Leksikon:Vraking - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: prøvd meg med ei liste

2009-06-03T11:23:00Z

prøvd meg med ei liste

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Vraking''' eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på ''[[Leksikon:stue|stuen II]]'' (s.d.) i [[Bergen]], uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte at det gikk for meget til utskott, opptil 1/3. Foruten etter kvaliteten, ble fisken også sortert etter art, størrelse, stundom også etter produksjonssted og avtagermarked. Fra gammel tid var det utviklet en meget fast og fingradert kutyme for vraking. Følgende liste viser sorteringen i Bergen ca. 1765 fra bryggekjøpmann til eksportfirma; for nordlendingene var sorteringen noe enklere (klippfisk og plattfisk er ikke medtatt). Der annet ikke er sagt, er det som regel tale om torsk.
-'''Rundfisk:''' Hollender-rundfisk (fineste rundfisk, 3/4–1 alen, vekt 1–1 1/2 pund). Bremerrundfisk (over 1 alen, vekt 2–4 pund). Hollender-zarttitling (3/4 alen, 3/4–1 pund, ellers som holl. rundf.). Bremer-titling (3/4 alen, men enten fos eller skitten). Gementitling (rund brosme og småtorsk). Lobb (over 1 1/2 alen, vekt 5–7 pund). Mager
+'''Rundfisk:'''
-(utgytt fisk); bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makk i hodet, ikke for eksport).
+*Hollender-rundfisk (fineste rundfisk, 3/4–1 alen, vekt 1–1 1/2 pund).
-Råskjær: Herrefisk (smal, lang, ca. 1 alen, feit, vinterfisk). Lybsk zartfisk (Kehlweckerfisk, etter Kjelvik i Finnmark) (3/4–1 1/2 alen, feit og hvit, helt oppskåret til sporden). Lybsk wecherfisk (höcherfisk) 1/2–3/4 alen, helt oppskåret, hvit, ikke for feit eller mager). Lybsk losfisk (stor zartfisk) (over 1 1/2 alen, hvit og feit). Hollender (hamburger) zartfisk (ca. 1 alen, ikke rød i fisken). Dansk zartfisk (ca. 1 alen, dårligere kvalitet enn holl. zartfisk). Hamburger höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit). Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit). Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, dårligere kvalitet enn hamb. höcherfisk). Middelfisk (størrelse som zartfisk eller höcherfisk, men dårligere kvalitet: mager, rød, fos, kan ha 1/3 brosme). Småfisk (oftest småbrosme og småtorsk, til dels rød og mager). Hamburger losfisk (1 1/2 alen, rød, fos, mager). Sunnmør-råskjær (feit eller mager). Mager (helt mager);
+*Bremerrundfisk (over 1 alen, vekt 2–4 pund).
-bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makkskadd).
+*Hollender-zarttitling (3/4 alen, 3/4–1 pund, ellers som holl. rundf.).
-Blanke brosmer (sommerfisk fra Sunnmøre og Nordland, hvit, helt oppskåret). Nordlandske zartlenger (2 alen og over, vekt 7–10 pund, feit, hvit). Sunnmørske blanke lenger (større og feitere enn de nordlandske). Skrulenger (gråskinnlenger) (rød, mager, ev. små). Gemen-lenger (fos eller mager, stor og små). Utskudd-lenger (makkspist). Storsei (1 alen, vekt 2–2 1/2 pund). Småsei (1/4–3/4 alen).
+'''Råskjær:'''
 Senere gikk noen av disse kvaliteter ut, mens andre kom til. Sei og brosme ble mer spesifisert, og hyse kom til. Hollender-rundfisk ble også videre oppdelt (så som vestlofot-, fin, alm., finnmarks-, italiener-). Nye betegnelser ellers var f.eks. plyg, guano (alle sorter utskudd), samfenge. Se også ''[[Leksikon:klippfisk|klippfisk]]'', ''[[Leksikon:plattfisk|plattfisk]]'', ''[[Leksikon:fos|fos]]'', ''[[Leksikon:rundfisk|rundfisk]]'' og

