Lena - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Galleri */

2021-03-02T11:50:55Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 11:50
Linje 39:		Linje 39:
	Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg\|Toten Kornsilo bygges (1937).{{byline\|Lena Foto}}		Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg\|Toten Kornsilo bygges (1937).{{byline\|Lena Foto}}
	Fil:Lena stasjon damplok 1967.jpg\|Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.{{byline\|Hans Petter Grøner}}		Fil:Lena stasjon damplok 1967.jpg\|Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.{{byline\|Hans Petter Grøner}}
	~~Fil_17~~.mai på Lena.jpg\|17. mai på Lena.{{byline\|Sigurd Røisli\|1935}}		Fil:17.mai på Lena.jpg\|17. mai på Lena.{{byline\|Sigurd Røisli\|1935}}
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: /* Galleri */

2021-03-02T11:50:42Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 11:50
Linje 39:		Linje 39:
	Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg\|Toten Kornsilo bygges (1937).{{byline\|Lena Foto}}		Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg\|Toten Kornsilo bygges (1937).{{byline\|Lena Foto}}
	Fil:Lena stasjon damplok 1967.jpg\|Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.{{byline\|Hans Petter Grøner}}		Fil:Lena stasjon damplok 1967.jpg\|Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.{{byline\|Hans Petter Grøner}}
			Fil_17.mai på Lena.jpg\|17. mai på Lena.{{byline\|Sigurd Røisli\|1935}}
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: {{bm}}

2020-12-10T13:50:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 13:50
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Lena\| ]]		[[Kategori:Lena\| ]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.67393\|N\|10.81317\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.67393\|N\|10.81317\|Ø}}

Kallrustad: /* Virksomheter på Lena */ bilde

2017-01-31T09:57:34Z

Virksomheter på Lena: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 09:57
Linje 23:		Linje 23:

	== Virksomheter på Lena ==		== Virksomheter på Lena ==
			{{thumb\|Narumsgården.jpg\|Den gamle Narumsgarden. Postkort fra Knut Borgs samling.}}
	*[[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]], øverst i [[Lenagata]]. Urmaker [[Nils Pedersen (1857-1930)\|Nils Pedersen]] bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Seinere dagligvareforretning, fra 1953 S-laget på Lena.		*[[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]], øverst i [[Lenagata]]. Urmaker [[Nils Pedersen (1857-1930)\|Nils Pedersen]] bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Seinere dagligvareforretning, fra 1953 S-laget på Lena.
	*[[Lena vinmonopol]], [[Silogata\|Silogata 2]], etablert i 2005.		*[[Lena vinmonopol]], [[Silogata\|Silogata 2]], etablert i 2005.

Kallrustad: folketall pr. 2016

2017-01-13T10:38:22Z

folketall pr. 2016

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2017 kl. 10:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Lenagata Lenamarken 2009.jpg\|Lenagata under Lenamarken 2009.\|Svein Erik Strande}}		{{thumb høyre\|Lenagata Lenamarken 2009.jpg\|Lenagata under Lenamarken 2009.\|Svein Erik Strande}}
	{{thumb høyre\|Gjøviks Blad 27091916 Skramstad.jpg\|Tannlege Nils Skramstad annonserte i ''[[Gjøviks Blad]]'' 27. september 1916. Han hadde praksis på Lena fra ca. 1910 til 1919. Seinere arbeidde han i Oslo.}}		{{thumb høyre\|Gjøviks Blad 27091916 Skramstad.jpg\|Tannlege Nils Skramstad annonserte i ''[[Gjøviks Blad]]'' 27. september 1916. Han hadde praksis på Lena fra ca. 1910 til 1919. Seinere arbeidde han i Oslo.}}
	<onlyinclude>'''[[Lena]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Østre Toten kommune]]. Stedet ligger omkring to mil sørøst for [[Gjøvik]], og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på [[Skreiabanen]], ei sidelinje til [[Gjøvikbanen]]. I ~~2012~~ hadde Lena ~~1170~~ innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, [[Lena meieri\|meieri]] og [[Toten brenneri\|brenneri]], men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.		<onlyinclude>'''[[Lena]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Østre Toten kommune]]. Stedet ligger omkring to mil sørøst for [[Gjøvik]], og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på [[Skreiabanen]], ei sidelinje til [[Gjøvikbanen]]. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, [[Lena meieri\|meieri]] og [[Toten brenneri\|brenneri]], men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.

