Leksikon:Utskiftning - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:54:10Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:54
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: lenke

2010-08-30T14:37:12Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2010 kl. 14:37
Linje 9:		Linje 9:
	Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. [[Hordaland]] og [[Nordland]] har hatt flest utskiftninger, [[Østfold]] færrest.		Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. [[Hordaland]] og [[Nordland]] har hatt flest utskiftninger, [[Østfold]] færrest.

	1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i ''Gamle norske kart 1–18'' (NLI 1978–83). {{sign\|K.J.}}		1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til [[Jordskifteverkets kartarkiv]]; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i ''Gamle norske kart 1–18'' (NLI 1978–83). {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: formateringsfiks

2009-06-12T12:39:48Z

formateringsfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2009 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se ''[[Leksikon:sameie\|sameie]]'' og ''[[Leksikon:teigblanding\|teigblanding]]''). Bestemmelsene om utskiftning i [[Landsloven]] (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i [[C.4. no. lov]] (VI, 13 og V, 3) og i [[C.5. no. lov]] (3–14–8, 5–2–68). De tok først og fremst sikte på å oppheve eller forebygge sambruk og sameie i innmarka.		'''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se ''[[Leksikon:sameie\|sameie]]'' og ''[[Leksikon:teigblanding\|teigblanding]]''). Bestemmelsene om utskiftning i [[Landsloven]] (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i [[C.4. no. lov]] (VI, 13 og V, 3) og i [[C.5. no. lov]] (3–14–8, 5–2–68). De tok først og fremst sikte på å oppheve eller forebygge sambruk og sameie i innmarka.

	I Danmark førte loven om opphevelse av fellesskapet (1781) til en utskiftningsbølge av ny karakter. Den gikk ut på å samle hver brukers spredte teiger til mest mulig sammenhengende arealer, for på den måten å fremme jordbruket. Fra norsk side ble det i denne tiden mest klaget over fellesskapet i sameiene, som førte til for sterk hogst, ikke over teigblandingen. I 1803 sendte rentekammeret ut et sirkulære med spørreliste som tok opp problemet på bredt grunnlag. Det førte likevel ikke til ny lovgivning.		I Danmark førte loven om opphevelse av fellesskapet ([[1781]]) til en utskiftningsbølge av ny karakter. Den gikk ut på å samle hver brukers spredte teiger til mest mulig sammenhengende arealer, for på den måten å fremme jordbruket. Fra norsk side ble det i denne tiden mest klaget over fellesskapet i sameiene, som førte til for sterk hogst, ikke over teigblandingen. I [[1803]] sendte rentekammeret ut et sirkulære med spørreliste som tok opp problemet på bredt grunnlag. Det førte likevel ikke til ny lovgivning.

	Etter 1814 kom arbeidet i gang igjen, og lov om utskiftning ble vedtatt i 1821. Den var rettet både mot sameie og teigblanding. Skiftegrunnlaget for sameie skulle være skattskylda, for innmarka skulle man se til at ingen ble forfordelt med hensyn til areal og bonitet. Utgiftene ved utskiftning skulle deles etter skylda (tidligere hadde den som krevde utskiftning, måttet bære alle omkostningene). Utskiftning kunne skje i minnelighet, i forlikskommisjonen, eller foretas som åstedssak av [[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]] og 4 skjønnsmenn. Videre ble det gitt regler for at utskiftning kunne gjennomføres raskt. De kunne ikke håndheves, og loven ga ikke så store resultater som ventet.		Etter [[1814]] kom arbeidet i gang igjen, og lov om utskiftning ble vedtatt i 1821. Den var rettet både mot sameie og teigblanding. Skiftegrunnlaget for sameie skulle være skattskylda, for innmarka skulle man se til at ingen ble forfordelt med hensyn til areal og bonitet. Utgiftene ved utskiftning skulle deles etter skylda (tidligere hadde den som krevde utskiftning, måttet bære alle omkostningene). Utskiftning kunne skje i minnelighet, i forlikskommisjonen, eller foretas som åstedssak av [[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]] og 4 skjønnsmenn. Videre ble det gitt regler for at utskiftning kunne gjennomføres raskt. De kunne ikke håndheves, og loven ga ikke så store resultater som ventet.