Olve Utne: Kategori:Fisk >> Kategori:Tørrfisk

2009-05-26T00:17:51Z

Kategori:Fisk >> Kategori:Tørrfisk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2009 kl. 00:17
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Fisk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Tørrfisk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bergen kommune\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergen kommune\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: kat

2008-09-06T09:41:43Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2008 kl. 09:41
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Fisk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fisk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bergen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergen kommune\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 16:49

2008-09-05T16:49:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 16:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vraking''' eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på ''[[Leksikon:~~stuen~~\|stuen]]'' (s.d.) i Bergen, uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte at det gikk for meget til utskott, opptil 1/3. Foruten etter kvaliteten, ble fisken også sortert etter art, størrelse, stundom også etter produksjonssted og avtagermarked. Fra gammel tid var det utviklet en meget fast og fingradert kutyme for vraking. Følgende liste viser sorteringen i Bergen ca. 1765 fra bryggekjøpmann til eksportfirma; for nordlendingene var sorteringen noe enklere (klippfisk og plattfisk er ikke medtatt). Der annet ikke er sagt, er det som regel tale om torsk.		'''Vraking''' eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på ''[[Leksikon:stue\|stuen II]]'' (s.d.) i [[Bergen]], uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte at det gikk for meget til utskott, opptil 1/3. Foruten etter kvaliteten, ble fisken også sortert etter art, størrelse, stundom også etter produksjonssted og avtagermarked. Fra gammel tid var det utviklet en meget fast og fingradert kutyme for vraking. Følgende liste viser sorteringen i Bergen ca. 1765 fra bryggekjøpmann til eksportfirma; for nordlendingene var sorteringen noe enklere (klippfisk og plattfisk er ikke medtatt). Der annet ikke er sagt, er det som regel tale om torsk.

	Rundfisk: Hollender-rundfisk (fineste rundfisk, 3/4–1 alen, vekt 1–1 1/2 pund). Bremerrundfisk (over 1 alen, vekt 2–4 pund). Hollender-zarttitling (3/4 alen, 3/4–1 pund, ellers som holl. rundf.). Bremer-titling (3/4 alen, men enten fos eller skitten). Gementitling (rund brosme og småtorsk). Lobb (over 1 1/2 alen, vekt 5–7 pund). Mager		'''Rundfisk:''' Hollender-rundfisk (fineste rundfisk, 3/4–1 alen, vekt 1–1 1/2 pund). Bremerrundfisk (over 1 alen, vekt 2–4 pund). Hollender-zarttitling (3/4 alen, 3/4–1 pund, ellers som holl. rundf.). Bremer-titling (3/4 alen, men enten fos eller skitten). Gementitling (rund brosme og småtorsk). Lobb (over 1 1/2 alen, vekt 5–7 pund). Mager
	(utgytt fisk); bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makk i hodet, ikke for eksport).		(utgytt fisk); bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makk i hodet, ikke for eksport).
	Råskjær: Herrefisk (smal, lang, ca. 1 alen, feit, vinterfisk). Lybsk zartfisk (Kehlweckerfisk, etter Kjelvik i Finnmark) (3/4–1 1/2 alen, feit og hvit, helt oppskåret til sporden). Lybsk wecherfisk (höcherfisk) 1/2–3/4 alen, helt oppskåret, hvit, ikke for feit eller mager). Lybsk losfisk (stor zartfisk) (over 1 1/2 alen, hvit og feit). Hollender (hamburger) zartfisk (ca. 1 alen, ikke rød i fisken). Dansk zartfisk (ca. 1 alen, dårligere kvalitet enn holl. zartfisk). Hamburger höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit). Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit). Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, dårligere kvalitet enn hamb. höcherfisk). Middelfisk (størrelse som zartfisk eller höcherfisk, men dårligere kvalitet: mager, rød, fos, kan ha 1/3 brosme). Småfisk (oftest småbrosme og småtorsk, til dels rød og mager). Hamburger losfisk (1 1/2 alen, rød, fos, mager). Sunnmør-		Råskjær: Herrefisk (smal, lang, ca. 1 alen, feit, vinterfisk). Lybsk zartfisk (Kehlweckerfisk, etter Kjelvik i Finnmark) (3/4–1 1/2 alen, feit og hvit, helt oppskåret til sporden). Lybsk wecherfisk (höcherfisk) 1/2–3/4 alen, helt oppskåret, hvit, ikke for feit eller mager). Lybsk losfisk (stor zartfisk) (over 1 1/2 alen, hvit og feit). Hollender (hamburger) zartfisk (ca. 1 alen, ikke rød i fisken). Dansk zartfisk (ca. 1 alen, dårligere kvalitet enn holl. zartfisk). Hamburger höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit). Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit). Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, dårligere kvalitet enn hamb. höcherfisk). Middelfisk (størrelse som zartfisk eller höcherfisk, men dårligere kvalitet: mager, rød, fos, kan ha 1/3 brosme). Småfisk (oftest småbrosme og småtorsk, til dels rød og mager). Hamburger losfisk (1 1/2 alen, rød, fos, mager). Sunnmør-råskjær (feit eller mager). Mager (helt mager);
	råskjær (feit eller mager). Mager (helt mager);
	bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makkskadd).		bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makkskadd).

