Leksikon:Valghåndfestning - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik på 16. mar. 2020 kl. 14:11

2020-03-16T14:11:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 14:11
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Adel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Adel\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 28. jan. 2019 kl. 12:00

2019-01-28T12:00:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 12:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]'' I.		'''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]'' I.

	Tidsrommet [[1449]] til [[1648]] er valghåndfestningenes epoke i norsk historie. Valghåndfestningene [[1536]] til [[1648]] er riktignok bare utstedt for Danmark, men har gyldighet også for Norge. Separate norske valghåndfestninger har vi bare fra [[1449]] ([[Christian I]] og [[Karl Knutsson]]) og [[1524]] ([[Frederik I]]). Kong [[Hans]] valghåndfestning, kalt [[Halmstadrecessen]] ([[1483]]) og [[Christian II]]s ([[1513]]) var felles for Danmark og Norge.		Tidsrommet [[1449]] til [[1648]] er valghåndfestningenes epoke i norsk historie. Valghåndfestningene [[1536]] til [[1648]] er riktignok bare utstedt for Danmark, men har gyldighet også for Norge. Separate norske valghåndfestninger har vi bare fra [[1449]] ([[Christian I]] og [[Karl Knutsson Bonde\|Karl Knutsson]]) og [[1524]] ([[Frederik I]]). Kong [[Hans]] valghåndfestning, kalt [[Halmstadrecessen]] ([[1483]]) og [[Christian II]]s ([[1513]]) var felles for Danmark og Norge.

	Det er antatt at valghåndfestningen skulle gjelde for den enkelte konges regjeringstid. Håndfestningen var en forutsetning for kongevalget. Først når alle formaliteter ang. valghåndfestningen var ordnet, ble kongen innsatt i full kongelig myndighet gjennom kroningen (jf. ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]''). Inntil da ble han titulert som «utvalgt konge». (Jf. ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]''.)		Det er antatt at valghåndfestningen skulle gjelde for den enkelte konges regjeringstid. Håndfestningen var en forutsetning for kongevalget. Først når alle formaliteter ang. valghåndfestningen var ordnet, ble kongen innsatt i full kongelig myndighet gjennom kroningen (jf. ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]''). Inntil da ble han titulert som «utvalgt konge». (Jf. ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]''.)

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 12:49

2014-05-20T12:49:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 12:49
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kongehuset~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Adel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Adel\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-25T10:20:11Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2011 kl. 10:20
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Monarki~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kongehuset\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Adel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Adel\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: knota

2009-05-22T08:33:29Z

knota

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2009 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]'' I.		'''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]'' I.

	Tidsrommet 1449 til 1648 er valghåndfestningenes epoke i norsk historie. Valghåndfestningene 1536 til 1648 er riktignok bare utstedt for Danmark, men har gyldighet også for Norge. Separate norske valghåndfestninger har vi bare fra [[1449]] ([[Christian I]] og [[Karl Knutsson]]) og [[1524]] ([[Frederik I]]). Kong [[Hans]] valghåndfestning, kalt [[Halmstadrecessen]] ([[1483]]) og [[Christian II]]s ([[1513]]) var felles for Danmark og Norge.		Tidsrommet [[1449]] til [[1648]] er valghåndfestningenes epoke i norsk historie. Valghåndfestningene [[1536]] til [[1648]] er riktignok bare utstedt for Danmark, men har gyldighet også for Norge. Separate norske valghåndfestninger har vi bare fra [[1449]] ([[Christian I]] og [[Karl Knutsson]]) og [[1524]] ([[Frederik I]]). Kong [[Hans]] valghåndfestning, kalt [[Halmstadrecessen]] ([[1483]]) og [[Christian II]]s ([[1513]]) var felles for Danmark og Norge.

	Det er antatt at valghåndfestningen skulle gjelde for den enkelte konges regjeringstid. Håndfestningen var en forutsetning for kongevalget. Først når alle formaliteter ang. valghåndfestningen var ordnet, ble kongen innsatt i full ~~kgl.~~ myndighet gjennom kroningen (jf. ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]''). Inntil da ble han titulert som «utvalgt konge». (Jf. ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]''.)		Det er antatt at valghåndfestningen skulle gjelde for den enkelte konges regjeringstid. Håndfestningen var en forutsetning for kongevalget. Først når alle formaliteter ang. valghåndfestningen var ordnet, ble kongen innsatt i full kongelig myndighet gjennom kroningen (jf. ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]''). Inntil da ble han titulert som «utvalgt konge». (Jf. ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]''.)