	Lena er også et betydelig skolested. [[Toten folkehøgskole]], [[Valle landbruksskole]], [[Lena ungdomsskole]] og [[Lena videregående skole]] ligger her. Sia 1932 har avisa [[Totens Blad]] hatt lokaler på Lena.		Lena er også et betydelig skolested. [[Toten folkehøgskole]], [[Valle landbruksskole]], [[Lena ungdomsskole]] og [[Lena videregående skole]] ligger her. Sia 1932 har avisa [[Totens Blad]] hatt lokaler på Lena.
Linje 49:		Linje 49:
	*[http://www.oa.no/nyheter/article6892378.ece OA.no, 1. oktober 2013: «Politiskiltet er tatt ned fra veggen på Lena» (lest 29. november 2013).]		*[http://www.oa.no/nyheter/article6892378.ece OA.no, 1. oktober 2013: «Politiskiltet er tatt ned fra veggen på Lena» (lest 29. november 2013).]
	*[http://snl.no/Lena%2Ftettsted_i_%C3%98stre_Toten Lena - tettsted i Østre Toten] i ''Store norske leksikon''		*[http://snl.no/Lena%2Ftettsted_i_%C3%98stre_Toten Lena - tettsted i Østre Toten] i ''Store norske leksikon''
			*{{SSB Tettsteder 2016}}
	*{{Totens bygdebok I}}, se s. 625-633.		*{{Totens bygdebok I}}, se s. 625-633.
	*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Østre Toten folkebibliotek: Hjemmeside (besøkt 20. november 2013).]		*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Østre Toten folkebibliotek: Hjemmeside (besøkt 20. november 2013).]

Kallrustad: retter lenke

2015-09-17T07:56:34Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2015 kl. 07:56
Linje 12:		Linje 12:
	Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon\|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)\|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)\|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.		Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon\|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)\|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)\|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.

	Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (Østre Toten)\|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)\|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.		Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (gard i Østre Toten)\|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)\|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.

	== Skole- og administrasjonssentrum ==		== Skole- og administrasjonssentrum ==

Inger-Marit på 7. aug. 2014 kl. 04:58

2014-08-07T04:58:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2014 kl. 04:58
Linje 20:		Linje 20:
	Sia 1920-tallet har [[Totens Sparebank]]s hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i [[Lenagata]]. Lenger ned i gata ligger [[Toten Kommunale Elektrisitetsverk]]s tidligere administrasjonsbygg. Siden andre verdenskrig har [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmannen i Østre Toten]] holdt til på Lena, nå i KIWI-gården i [[Hauggata (Østre Toten)\|Hauggata]], men høsten 2013 ble mesteparten av virksomheten samlokalisert med [[Vestoppland politikammer\|politistasjonen på Gjøvik]].		Sia 1920-tallet har [[Totens Sparebank]]s hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i [[Lenagata]]. Lenger ned i gata ligger [[Toten Kommunale Elektrisitetsverk]]s tidligere administrasjonsbygg. Siden andre verdenskrig har [[Lensmenn i Østre Toten\|lensmannen i Østre Toten]] holdt til på Lena, nå i KIWI-gården i [[Hauggata (Østre Toten)\|Hauggata]], men høsten 2013 ble mesteparten av virksomheten samlokalisert med [[Vestoppland politikammer\|politistasjonen på Gjøvik]].

	Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble Østre Toten folkebibliotek og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen.		Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble [[Østre Toten folkebibliotek]] og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen.

	== Virksomheter på Lena ==		== Virksomheter på Lena ==

Kallrustad: /* Virksomheter på Lena */ legger til Jørgen Sveen

2014-08-05T08:35:08Z

Virksomheter på Lena: legger til Jørgen Sveen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2014 kl. 08:35
Linje 26:		Linje 26:
	*[[Lena vinmonopol]], [[Silogata\|Silogata 2]], etablert i 2005.		*[[Lena vinmonopol]], [[Silogata\|Silogata 2]], etablert i 2005.
	*[[Nils Skramstad]], tannlege på Lena ca. 1910-19.		*[[Nils Skramstad]], tannlege på Lena ca. 1910-19.
			*[[Jørgen Sveen]], urmaker på Lena ca. 1925-50.
	*[[Toten kornsilo]], Silogata 34, bygd i 1937.		*[[Toten kornsilo]], Silogata 34, bygd i 1937.
	*[[Waseniuskafeen (Gamperæva)\|Waseniuskafeen]], også kalt ''Gamperæva'', lå i nærheten av [[Lenabrua]]. Var i drift i [[mellomkrigsåra]].		*[[Waseniuskafeen (Gamperæva)\|Waseniuskafeen]], også kalt ''Gamperæva'', lå i nærheten av [[Lenabrua]]. Var i drift i [[mellomkrigsåra]].

Kallrustad: /* Stasjons- og handelsby */

2014-07-09T13:44:33Z

Stasjons- og handelsby

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2014 kl. 13:44
Linje 10:		Linje 10:
	== Stasjons- og handelsby ==		== Stasjons- og handelsby ==

	[[Skreiabanen]] åpna i 1902, med [[Lena stasjon\|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)\|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)\|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.		Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon\|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)\|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)\|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.

	Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (Østre Toten)\|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)\|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.		Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (Østre Toten)\|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)\|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.

Kallrustad: /* Stasjons- og handelsby */ lenke til Skreiabanen

2014-07-09T13:44:17Z

Stasjons- og handelsby: lenke til Skreiabanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2014 kl. 13:44
Linje 10:		Linje 10:
	== Stasjons- og handelsby ==		== Stasjons- og handelsby ==

	Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon\|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)\|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)\|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.		[[Skreiabanen]] åpna i 1902, med [[Lena stasjon\|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)\|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)\|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)\|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.

	Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (Østre Toten)\|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)\|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.		Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (Østre Toten)\|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)\|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.