Leonard Sidenius - Sideversjonshistorikk

Janes på 19. aug. 2020 kl. 08:29

2020-08-19T08:29:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2020 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leonard Sidenius]]''' (født april 1702, død 1763 i [[Nordland]]) var sogneprest og misjonær blant samene. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.		'''[[Leonard Sidenius]]''' (født april 1702, død 1763 i [[Nordland]]) var sogneprest og misjonær blant samene. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.

	Familien er knyttet til [[Jämtland]] i Sverige. Kom som ung til [[Trondheim]] og ble elev hos lector [[Thomas von Westen]] som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste.		Familien er knyttet til [[Jämtland]] i Sverige. Avgangsstudent ved Frösö skole i 1714. Kom som ung til [[Trondheim]] og ble elev hos lector [[Thomas von Westen]] som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste.

	Han avla sin ex. theol. i 1724 og våren 1725 ble han beskikket som misjonær til [[Ibestad kommune\|Ibestad]] og [[Senja]] i [[Troms]] hvor det er beskrevet at behovet var stort. I 1726 skriver han til Joh. Tornberg med en "Fortäknelse på een deel oomvendta Lappars afguderij, datert den 17. oktober 1726. I 1728 ble han vise-pastor til [[Buksnes kommune\|Buksnes]] i [[Lofoten]] som i realiteten var og sammenligne med en sognepreststilling da dette var et prebende. I sin prestegård underviste Leonard Sidenius den senere så kjente [[Gerhard Schøning]] i omtrent 5 år fra 1732. De leste Latin og begynte på gresk og hebraisk, men hans fremgang syntes, etter hva han selv forteller, ennå ikke og ha vært synderlig stor. Han blev også, i en alder av 15 år, konfirmert av Sidenius. Det var kort tid etter at konfirmasjonen ved forordning av 13. januar 1736 var innført i den dansk-norske Kirke. I 1740 ble Leonard Sidenius sogneprest eller residerende kapellan til Buksnes. Sognekallet hadde frem til da ligget under [[Trondheims stiftamt\|Trondhjems stift]] men ble da fristilt.		Han avla sin ex. theol. i 1724 og våren 1725 ble han beskikket som misjonær til [[Ibestad kommune\|Ibestad]] og [[Senja]] i [[Troms]] hvor det er beskrevet at behovet var stort. I 1726 skriver han til Joh. Tornberg med en "Fortäknelse på een deel oomvendta Lappars afguderij, datert den 17. oktober 1726. I 1728 ble han vise-pastor til [[Buksnes kommune\|Buksnes]] i [[Lofoten]] som i realiteten var og sammenligne med en sognepreststilling da dette var et prebende. I sin prestegård underviste Leonard Sidenius den senere så kjente [[Gerhard Schøning]] i omtrent 5 år fra 1732. De leste Latin og begynte på gresk og hebraisk, men hans fremgang syntes, etter hva han selv forteller, ennå ikke og ha vært synderlig stor. Han blev også, i en alder av 15 år, konfirmert av Sidenius. Det var kort tid etter at konfirmasjonen ved forordning av 13. januar 1736 var innført i den dansk-norske Kirke. I 1740 ble Leonard Sidenius sogneprest eller residerende kapellan til Buksnes. Sognekallet hadde frem til da ligget under [[Trondheims stiftamt\|Trondhjems stift]] men ble da fristilt.

Kallrustad på 21. feb. 2020 kl. 09:35

2020-02-21T09:35:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leonard Sidenius]]''' (født april 1702 – død 1763 i [[Nordland]]) var sogneprest og misjonær blant samene. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.		'''[[Leonard Sidenius]]''' (født april 1702, død 1763 i [[Nordland]]) var sogneprest og misjonær blant samene. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.

	Familien er knyttet til [[Jämtland]] i Sverige. Kom som ung til [[Trondheim]] og ble elev hos lector [[Thomas von Westen]] som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste.		Familien er knyttet til [[Jämtland]] i Sverige. Kom som ung til [[Trondheim]] og ble elev hos lector [[Thomas von Westen]] som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste.

Kallrustad på 21. feb. 2020 kl. 09:35

2020-02-21T09:35:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leonard Sidenius]]''', ( født april 1702 – død 1763 i [[Nordland]]~~, Norge~~) var en misjonær blant samene ~~og sogneprest~~. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.		'''[[Leonard Sidenius]]''' (født april 1702 – død 1763 i [[Nordland]]) var sogneprest og misjonær blant samene. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.