	Valghåndfestningene er store dokumenter med svært varierende innhold. Men enkelte bestemmelser og prinsipper er felles for de fleste valghåndfestninger. Sentralt i valghåndfestningene står de riksrådskonstitusjonalistiske prinsippene utmyntet i bestemmelsene om kongevalg, kravet om at landet skal styres i samsvar med lov og sedvane, riksådets rett til å delta i viktige politiske beslutninger så som utskriving av skatter, erklæring av krig og kongens forpliktelse til å gi slott og len bare til innfødte menn m.m. Senere ble det også presisert at disse innfødte mennene måtte være av ''[[Leksikon:adel\|adel]]''. I det hele tatt skulle adelige standsprivilegier komme til å utgjøre et stadig viktigere innslag i håndfestningene. (Jf. ''[[Leksikon:adel\|adel]]''. Det kan også nevnes at alle valghåndfestninger fra (1483) 1513 til 1648 inneholder løftet om å innløse [[Orknøyene]] og [[Shetland]] hos den skotske konge.) De norske og dansk-norske valghåndfestningene før 1536 er publisert i Ngll 2.r II–IV, de danske v. 1536–1548 i Aarsberetn. G. Arch. II, også gitt ut som en egen publikasjon: ''Samling af Danske Kongers Haandfæstninger''. Kbh. 1858/1974.) {{sign\|S.I.}}		Valghåndfestningene er store dokumenter med svært varierende innhold. Men enkelte bestemmelser og prinsipper er felles for de fleste valghåndfestninger. Sentralt i valghåndfestningene står de riksrådskonstitusjonalistiske prinsippene utmyntet i bestemmelsene om kongevalg, kravet om at landet skal styres i samsvar med lov og sedvane, riksådets rett til å delta i viktige politiske beslutninger så som utskriving av skatter, erklæring av krig og kongens forpliktelse til å gi slott og len bare til innfødte menn m.m. Senere ble det også presisert at disse innfødte mennene måtte være av ''[[Leksikon:adel\|adel]]''. I det hele tatt skulle adelige standsprivilegier komme til å utgjøre et stadig viktigere innslag i håndfestningene. (Jf. ''[[Leksikon:adel\|adel]]''. Det kan også nevnes at alle valghåndfestninger fra ([[1483]]) [[1513]] til [[1648]] inneholder løftet om å innløse [[Orknøyene]] og [[Shetland]] hos den skotske konge.) De norske og dansk-norske valghåndfestningene før [[1536]] er publisert i Ngll 2.r II–IV, de danske v. 1536–1548 i Aarsberetn. G. Arch. II, også gitt ut som en egen publikasjon: ''Samling af Danske Kongers Haandfæstninger''. Kbh. 1858/1974.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 2. jul. 2008 kl. 10:44

2008-07-02T10:44:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2008 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. tronfølge I.		'''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]'' I.
	Tidsrommet 1449 til 1648 er v.s epoke i norsk historie. V. 1536 til 1648 er riktignok bare utstedt for Danmark, men har gyldighet også for Norge. Separate no. v. har vi bare fra 1449 (Christian I og Karl Knutsson) og 1524 (Frederik I). Kong Hans v., kalt Halmstadrecessen (1483) og Christian IIs (1513) var felles for Danmark og Norge.

	~~Det~~ er ~~antatt at v~~. ~~skulle gjelde~~ for ~~den enkelte konges regjeringstid. Håndfestningen var en forutsetning~~ for ~~kongevalget~~. ~~Først når alle formaliteter ang~~. ~~v. var ordnet~~, ~~ble kongen innsatt i full kgl. myndighet gjennom kroningen~~ (~~jf. kroning~~)~~. Inntil da ble han titulert som «utvalgt konge».~~ (Jf. ~~riksråd.)~~		Tidsrommet 1449 til 1648 er valghåndfestningenes epoke i norsk historie. Valghåndfestningene 1536 til 1648 er riktignok bare utstedt for Danmark, men har gyldighet også for Norge. Separate norske valghåndfestninger har vi bare fra [[1449]] ([[Christian I]] og [[Karl Knutsson]]) og [[1524]] ([[Frederik I]]). Kong [[Hans]] valghåndfestning, kalt [[Halmstadrecessen]] ([[1483]]) og [[Christian II]]s ([[1513]]) var felles for Danmark og Norge.

