Lensmannsgården på Seljestad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. jun. 2023 kl. 06:59

2023-06-15T06:59:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 06:59
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]		[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Små korrigeringer + lenker og kategorier

2020-04-20T07:59:25Z

Små korrigeringer + lenker og kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann [[Carl August Strøm]]. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på [[Sandtorg bygdemuseum]] i Sørvik.\|Johan Kristiansen.}}		{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann [[Carl August Strøm]]. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på [[Sandtorg bygdemuseum]] i Sørvik.\|Johan Kristiansen.}}
	'''[[Lensmannsgården på Seljestad]]''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde bnr. 4, Seljestad i [[Trondenes kommune]]. Før det tilhørte den snekker [[Peder Andreas Næsvold]] (f. [[1829]]) i [[Verdal]]en. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].		'''[[Lensmannsgården på Seljestad]]''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde bnr. 4, Seljestad i [[Trondenes kommune]]. Før det tilhørte den snekker [[Peder Andreas Næsvold]] (f. [[1829]]) i [[Verdal]]. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med [[Mekol Marie Hartvigsdtr]], (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].

	I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann Carl August Strøm. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.		I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann Carl August Strøm. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.
	Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)\|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til [[Trondenes kommune]] for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)\|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg bygdemuseum]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]].		Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)\|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til [[Trondenes kommune]] for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i [[1926]] overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)\|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg bygdemuseum]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]].

	Driftsbygningen ble revet i 1970 for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene, er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>		Driftsbygningen ble revet i [[1970]] for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>
	Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef [[Helge Skagseth]].		Fra [[1943]] til [[1955]] var dette huset bortleid til bolig for vegsjef [[Helge Skagseth]].

	En kjent jekteskipper, [[Andreas Gerhard Lind]], fikk bygsle tomt på lensmannseiendommen i 1870-årene og bygde hus der. Huset står der ennå og er restaurert.		En kjent jekteskipper, [[Andreas Gerhard Lind]], fikk bygsle tomt på lensmannseiendommen i 1870-årene og bygde hus der. Huset står der ennå og er restaurert.
Linje 20:		Linje 20:

	{{DEFAULTSORT:Lensmannsgården på Seljestad}}		{{DEFAULTSORT:Lensmannsgården på Seljestad}}
			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Gunnar E. Kristiansen: lenker

2020-01-18T13:08:19Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2020 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på [[Sandtorg bygdemuseum]] i Sørvik.\|Johan Kristiansen.}}		{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann [[Carl August Strøm]]. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på [[Sandtorg bygdemuseum]] i Sørvik.\|Johan Kristiansen.}}
	'''[[Lensmannsgården på Seljestad]]''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde bnr. 4, Seljestad i [[Trondenes kommune]]. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i ~~Verdalen~~. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].		'''[[Lensmannsgården på Seljestad]]''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde bnr. 4, Seljestad i [[Trondenes kommune]]. Før det tilhørte den snekker [[Peder Andreas Næsvold]] (f. [[1829]]) i [[Verdal]]en. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].

	I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann [[Carl August Strøm]]. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.		I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann Carl August Strøm. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.
	Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)\|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til Trondenes kommune for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)\|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg bygdemuseum]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]].		Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)\|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til [[Trondenes kommune]] for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)\|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg bygdemuseum]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]].

	Driftsbygningen ble revet i 1970 for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene, er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>		Driftsbygningen ble revet i 1970 for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene, er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>
	Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef Helge Skagseth.		Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef [[Helge Skagseth]].

	En kjent jekteskipper, [[Andreas Gerhard Lind]], fikk bygsle tomt på lensmannseiendommen i 1870-årene og bygde hus der. Huset står der ennå og er restaurert.		En kjent jekteskipper, [[Andreas Gerhard Lind]], fikk bygsle tomt på lensmannseiendommen i 1870-årene og bygde hus der. Huset står der ennå og er restaurert.

Kallrustad: geografi

2019-04-29T06:12:33Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2019 kl. 06:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på [[Sandtorg bygdemuseum]] i Sørvik.\|Johan Kristiansen.}}		{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på [[Sandtorg bygdemuseum]] i Sørvik.\|Johan Kristiansen.}}
	'''Lensmannsgården på Seljestad''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde ~~br. nr~~. 4, Seljestad. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i Verdalen. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].		'''[[Lensmannsgården på Seljestad]]''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde bnr. 4, Seljestad i [[Trondenes kommune]]. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i Verdalen. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].

	I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann [[Carl August Strøm]]. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.		I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann [[Carl August Strøm]]. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.

