Lensepålene på Biri - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-13T01:40:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2022 kl. 01:40
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Mjøsa]]		[[Kategori:Mjøsa]]
	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]
			{{bm}}

MortenHV: ikke "du" i leksikon

2014-10-12T13:35:31Z

ikke "du" i leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2014 kl. 13:35
Linje 11:		Linje 11:

	I Biri ble tømmeret samlet i store bunter ved hjelp av lange fløterhaker. En fløterhake hadde en langt og sterkt håndtak av et tre opp mot fire meter og med en spesiell krok (hake) som man kunne dra til seg tømmeret med, eller skyve tømmeret bort med. Etterpå så fraktet dampbåt eller motorbåt med seg disse store buntene nedover [[Mjøsa]].		I Biri ble tømmeret samlet i store bunter ved hjelp av lange fløterhaker. En fløterhake hadde en langt og sterkt håndtak av et tre opp mot fire meter og med en spesiell krok (hake) som man kunne dra til seg tømmeret med, eller skyve tømmeret bort med. Etterpå så fraktet dampbåt eller motorbåt med seg disse store buntene nedover [[Mjøsa]].

	Er du på fisketur i båt i Biri, så kan du forsøke å komme deg i nærheten av lensepålene og kaste ut ditt agn like inntil pålene. Kanskje blir det ingenting, kanskje setter du fast sluken, kanskje blir det fisk!

	== Kilder ==		== Kilder ==

Evy Valdresstuen på 8. nov. 2012 kl. 21:37

2012-11-08T21:37:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2012 kl. 21:37
Linje 3:		Linje 3:
	Fløteryrket ble borte i løpet av 1960-årene. Da var det 250 år siden [[Biri Glassverk\|glassverket]] ble etablert på Biri, på garden folk i dag kaller [[Verket (Biri)\|Verket]]. Etter at tømmerbilene kom, så forsvant all fløting i løpet av kort tid.		Fløteryrket ble borte i løpet av 1960-årene. Da var det 250 år siden [[Biri Glassverk\|glassverket]] ble etablert på Biri, på garden folk i dag kaller [[Verket (Biri)\|Verket]]. Etter at tømmerbilene kom, så forsvant all fløting i løpet av kort tid.

	Nede ved [[Svennes]]stranda på Biri står det noen påler på grunt vann, slike kan man også finne mange andre steder også, f.eks ved [[E6]]-brua ved [[Lillehammer]] og ved gamle [[Biri Bruk]]. De som har mest nytte av slike stolper nå, er måker og gjedde. Måkene har dem som utkikkspost. Noen ganger ved Lillehammer kan det stå måker på nesten alle stolpene. Og gjeddene ligger og lurer i vannet inni mellom stolpene. Gjeddene er spesialister på bakholdsangrep, og stolpene gir ly.		Nede ved Svennes stranda på Biri står det noen påler på grunt vann, slike kan man også finne mange andre steder også, f.eks ved [[E6]]-brua ved [[Lillehammer]] og ved gamle [[Biri Bruk]]. De som har mest nytte av slike stolper nå, er måker og gjedde. Måkene har dem som utkikkspost. Noen ganger ved Lillehammer kan det stå måker på nesten alle stolpene. Og gjeddene ligger og lurer i vannet inni mellom stolpene. Gjeddene er spesialister på bakholdsangrep, og stolpene gir ly.

	Den gang det var fløting til Biri Glassverk, var det brukt mest virke i en favns lengde som ble brukt til å fyre opp ovnen der silisiumsand skulle varmes opp til flytende. Det gikk med mye ved til å lage denne varmen. Standardlengden på en favn er vel 180 cm og slike stokker ble fløtet tidlig om våren i vårflommen, ned side bekkene til [[Vismunda]] og så videre elven nedover. Så ble denne lakter (favn) veden tatt opp ved glassverket, tørket og brukt.		Den gang det var fløting til Biri Glassverk, var det brukt mest virke i en favns lengde som ble brukt til å fyre opp ovnen der silisiumsand skulle varmes opp til flytende. Det gikk med mye ved til å lage denne varmen. Standardlengden på en favn er vel 180 cm og slike stokker ble fløtet tidlig om våren i vårflommen, ned side bekkene til [[Vismunda]] og så videre elven nedover. Så ble denne lakter (favn) veden tatt opp ved glassverket, tørket og brukt.

