Leksikon:Velbyrdig - Sideversjonshistorikk

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 15:02

2008-09-05T15:02:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 15:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Velbyrdig''' eller velbåren, dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. Høyvelbåren var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Etter hvert fikk disse betegnelsene en noe videre anvendelse, høyvelbåren ble brukt om alle særlig fornemme personer, og velbyrdig kunne også brukes om ikke-adelige. Det var samtidig en tendens til å gradere velbåren noe høyere enn velbyrdig. Iflg. den rangordning som ble utarbeidet i enevoldstiden, skulle til- og omtaleformer ordnes som følger: Høyvelbåren, høy- og velbåren, høyedel og velbåren, høyedel og velbyrdig, og for de laveste rangklassene veledel og velbyrdig.		'''Velbyrdig''' eller ''velbåren'', dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. ''Høyvelbåren'' var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Etter hvert fikk disse betegnelsene en noe videre anvendelse, høyvelbåren ble brukt om alle særlig fornemme personer, og velbyrdig kunne også brukes om ikke-adelige. Det var samtidig en tendens til å gradere velbåren noe høyere enn velbyrdig. Iflg. den rangordning som ble utarbeidet i [[enevoldstiden]], skulle til- og omtaleformer ordnes som følger: ''Høyvelbåren, høy- og velbåren, høyedel og velbåren, høyedel og velbyrdig'', og for de laveste rangklassene ''veledel og velbyrdig''.

	På 1600-tallet forekom benevnelsen ærlig og velaktet, som helst ble brukt om kgl. ombudsmenn som verken var adelige eller hadde akademisk dannelse, f.eks. fogder, senere brukt også om aktede bønder og borgere. De som hadde akademisk dannelse, ble gjerne kalt vellærde, og personer av det høyere borgerskap ble omtalt som velfornemme. Det kan bemerkes at etter som fogdenes sosiale status ble hevet, ble det også vanlig å kalle dem velfornemme. {{sign\|S.I.}}		På 1600-tallet forekom benevnelsen ''ærlig'' og ''velaktet'', som helst ble brukt om kgl. ombudsmenn som verken var adelige eller hadde akademisk dannelse, f.eks. ''[[Leksikon:fogder\|fogder]]'', senere brukt også om aktede bønder og borgere. De som hadde akademisk dannelse, ble gjerne kalt ''vellærde'', og personer av det høyere borgerskap ble omtalt som ''velfornemme''. Det kan bemerkes at etter som fogdenes sosiale status ble hevet, ble det også vanlig å kalle dem velfornemme. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:titulatur\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:adel\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 07:31

2008-08-29T07:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Velbyrdig''' eller velbåren, dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. Høyvelbåren var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Etter hvert fikk disse betegnelsene en noe videre anvendelse, høyvelbåren ble brukt om alle særlig fornemme personer, og velbyrdig kunne også brukes om ikke-adelige. Det var samtidig en tendens til å gradere velbåren noe høyere enn velbyrdig. Iflg. den rangordning som ble utarbeidet i enevoldstiden, skulle til- og omtaleformer ordnes som følger: Høyvelbåren, høy- og velbåren, høyedel og velbåren, høyedel og velbyrdig, og for de laveste rangklassene veledel og velbyrdig.		'''Velbyrdig''' eller velbåren, dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. Høyvelbåren var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Etter hvert fikk disse betegnelsene en noe videre anvendelse, høyvelbåren ble brukt om alle særlig fornemme personer, og velbyrdig kunne også brukes om ikke-adelige. Det var samtidig en tendens til å gradere velbåren noe høyere enn velbyrdig. Iflg. den rangordning som ble utarbeidet i enevoldstiden, skulle til- og omtaleformer ordnes som følger: Høyvelbåren, høy- og velbåren, høyedel og velbåren, høyedel og velbyrdig, og for de laveste rangklassene veledel og velbyrdig.