	Familien er knyttet til [[Jämtland]] i Sverige. Kom som ung til [[Trondheim]] og ble elev hos lector [[Thomas von Westen]] som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste.		Familien er knyttet til [[Jämtland]] i Sverige. Kom som ung til [[Trondheim]] og ble elev hos lector [[Thomas von Westen]] som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste.

Kallrustad på 21. feb. 2020 kl. 09:34

2020-02-21T09:34:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 09:34
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Vestvågøy kommune]]		[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
	[[Kategori:Ibestad kommune]]		[[Kategori:Ibestad kommune]]
	[[Kategori:Senja]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			{{bm}}

Siri Iversen: kategorisering og lenker, sortering

2019-01-09T14:46:44Z

kategorisering og lenker, sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2019 kl. 14:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leonard Sidenius]]''', ( født april 1702 – død 1763 i [[Nordland]], Norge) var en misjonær blant ~~finnsamene~~ og sogneprest. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.		'''[[Leonard Sidenius]]''', ( født april 1702 – død 1763 i [[Nordland]], Norge) var en misjonær blant samene og sogneprest. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.
	Familien er knyttet til Jämtland i Sverige. Kom som ung til Trondheim og ble elev hos lector Thomas von Westen som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste. Han avla sin ex. theol. i 1724 og våren 1725 ble han beskikket som misjonær til Ibestad og Senja i Nordland hvor det er beskrevet at behovet var stort. I 1726 skriver han til Joh. Tornberg med en "Fortäknelse på een deel oomvendta Lappars afguderij, datert den 17. oktober 1726. I 1728 ble han vise-pastor til Buksnes i Lofoten som i realiteten var og sammenligne med en sognepreststilling da dette var et prebende. I sin prestegård underviste Leonard Sidenius den senere så kjente Gerhard Schønning i omtrent 5 år fra 1732. De leste Latin og begynte på Gresk og Hebraisk, men hans fremgang syntes, etter hva han selv forteller, ennå ikke og ha vært synderlig stor. Han blev også, i en alder av 15 år, konfirmert av Sidenius. Det var kort tid etter at konfirmasjonen ved forordning av 13. Januar 1736 var innført i den dansk-norske Kirke. I 1740 ble Leonard Sidenius sogneprest eller residerende kapellan til Buksnes. Sognekallet hadde frem til da ligget under Trondhjems stift men ble da fristilt.		Familien er knyttet til [[Jämtland]] i Sverige. Kom som ung til [[Trondheim]] og ble elev hos lector [[Thomas von Westen]] som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste.

	Han ~~hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f~~. ~~1712~~ som ~~Leonard fikk hentet~~ til ~~Trondheim~~ i 1726 ~~trolig etter farens død og~~ han ~~startet senere studier ved Latinskolen~~. ~~Han flyttet etter teologisk eksamen~~ i ~~1736 straks fra Trondheim til Falster~~ i ~~Danmark~~ og ~~ble stamfar til~~ en stor ~~slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan~~, ~~som skrev~~ en ~~roman der helten heter Per~~ Sidenius. ~~Han ble prost~~ i ~~Nordfalster~~. ~~Han~~ ble ~~gift to ganger og~~ hadde ~~18 barn~~.		Han avla sin ex. theol. i 1724 og våren 1725 ble han beskikket som misjonær til [[Ibestad kommune\|Ibestad]] og [[Senja]] i [[Troms]] hvor det er beskrevet at behovet var stort. I 1726 skriver han til Joh. Tornberg med en "Fortäknelse på een deel oomvendta Lappars afguderij, datert den 17. oktober 1726. I 1728 ble han vise-pastor til [[Buksnes kommune\|Buksnes]] i [[Lofoten]] som i realiteten var og sammenligne med en sognepreststilling da dette var et prebende. I sin prestegård underviste Leonard Sidenius den senere så kjente [[Gerhard Schøning]] i omtrent 5 år fra 1732. De leste Latin og begynte på gresk og hebraisk, men hans fremgang syntes, etter hva han selv forteller, ennå ikke og ha vært synderlig stor. Han blev også, i en alder av 15 år, konfirmert av Sidenius. Det var kort tid etter at konfirmasjonen ved forordning av 13. januar 1736 var innført i den dansk-norske Kirke. I 1740 ble Leonard Sidenius sogneprest eller residerende kapellan til Buksnes. Sognekallet hadde frem til da ligget under [[Trondheims stiftamt\|Trondhjems stift]] men ble da fristilt.

	Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er antatt at sønnene tok det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til stedet der de kom fra. Det finnes tidligere Sidenius slekt i Jämtland som også hadde proster og geistlige personer, men om det er en kobling mellom disse er ikke påvist. Denne slekten er trolig svensk av opphav og starter med Nicolaus Sidenius (cirka 1565–1641), som var kyrkoherde (prost) i Sidensjö, Ångermanland. Tilnavnet antas og komme fra dette geografiske området.		Han hadde en yngre bror ved navn [[Isak Sidenius]], f. 1712, som Leonard fikk hentet til Trondheim i 1726 trolig etter farens død og han startet senere studier ved Latinskolen. Han flyttet etter teologisk eksamen i 1736 straks fra Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren [[Henrik Pontoppidan]], som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.

			Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i [[Finnmark]] rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er antatt at sønnene tok det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved [[Latinskolen (Trondheim)\|Latinskolen]] i Trondheim og at det henviser til stedet der de kom fra. Det finnes tidligere Sidenius slekt i Jämtland som også hadde proster og geistlige personer, men om det er en kobling mellom disse er ikke påvist. Denne slekten er trolig svensk av opphav og starter med [[Nicolaus Sidenius]] (cirka 1565–1641), som var kyrkoherde (prost) i Sidensjö, Ångermanland. Tilnavnet antas og komme fra dette geografiske området.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 13:		Linje 15:
	* Stamtavle over familien Sidenius, Immanuel Barfod.		* Stamtavle over familien Sidenius, Immanuel Barfod.
	* Den Falsterske gejstligheds Personal-Historie, Imm. Barfod.		* Den Falsterske gejstligheds Personal-Historie, Imm. Barfod.

			{{DEFAULTSORT: Sidenius; Leonard}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Misjonærer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1702]]		[[Kategori:Fødsler i 1702]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1763]]		[[Kategori:Dødsfall i 1763]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
			[[Kategori:Ibestad kommune]]
			[[Kategori:Senja]]

Janes på 24. okt. 2018 kl. 09:06

2018-10-24T09:06:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:06
Linje 4:		Linje 4:
	Han hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f. 1712 som Leonard fikk hentet til Trondheim i 1726 trolig etter farens død og han startet senere studier ved Latinskolen. Han flyttet etter teologisk eksamen i 1736 straks fra Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan, som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.		Han hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f. 1712 som Leonard fikk hentet til Trondheim i 1726 trolig etter farens død og han startet senere studier ved Latinskolen. Han flyttet etter teologisk eksamen i 1736 straks fra Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan, som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.

	Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er antatt at sønnene tok det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til stedet der de kom fra. Det finnes tidligere Sidenius slekt i ~~dette området~~ som også hadde proster og geistlige personer, men om det er en kobling mellom disse er ikke påvist. Denne slekten er trolig svensk av opphav og starter med Nicolaus Sidenius (cirka 1565–1641), som var kyrkoherde (prost) i Sidensjö, Ångermanland. Tilnavnet antas og komme fra dette geografiske området.		Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er antatt at sønnene tok det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til stedet der de kom fra. Det finnes tidligere Sidenius slekt i Jämtland som også hadde proster og geistlige personer, men om det er en kobling mellom disse er ikke påvist. Denne slekten er trolig svensk av opphav og starter med Nicolaus Sidenius (cirka 1565–1641), som var kyrkoherde (prost) i Sidensjö, Ångermanland. Tilnavnet antas og komme fra dette geografiske området.

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 24. okt. 2018 kl. 09:05

2018-10-24T09:05:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:05
Linje 4:		Linje 4:
	Han hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f. 1712 som Leonard fikk hentet til Trondheim i 1726 trolig etter farens død og han startet senere studier ved Latinskolen. Han flyttet etter teologisk eksamen i 1736 straks fra Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan, som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.		Han hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f. 1712 som Leonard fikk hentet til Trondheim i 1726 trolig etter farens død og han startet senere studier ved Latinskolen. Han flyttet etter teologisk eksamen i 1736 straks fra Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan, som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.

	Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er antatt at sønnene tok det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til ~~elva Siden i Jemtland~~ der de ~~hadde kommet~~ fra. Det finnes tidligere Sidenius slekt i dette området som også hadde proster og geistlige personer, men om det er en kobling mellom disse er ikke påvist. Denne slekten er trolig svensk av opphav.		Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er antatt at sønnene tok det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til stedet der de kom fra. Det finnes tidligere Sidenius slekt i dette området som også hadde proster og geistlige personer, men om det er en kobling mellom disse er ikke påvist. Denne slekten er trolig svensk av opphav og starter med Nicolaus Sidenius (cirka 1565–1641), som var kyrkoherde (prost) i Sidensjö, Ångermanland. Tilnavnet antas og komme fra dette geografiske området.