Kallrustad på 12. okt. 2012 kl. 09:18

2012-10-12T09:18:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2012 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lensepålene på Biri]]''' er mest for måker og gjedde nå. Men noen av seksti- og syttiåringene og de som er eldre fra sentrale [[Biri]], kan fortelle om lensene der [[Vismunda]] renner ut i [[Mjøsa]]. De husker den tiden da tømmeret som var sendt ut i elva ovenfra, ble samlet opp og mellomlagret før det ble buntet (eller «flak», «moser» og «sopper» som var uttrykket blant fløtere) og dratt nedover Mjøsa mot [[Minnesund]] med båt. På lensene var det arbeid utover vår og forsommer. Fløterkarene brukte huset ute på holmen til rasteplass. Nå er det kun måkene som holder til der ute. Og unggutter som «tjuvlånte» båt og fisket, og kanskje badet litt, ute på tømmeret som lå der. Mang en abbor er fanget fra tømmerlensene.		'''[[Lensepålene på Biri]]''' er mest for måker og gjedde nå. Men noen av seksti- og syttiåringene og de som er eldre fra sentrale [[Biri]], kan fortelle om lensene der [[Vismunda]] renner ut i [[Mjøsa]]. De husker den tiden da tømmeret som var sendt ut i elva ovenfra, ble samlet opp og mellomlagret før det ble buntet (eller «flak», «moser» og «sopper» som var uttrykket blant fløtere) og dratt nedover Mjøsa mot [[Minnesund]] med båt. På lensene var det arbeid utover vår og forsommer. Fløterkarene brukte huset ute på holmen til rasteplass. Nå er det kun måkene som holder til der ute. Og unggutter som «tjuvlånte» båt og fisket, og kanskje badet litt, ute på tømmeret som lå der. Mang en abbor er fanget fra tømmerlensene.

	Fløteryrket ble borte i løpet av 1960-årene. Da var det 250 år siden [[Biri Glassverk\|glassverket]] ble etablert på Biri, på garden vi i dag kaller [[Verket (Biri)]]. Etter at tømmerbilene kom, så forsvant all fløting i løpet av kort tid.		Fløteryrket ble borte i løpet av 1960-årene. Da var det 250 år siden [[Biri Glassverk\|glassverket]] ble etablert på Biri, på garden folk i dag kaller [[Verket (Biri)\|Verket]]. Etter at tømmerbilene kom, så forsvant all fløting i løpet av kort tid.

	Nede ved [[Svennes]]stranda på Biri står det noen påler på grunt vann, slike kan man også finne mange andre steder også, f.eks ved [[E6]]-brua ved [[Lillehammer]] og ved gamle [[Biri Bruk]]. De som har mest nytte av slike stolper nå, er måker og gjedde. Måkene har dem som utkikkspost. Noen ganger ved Lillehammer kan det stå måker på nesten alle stolpene. Og gjeddene ligger og lurer i vannet inni mellom stolpene. Gjeddene er spesialister på bakholdsangrep, og stolpene gir ly.		Nede ved [[Svennes]]stranda på Biri står det noen påler på grunt vann, slike kan man også finne mange andre steder også, f.eks ved [[E6]]-brua ved [[Lillehammer]] og ved gamle [[Biri Bruk]]. De som har mest nytte av slike stolper nå, er måker og gjedde. Måkene har dem som utkikkspost. Noen ganger ved Lillehammer kan det stå måker på nesten alle stolpene. Og gjeddene ligger og lurer i vannet inni mellom stolpene. Gjeddene er spesialister på bakholdsangrep, og stolpene gir ly.

