Leksikon:Vete - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:21

2023-04-21T07:21:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:21
Linje 5:		Linje 5:
	[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Leidang\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Leidang\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Samferdsel og kommunikasjon~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Varder]]		[[Kategori:Varder]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:27:26Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vete''', (~~{{gno.}}~~ ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra [[Fagrskinna]], og Gtl. [[Landsloven]] gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlæg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, [[C.4. no. lov]] og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-tallet. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, ([[C.V. no. lov]], 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også ''[[Leksikon:telegrafvesen\|telegrafvesen]]''. {{sign\|M.R.}},		'''Vete''', ([[norrønt]] ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra [[Fagrskinna]], og Gtl. [[Landsloven]] gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlæg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, [[C.4. no. lov]] og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-tallet. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, ([[C.V. no. lov]], 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også ''[[Leksikon:telegrafvesen\|telegrafvesen]]''. {{sign\|M.R.}},

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marianne Wiig: kat.

2022-11-04T14:05:25Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 14:05
Linje 6:		Linje 6:
	[[Kategori:Leidang\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Leidang\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Varder]]

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-25T09:30:11Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 09:30
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Leidang\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 15:58

2008-09-05T15:58:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 15:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vete''', (gno. ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:~~utlegg~~\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegrafvesen. {{sign\|M.R.}},		'''Vete''', ({{gno.}} ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra [[Fagrskinna]], og Gtl. [[Landsloven]] gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlæg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, [[C.4. no. lov]] og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-tallet. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, ([[C.V. no. lov]], 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også ''[[Leksikon:telegrafvesen\|telegrafvesen]]''. {{sign\|M.R.}},

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Militærvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 07:37

2008-08-29T07:37:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vete''', (gno. ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlegg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegrafvesen. {{sign\|M.R}},		'''Vete''', (gno. ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlegg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegrafvesen. {{sign\|M.R.}},

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 07:37

2008-08-29T07:37:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vete''', (gno. ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:~~utlæg~~\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegrafvesen. M.R,		'''Vete''', (gno. ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlegg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegrafvesen. {{sign\|M.R}},

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. jul. 2008 kl. 08:42

2008-07-29T08:42:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vete''', (gno. ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:~~leidangen~~\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlæg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegrafvesen. M.R,		'''Vete''', (gno. ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidang\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlæg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegrafvesen. M.R,

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. jul. 2008 kl. 08:42

2008-07-29T08:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vete''', (gno. viti, viser), dansk ildbaune, ~~reis¬verk~~ av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til leidangen (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente v. når hærskip kom, var utlæg (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om v. gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får v.-ordningen igjen en fastere form, og v. blir fra da av kalt vedvarde eller bare varde (s.d.). Bøndene i sognet nærmest v. skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). V. forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også ~~telegraf¬vesen~~. M.R,		'''Vete''', (gno. ''viti'', viser), dansk ildbaune, reisverk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til ''[[Leksikon:leidangen\|leidangen]]'' (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente vete når hærskip kom, var ''[[Leksikon:utlæg\|utlæg]]'' (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om vete gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får vete-ordningen igjen en fastere form, og vete blir fra da av kalt vedvarde eller bare ''[[Leksikon:varde\|varde]]'' (s.d.). Bøndene i sognet nærmest veten skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). Vetene forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegrafvesen. M.R,

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Vete''', (gno. viti, viser), dansk ildbaune, reis¬verk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til leidangen (s.d.) og er kj...

2008-06-27T13:12:53Z

Ny side: '''Vete''', (gno. viti, viser), dansk ildbaune, reis¬verk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til leidangen (s.d.) og er kj...

Ny side

'''Vete''', (gno. viti, viser), dansk ildbaune, reis¬verk av tømmerstokker som ble antent til varsel om fiendehær eller -skip. Varslingssystemet var knyttet til leidangen (s.d.) og er kjent fra Fagrskinna, og Gtl. Landsloven gjentar bestemmelsene om at hvis ufred truet, skulle budstikka sendes og vaktmenn tenne veten om de så fem skip. Forsømmelser ble straffet med bøter, og den som ikke tente v. når hærskip kom, var utlæg (s.d.). I tillegg påbyr Landsloven at vakthus skal bygges med tak og fire dører. Bestemmelsene om v. gjentas i 1543, C.4. no. lov og Krigsordinansen 18. januar 1628, men har i praksis ikke vært fast organisert på 1400- og 1500-t. Først i 1640-årene får v.-ordningen igjen en fastere form, og v. blir fra da av kalt vedvarde eller bare varde (s.d.). Bøndene i sognet nærmest v. skulle stå for vedlikeholdet, (C.V. no. lov, 3-17-4). V. forfalt i fredstid, men i urolige tider ble de satt i stand, siste gang i 1807–1814. Om signalmerke, se også telegraf¬vesen. M.R,

{{nhl}}