Lensmannsmordene på Vågård - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Bok og filmatisering */

2021-06-23T21:12:43Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 21:12
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)\|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)\|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

PaulVIF på 26. apr. 2020 kl. 10:55

2020-04-26T10:55:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2020 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}		{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}
	{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann ~~Olud~~ O. Aalde fra Norderhov.}}		{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}}
	{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}		{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}

Cnyborg: /* Bok og filmatisering */

2019-01-24T13:52:02Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 13:52
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)\|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

Cnyborg: /* Bok og filmatisering */

2019-01-24T13:51:11Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 13:51
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket]].		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

Cnyborg: /* Bok og filmatisering */

2019-01-24T13:50:48Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 13:50
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i ~~1999~~, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen.		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket]].

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

Cnyborg: /* Bok og filmatisering */

2019-01-24T13:49:48Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 13:49
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''To mistenkelige personer'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1999, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen.		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1999, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen.

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

Cnyborg på 6. des. 2018 kl. 12:44

2018-12-06T12:44:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:44
Linje 21:		Linje 21:
	Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.		Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.

	Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i ~~eit~~ hytte – som tilfeldigvis tilhørte ingen ringere enn lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene.		Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i ei hytte – som tilfeldigvis tilhørte ingen ringere enn lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene.

	Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] skal ha vært særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.		Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] skal ha vært særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Thorbrat (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg

2018-12-06T12:44:26Z

Tilbakestilte endring av Thorbrat (samtale · blokker) til siste versjon av Cnyborg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:44
Linje 21:		Linje 21:
	Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.		Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.

	Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i en hytte, som tilfeldigvis tilhørte lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene.		Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i eit hytte – som tilfeldigvis tilhørte ingen ringere enn lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene.

	Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] ~~var~~ særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.		Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] skal ha vært særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.

	Samtidig som det pågikk taktisk etterforskning ble det også gjennomført en leteaksjon over store deler av Østlandet. To måneder etter drapene ble de to funnet ved [[Skodsborg]] i [[Aremark kommune\|Aremark]]. De hadde vært i Sverige der Svensson hadde sin kjæreste Gina Olsen. Mellom 200 og 300 mann, samt politihunder, var involvert i ~~jakten~~ på drapsmennene. Anton Svensson ~~flyktet~~ mot gården [[Skolleborg (gård i Aremark)\|Skolleborg]] i Aremark. Der ble han ~~omringet~~ og valgte å ta sitt eget liv ved å skyte seg i panna.		Samtidig som det pågikk taktisk etterforskning ble det også gjennomført en leteaksjon over store deler av Østlandet. To måneder etter drapene ble de to funnet ved [[Skodsborg]] i [[Aremark kommune\|Aremark]]. De hadde vært over i Sverige, der Svensson hadde sin kjæreste Gina Olsen. Mellom 200 og 300 mann, samt politihunder, var involvert i jakta på drapsmennene. Anton Svensson flykta mot gården [[Skolleborg (gård i Aremark)\|Skolleborg]] i Aremark. Der ble han omringa, og valgte å ta sitt eget liv ved å skyte seg i panna.

	Sigurd Henning Madsen overga seg. Han ble dømt for drapene og for 29 andre forhold og fikk ~~livsvarig~~ fengsel for dette. Etter prins [[Harald V\|Haralds]] fødsel i 1937 ble han ~~benådet~~. Senere ble det et nytt fengselsopphold, men etter å ha sluppet ut i 1946 klarte han å holde seg på den smale sti. Han ~~stiftet~~ familie og bodde på [[Hokksund]] under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død i 1986.		Sigurd Henning Madsen overga seg. Han ble dømt for drapene og for 29 andre forhold, og fikk livstids fengsel for dette. Etter prins [[Harald V\|Haralds]] fødsel i 1937 ble han benåda. Senere ble det et nytt fengselsopphold, men etter å ha sluppet ut i 1946 klarte han å holde seg på den smale sti. Han stifta familie, og bodde på [[Hokksund]] under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død i 1986.