Kallrustad: korrektur + nye kategorier

2012-10-12T09:17:03Z

korrektur + nye kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2012 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Lensepåler~~]]''' - mest for måker og gjedde nå.		'''[[Lensepålene på Biri]]''' er mest for måker og gjedde nå. Men noen av seksti- og syttiåringene og de som er eldre fra sentrale [[Biri]], kan fortelle om lensene der [[Vismunda]] renner ut i [[Mjøsa]]. De husker den tiden da tømmeret som var sendt ut i elva ovenfra, ble samlet opp og mellomlagret før det ble buntet (eller «flak», «moser» og «sopper» som var uttrykket blant fløtere) og dratt nedover Mjøsa mot [[Minnesund]] med båt. På lensene var det arbeid utover vår og forsommer. Fløterkarene brukte huset ute på holmen til rasteplass. Nå er det kun måkene som holder til der ute. Og unggutter som «tjuvlånte» båt og fisket, og kanskje badet litt, ute på tømmeret som lå der. Mang en abbor er fanget fra tømmerlensene.
	~~Noen~~ av seksti- og syttiåringene og de som er eldre fra sentrale [[Biri]], kan fortelle om lensene ~~nede ved utløpet av~~ [[Vismunda]]. ~~Fra~~ den tiden da tømmeret som var sendt ut i elva ovenfra, ble samlet opp og mellomlagret før det ble buntet (eller «flak», «moser» og «sopper» som var uttrykket blant fløtere) og dratt nedover [[Mjøsa]] mot [[Minnesund]] med båt. På lensene var det arbeid utover vår og forsommer. Fløterkarene brukte huset ute på holmen til rasteplass. Nå er det kun måkene som holder til der ute. Og unggutter som «tjuvlånte» båt og fisket, og kanskje badet litt, ute på tømmeret som lå der. Mang en abbor er fanget fra tømmerlensene.

	~~Fløter yrket~~ ble borte i løpet av 1960-årene. Da var det 250 år siden glassverket ble etablert på Biri, på garden vi i dag kaller [[Verket]]. Etter at tømmerbilene kom, så forsvant all fløting i løpet av kort tid.		Fløteryrket ble borte i løpet av 1960-årene. Da var det 250 år siden [[Biri Glassverk\|glassverket]] ble etablert på Biri, på garden vi i dag kaller [[Verket (Biri)]]. Etter at tømmerbilene kom, så forsvant all fløting i løpet av kort tid.

	Nede ved [[Svennes]] stranda ~~i [[~~Biri]] står det noen påler på grunt vann, slike kan man også finne mange andre steder også, f.eks ved [[E6]] brua i [[Lillehammer]] og ved gamle [[Biri Bruk]]. De som har mest nytte av slike stolper nå, er måker og gjedde. Måkene har dem som utkikkspost. Noen ganger ved [[Lillehammer]] kan det stå måker på nesten alle stolpene. Og gjeddene ligger og lurer i vannet inni mellom stolpene. Gjeddene er spesialister på bakholdsangrep og stolpene gir ly.		Nede ved [[Svennes]]stranda på Biri står det noen påler på grunt vann, slike kan man også finne mange andre steder også, f.eks ved [[E6]]-brua ved [[Lillehammer]] og ved gamle [[Biri Bruk]]. De som har mest nytte av slike stolper nå, er måker og gjedde. Måkene har dem som utkikkspost. Noen ganger ved Lillehammer kan det stå måker på nesten alle stolpene. Og gjeddene ligger og lurer i vannet inni mellom stolpene. Gjeddene er spesialister på bakholdsangrep, og stolpene gir ly.

	Den gang det var fløting til [[Biri Glassverk]], var det brukt mest virke i en favns lengde som ble brukt til å fyre opp ovnen der silisiumsand skulle varmes opp til flytende. Det gikk med mye ved til å lage denne varmen. Standardlengden på en favn er vel 180 cm og slike stokker ble fløtet tidlig om våren i vårflommen, ned side bekkene til [[Vismunda]] og så videre elven nedover. Så ble denne lakter (favn) veden tatt opp ved glassverket, tørket og brukt.		Den gang det var fløting til Biri Glassverk, var det brukt mest virke i en favns lengde som ble brukt til å fyre opp ovnen der silisiumsand skulle varmes opp til flytende. Det gikk med mye ved til å lage denne varmen. Standardlengden på en favn er vel 180 cm og slike stokker ble fløtet tidlig om våren i vårflommen, ned side bekkene til [[Vismunda]] og så videre elven nedover. Så ble denne lakter (favn) veden tatt opp ved glassverket, tørket og brukt.

