Leksikon:Våpenvite - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:24:10Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Våpenvite''' ([[norrønt]] ''vápnaviti'' {{n.}}).		'''Våpenvite''' ([[norrønt]] ''vápnaviti'' ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'').

	'''I.''' Det er bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)		'''I.''' Det er bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:26:16Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Våpenvite''' (~~{{gno.}}~~ ''vápnaviti'' {{n.}}).		'''Våpenvite''' ([[norrønt]] ''vápnaviti'' {{n.}}).

	'''I.''' Det er bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)		'''I.''' Det er bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)

Siri Iversen: lenkefiks navn

2010-11-20T13:14:54Z

lenkefiks navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 13:14
Linje 3:		Linje 3:
	'''I.''' Det er bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)		'''I.''' Det er bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)

	'''II.''' På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt ''syslegjeld''. Det gjelder [[Skedsmo]], [[Fet]], [[Enebakk]], [[Sørum]], [[Aurskog]], [[Høland]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Ullensaker]], [[Eidsvoll]], [[Nes]], [[Odalen]], [[Stange]], [[Ringsaker]], [[Løten]], [[Vardal]], [[Biri]], [[Toten]], [[Hadeland]] og [[Ringerike]], fra [[1560-årene]] kanskje også resten av [[Akershus len]]. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved [[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]] 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre våpenvite til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		'''II.''' På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt ''syslegjeld''. Det gjelder [[Skedsmo]], [[Fet kommune\|Fet]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]], [[Sørum kommune\|Sørum]], [[Aurskog]], [[Høland]], [[Gjerdrum kommune\|Gjerdrum]], [[Nannestad kommune\|Nannestad]], [[Ullensaker]], [[Eidsvoll]], [[Nes]], [[Odalen]], [[Stange kommune\|Stange]], [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Løten]], [[Vardal]], [[Biri]], [[Toten]], [[Hadeland]] og [[Ringerike]], fra [[1560-årene]] kanskje også resten av [[Akershus len]]. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved [[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]] 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre våpenvite til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: diverse fiks

2009-05-25T11:42:17Z

diverse fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2009 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Våpenvite''' ({{gno.}} ''vápnaviti'' {{n.}}).		'''Våpenvite''' ({{gno.}} ''vápnaviti'' {{n.}}).

	'''I.''' ~~D.e.~~ bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)		'''I.''' Det er bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)

	'''II.''' På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt ''syslegjeld''. Det gjelder Skedsmo, Fet, Enebakk, Sørum, Aurskog, Høland, Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Odalen, Stange, Ringsaker, Løten, Vardal, Biri, Toten, Hadeland og Ringerike, fra 1560-årene kanskje også resten av Akershus len. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved [[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]] 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre v. til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		'''II.''' På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt ''syslegjeld''. Det gjelder [[Skedsmo]], [[Fet]], [[Enebakk]], [[Sørum]], [[Aurskog]], [[Høland]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Ullensaker]], [[Eidsvoll]], [[Nes]], [[Odalen]], [[Stange]], [[Ringsaker]], [[Løten]], [[Vardal]], [[Biri]], [[Toten]], [[Hadeland]] og [[Ringerike]], fra [[1560-årene]] kanskje også resten av [[Akershus len]]. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved [[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]] 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre våpenvite til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 16:43

2008-09-05T16:43:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Våpenvite''' ({{gno.}} ''vápnaviti'' {{n.}}).		'''Våpenvite''' ({{gno.}} ''vápnaviti'' {{n.}}).

	I. D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)		'''I.''' D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)

	II. På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt syslegjeld. Det gjelder Skedsmo, Fet, Enebakk, Sørum, Aurskog, Høland, Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Odalen, Stange, Ringsaker, Løten, Vardal, Biri, Toten, Hadeland og Ringerike, fra 1560-årene kanskje også resten av Akershus len. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved kongebrev 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre v. til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		'''II.''' På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt ''syslegjeld''. Det gjelder Skedsmo, Fet, Enebakk, Sørum, Aurskog, Høland, Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Odalen, Stange, Ringsaker, Løten, Vardal, Biri, Toten, Hadeland og Ringerike, fra 1560-årene kanskje også resten av Akershus len. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved [[Leksikon:kongebrev\|kongebrev]] 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre v. til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 08:21

