bort.		Pga. en arméreduksjon i 1817 ble antall eksisterende utrederkvarter for høyt. Lov 8. sept. 1818 skjelnet derfor mellom virkelige kvarterer og overtallige kvarterer. Også de siste ble opprettholdt, men skulle bare holde en trosshest til bruk vesentlig i krigstilfelle, mot godtgjørelse ved faktisk bruk. De virkelige kvarterer, som nå var enten artillerikvarter eller kavalerikvarter, skulle anskaffe og holde en fullt dyktig hest og stille den til disposisjon (med fôr) når det ble forlangt. Utrederen fikk årlig godtgjørelse. En del restriksjoner vedr. utrederkvarters bruk av hesten ble samtidig tatt bort.
	Bestemmelser om hestehold ved u. er senere gitt bl.a. i lover 14. mai 1872 og 6. juni 1891. I 1890-årene og en tid framover ble det også opprettet et stort antall nye u. ved frivillig overenskomst mellom stat og gårdbrukere om jegerhesthold.

	~~'''C~~.~~''' Forordn~~. ~~1692 satte forbud mot vanbruk av gården (alle u~~. ~~skulle i teorien inspiseres hvert år)~~ og ~~mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods~~. ~~Det siste forbudet~~ ble ~~oppgitt~~ ved ~~reskr. 26. feb. 1783~~.		Bestemmelser om hestehold ved utrederkvarterer er senere gitt bl.a. i lover 14. mai 1872 og 6. juni 1891. I 1890-årene og en tid framover ble det også opprettet et stort antall nye utrederkvarter ved frivillig overenskomst mellom stat og gårdbrukere om jegerhesthold.

	'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert bl.a. i forordn. 1692. U. eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for rosstjeneste (s.d.), innkvartering, soldathold (se soldatlegd), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. H.W.		'''C.''' Forordn. 1692 satte forbud mot vanbruk av gården (alle utrederkvarter skulle i teorien inspiseres hvert år) og mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods. Det siste forbudet ble oppgitt ved reskript. 26. feb. 1783.

			'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert bl.a. i forordn. 1692. Utrederkvarter eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for ''[[Leksikon:rosstjeneste\|rosstjeneste]]'' (s.d.), innkvartering, soldathold (se soldatlegd), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 27. jun. 2008 kl. 09:30

2008-06-27T09:30:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2008 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første u. ble opprettet iflg. reskr. 28. april og 13. juni 1663 (Saml. IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 u. eller dragonkvarterer. Til u. ble det utlagt både kron¬gods, odelsgods og geistlig gods.		'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første u. ble opprettet iflg. reskr. 28. april og 13. juni 1663 (Saml. IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 u. eller dragonkvarterer. Til u. ble det utlagt både kron¬gods, odelsgods og geistlig gods.

	'''I.''' Utrederpliktene. '''A.''' Rytterhold. Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på u. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som u. skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i u.s skatter og avgifter til kronen.		'''I.''' Utrederpliktene.

			'''A.''' ''Rytterhold.'' Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på u. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som u. skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i u.s skatter og avgifter til kronen.
	Dragon¬porsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på u. (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armatu¬ren) og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring.		Dragon¬porsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på u. (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armatu¬ren) og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring.
	Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. Wessel Berg II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824.		Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. Wessel Berg II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824.
	Forordn. 1. nov. 1799 tok bort u.s plikt til rytterhold.		Forordn. 1. nov. 1799 tok bort u.s plikt til rytterhold.

	'''B.''' Hestehold. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra u., stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige u. ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra u. om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (Wessel Berg I s. 336f.)).		'''B.''' ''Hestehold''. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra u., stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige u. ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra u. om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (Wessel Berg I s. 336f.)).

	For en del u. falt det vanskelig å skaffe bruk¬bare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert u. skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra u. til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.		For en del u. falt det vanskelig å skaffe bruk¬bare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert u. skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra u. til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.

Marthe Glad: Ny side: '''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse del...

2008-06-27T09:28:03Z

Ny side: '''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse del...