Gunnar Reppen på 28. apr. 2019 kl. 14:05

2019-04-28T14:05:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2019 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm~~. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua»~~. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble ~~først~~ erklært verneverdig, ~~men beslutningen ble senere omgjort~~ og ~~bygningen revet~~.\|Johan Kristiansen.}}		{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på [[Sandtorg bygdemuseum]] i Sørvik.\|Johan Kristiansen.}}
	'''Lensmannsgården på Seljestad''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde br. nr. 4, Seljestad. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i Verdalen. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].		'''Lensmannsgården på Seljestad''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde br. nr. 4, Seljestad. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i Verdalen. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].

	I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann [[Carl August Strøm]]. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.		I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann [[Carl August Strøm]]. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.
	Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)\|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til Trondenes kommune for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)\|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg ~~museum \|Sandtorg museum~~]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]].		Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)\|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til Trondenes kommune for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)\|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg bygdemuseum]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]].

	Driftsbygningen ble revet i 1970 for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene~~, «Ursin-stua»~~, er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>		Driftsbygningen ble revet i 1970 for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene, er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>
	Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef Helge Skagseth.		Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef Helge Skagseth.

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2019-04-27T18:57:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2019 kl. 18:57
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	~~[[Kategori:Nedlagte gardsbruk]]~~

Gunnar Reppen på 27. apr. 2019 kl. 18:56

2019-04-27T18:56:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2019 kl. 18:56
Linje 5:		Linje 5:
	Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)\|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til Trondenes kommune for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)\|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg museum \|Sandtorg museum]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]].		Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)\|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til Trondenes kommune for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)\|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg museum \|Sandtorg museum]] i [[Sørvik (Harstad)\|Sørvik]].

	~~En driftsbygning~~ ble revet for å gi plass til Arne H. ~~Johansens~~ nybygg. Et av husene er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt. Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef Helge Skagseth.		Driftsbygningen ble revet i 1970 for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene, «Ursin-stua», er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>
			Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef Helge Skagseth.

			En kjent jekteskipper, [[Andreas Gerhard Lind]], fikk bygsle tomt på lensmannseiendommen i 1870-årene og bygde hus der. Huset står der ennå og er restaurert.


	LES OGSÅ:		LES OGSÅ:

Gunnar Reppen på 27. apr. 2019 kl. 18:38

2019-04-27T18:38:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2019 kl. 18:38
Linje 9:		Linje 9:
	LES OGSÅ:		LES OGSÅ:
	*[[Carl August Strøm]]		*[[Carl August Strøm]]
	*Michael Mikkelsen		*[[Michael Mikkelsen]]
	*[[Lensmenn i Harstad]]		*[[Lensmenn i Harstad]]
	==Kilder==		==Kilder==

Gunnar Reppen på 27. apr. 2019 kl. 18:36

2019-04-27T18:36:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2019 kl. 18:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Storgata ~~53, Harstad~~.jpg\| ~~Hovedhuset, Storgata 53, på~~ Lensmannsgården på [[Seljestad (~~Harstad~~)~~\|Seljestad]]~~.~~\|[[Gunnar Reppen]]~~.~~\|[[2013]]}}~~		{{thumb høyre\|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg\|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble først erklært verneverdig, men beslutningen ble senere omgjort og bygningen revet.\|Johan Kristiansen.}}
	~~{{thumb høyre\|Storgata 51 Harstad~~.~~jpg\| Dette huset, Storgata 51~~, ~~stod like nord for hovedgården med fronten vendt mot den~~.\|~~[[Gunnar Reppen]]~~.~~\|[[2013]]~~}}
	'''Lensmannsgården på Seljestad''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde br. nr. 4, Seljestad. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i Verdalen. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].		'''Lensmannsgården på Seljestad''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde br. nr. 4, Seljestad. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i Verdalen. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2019-04-27T18:21:33Z

Ny artikkel

Ny side

{{thumb høyre|Storgata 53, Harstad.jpg| Hovedhuset, Storgata 53, på Lensmannsgården på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]].|[[Gunnar Reppen]].|[[2013]]}}
{{thumb høyre|Storgata 51 Harstad.jpg| Dette huset, Storgata 51, stod like nord for hovedgården med fronten vendt mot den.|[[Gunnar Reppen]].|[[2013]]}}
'''Lensmannsgården på Seljestad''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde br. nr. 4, Seljestad. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i Verdalen. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].

I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann [[Carl August Strøm]]. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.
Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til Trondenes kommune for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg museum |Sandtorg museum]] i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]].

En driftsbygning ble revet for å gi plass til Arne H. Johansens nybygg. Et av husene er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt. Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef Helge Skagseth.

LES OGSÅ:
*[[Carl August Strøm]]
*Michael Mikkelsen
*[[Lensmenn i Harstad]]
==Kilder==
*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i Gamle Trondenes''
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''

{{DEFAULTSORT:Lensmannsgården på Seljestad}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Nedlagte gardsbruk]]