	En ny utskiftningslov ble vedtatt 1857. Den tillot fremdeles minnelig utskiftning, men forretningene ble ellers overført fra sorenskriverne til statslønnede utskiftningsformenn (nå jordskiftedommere). Med dette var Utskiftningsvesenet (Jordskifteverket) grunnlagt. Hver utskiftningformann skulle arbeide sammen med to legmenn. Skjønnsmessige avgjørelser kunne ankes til over-utskiftning med utskiftningsformann og seks legmenn; anker over lovanvendelse og tvist om rettigheter gikk til underretten (herredsretten). For ''[[Leksikon:storskifte\|storskifte]]'' (s.d.) gjaldt særskilte bestemmelser. Tidsrammer og press ble avløst av oppmuntring; til utflytting av bruk kunne det ytes statstilskudd. Senere utskiftningslover (1882 og 1950) har gitt utskiftningsretten større kompetanse, men har ikke medført grunnleggende endringer.		En ny utskiftningslov ble vedtatt [[1857]]. Den tillot fremdeles minnelig utskiftning, men forretningene ble ellers overført fra sorenskriverne til statslønnede utskiftningsformenn (nå jordskiftedommere). Med dette var Utskiftningsvesenet (Jordskifteverket) grunnlagt. Hver utskiftningformann skulle arbeide sammen med to legmenn. Skjønnsmessige avgjørelser kunne ankes til over-utskiftning med utskiftningsformann og seks legmenn; anker over lovanvendelse og tvist om rettigheter gikk til underretten (herredsretten). For ''[[Leksikon:storskifte\|storskifte]]'' (s.d.) gjaldt særskilte bestemmelser. Tidsrammer og press ble avløst av oppmuntring; til utflytting av bruk kunne det ytes statstilskudd. Senere utskiftningslover (1882 og 1950) har gitt utskiftningsretten større kompetanse, men har ikke medført grunnleggende endringer.

	Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. Hordaland og Nordland har hatt flest utskiftninger, Østfold færrest.		Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. [[Hordaland]] og [[Nordland]] har hatt flest utskiftninger, [[Østfold]] færrest.

	1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i ''Gamle norske kart 1–18'' (NLI 1978–83). {{sign\|K.J.}}		1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i ''Gamle norske kart 1–18'' (NLI 1978–83). {{sign\|K.J.}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 14:36

2008-09-05T14:36:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se sameie og teigblanding). Bestemmelsene om utskiftning i Landsloven (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i C.4. no. lov (VI, 13 og V, 3) og i C.5. no. lov (3–14–8, 5–2–68). De tok først og fremst sikte på å oppheve eller forebygge sambruk og sameie i innmarka.		'''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se ''[[Leksikon:sameie\|sameie]]'' og ''[[Leksikon:teigblanding\|teigblanding]]''). Bestemmelsene om utskiftning i [[Landsloven]] (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i [[C.4. no. lov]] (VI, 13 og V, 3) og i [[C.5. no. lov]] (3–14–8, 5–2–68). De tok først og fremst sikte på å oppheve eller forebygge sambruk og sameie i innmarka.

	I Danmark førte loven om opphevelse av fellesskapet (1781) til en utskiftningsbølge av ny karakter. Den gikk ut på å samle hver brukers spredte teiger til mest mulig sammenhengende arealer, for på den måten å fremme jordbruket. Fra norsk side ble det i denne tiden mest klaget over fellesskapet i sameiene, som førte til for sterk hogst, ikke over teigblandingen. I 1803 sendte rentekammeret ut et sirkulære med spørreliste som tok opp problemet på bredt grunnlag. Det førte likevel ikke til ny lovgivning.		I Danmark førte loven om opphevelse av fellesskapet (1781) til en utskiftningsbølge av ny karakter. Den gikk ut på å samle hver brukers spredte teiger til mest mulig sammenhengende arealer, for på den måten å fremme jordbruket. Fra norsk side ble det i denne tiden mest klaget over fellesskapet i sameiene, som førte til for sterk hogst, ikke over teigblandingen. I 1803 sendte rentekammeret ut et sirkulære med spørreliste som tok opp problemet på bredt grunnlag. Det førte likevel ikke til ny lovgivning.