	Senere ble også sagtømmer fløtet. Da barket de trærne ~~først,~~ før de ble sendt i elva. Barken på trærne trekker vann og øker risikoen for at de synker. Håndbarking i skogen gikk ganske raskt ut på 1960-tallet~~. Da~~ dette var et slitsomt arbeid.		Senere ble også sagtømmer fløtet. Da barket de trærne før de ble sendt i elva. Barken på trærne trekker vann og øker risikoen for at de synker. Håndbarking i skogen gikk ganske raskt ut på 1960-tallet, da dette var et slitsomt arbeid.
	Mellom lensepålene var det festet lange stokker som lå og fløt i vannet som et gjerde og hindret tømmeret i «å seile sin egen vei». Som regel var disse stokkene festet med kjetting. Betegnelsen bom ble ofte brukt om en slik sammenhengende kjede av flytende stokker, som ledet eller samlet flytende tømmer.		Mellom lensepålene var det festet lange stokker som lå og fløt i vannet som et gjerde og hindret tømmeret i «å seile sin egen vei». Som regel var disse stokkene festet med kjetting. Betegnelsen bom ble ofte brukt om en slik sammenhengende kjede av flytende stokker, som ledet eller samlet flytende tømmer.

	I [[Biri]] ble tømmeret samlet i store bunter ved hjelp av lange fløterhaker. En fløterhake hadde en langt og sterkt håndtak av et tre opp mot fire meter og med en spesiell krok (hake) som man kunne dra til seg tømmeret med, eller skyve tømmeret bort med. Etterpå så fraktet dampbåt eller motorbåt med seg disse store buntene nedover [[Mjøsa]].		I Biri ble tømmeret samlet i store bunter ved hjelp av lange fløterhaker. En fløterhake hadde en langt og sterkt håndtak av et tre opp mot fire meter og med en spesiell krok (hake) som man kunne dra til seg tømmeret med, eller skyve tømmeret bort med. Etterpå så fraktet dampbåt eller motorbåt med seg disse store buntene nedover [[Mjøsa]].
	Er du på fisketur i båt i [[Biri]], så kan du forsøke å komme deg i nærheten av lensepålene og kaste ut ditt agn like inntil pålene. Kanskje blir det ingenting, kanskje setter du fast sluken, kanskje blir det fisk!
			Er du på fisketur i båt i Biri, så kan du forsøke å komme deg i nærheten av lensepålene og kaste ut ditt agn like inntil pålene. Kanskje blir det ingenting, kanskje setter du fast sluken, kanskje blir det fisk!

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Biri]]		[[Kategori:Biri]]
			[[Kategori:Mjøsa]]
			[[Kategori:Skogbruk]]

Kallrustad: Lensepåler flyttet til Lensepålene på Biri

2012-10-12T09:10:46Z

Lensepåler flyttet til Lensepålene på Biri

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 12. okt. 2012 kl. 09:10

Evy Valdresstuen på 11. okt. 2012 kl. 13:06

2012-10-11T13:06:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 13:06
Linje 13:		Linje 13:
	I [[Biri]] ble tømmeret samlet i store bunter ved hjelp av lange fløterhaker. En fløterhake hadde en langt og sterkt håndtak av et tre opp mot fire meter og med en spesiell krok (hake) som man kunne dra til seg tømmeret med, eller skyve tømmeret bort med. Etterpå så fraktet dampbåt eller motorbåt med seg disse store buntene nedover [[Mjøsa]].		I [[Biri]] ble tømmeret samlet i store bunter ved hjelp av lange fløterhaker. En fløterhake hadde en langt og sterkt håndtak av et tre opp mot fire meter og med en spesiell krok (hake) som man kunne dra til seg tømmeret med, eller skyve tømmeret bort med. Etterpå så fraktet dampbåt eller motorbåt med seg disse store buntene nedover [[Mjøsa]].
	Er du på fisketur i båt i [[Biri]], så kan du forsøke å komme deg i nærheten av lensepålene og kaste ut ditt agn like inntil pålene. Kanskje blir det ingenting, kanskje setter du fast sluken, kanskje blir det fisk!		Er du på fisketur i båt i [[Biri]], så kan du forsøke å komme deg i nærheten av lensepålene og kaste ut ditt agn like inntil pålene. Kanskje blir det ingenting, kanskje setter du fast sluken, kanskje blir det fisk!