2008-08-29T08:21:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 08:21
Linje 3:		Linje 3:
	I. D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)		I. D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)

	II. På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt syslegjeld. Det gjelder Skedsmo, Fet, Enebakk, Sørum, Aurskog, Høland, Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Odalen, Stange, Ringsaker, Løten, Vardal, Biri, Toten, Hadeland og Ringerike, fra 1560-årene kanskje også resten av Akershus len. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved kongebrev 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre v. til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) H.W./S.I.		II. På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt syslegjeld. Det gjelder Skedsmo, Fet, Enebakk, Sørum, Aurskog, Høland, Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Odalen, Stange, Ringsaker, Løten, Vardal, Biri, Toten, Hadeland og Ringerike, fra 1560-årene kanskje også resten av Akershus len. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved kongebrev 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre v. til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 11:31

2008-07-28T11:31:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 11:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Våpenvite''' (gno. vápnaviti n.). I. D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. (Landsloven III, 12; C.4. no. lov II, 12; C.5. no. lov 3–17–2, 3.) II. På 1500-tallet var v. betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en ~~tilsvar¬ende~~ ytelse kalt syslegjeld. Det gjelder Skedsmo, Fet, Enebakk, Sørum, Aurskog, Høland, ~~Gjerd¬rum~~, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Nes, ~~¬Odalen~~, Stange, Ringsaker, Løten, Vardal, Biri, Toten, Hadeland og Ringerike, fra 1560-årene kanskje også resten av Akershus len. V. ble ~~¬antagelig~~ fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. V. må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. ~~V.skatten~~ på Østlandet ble på nytt opphevet ved kongebrev 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre v. til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: Gl. skatteskipnad II s. 11f.) H.W./S.I.		'''Våpenvite''' ({{gno.}} ''vápnaviti'' {{n.}}).

			I. D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. ([[Landsloven]] III, 12; [[C.4. no. lov]] II, 12; [[C.5. no. lov]] 3–17–2, 3.)

			II. På 1500-tallet var våpenvite betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvarende ytelse kalt syslegjeld. Det gjelder Skedsmo, Fet, Enebakk, Sørum, Aurskog, Høland, Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Odalen, Stange, Ringsaker, Løten, Vardal, Biri, Toten, Hadeland og Ringerike, fra 1560-årene kanskje også resten av Akershus len. Våpenvite ble antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. Våpenvite må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. Våpenviteskatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved kongebrev 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre v. til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: ''Gl. skatteskipnad'' II s. 11f.) H.W./S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Våpenvite''' (gno. vápnaviti n.). I. D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. (Landsloven III, 12; C.4. no. lov II, 12; C.5. no. lov 3–17–2, 3.) II. På...

2008-06-27T14:25:00Z

Ny side: '''Våpenvite''' (gno. vápnaviti n.). I. D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. (Landsloven III, 12; C.4. no. lov II, 12; C.5. no. lov 3–17–2, 3.) II. På...

Ny side

'''Våpenvite''' (gno. vápnaviti n.). I. D.e. bot for ikke å ha overholdt lovens bestemmelser om våpenhold. (Landsloven III, 12; C.4. no. lov II, 12; C.5. no. lov 3–17–2, 3.) II. På 1500-tallet var v. betegnelse på en fast, årviss ytelse fra Mossedal, kanskje også fra Modum og Sigdal. I en rekke andre Østlands-bygder har det vært en tilsvar¬ende ytelse kalt syslegjeld. Det gjelder Skedsmo, Fet, Enebakk, Sørum, Aurskog, Høland, Gjerd¬rum, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Nes, ¬Odalen, Stange, Ringsaker, Løten, Vardal, Biri, Toten, Hadeland og Ringerike, fra 1560-årene kanskje også resten av Akershus len. V. ble ¬antagelig fast skatt i begynnelsen av 1400-tallet. V. må ha vært en konvertering av bøndenes plikt til å holde seg med lovbestemte våpen. V.skatten på Østlandet ble på nytt opphevet ved kongebrev 5. mai 1579 (NRR II s. 324f.). Et forsøk i 1560-årene på å gjøre v. til en fast skatt i Inn-Trøndelag ble snart etter oppgitt (kongebrev 20. aug. 1574, NRR II s. 138). (A. Steinnes: Gl. skatteskipnad II s. 11f.) H.W./S.I.

{{nhl}}