	Etter 1814 kom arbeidet i gang igjen, og lov om utskiftning ble vedtatt i 1821. Den var rettet både mot sameie og teigblanding. Skiftegrunnlaget for sameie skulle være skattskylda, for innmarka skulle man se til at ingen ble forfordelt ~~m. h. t.~~ areal og bonitet. Utgiftene ved utskiftning skulle deles etter skylda (tidligere hadde den som krevde utskiftning, måttet bære alle omkostningene). Utskiftning kunne skje i minnelighet, i forlikskommisjonen, eller foretas som åstedssak av sorenskriveren og 4 skjønnsmenn. Videre ble det gitt regler for at utskiftning kunne gjennomføres raskt. De kunne ikke håndheves, og loven ga ikke så store resultater som ventet.		Etter 1814 kom arbeidet i gang igjen, og lov om utskiftning ble vedtatt i 1821. Den var rettet både mot sameie og teigblanding. Skiftegrunnlaget for sameie skulle være skattskylda, for innmarka skulle man se til at ingen ble forfordelt med hensyn til areal og bonitet. Utgiftene ved utskiftning skulle deles etter skylda (tidligere hadde den som krevde utskiftning, måttet bære alle omkostningene). Utskiftning kunne skje i minnelighet, i forlikskommisjonen, eller foretas som åstedssak av [[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]] og 4 skjønnsmenn. Videre ble det gitt regler for at utskiftning kunne gjennomføres raskt. De kunne ikke håndheves, og loven ga ikke så store resultater som ventet.

	En ny utskiftningslov ble vedtatt 1857. Den tillot fremdeles minnelig utskiftning, men forretningene ble ellers overført fra sorenskriverne til statslønnede utskiftningsformenn (nå jordskiftedommere). Med dette var Utskiftningsvesenet (Jordskifteverket) grunnlagt. Hver utskiftningformann skulle arbeide sammen med to legmenn. Skjønnsmessige avgjørelser kunne ankes til over-utskiftning med utskiftningsformann og seks legmenn; anker over lovanvendelse og tvist om rettigheter gikk til underretten (herredsretten). For ''[[Leksikon:storskifte\|storskifte]]'' (s.d.) gjaldt særskilte bestemmelser. Tidsrammer og press ble avløst av oppmuntring; til utflytting av bruk kunne det ytes statstilskudd. Senere utskiftningslover (1882 og 1950) har gitt utskiftningsretten større kompetanse, men har ikke medført grunnleggende endringer.		En ny utskiftningslov ble vedtatt 1857. Den tillot fremdeles minnelig utskiftning, men forretningene ble ellers overført fra sorenskriverne til statslønnede utskiftningsformenn (nå jordskiftedommere). Med dette var Utskiftningsvesenet (Jordskifteverket) grunnlagt. Hver utskiftningformann skulle arbeide sammen med to legmenn. Skjønnsmessige avgjørelser kunne ankes til over-utskiftning med utskiftningsformann og seks legmenn; anker over lovanvendelse og tvist om rettigheter gikk til underretten (herredsretten). For ''[[Leksikon:storskifte\|storskifte]]'' (s.d.) gjaldt særskilte bestemmelser. Tidsrammer og press ble avløst av oppmuntring; til utflytting av bruk kunne det ytes statstilskudd. Senere utskiftningslover (1882 og 1950) har gitt utskiftningsretten større kompetanse, men har ikke medført grunnleggende endringer.
Linje 9:		Linje 9:
	Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. Hordaland og Nordland har hatt flest utskiftninger, Østfold færrest.		Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. Hordaland og Nordland har hatt flest utskiftninger, Østfold færrest.

	1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i Gamle norske kart 1–18 (NLI 1978–83). {{sign\|K.J.}}		1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i ''Gamle norske kart 1–18'' (NLI 1978–83). {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:46

2008-08-22T14:46:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:46
Linje 9:		Linje 9:
	Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. Hordaland og Nordland har hatt flest utskiftninger, Østfold færrest.		Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. Hordaland og Nordland har hatt flest utskiftninger, Østfold færrest.

	1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i Gamle norske kart 1–18 (NLI 1978–83). K.J.		1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i Gamle norske kart 1–18 (NLI 1978–83). {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 12:34

2008-07-28T12:34:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se sameie og teigblanding). Bestemmelsene om u. i Landsloven (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i C.4. no. lov (VI, 13 og V, 3) og i C.5. no. lov (3–14–8, 5–2–68). De tok først og fremst sikte på å ~~opp¬heve~~ eller forebygge sambruk og sameie i ~~inn¬marka~~.		'''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se sameie og teigblanding). Bestemmelsene om utskiftning i Landsloven (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i C.4. no. lov (VI, 13 og V, 3) og i C.5. no. lov (3–14–8, 5–2–68). De tok først og fremst sikte på å oppheve eller forebygge sambruk og sameie i innmarka.

