Leksikon:Vebånd - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:11:06Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:11
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T15:07:18Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vebånd''' ([[norrønt]] ''vébond'' {{n.}}), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. For eksempel forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar [[1594]] var slottsherren, ''[[Leksikon:lagmann\|lagmann]]''en, ''[[Leksikon:borgermester\|borgermestre]]'', rådmenn og menige lagrettemenn både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}		'''Vebånd''' ([[norrønt]] ''vébond'' ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. For eksempel forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar [[1594]] var slottsherren, ''[[Leksikon:lagmann\|lagmann]]''en, ''[[Leksikon:borgermester\|borgermestre]]'', rådmenn og menige lagrettemenn både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:27:03Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vebånd''' (~~{{gno.}}~~ ''vébond'' {{n.}}), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. For eksempel forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar [[1594]] var slottsherren, ''[[Leksikon:lagmann\|lagmann]]''en, ''[[Leksikon:borgermester\|borgermestre]]'', rådmenn og menige lagrettemenn både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}		'''Vebånd''' ([[norrønt]] ''vébond'' {{n.}}), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. For eksempel forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar [[1594]] var slottsherren, ''[[Leksikon:lagmann\|lagmann]]''en, ''[[Leksikon:borgermester\|borgermestre]]'', rådmenn og menige lagrettemenn både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: knot

2009-05-18T11:45:21Z

knot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2009 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vebånd''' ({{gno.}} ''vébond'' {{n.}}), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. For eksempel forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar [[1594]] var slottsherren, ''[[Leksikon:lagmann\|lagmann]]''en, ''[[Leksikon:borgermester\|borgermestre\|]]'', rådmenn og menige lagrettemenn både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}		'''Vebånd''' ({{gno.}} ''vébond'' {{n.}}), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. For eksempel forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar [[1594]] var slottsherren, ''[[Leksikon:lagmann\|lagmann]]''en, ''[[Leksikon:borgermester\|borgermestre]]'', rådmenn og menige lagrettemenn både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: lenke

2009-05-18T11:44:56Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2009 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vebånd''' ({{gno.}} ''vébond'' {{n.}}), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. ~~F.eks.~~ forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, ~~lagmannen~~, borgermestre, rådmenn og menige ~~lagrette~~ både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}		'''Vebånd''' ({{gno.}} ''vébond'' {{n.}}), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. For eksempel forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar [[1594]] var slottsherren, ''[[Leksikon:lagmann\|lagmann]]''en, ''[[Leksikon:borgermester\|borgermestre\|]]'', rådmenn og menige lagrettemenn både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 10. sep. 2008 kl. 14:46

2008-09-10T14:46:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 14:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vebånd''' (gno. ''vébond'' n.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. F.eks. forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, lagmannen, borgermestre, rådmenn og menige lagrette både innen- og utenfor vebånd forsamlet på lagtinget. (No. Saml. I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt dómr. Ifølge Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) er dómen opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells (Gulating og Frostating) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. S.I.		'''Vebånd''' ({{gno.}} ''vébond'' {{n.}}), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. F.eks. forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, lagmannen, borgermestre, rådmenn og menige lagrette både innen- og utenfor vebånd forsamlet på [[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]. (''No. Saml.'' I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt ''dómr''. Ifølge Jens Arup Seip (''Lagmann og lagting'') er ''dómen'' opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells ([[Gulating]] og [[Frostating]]) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 15:03

2008-07-28T15:03:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vebånd''' (gno. ''vébond'' n.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. F.eks. forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, lagmannen, borgermestre, rådmenn og menige lagrette både innen- og utenfor vebånd forsamlet på lagtinget. (No. Saml. I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt dómr. Ifølge Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) er dómen opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:~~lagrett~~\|~~lagrett~~]]''en (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells (Gulating og Frostating) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. S.I.		'''Vebånd''' (gno. ''vébond'' n.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. F.eks. forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, lagmannen, borgermestre, rådmenn og menige lagrette både innen- og utenfor vebånd forsamlet på lagtinget. (No. Saml. I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt dómr. Ifølge Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) er dómen opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagretten\|lagretten]]'' (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells (Gulating og Frostating) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 15:03

2008-07-28T15:03:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vebånd''' (gno. vébond n.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. F.eks. forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, lagmannen, borgermestre, rådmenn og menige lagrette både innen- og utenfor v. forsamlet på lagtinget. (No. Saml. I s. 332.) Lagretten innenfor v. som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt dómr. Ifølge Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) er dómen opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ~~lagretten~~ (s.d.). Bak den eldre definisjon av v. synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. V. betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. V. tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells (Gulating og Frostating) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. S.I.		'''Vebånd''' (gno. ''vébond'' n.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. F.eks. forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, lagmannen, borgermestre, rådmenn og menige lagrette både innen- og utenfor vebånd forsamlet på lagtinget. (No. Saml. I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt dómr. Ifølge Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) er dómen opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. ''[[Leksikon:lagrett\|lagrett]]''en (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells (Gulating og Frostating) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Vebånd''' (gno. vébond n.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imid...

2008-06-27T11:32:55Z

Ny side: '''Vebånd''' (gno. vébond n.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imid...

Ny side

'''Vebånd''' (gno. vébond n.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. F.eks. forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, lagmannen, borgermestre, rådmenn og menige lagrette både innen- og utenfor v. forsamlet på lagtinget. (No. Saml. I s. 332.) Lagretten innenfor v. som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt dómr. Ifølge Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) er dómen opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. lagretten (s.d.). Bak den eldre definisjon av v. synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. V. betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. V. tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells (Gulating og Frostating) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:11
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ordforklaringer\|{{PAGENAME}}]]