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 23. okt. 2018 kl. 18:49

2018-10-23T18:49:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 18:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leonard Sidenius]]''', ( født april 1702 – død 1763 i [[Nordland]], Norge) var en misjonær blant ~~samene~~ og sogneprest. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.		'''[[Leonard Sidenius]]''', ( født april 1702 – død 1763 i [[Nordland]], Norge) var en misjonær blant finnsamene og sogneprest. Han var gift med Ingeborg (Engelbor) Pedersdatter Helman.
	Familien er knyttet til Jämtland i Sverige. Kom som ung til Trondheim og ble elev hos lector Thomas von Westen som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste. Han avla sin ex. theol. i 1724 og våren 1725 ble han beskikket som misjonær til Ibestad og Senja i Nordland hvor det er beskrevet at behovet var stort. I 1726 skriver han til Joh. Tornberg med en "Fortäknelse på een deel oomvendta Lappars afguderij, datert den 17. oktober 1726. I 1728 ble han vise-pastor til Buksnes i Lofoten som i realiteten var og sammenligne med en sognepreststilling da dette var et prebende. I sin prestegård underviste Leonard Sidenius den senere så kjente Gerhard Schønning i omtrent 5 år fra 1732. De leste Latin og begynte på Gresk og Hebraisk, men hans fremgang syntes, etter hva han selv forteller, ennå ikke og ha vært synderlig stor. Han blev også, i en alder av 15 år, konfirmert av Sidenius. Det var kort tid etter at konfirmasjonen ved forordning av 13. Januar 1736 var innført i den dansk-norske Kirke. I 1740 ble Leonard Sidenius sogneprest eller residerende kapellan til Buksnes. Sognekallet hadde frem til da ligget under Trondhjems stift men ble da fristilt.		Familien er knyttet til Jämtland i Sverige. Kom som ung til Trondheim og ble elev hos lector Thomas von Westen som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste. Han avla sin ex. theol. i 1724 og våren 1725 ble han beskikket som misjonær til Ibestad og Senja i Nordland hvor det er beskrevet at behovet var stort. I 1726 skriver han til Joh. Tornberg med en "Fortäknelse på een deel oomvendta Lappars afguderij, datert den 17. oktober 1726. I 1728 ble han vise-pastor til Buksnes i Lofoten som i realiteten var og sammenligne med en sognepreststilling da dette var et prebende. I sin prestegård underviste Leonard Sidenius den senere så kjente Gerhard Schønning i omtrent 5 år fra 1732. De leste Latin og begynte på Gresk og Hebraisk, men hans fremgang syntes, etter hva han selv forteller, ennå ikke og ha vært synderlig stor. Han blev også, i en alder av 15 år, konfirmert av Sidenius. Det var kort tid etter at konfirmasjonen ved forordning av 13. Januar 1736 var innført i den dansk-norske Kirke. I 1740 ble Leonard Sidenius sogneprest eller residerende kapellan til Buksnes. Sognekallet hadde frem til da ligget under Trondhjems stift men ble da fristilt.

Janes på 23. okt. 2018 kl. 18:49

2018-10-23T18:49:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 18:49
Linje 4:		Linje 4:
	Han hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f. 1712 som Leonard fikk hentet til Trondheim i 1726 trolig etter farens død og han startet senere studier ved Latinskolen. Han flyttet etter teologisk eksamen i 1736 straks fra Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan, som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.		Han hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f. 1712 som Leonard fikk hentet til Trondheim i 1726 trolig etter farens død og han startet senere studier ved Latinskolen. Han flyttet etter teologisk eksamen i 1736 straks fra Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan, som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.

	Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er ~~sagt~~ at sønnene ~~kan ha antatt~~ det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til elva Siden i Jemtland der de hadde kommet fra.		Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er antatt at sønnene tok det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til elva Siden i Jemtland der de hadde kommet fra. Det finnes tidligere Sidenius slekt i dette området som også hadde proster og geistlige personer, men om det er en kobling mellom disse er ikke påvist. Denne slekten er trolig svensk av opphav.

