Leksikon:Vekter - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

2022-12-01T17:25:42Z

Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 17:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vekter''' (~~{{mnty.}}~~ ''wachter'', ty. ''Wächter''). I løpet av [[1600-tallet]] fikk de større norske byene et fast vekterkorps. Vekterne utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-vekterne skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. Vektere skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-vekter. (I [[Kristiania]] holdt disse til i [[Vår Frelsers kirke (Oslo)\|Vår Frelsers kirke]].)		'''Vekter''' ([[mellomnedertysk]] ''wachter'', ty. ''Wächter''). I løpet av [[1600-tallet]] fikk de større norske byene et fast vekterkorps. Vekterne utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-vekterne skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. Vektere skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-vekter. (I [[Kristiania]] holdt disse til i [[Vår Frelsers kirke (Oslo)\|Vår Frelsers kirke]].)

	[[Morgenstjerne]]n, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av vekternes utstyr.		[[Morgenstjerne]]n, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av vekternes utstyr.

Cnyborg på 26. aug. 2008 kl. 20:59

2008-08-26T20:59:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2008 kl. 20:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vekter''' (mnty. ''wachter'', ty. ''Wächter''). I løpet av 1600-tallet fikk de større norske byene et fast vekterkorps. Vekterne utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-vekterne skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. Vektere skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-vekter. (I Kristiania holdt disse til i Vår Frelsers kirke.)		'''Vekter''' ({{mnty.}} ''wachter'', ty. ''Wächter''). I løpet av [[1600-tallet]] fikk de større norske byene et fast vekterkorps. Vekterne utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-vekterne skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. Vektere skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-vekter. (I [[Kristiania]] holdt disse til i [[Vår Frelsers kirke (Oslo)\|Vår Frelsers kirke]].)

	~~Morgenstjernen~~, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av vekternes utstyr.		[[Morgenstjerne]]n, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av vekternes utstyr.

	Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere.		Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere.
Linje 7:		Linje 7:
	Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:taksérborgere\|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. Vekterkorpset sto under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere.		Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:taksérborgere\|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. Vekterkorpset sto under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere.

	I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.		I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Vektervesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. jul. 2008 kl. 08:34

2008-07-29T08:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 08:34
Linje 5:		Linje 5:
	Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere.		Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere.

	Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:taksérborgere\|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. ~~V.korpset~~ sto under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere.		Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:taksérborgere\|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. Vekterkorpset sto under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere.

	I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.		I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. jul. 2008 kl. 08:34

2008-07-29T08:34:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 08:34
Linje 5:		Linje 5:
	Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere.		Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere.

	Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:~~taksérborgerne~~\|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. V.korpset sto under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere.		Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:taksérborgere\|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. V.korpset sto under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere.

	I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.		I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. jul. 2008 kl. 08:33

2008-07-29T08:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vekter''' (mnty. wachter, ty. Wächter). I løpet av 1600-tallet fikk de større norske byene et fast ~~v.korps. V~~. utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-v. skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. V. skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-v. (I Kristiania holdt disse til i Vår Frelsers kirke.)		'''Vekter''' (mnty. ''wachter'', ty. ''Wächter''). I løpet av 1600-tallet fikk de større norske byene et fast vekterkorps. Vekterne utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-vekterne skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. Vektere skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-vekter. (I Kristiania holdt disse til i Vår Frelsers kirke.)

	Morgenstjernen, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av ~~v.s~~ utstyr.		Morgenstjernen, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av vekternes utstyr.

	~~V.korpset~~ var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt ~~v.inspektør~~. I Kristiania sto det oppr. 8 v. under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-v. og 2 tårn-v., og mot slutten av 1700-tallet var antallet ~~bort¬imot~~ fordoblet; dertil kom 6 dag-v.		Vekterkorpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt vekterinspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 vektere under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-vektere og 2 tårn-vektere, og mot slutten av 1700-tallet var antallet bortimot fordoblet; dertil kom 6 dag-vektere.

	~~V.s~~ lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde v. i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk v. i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av taksérborgerne (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. V.korpset sto under magistraten (s.d.) og byfogden (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette v.		Vekteres lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde vektere i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk vektere i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av ''[[Leksikon:taksérborgerne\|taksérborgerne]]'' (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. V.korpset sto under ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) og ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette vektere.

	I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble ~~v.korpsene~~ avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.		I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble vekterkorpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Vekter''' (mnty. wachter, ty. Wächter). I løpet av 1600-tallet fikk de større norske byene et fast v.korps. V. utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det ...

2008-06-27T12:54:16Z

Ny side: '''Vekter''' (mnty. wachter, ty. Wächter). I løpet av 1600-tallet fikk de større norske byene et fast v.korps. V. utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det ...

Ny side

'''Vekter''' (mnty. wachter, ty. Wächter). I løpet av 1600-tallet fikk de større norske byene et fast v.korps. V. utgjorde et slags politikorps som først og fremst skulle se til at det hersket ro og orden i byen om natten. Disse natte-v. skulle dessuten passe gatelyktene og utrope timen og vinden. V. skulle også varsle brann; oppgaven som brannvakt pålå i første rekke tårn-v. (I Kristiania holdt disse til i Vår Frelsers kirke.)

Morgenstjernen, som var en stang hvor det var festet en kule med påsatte pigger, var den mest særmerkte del av v.s utstyr.

V.korpset var fast organisert under ledelse av en vaktmester, også kalt v.inspektør. I Kristiania sto det oppr. 8 v. under vaktmesteren, i 1743 var staben øket til 10 gate- eller natte-v. og 2 tårn-v., og mot slutten av 1700-tallet var antallet bort¬imot fordoblet; dertil kom 6 dag-v.

V.s lønn var dårlig, liksom deres sosiale anseelse var lav. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde v. i Kristiania en årslønn på 16–24 rdlr. Vaktmesteren hadde 60 rdlr. i årslønn. I 1780-årene fikk v. i Trondheim 12 sk. pr. natt i vinterhalvåret. Disse pengene ble betalt over byens kasse. Lønnen ble finansiert gjennom en fast avgift på byens innbyggere, utlignet av taksérborgerne (s.d.). Ordningen av v.korpset og avlønningen av v. varierte fra by til by. V.korpset sto under magistraten (s.d.) og byfogden (s.d.), og byens øvrighet kunne fritt til- og avsette v.

I løpet av 2. halvdel av 1800-tallet ble v.korpsene avskaffet til fordel for mer tidsmessige politikorps. S.I.

{{nhl}}