	På 1600-tallet forekom benevnelsen ærlig og velaktet, som helst ble brukt om kgl. ombudsmenn som verken var adelige eller hadde akademisk dannelse, f.eks. fogder, senere brukt også om aktede bønder og borgere. De som hadde akademisk dannelse, ble gjerne kalt vellærde, og personer av det høyere borgerskap ble omtalt som velfornemme. Det kan bemerkes at etter som fogdenes sosiale status ble hevet, ble det også vanlig å kalle dem velfornemme. S.I.		På 1600-tallet forekom benevnelsen ærlig og velaktet, som helst ble brukt om kgl. ombudsmenn som verken var adelige eller hadde akademisk dannelse, f.eks. fogder, senere brukt også om aktede bønder og borgere. De som hadde akademisk dannelse, ble gjerne kalt vellærde, og personer av det høyere borgerskap ble omtalt som velfornemme. Det kan bemerkes at etter som fogdenes sosiale status ble hevet, ble det også vanlig å kalle dem velfornemme. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. jul. 2008 kl. 08:35

2008-07-29T08:35:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Velbyrdig''' eller velbåren, dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. Høyvelbåren var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Etter hvert fikk disse betegnelsene en noe videre anvendelse, høyvelbåren ble brukt om alle særlig fornemme personer, og v. kunne også brukes om ikke-adelige. Det var samtidig en tendens til å ~~gra¬dere~~ velbåren noe høyere enn v. Iflg. den rangordning som ble utarbeidet i enevoldstiden, skulle til- og omtaleformer ordnes som følger: Høyvelbåren, høy- og velbåren, ~~høy¬edel~~ og velbåren, høyedel og velbyrdig, og for de laveste rangklassene veledel og velbyrdig.		'''Velbyrdig''' eller velbåren, dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. Høyvelbåren var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Etter hvert fikk disse betegnelsene en noe videre anvendelse, høyvelbåren ble brukt om alle særlig fornemme personer, og velbyrdig kunne også brukes om ikke-adelige. Det var samtidig en tendens til å gradere velbåren noe høyere enn velbyrdig. Iflg. den rangordning som ble utarbeidet i enevoldstiden, skulle til- og omtaleformer ordnes som følger: Høyvelbåren, høy- og velbåren, høyedel og velbåren, høyedel og velbyrdig, og for de laveste rangklassene veledel og velbyrdig.

	På 1600-tallet forekom benevnelsen ærlig og velaktet, som helst ble brukt om kgl. ombudsmenn som verken var adelige eller hadde akademisk dannelse, f.eks. fogder, senere brukt også om aktede bønder og borgere. De som hadde akademisk dannelse, ble gjerne kalt vellærde, og personer av det høyere borgerskap ble omtalt som velfornemme. Det kan bemerkes at etter som fogdenes sosiale status ble hevet, ble det også vanlig å kalle dem velfornemme. S.I.		På 1600-tallet forekom benevnelsen ærlig og velaktet, som helst ble brukt om kgl. ombudsmenn som verken var adelige eller hadde akademisk dannelse, f.eks. fogder, senere brukt også om aktede bønder og borgere. De som hadde akademisk dannelse, ble gjerne kalt vellærde, og personer av det høyere borgerskap ble omtalt som velfornemme. Det kan bemerkes at etter som fogdenes sosiale status ble hevet, ble det også vanlig å kalle dem velfornemme. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Velbyrdig''' eller velbåren, dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. Høyvelbåren var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Ette...

2008-06-27T12:59:22Z

Ny side: '''Velbyrdig''' eller velbåren, dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. Høyvelbåren var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Ette...

Ny side

'''Velbyrdig''' eller velbåren, dvs. av god byrd eller slekt, ble til et stykke ut på 1600-tallet bare benyttet om adelige. Høyvelbåren var forbeholdt folk av fyrstelig avstamning. Etter hvert fikk disse betegnelsene en noe videre anvendelse, høyvelbåren ble brukt om alle særlig fornemme personer, og v. kunne også brukes om ikke-adelige. Det var samtidig en tendens til å gra¬dere velbåren noe høyere enn v. Iflg. den rangordning som ble utarbeidet i enevoldstiden, skulle til- og omtaleformer ordnes som følger: Høyvelbåren, høy- og velbåren, høy¬edel og velbåren, høyedel og velbyrdig, og for de laveste rangklassene veledel og velbyrdig.

På 1600-tallet forekom benevnelsen ærlig og velaktet, som helst ble brukt om kgl. ombudsmenn som verken var adelige eller hadde akademisk dannelse, f.eks. fogder, senere brukt også om aktede bønder og borgere. De som hadde akademisk dannelse, ble gjerne kalt vellærde, og personer av det høyere borgerskap ble omtalt som velfornemme. Det kan bemerkes at etter som fogdenes sosiale status ble hevet, ble det også vanlig å kalle dem velfornemme. S.I.

{{nhl}}