	Blanke brosmer (sommerfisk fra Sunnmøre og Nordland, hvit, helt oppskåret). Nordlandske zartlenger (2 alen og over, vekt 7–10 pund, feit, hvit). Sunnmørske blanke lenger (større og feitere enn de nordlandske). Skrulenger (gråskinnlenger) (rød, mager, ev. små). Gemen-lenger (fos eller mager, stor og små). Utskudd-lenger (makkspist). Storsei (1 alen, vekt 2–2 1/2 pund). Småsei (1/4–3/4 alen).		Blanke brosmer (sommerfisk fra Sunnmøre og Nordland, hvit, helt oppskåret). Nordlandske zartlenger (2 alen og over, vekt 7–10 pund, feit, hvit). Sunnmørske blanke lenger (større og feitere enn de nordlandske). Skrulenger (gråskinnlenger) (rød, mager, ev. små). Gemen-lenger (fos eller mager, stor og små). Utskudd-lenger (makkspist). Storsei (1 alen, vekt 2–2 1/2 pund). Småsei (1/4–3/4 alen).
	Senere gikk noen av disse kvaliteter ut, mens andre kom til. Sei og brosme ble mer spesifisert, og hyse kom til. Hollender-rundfisk ble også videre oppdelt (så som vestlofot-, fin, alm., finnmarks-, italiener-). Nye betegnelser ellers var f.eks. plyg, guano (alle sorter utskudd), samfenge. Se også klippfisk, plattfisk, fos, rundfisk og
	råskjær. {{sign\|H.D.B.}}		Senere gikk noen av disse kvaliteter ut, mens andre kom til. Sei og brosme ble mer spesifisert, og hyse kom til. Hollender-rundfisk ble også videre oppdelt (så som vestlofot-, fin, alm., finnmarks-, italiener-). Nye betegnelser ellers var f.eks. plyg, guano (alle sorter utskudd), samfenge. Se også ''[[Leksikon:klippfisk\|klippfisk]]'', ''[[Leksikon:plattfisk\|plattfisk]]'', ''[[Leksikon:fos\|fos]]'', ''[[Leksikon:rundfisk\|rundfisk]]'' og
			''[[Leksikon:råskjær\|råskjær]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Fisk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Bergen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 08:21