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 22. okt. 2018 kl. 21:46

2018-10-22T21:46:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 21:46
Linje 2:		Linje 2:
	Familien er knyttet til Jämtland i Sverige. Kom som ung til Trondheim og ble elev hos lector Thomas von Westen som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste. Han avla sin ex. theol. i 1724 og våren 1725 ble han beskikket som misjonær til Ibestad og Senja i Nordland hvor det er beskrevet at behovet var stort. I 1726 skriver han til Joh. Tornberg med en "Fortäknelse på een deel oomvendta Lappars afguderij, datert den 17. oktober 1726. I 1728 ble han vise-pastor til Buksnes i Lofoten som i realiteten var og sammenligne med en sognepreststilling da dette var et prebende. I sin prestegård underviste Leonard Sidenius den senere så kjente Gerhard Schønning i omtrent 5 år fra 1732. De leste Latin og begynte på Gresk og Hebraisk, men hans fremgang syntes, etter hva han selv forteller, ennå ikke og ha vært synderlig stor. Han blev også, i en alder av 15 år, konfirmert av Sidenius. Det var kort tid etter at konfirmasjonen ved forordning av 13. Januar 1736 var innført i den dansk-norske Kirke. I 1740 ble Leonard Sidenius sogneprest eller residerende kapellan til Buksnes. Sognekallet hadde frem til da ligget under Trondhjems stift men ble da fristilt.		Familien er knyttet til Jämtland i Sverige. Kom som ung til Trondheim og ble elev hos lector Thomas von Westen som selv underviste han i språk og religion. De fikk et nært og godt forhold til hverandre. Han ble raskt ansett som gudfryktig og skikkelig og derfor avtalte von Westen med han at han skulle tjene misjonen etter at han var ferdig med teologisk eksamen. Kollegiet for misjonen ble overbevist og den 20 mars 1722 ble han sendt til Københavns universitet med et stipend, fri kost og losji. Sidenius besvarte tillitserklæringen med og skrive til sin lektor at han ville beskikke seg på beste måte slik at han kunne lære opp andre i kristendom, og han skulle lære seg hebraisk, gresk og samisk språk. Deretter skulle han være klar for misjonens tjeneste. Han avla sin ex. theol. i 1724 og våren 1725 ble han beskikket som misjonær til Ibestad og Senja i Nordland hvor det er beskrevet at behovet var stort. I 1726 skriver han til Joh. Tornberg med en "Fortäknelse på een deel oomvendta Lappars afguderij, datert den 17. oktober 1726. I 1728 ble han vise-pastor til Buksnes i Lofoten som i realiteten var og sammenligne med en sognepreststilling da dette var et prebende. I sin prestegård underviste Leonard Sidenius den senere så kjente Gerhard Schønning i omtrent 5 år fra 1732. De leste Latin og begynte på Gresk og Hebraisk, men hans fremgang syntes, etter hva han selv forteller, ennå ikke og ha vært synderlig stor. Han blev også, i en alder av 15 år, konfirmert av Sidenius. Det var kort tid etter at konfirmasjonen ved forordning av 13. Januar 1736 var innført i den dansk-norske Kirke. I 1740 ble Leonard Sidenius sogneprest eller residerende kapellan til Buksnes. Sognekallet hadde frem til da ligget under Trondhjems stift men ble da fristilt.

	Han hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f. 1712 som Leonard fikk hentet til Trondheim ~~og studier ved Latinskolen~~ i 1726 ~~og da~~ trolig etter farens død. Han flyttet etter ~~studier~~ i Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan, som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.		Han hadde en yngre bror ved navn Isak Sidenius f. 1712 som Leonard fikk hentet til Trondheim i 1726 trolig etter farens død og han startet senere studier ved Latinskolen. Han flyttet etter teologisk eksamen i 1736 straks fra Trondheim til Falster i Danmark og ble stamfar til en stor slekt der herunder forfatteren Henrik Pontoppidan, som skrev en roman der helten heter Per Sidenius. Han ble prost i Nordfalster. Han ble gift to ganger og hadde 18 barn.

	Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er sagt at sønnene kan ha antatt det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til elva Siden i Jemtland der de hadde kommet fra.		Det er usikkerhet knyttet til om slekta er av dansk eller svensk opprinnelse. Faren til disse to som er oppgitt og hete Abraham Olsen er i en kilde sagt og være en dansk misjonær i Finnmark rundt 1710 og at Isak ble født i Finnmark i 1712. Faren er i en annen kilde angitt og være pelsverkshandler. Morens navn er Birte eller Birgitte Mogidatter (Mogensdatter). Det er sagt at sønnene kan ha antatt det latiniserte navnet Sidenius etter at de begynte ved Latinskolen i Trondheim og at det henviser til elva Siden i Jemtland der de hadde kommet fra.