Lendmann - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-02-16T18:54:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2021 kl. 18:54
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Lendmenn]]		[[Kategori:Lendmenn]]
			{{bm}}

Cnyborg på 30. jan. 2013 kl. 08:07

2013-01-30T08:07:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2013 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lendmann''' er en ~~[[vasall]]tittel~~ fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av ~~[[konge]]n~~ , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Lendmennene utgjorde den høyest rangerte gruppen av [[hird]]menn. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].		'''Lendmann''' er en vasalltittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av kongen , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Lendmennene utgjorde den høyest rangerte gruppen av [[hird]]menn. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].

	Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.		Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Cnyborg på 12. des. 2012 kl. 07:48

2012-12-12T07:48:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2012 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av [[konge]]n , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].		'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av [[konge]]n , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Lendmennene utgjorde den høyest rangerte gruppen av [[hird]]menn. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].

	Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.		Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Hanne Lillevold: setningsbygning

2012-06-13T12:07:51Z

setningsbygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2012 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått av [[konge]]n ~~et område å administrere~~, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].		'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av [[konge]]n , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].

	Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.		Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-26T10:28:39Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 10:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{wikipedia\|no\|Lendmann}}		{{wikipedia\|no\|Lendmann}}

	[[Kategori:~~Verdslige embeter~~]]		[[Kategori:Lendmenn]]

Cnyborg på 29. feb. 2008 kl. 16:13

2008-02-29T16:13:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2008 kl. 16:13
Linje 5:		Linje 5:
	Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]], sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.		Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]], sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no\|Lendmann}}

	[[Kategori:Verdslige embeter]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]

Kristian Hunskaar på 27. feb. 2008 kl. 10:02

2008-02-27T10:02:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2008 kl. 10:02
Linje 7:		Linje 7:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:~~Embetstitler~~]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]

Cnyborg: Ny side: '''Lendmann''' er en vasalltittel fra vikingtiden og middelalderen for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av...

2008-02-24T20:00:17Z

Ny side: '''Lendmann''' er en vasalltittel fra vikingtiden og middelalderen for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av...

Ny side

'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått av [[konge]]n et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].

Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]], sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.

{{wikipedia|no}}

[[Kategori:Embetstitler]]