	I Danmark førte loven om opphevelse av fellesskapet (1781) til en ~~u.bølge~~ av ny karakter. Den gikk ut på å samle hver brukers spredte teiger til mest mulig sammenhengende arealer, for på den måten å fremme jordbruket. Fra norsk side ble det i denne tiden mest klaget over fellesskapet i sameiene, som førte til for sterk hogst, ikke over teigblandingen. I 1803 sendte rentekammeret ut et sirkulære med spørreliste som tok opp problemet på bredt grunnlag. Det førte likevel ikke til ny lovgivning.		I Danmark førte loven om opphevelse av fellesskapet (1781) til en utskiftningsbølge av ny karakter. Den gikk ut på å samle hver brukers spredte teiger til mest mulig sammenhengende arealer, for på den måten å fremme jordbruket. Fra norsk side ble det i denne tiden mest klaget over fellesskapet i sameiene, som førte til for sterk hogst, ikke over teigblandingen. I 1803 sendte rentekammeret ut et sirkulære med spørreliste som tok opp problemet på bredt grunnlag. Det førte likevel ikke til ny lovgivning.
	Etter 1814 kom arbeidet i gang igjen, og lov om u. ble vedtatt i 1821. Den var rettet både mot sameie og teigblanding. Skiftegrunnlaget for sameie skulle være skattskylda, for innmarka skulle man se til at ingen ble forfordelt m. h. t. areal og bonitet. Utgiftene ved u. skulle deles etter skylda (tidligere hadde den som krevde u., måttet bære alle omkostningene). U. kunne skje i minnelighet, i forlikskommisjonen, eller foretas som åstedssak av sorenskriveren og 4 skjønnsmenn. Videre ble det gitt regler for at u. kunne gjennomføres raskt. De kunne ikke håndheves, og loven ga ikke så store resultater som ventet.

	~~En ny u.~~lov ble vedtatt ~~1857~~. Den ~~tillot fremdeles minnelig u~~., ~~men forretningene~~ ble ellers overført fra sorenskriverne til statslønnede utskiftningsformenn (nå jordskiftedommere). Med dette var Utskiftningsvesenet (Jordskifteverket) grunnlagt. Hver u.formann skulle arbeide sammen med to legmenn. ~~Skjønnsmessige avgjørelser kunne ankes til over-u~~. ~~med u~~.~~formann og seks legmenn; anker over lovanvendelse~~ og ~~tvist om rettigheter gikk til underretten (herredsretten)~~. ~~For storskifte~~ (~~s.d.~~) ~~gjaldt særskilte bestemmelser~~. ~~Tidsrammer~~ og ~~press~~ ble ~~avløst av oppmuntring; til utflytting av bruk kunne~~ det ~~ytes statstilskudd. Senere utskiftningslover (1882 og 1950) har~~ gitt u.~~retten større kompetanse~~, ~~men har~~ ikke ~~medført grunnleggende endringer~~.		Etter 1814 kom arbeidet i gang igjen, og lov om utskiftning ble vedtatt i 1821. Den var rettet både mot sameie og teigblanding. Skiftegrunnlaget for sameie skulle være skattskylda, for innmarka skulle man se til at ingen ble forfordelt m. h. t. areal og bonitet. Utgiftene ved utskiftning skulle deles etter skylda (tidligere hadde den som krevde utskiftning, måttet bære alle omkostningene). Utskiftning kunne skje i minnelighet, i forlikskommisjonen, eller foretas som åstedssak av sorenskriveren og 4 skjønnsmenn. Videre ble det gitt regler for at utskiftning kunne gjennomføres raskt. De kunne ikke håndheves, og loven ga ikke så store resultater som ventet.

	~~Fra 1700-tallet kjenner man u~~. ~~av skogsameier, særlig i kyststrøkene~~, og ~~omkring 1800 foregikk det en del u~~. ~~av både innmark~~ og ~~utmark på Østlandet. 1840–60~~ ble ~~vel 8000 bruk i hele landet berørt~~ av ~~u., 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000~~ bruk ~~fordelt på 31 500 forretninger~~. ~~Hordaland~~ og ~~Nordland~~ har ~~hatt flest u.~~, ~~Østfold færrest~~.		En ny utskiftningslov ble vedtatt 1857. Den tillot fremdeles minnelig utskiftning, men forretningene ble ellers overført fra sorenskriverne til statslønnede utskiftningsformenn (nå jordskiftedommere). Med dette var Utskiftningsvesenet (Jordskifteverket) grunnlagt. Hver utskiftningformann skulle arbeide sammen med to legmenn. Skjønnsmessige avgjørelser kunne ankes til over-utskiftning med utskiftningsformann og seks legmenn; anker over lovanvendelse og tvist om rettigheter gikk til underretten (herredsretten). For ''[[Leksikon:storskifte\|storskifte]]'' (s.d.) gjaldt særskilte bestemmelser. Tidsrammer og press ble avløst av oppmuntring; til utflytting av bruk kunne det ytes statstilskudd. Senere utskiftningslover (1882 og 1950) har gitt utskiftningsretten større kompetanse, men har ikke medført grunnleggende endringer.