Ny side

'''Utrederkvarter''', gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrustning til kavaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første u. ble opprettet iflg. reskr. 28. april og 13. juni 1663 (Saml. IV s. 45f.), men nye ble dannet ved flere senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 u. eller dragonkvarterer. Til u. ble det utlagt både kron¬gods, odelsgods og geistlig gods.

'''I.''' Utrederpliktene. '''A.''' Rytterhold. Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på u. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som u. skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i u.s skatter og avgifter til kronen.
Dragon¬porsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som oppsitterne på u. (dragonbøndene) betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpnene (armatu¬ren) og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentsfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludert en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring.
Ved kgl. resol. 5. mai 1774 (jf. Wessel Berg II s. 580) ble utredelsen av dragonlønn overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824.
Forordn. 1. nov. 1799 tok bort u.s plikt til rytterhold.

'''B.''' Hestehold. Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra u., stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige u. ble dragonkvarterer, dvs. at de skulle holde en kvalifisert dragonhest på gården. Den skulle være av en viss størrelse og måtte ikke være borte fra u. om natten eller brukes i spesielt tungt arbeid (f.eks. pløying, jf. reskr. 29. juli 1707 (Wessel Berg I s. 336f.)).

For en del u. falt det vanskelig å skaffe bruk¬bare dragonhester, og for å bøte på dette ble det opprettet hestehjelpskasser, oppr. én for hvert kompani. Dette skjedde sønnafjells ved reskr. 14. okt. 1711 (Wessel Berg I s. 382), nordafjells i 1750. Hvert u. skulle årlig betale inn 1 slettdlr. (64 sk.) til kassen og kunne til gjengjeld få økonomisk støtte til kjøp av dragonhest. Avgiften fra u. til hestehjelpskassene ble opphevet sønnafjells ved lov 25. sept. 1845 og nordafjells ved lov 20. juni 1872.

På bruksdelte u. holdt oppsitterne ofte dragonhesten i fellesskap, med plikter og rettigheter fordelt etter skylda. Kgl. resol. 11. juni 1783 (Wessel Berg III s. 88) slo imidlertid fast at hesten normalt hørte til på hovedbølet og at de øvrige bruk skulle bidra med høy. Denne bestemmelsen ble fastholdt ved lover i 1872 og 1891. I praksis ble det visstnok sjelden krevd høyleveranser. Til gjengjeld beholdt hovedbølet hele hesteholdsgodtgjørelsen. Denne ble innrømmet u. sønnafjells ved reskr. 27. des. 1720 (Wessel Berg I s. 450) og satt til 5 rdlr. årlig. Senere i 1700-årene ble den både sønna- og nordafjells forhøyet til 7 rdlr.

Pga. en arméreduksjon i 1817 ble antall eksisterende u. for høyt. Lov 8. sept. 1818 skjelnet derfor mellom virkelige kvarterer og overtallige kvarterer. Også de siste ble opprettholdt, men skulle bare holde en trosshest til bruk vesentlig i krigstilfelle, mot godtgjørelse ved faktisk bruk. De virkelige kvarterer, som nå var enten artillerikvarter eller kavalerikvarter, skulle anskaffe og holde en fullt dyktig hest og stille den til disposisjon (med fôr) når det ble forlangt. Utrederen fikk årlig godtgjørelse. En del restriksjoner vedr. u.s bruk av hesten ble samtidig tatt bort.
Bestemmelser om hestehold ved u. er senere gitt bl.a. i lover 14. mai 1872 og 6. juni 1891. I 1890-årene og en tid framover ble det også opprettet et stort antall nye u. ved frivillig overenskomst mellom stat og gårdbrukere om jegerhesthold.

'''C.''' Forordn. 1692 satte forbud mot vanbruk av gården (alle u. skulle i teorien inspiseres hvert år) og mot egenmektig bruksdeling, selv når det gjaldt selveiergods. Det siste forbudet ble oppgitt ved reskr. 26. feb. 1783.

'''II.''' Utrederprivilegiene ble spesifisert bl.a. i forordn. 1692. U. eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for rosstjeneste (s.d.), innkvartering, soldathold (se soldatlegd), vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud. H.W.

{{nhl}}