Leksikon:Utredning - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:20

2023-08-30T09:20:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:20
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Fiskere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-03-30T10:26:14Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2012 kl. 10:26
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Fiske~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiskere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: fiks

2009-06-12T12:29:55Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2009 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utredning'''. Forholdet mellom [[Leksikon:utreder\|utreder]] og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert første gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i ~~forordn.~~ av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da ''[[Leksikon:nordlandshandelen\|nordlandshandelen]]'' (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se ''[[Leksikon:nordlandsgjelden\|nordlandsgjelden]]''). (A. Coldevin: ''Næringsliv og priser i Nordland'' 1700–1880.) {{sign\|H.D.B.}}		'''Utredning'''. Forholdet mellom [[Leksikon:utreder\|utreder]] og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert første gang ved forordn. [[1572]], som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordning av 12. sept. [[1753]]: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. [[1813]], da ''[[Leksikon:nordlandshandelen\|nordlandshandelen]]'' (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se ''[[Leksikon:nordlandsgjelden\|nordlandsgjelden]]''). (A. Coldevin: ''Næringsliv og priser i Nordland'' 1700–1880.) {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 14:38

2008-09-05T14:38:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utredning'''. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert første gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordn. av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da ''[[Leksikon:nordlandshandelen\|nordlandshandelen]]'' (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se ''[[Leksikon:nordlandsgjelden\|nordlandsgjelden]]''). (A. Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700–1880.) {{sign\|H.D.B.		'''Utredning'''. Forholdet mellom [[Leksikon:utreder\|utreder]] og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert første gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordn. av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da ''[[Leksikon:nordlandshandelen\|nordlandshandelen]]'' (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se ''[[Leksikon:nordlandsgjelden\|nordlandsgjelden]]''). (A. Coldevin: ''Næringsliv og priser i Nordland'' 1700–1880.) {{sign\|H.D.B.}}
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:45

2008-08-22T14:45:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utredning'''. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert første gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordn. av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da ''[[Leksikon:nordlandshandelen\|nordlandshandelen]]'' (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se ''[[Leksikon:nordlandsgjelden\|nordlandsgjelden]]''). (A. Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700–1880.) H.D.B.		'''Utredning'''. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert første gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordn. av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da ''[[Leksikon:nordlandshandelen\|nordlandshandelen]]'' (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se ''[[Leksikon:nordlandsgjelden\|nordlandsgjelden]]''). (A. Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700–1880.) {{sign\|H.D.B.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 12:29

2008-07-28T12:29:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utredning'''. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert ~~førs¬te~~ gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordn. av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da nordlandshandelen (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se nordlandsgjelden). (A. Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700–1880.) H.D.B.		'''Utredning'''. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert første gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordn. av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da ''[[Leksikon:nordlandshandelen\|nordlandshandelen]]'' (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se ''[[Leksikon:nordlandsgjelden\|nordlandsgjelden]]''). (A. Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700–1880.) H.D.B.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Utredning'''. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert førs¬te gang ved forordn. 1572, som bestemte at...

2008-06-27T09:30:28Z

Ny side: '''Utredning'''. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert førs¬te gang ved forordn. 1572, som bestemte at...

Ny side

'''Utredning'''. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert førs¬te gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordn. av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da nordlandshandelen (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se nordlandsgjelden). (A. Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700–1880.) H.D.B.

{{nhl}}