	1700-talls-u. er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle ~~u.formennene~~ føre ~~u.protokoller~~ med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i Gamle norske kart 1–18 (NLI 1978–83). K.J.		Fra 1700-tallet kjenner man utskiftning av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del utskiftning av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av utskiftning, 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. Hordaland og Nordland har hatt flest utskiftninger, Østfold færrest.

			1700-talls-utskiftning er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle utskiftningsformennene føre utskiftningsprotokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i Gamle norske kart 1–18 (NLI 1978–83). K.J.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se sameie og teigblanding). Bestemmelsene om u. i Landsloven (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i C.4....

2008-06-27T09:31:59Z

Ny side: '''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se sameie og teigblanding). Bestemmelsene om u. i Landsloven (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i C.4....

Ny side

'''Utskiftning''' (fra 1950 jordskifte), oppløsning av hopehav, fellesskap (se sameie og teigblanding). Bestemmelsene om u. i Landsloven (VII, 15 og VI, 3) gikk omtrent uendret over i C.4. no. lov (VI, 13 og V, 3) og i C.5. no. lov (3–14–8, 5–2–68). De tok først og fremst sikte på å opp¬heve eller forebygge sambruk og sameie i inn¬marka.

I Danmark førte loven om opphevelse av fellesskapet (1781) til en u.bølge av ny karakter. Den gikk ut på å samle hver brukers spredte teiger til mest mulig sammenhengende arealer, for på den måten å fremme jordbruket. Fra norsk side ble det i denne tiden mest klaget over fellesskapet i sameiene, som førte til for sterk hogst, ikke over teigblandingen. I 1803 sendte rentekammeret ut et sirkulære med spørreliste som tok opp problemet på bredt grunnlag. Det førte likevel ikke til ny lovgivning.
Etter 1814 kom arbeidet i gang igjen, og lov om u. ble vedtatt i 1821. Den var rettet både mot sameie og teigblanding. Skiftegrunnlaget for sameie skulle være skattskylda, for innmarka skulle man se til at ingen ble forfordelt m. h. t. areal og bonitet. Utgiftene ved u. skulle deles etter skylda (tidligere hadde den som krevde u., måttet bære alle omkostningene). U. kunne skje i minnelighet, i forlikskommisjonen, eller foretas som åstedssak av sorenskriveren og 4 skjønnsmenn. Videre ble det gitt regler for at u. kunne gjennomføres raskt. De kunne ikke håndheves, og loven ga ikke så store resultater som ventet.

En ny u.lov ble vedtatt 1857. Den tillot fremdeles minnelig u., men forretningene ble ellers overført fra sorenskriverne til statslønnede utskiftningsformenn (nå jordskiftedommere). Med dette var Utskiftningsvesenet (Jordskifteverket) grunnlagt. Hver u.formann skulle arbeide sammen med to legmenn. Skjønnsmessige avgjørelser kunne ankes til over-u. med u.formann og seks legmenn; anker over lovanvendelse og tvist om rettigheter gikk til underretten (herredsretten). For storskifte (s.d.) gjaldt særskilte bestemmelser. Tidsrammer og press ble avløst av oppmuntring; til utflytting av bruk kunne det ytes statstilskudd. Senere utskiftningslover (1882 og 1950) har gitt u.retten større kompetanse, men har ikke medført grunnleggende endringer.

Fra 1700-tallet kjenner man u. av skogsameier, særlig i kyststrøkene, og omkring 1800 foregikk det en del u. av både innmark og utmark på Østlandet. 1840–60 ble vel 8000 bruk i hele landet berørt av u., 1860–80 ca. 25 000, 1859–1956 208 000 bruk fordelt på 31 500 forretninger. Hordaland og Nordland har hatt flest u., Østfold færrest.

1700-talls-u. er sjelden tinglyst, og bare et mindretall av de minnelige forretningene etter loven av 1821 ble det. Etter 1857 skulle u.formennene føre u.protokoller med alle detaljer. Disse avleveres til statsarkivene. Et utdrag med alt av «varig verdi» blir tinglyst. Loven påbød også oppmåling og kart; dette ble senere modifisert, men er vanlig. Kartene sendes til Jordskifteverkets kartarkiv; en av grunneierne oppbevarer en kopi. Oversikt over kartene finnes også i Gamle norske kart 1–18 (NLI 1978–83). K.J.

{{nhl}}