Leksikon:Utskyld - Sideversjonshistorikk

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:54:27Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:54
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: form

2009-06-12T12:52:32Z

form

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2009 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en ''[[Leksikon:månedsmat\|månedsmat]]'' (s.d.). A. Steinnes har vist (''HT'' 36 s. 301 f.) at utskyldsgårdene ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en [[Leksikon:veitsle\|veitsle]]plikt overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som utskyldsgårdene ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.		'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en ''[[Leksikon:månedsmat\|månedsmat]]'' (s.d.). A. Steinnes har vist (''HT'' 36 s. 301 f.) at utskyldsgårdene ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en [[Leksikon:veitsle\|veitsle]]plikt overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som utskyldsgårdene ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.

	Utskyld falt bort etter 1665 i Mandals, Lista og Nedenes amt; når det her i senere kilder er tale om utskyld, må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I Rogaland ble det krevd utskyld også senere. Fra 1685 ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte utskyld, men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''.{{sign\| H.W.}}		Utskyld falt bort etter [[1665]] i [[Mandals amt\|Mandals]], [[Lister amt\|Lista]] og [[Nedenes amt]]; når det her i senere kilder er tale om utskyld, må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I [[Rogaland]] ble det krevd utskyld også senere. Fra [[1685]] ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte utskyld, men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''.{{sign\| H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 15:50

2008-09-05T15:50:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en ''[[Leksikon:månedsmat\|månedsmat]]'' (s.d.). A. Steinnes har vist (HT 36 s. 301 f.) at utskyldsgårdene ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en ~~veitsleplikt~~ overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som utskyldsgårdene ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.		'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en ''[[Leksikon:månedsmat\|månedsmat]]'' (s.d.). A. Steinnes har vist (''HT'' 36 s. 301 f.) at utskyldsgårdene ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en [[Leksikon:veitsle\|veitsle]]plikt overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som utskyldsgårdene ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.

	Utskyld falt bort etter 1665 i Mandals, Lista og Nedenes amt; når det her i senere kilder er tale om utskyld, må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I Rogaland ble det krevd utskyld også senere. Fra 1685 ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte utskyld, men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''.{{sign\| H.W.}}		Utskyld falt bort etter 1665 i Mandals, Lista og Nedenes amt; når det her i senere kilder er tale om utskyld, må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I Rogaland ble det krevd utskyld også senere. Fra 1685 ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte utskyld, men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''.{{sign\| H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:47

2008-08-22T14:47:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en ''[[Leksikon:månedsmat\|månedsmat]]'' (s.d.). A. Steinnes har vist (HT 36 s. 301 f.) at utskyldsgårdene ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en veitsleplikt overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som utskyldsgårdene ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.		'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en ''[[Leksikon:månedsmat\|månedsmat]]'' (s.d.). A. Steinnes har vist (HT 36 s. 301 f.) at utskyldsgårdene ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en veitsleplikt overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som utskyldsgårdene ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.

	Utskyld falt bort etter 1665 i Mandals, Lista og Nedenes amt; når det her i senere kilder er tale om utskyld, må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I Rogaland ble det krevd utskyld også senere. Fra 1685 ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte utskyld, men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. H.W.		Utskyld falt bort etter 1665 i Mandals, Lista og Nedenes amt; når det her i senere kilder er tale om utskyld, må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I Rogaland ble det krevd utskyld også senere. Fra 1685 ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte utskyld, men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''.{{sign\| H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 12:41

2008-07-28T12:41:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en månedsmat (s.d.). A. Steinnes har vist (HT 36 s. 301 f.) at ~~u.gårdene~~ ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en veitsleplikt overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som ~~u.gårdene~~ ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.		'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en ''[[Leksikon:månedsmat\|månedsmat]]'' (s.d.). A. Steinnes har vist (HT 36 s. 301 f.) at utskyldsgårdene ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en veitsleplikt overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som utskyldsgårdene ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.

	U. falt bort etter 1665 i Mandals, Lista og Nedenes amt; når det her i senere kilder er tale om u., må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I Rogaland ble det krevd u. også senere. Fra 1685 ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte u., men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. H.W.		Utskyld falt bort etter 1665 i Mandals, Lista og Nedenes amt; når det her i senere kilder er tale om utskyld, må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I Rogaland ble det krevd utskyld også senere. Fra 1685 ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte utskyld, men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en månedsmat (s.d.). A. Steinnes har ...

2008-06-27T10:35:52Z

Ny side: '''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en månedsmat (s.d.). A. Steinnes har ...

Ny side

'''Utskyld''', en årlig avgift til kronen fra en del gårder på Sørvestlandet, oppr. betalt med smør og mel i kvanta som tilsvarte (brøkdeler av) en månedsmat (s.d.). A. Steinnes har vist (HT 36 s. 301 f.) at u.gårdene ligger langs gamle ferdselsveier. Han mener derfor at opphavet til denne avgiften har vært en veitsleplikt overfor en høvding eller konge. Steinnes tenker seg at dette veitslesystemet var i bruk før rikssamlingen (overgang til fast avgift på 1000-tallet) og at utstrekningen av det området som u.gårdene ligger i, viser grensene for en eldre statsdannelse på Sørvestlandet.

U. falt bort etter 1665 i Mandals, Lista og Nedenes amt; når det her i senere kilder er tale om u., må det bero på sammenblanding med landskyld (uten bygsel). I Rogaland ble det krevd u. også senere. Fra 1685 ble naturalytelsen avløst av avgift i penger. Ennå på slutten av 1800-tallet var det her enkelte gårder som betalte u., men andre hadde på det tidspunkt fått denne avgiften innløst. Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter|jordebokskatter]]''. H.W.

{{nhl}}