			== Kilder ==
			*Evy Valdresstuen

	[[Kategori:Biri]]		[[Kategori:Biri]]

Evy Valdresstuen: Ny side: '''Lensepåler''' - mest for måker og gjedde nå. Noen av seksti- og syttiåringene og de som er eldre fra sentrale Biri, kan fortelle om lensene nede ved utløpet av [[Vismund...

2012-10-11T11:43:57Z

Ny side: '''Lensepåler''' - mest for måker og gjedde nå. Noen av seksti- og syttiåringene og de som er eldre fra sentrale Biri, kan fortelle om lensene nede ved utløpet av [[Vismund...

Ny side

'''[[Lensepåler]]''' - mest for måker og gjedde nå.
Noen av seksti- og syttiåringene og de som er eldre fra sentrale [[Biri]], kan fortelle om lensene nede ved utløpet av [[Vismunda]]. Fra den tiden da tømmeret som var sendt ut i elva ovenfra, ble samlet opp og mellomlagret før det ble buntet (eller «flak», «moser» og «sopper» som var uttrykket blant fløtere) og dratt nedover [[Mjøsa]] mot [[Minnesund]] med båt. På lensene var det arbeid utover vår og forsommer. Fløterkarene brukte huset ute på holmen til rasteplass. Nå er det kun måkene som holder til der ute. Og unggutter som «tjuvlånte» båt og fisket, og kanskje badet litt, ute på tømmeret som lå der. Mang en abbor er fanget fra tømmerlensene.

Fløter yrket ble borte i løpet av 1960-årene. Da var det 250 år siden glassverket ble etablert på Biri, på garden vi i dag kaller [[Verket]]. Etter at tømmerbilene kom, så forsvant all fløting i løpet av kort tid.

Nede ved [[Svennes]] stranda i [[Biri]] står det noen påler på grunt vann, slike kan man også finne mange andre steder også, f.eks ved [[E6]] brua i [[Lillehammer]] og ved gamle [[Biri Bruk]]. De som har mest nytte av slike stolper nå, er måker og gjedde. Måkene har dem som utkikkspost. Noen ganger ved [[Lillehammer]] kan det stå måker på nesten alle stolpene. Og gjeddene ligger og lurer i vannet inni mellom stolpene. Gjeddene er spesialister på bakholdsangrep og stolpene gir ly.

Den gang det var fløting til [[Biri Glassverk]], var det brukt mest virke i en favns lengde som ble brukt til å fyre opp ovnen der silisiumsand skulle varmes opp til flytende. Det gikk med mye ved til å lage denne varmen. Standardlengden på en favn er vel 180 cm og slike stokker ble fløtet tidlig om våren i vårflommen, ned side bekkene til [[Vismunda]] og så videre elven nedover. Så ble denne lakter (favn) veden tatt opp ved glassverket, tørket og brukt.

Senere ble også sagtømmer fløtet. Da barket de trærne først, før de ble sendt i elva. Barken på trærne trekker vann og øker risikoen for at de synker. Håndbarking i skogen gikk ganske raskt ut på 1960-tallet. Da dette var et slitsomt arbeid.
Mellom lensepålene var det festet lange stokker som lå og fløt i vannet som et gjerde og hindret tømmeret i «å seile sin egen vei». Som regel var disse stokkene festet med kjetting. Betegnelsen bom ble ofte brukt om en slik sammenhengende kjede av flytende stokker, som ledet eller samlet flytende tømmer.

I [[Biri]] ble tømmeret samlet i store bunter ved hjelp av lange fløterhaker. En fløterhake hadde en langt og sterkt håndtak av et tre opp mot fire meter og med en spesiell krok (hake) som man kunne dra til seg tømmeret med, eller skyve tømmeret bort med. Etterpå så fraktet dampbåt eller motorbåt med seg disse store buntene nedover [[Mjøsa]].
Er du på fisketur i båt i [[Biri]], så kan du forsøke å komme deg i nærheten av lensepålene og kaste ut ditt agn like inntil pålene. Kanskje blir det ingenting, kanskje setter du fast sluken, kanskje blir det fisk!

[[Kategori:Biri]]