	V. er store dokumenter med svært varierende innhold. Men enkelte bestemmelser og prinsipper er felles for de fleste v. Sentralt i v. står de riksrådskonstitusjonalistiske prinsippene utmyntet i bestemmelsene om kongevalg, kravet om at landet skal styres i samsvar med lov og sedvane, riksådets rett til å delta i viktige politiske beslutninger så som utskriving av skatter, erklæring av krig og kongens forpliktelse til å gi slott og len bare til innfødte menn m.m. Senere ble det også presisert at disse innfødte mennene måtte være av adel. I det hele tatt skulle adelige standsprivilegier komme til å utgjøre et stadig viktigere innslag i håndfestningene. (Jf. adel. Det kan også nevnes at alle v. fra (1483) 1513 til 1648 inneholder løftet om å innløse Orknøyene og Shetland hos den skotske konge.) De norske og dansk-norske v. før 1536 er publisert i Ngll 2.r II–IV, de danske v. 1536–1548 i Aarsberetn. G. Arch. II, også gitt ut som en egen publikasjon: Samling af Danske Kongers Haandfæstninger. Kbh. 1858/1974.) S.I.		Det er antatt at valghåndfestningen skulle gjelde for den enkelte konges regjeringstid. Håndfestningen var en forutsetning for kongevalget. Først når alle formaliteter ang. valghåndfestningen var ordnet, ble kongen innsatt i full kgl. myndighet gjennom kroningen (jf. ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]''). Inntil da ble han titulert som «utvalgt konge». (Jf. ''[[Leksikon:riksråd\|riksråd]]''.)

			Valghåndfestningene er store dokumenter med svært varierende innhold. Men enkelte bestemmelser og prinsipper er felles for de fleste valghåndfestninger. Sentralt i valghåndfestningene står de riksrådskonstitusjonalistiske prinsippene utmyntet i bestemmelsene om kongevalg, kravet om at landet skal styres i samsvar med lov og sedvane, riksådets rett til å delta i viktige politiske beslutninger så som utskriving av skatter, erklæring av krig og kongens forpliktelse til å gi slott og len bare til innfødte menn m.m. Senere ble det også presisert at disse innfødte mennene måtte være av ''[[Leksikon:adel\|adel]]''. I det hele tatt skulle adelige standsprivilegier komme til å utgjøre et stadig viktigere innslag i håndfestningene. (Jf. ''[[Leksikon:adel\|adel]]''. Det kan også nevnes at alle valghåndfestninger fra (1483) 1513 til 1648 inneholder løftet om å innløse [[Orknøyene]] og [[Shetland]] hos den skotske konge.) De norske og dansk-norske valghåndfestningene før 1536 er publisert i Ngll 2.r II–IV, de danske v. 1536–1548 i Aarsberetn. G. Arch. II, også gitt ut som en egen publikasjon: ''Samling af Danske Kongers Haandfæstninger''. Kbh. 1858/1974.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Adel\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. tronfølge I. Tidsrommet 1449 til 1648 er v.s epoke i norsk historie. V. 1536 til 1648 er riktignok...

2008-06-27T11:23:12Z

Ny side: '''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. tronfølge I. Tidsrommet 1449 til 1648 er v.s epoke i norsk historie. V. 1536 til 1648 er riktignok...

Ny side

'''Valghåndfestning''', kaller vi det dokumentet som inneholder kongens valgløfter, jf. tronfølge I.
Tidsrommet 1449 til 1648 er v.s epoke i norsk historie. V. 1536 til 1648 er riktignok bare utstedt for Danmark, men har gyldighet også for Norge. Separate no. v. har vi bare fra 1449 (Christian I og Karl Knutsson) og 1524 (Frederik I). Kong Hans v., kalt Halmstadrecessen (1483) og Christian IIs (1513) var felles for Danmark og Norge.

Det er antatt at v. skulle gjelde for den enkelte konges regjeringstid. Håndfestningen var en forutsetning for kongevalget. Først når alle formaliteter ang. v. var ordnet, ble kongen innsatt i full kgl. myndighet gjennom kroningen (jf. kroning). Inntil da ble han titulert som «utvalgt konge». (Jf. riksråd.)

V. er store dokumenter med svært varierende innhold. Men enkelte bestemmelser og prinsipper er felles for de fleste v. Sentralt i v. står de riksrådskonstitusjonalistiske prinsippene utmyntet i bestemmelsene om kongevalg, kravet om at landet skal styres i samsvar med lov og sedvane, riksådets rett til å delta i viktige politiske beslutninger så som utskriving av skatter, erklæring av krig og kongens forpliktelse til å gi slott og len bare til innfødte menn m.m. Senere ble det også presisert at disse innfødte mennene måtte være av adel. I det hele tatt skulle adelige standsprivilegier komme til å utgjøre et stadig viktigere innslag i håndfestningene. (Jf. adel. Det kan også nevnes at alle v. fra (1483) 1513 til 1648 inneholder løftet om å innløse Orknøyene og Shetland hos den skotske konge.) De norske og dansk-norske v. før 1536 er publisert i Ngll 2.r II–IV, de danske v. 1536–1548 i Aarsberetn. G. Arch. II, også gitt ut som en egen publikasjon: Samling af Danske Kongers Haandfæstninger. Kbh. 1858/1974.) S.I.

{{nhl}}