	==Bok og filmatisering==		==Bok og filmatisering==

Thorbrat: /* Etterforskning */

2018-12-06T12:12:53Z

Etterforskning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 12:12
Linje 21:		Linje 21:
	Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.		Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.

	Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i ~~eit~~ hytte – som tilfeldigvis tilhørte ~~ingen ringere enn~~ lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene.		Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i en hytte, som tilfeldigvis tilhørte lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene.

	Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] ~~skal ha vært~~ særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.		Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] var særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.

	Samtidig som det pågikk taktisk etterforskning ble det også gjennomført en leteaksjon over store deler av Østlandet. To måneder etter drapene ble de to funnet ved [[Skodsborg]] i [[Aremark kommune\|Aremark]]. De hadde vært ~~over~~ i Sverige, der Svensson hadde sin kjæreste Gina Olsen. Mellom 200 og 300 mann, samt politihunder, var involvert i ~~jakta~~ på drapsmennene. Anton Svensson ~~flykta~~ mot gården [[Skolleborg (gård i Aremark)\|Skolleborg]] i Aremark. Der ble han ~~omringa,~~ og valgte å ta sitt eget liv ved å skyte seg i panna.		Samtidig som det pågikk taktisk etterforskning ble det også gjennomført en leteaksjon over store deler av Østlandet. To måneder etter drapene ble de to funnet ved [[Skodsborg]] i [[Aremark kommune\|Aremark]]. De hadde vært i Sverige der Svensson hadde sin kjæreste Gina Olsen. Mellom 200 og 300 mann, samt politihunder, var involvert i jakten på drapsmennene. Anton Svensson flyktet mot gården [[Skolleborg (gård i Aremark)\|Skolleborg]] i Aremark. Der ble han omringet og valgte å ta sitt eget liv ved å skyte seg i panna.

	Sigurd Henning Madsen overga seg. Han ble dømt for drapene og for 29 andre forhold, og fikk ~~livstids~~ fengsel for dette. Etter prins [[Harald V\|Haralds]] fødsel i 1937 ble han ~~benåda~~. Senere ble det et nytt fengselsopphold, men etter å ha sluppet ut i 1946 klarte han å holde seg på den smale sti. Han ~~stifta~~ familie, og bodde på [[Hokksund]] under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død i 1986.		Sigurd Henning Madsen overga seg. Han ble dømt for drapene og for 29 andre forhold og fikk livsvarig fengsel for dette. Etter prins [[Harald V\|Haralds]] fødsel i 1937 ble han benådet. Senere ble det et nytt fengselsopphold, men etter å ha sluppet ut i 1946 klarte han å holde seg på den smale sti. Han stiftet familie og bodde på [[Hokksund]] under navnet Henning Sigurd Andersen fram til sin død i 1986.

	==Bok og filmatisering==		==Bok og filmatisering==

Cnyborg på 16. jan. 2018 kl. 13:51

2018-01-16T13:51:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 13:51
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}		{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}
	'''[[Lensmannsmordene på Vågård]]''' fant sted den 22. august 1926, da to [[lensmann\|lensmenn]] ble drept ved gården [[Vågård (gård i Ringerike)\|Vågård]] nord for [[Hønefoss]]. Sammen med [[Nittedalsmordet 1920\|Nittedalsmordet]] i 1920 var det en av de mest omtalte ~~kriminalsaken~~ i Norge i [[mellomkrigstida]].		'''[[Lensmannsmordene på Vågård]]''' fant sted den 22. august 1926, da to [[lensmann\|lensmenn]] ble drept ved gården [[Vågård (gård i Ringerike)\|Vågård]] nord for [[Hønefoss]]. Sammen med [[Nittedalsmordet 1920\|Nittedalsmordet]] i 1920 var det en av de mest omtalte kriminalsakene i Norge i [[mellomkrigstida]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2020 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}		{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}
	{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann ~~Olud~~ O. Aalde fra Norderhov.}}		{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}}
	{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}		{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}