2008-08-29T08:21:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 08:21
Linje 9:		Linje 9:
	Blanke brosmer (sommerfisk fra Sunnmøre og Nordland, hvit, helt oppskåret). Nordlandske zartlenger (2 alen og over, vekt 7–10 pund, feit, hvit). Sunnmørske blanke lenger (større og feitere enn de nordlandske). Skrulenger (gråskinnlenger) (rød, mager, ev. små). Gemen-lenger (fos eller mager, stor og små). Utskudd-lenger (makkspist). Storsei (1 alen, vekt 2–2 1/2 pund). Småsei (1/4–3/4 alen).		Blanke brosmer (sommerfisk fra Sunnmøre og Nordland, hvit, helt oppskåret). Nordlandske zartlenger (2 alen og over, vekt 7–10 pund, feit, hvit). Sunnmørske blanke lenger (større og feitere enn de nordlandske). Skrulenger (gråskinnlenger) (rød, mager, ev. små). Gemen-lenger (fos eller mager, stor og små). Utskudd-lenger (makkspist). Storsei (1 alen, vekt 2–2 1/2 pund). Småsei (1/4–3/4 alen).
	Senere gikk noen av disse kvaliteter ut, mens andre kom til. Sei og brosme ble mer spesifisert, og hyse kom til. Hollender-rundfisk ble også videre oppdelt (så som vestlofot-, fin, alm., finnmarks-, italiener-). Nye betegnelser ellers var f.eks. plyg, guano (alle sorter utskudd), samfenge. Se også klippfisk, plattfisk, fos, rundfisk og		Senere gikk noen av disse kvaliteter ut, mens andre kom til. Sei og brosme ble mer spesifisert, og hyse kom til. Hollender-rundfisk ble også videre oppdelt (så som vestlofot-, fin, alm., finnmarks-, italiener-). Nye betegnelser ellers var f.eks. plyg, guano (alle sorter utskudd), samfenge. Se også klippfisk, plattfisk, fos, rundfisk og
	råskjær. H.D.B.		råskjær. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. jul. 2008 kl. 11:24

2008-07-29T11:24:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vraking''' eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på stuen (s.d.) i Bergen, uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte at det gikk for meget til utskott, opptil 1/3. Foruten etter kvaliteten, ble fisken også sortert etter art, størrelse, stundom også etter produksjonssted og avtagermarked. Fra gammel tid var det utviklet en meget fast og fingradert kutyme for v. Følgende liste viser sorteringen i Bergen ca. 1765 fra bryggekjøpmann til eksportfirma; for nordlendingene var sorteringen noe enklere (klippfisk og plattfisk er ikke medtatt). Der annet ikke er sagt, er det som regel tale om torsk.		'''Vraking''' eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på ''[[Leksikon:stuen\|stuen]]'' (s.d.) i Bergen, uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte at det gikk for meget til utskott, opptil 1/3. Foruten etter kvaliteten, ble fisken også sortert etter art, størrelse, stundom også etter produksjonssted og avtagermarked. Fra gammel tid var det utviklet en meget fast og fingradert kutyme for vraking. Følgende liste viser sorteringen i Bergen ca. 1765 fra bryggekjøpmann til eksportfirma; for nordlendingene var sorteringen noe enklere (klippfisk og plattfisk er ikke medtatt). Der annet ikke er sagt, er det som regel tale om torsk.

	Rundfisk: Hollender-rundfisk (fineste rundfisk, 3/4–1 alen, vekt 1–1 1/2 pund). Bremerrundfisk (over 1 alen, vekt 2–4 pund). Hollender-zarttitling (3/4 alen, 3/4–1 pund, ellers som holl. rundf.). Bremer-titling (3/4 alen, men enten fos eller skitten). Gementitling (rund brosme og småtorsk). Lobb (over 1 1/2 alen, vekt 5–7 pund). Mager		Rundfisk: Hollender-rundfisk (fineste rundfisk, 3/4–1 alen, vekt 1–1 1/2 pund). Bremerrundfisk (over 1 alen, vekt 2–4 pund). Hollender-zarttitling (3/4 alen, 3/4–1 pund, ellers som holl. rundf.). Bremer-titling (3/4 alen, men enten fos eller skitten). Gementitling (rund brosme og småtorsk). Lobb (over 1 1/2 alen, vekt 5–7 pund). Mager

Marthe Glad: Ny side: '''Vraking''' eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på stuen (s.d.) i Bergen, uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte...

2008-06-27T14:00:16Z

Ny side: '''Vraking''' eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på stuen (s.d.) i Bergen, uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte...

Ny side

'''Vraking''' eller kvalitetssortering av tørrfisken ble utført av kjøpmannen på stuen (s.d.) i Bergen, uten noen medvirkning fra selgeren, og en av hovedklagene fra Nord-Norge var ofte at det gikk for meget til utskott, opptil 1/3. Foruten etter kvaliteten, ble fisken også sortert etter art, størrelse, stundom også etter produksjonssted og avtagermarked. Fra gammel tid var det utviklet en meget fast og fingradert kutyme for v. Følgende liste viser sorteringen i Bergen ca. 1765 fra bryggekjøpmann til eksportfirma; for nordlendingene var sorteringen noe enklere (klippfisk og plattfisk er ikke medtatt). Der annet ikke er sagt, er det som regel tale om torsk.

Rundfisk: Hollender-rundfisk (fineste rundfisk, 3/4–1 alen, vekt 1–1 1/2 pund). Bremerrundfisk (over 1 alen, vekt 2–4 pund). Hollender-zarttitling (3/4 alen, 3/4–1 pund, ellers som holl. rundf.). Bremer-titling (3/4 alen, men enten fos eller skitten). Gementitling (rund brosme og småtorsk). Lobb (over 1 1/2 alen, vekt 5–7 pund). Mager
(utgytt fisk); bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makk i hodet, ikke for eksport).
Råskjær: Herrefisk (smal, lang, ca. 1 alen, feit, vinterfisk). Lybsk zartfisk (Kehlweckerfisk, etter Kjelvik i Finnmark) (3/4–1 1/2 alen, feit og hvit, helt oppskåret til sporden). Lybsk wecherfisk (höcherfisk) 1/2–3/4 alen, helt oppskåret, hvit, ikke for feit eller mager). Lybsk losfisk (stor zartfisk) (over 1 1/2 alen, hvit og feit). Hollender (hamburger) zartfisk (ca. 1 alen, ikke rød i fisken). Dansk zartfisk (ca. 1 alen, dårligere kvalitet enn holl. zartfisk). Hamburger höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit). Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, helt oppskåret, hvit). Dansk höcherfisk (ca. 3/4 alen, dårligere kvalitet enn hamb. höcherfisk). Middelfisk (størrelse som zartfisk eller höcherfisk, men dårligere kvalitet: mager, rød, fos, kan ha 1/3 brosme). Småfisk (oftest småbrosme og småtorsk, til dels rød og mager). Hamburger losfisk (1 1/2 alen, rød, fos, mager). Sunnmør-
råskjær (feit eller mager). Mager (helt mager);
bedervet (hjellskadd, grønnaktig hinne); utskudd (makkskadd).

Blanke brosmer (sommerfisk fra Sunnmøre og Nordland, hvit, helt oppskåret). Nordlandske zartlenger (2 alen og over, vekt 7–10 pund, feit, hvit). Sunnmørske blanke lenger (større og feitere enn de nordlandske). Skrulenger (gråskinnlenger) (rød, mager, ev. små). Gemen-lenger (fos eller mager, stor og små). Utskudd-lenger (makkspist). Storsei (1 alen, vekt 2–2 1/2 pund). Småsei (1/4–3/4 alen).
Senere gikk noen av disse kvaliteter ut, mens andre kom til. Sei og brosme ble mer spesifisert, og hyse kom til. Hollender-rundfisk ble også videre oppdelt (så som vestlofot-, fin, alm., finnmarks-, italiener-). Nye betegnelser ellers var f.eks. plyg, guano (alle sorter utskudd), samfenge. Se også klippfisk, plattfisk, fos, rundfisk og
råskjær. H.D.B.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2008 kl. 09:41
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Fisk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fisk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bergen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergen kommune\|{{PAGENAME}}]]