Lerdal (Oslo gnr. 189/1) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 19. jan. 2023 kl. 12:16

2023-01-19T12:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 12:16
Linje 24:		Linje 24:
	Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.		Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.

	Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.		Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. Utparselleringen av gårdens grunn startet imidlertid så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og i galleriet nedenfor er vist tre eksempler på bolighus oppført på tomter skilt ut fra Lerdal.

	Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.		Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.

Leharu: Lagt til galleri

2023-01-19T12:13:47Z

Lagt til galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 12:13
Linje 27:		Linje 27:

	Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.		Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.

			<gallery>
			LHR-210520-07ferdig.jpg\|Svenskehusbebyggelse i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}
			P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}
			Oslo Øvre Prinsdals vei 53E 221202.jpg\|Villaen «Furuhøy» fra 1883 i Øvre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			</gallery>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Leharu på 12. jan. 2023 kl. 23:06

2023-01-12T23:06:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 23:06
Linje 26:		Linje 26:
	Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.		Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.

	Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.		Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Leharu på 12. jan. 2023 kl. 23:05

2023-01-12T23:05:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 23:05
Linje 26:		Linje 26:
	Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.		Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.

	Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet.		Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Leharu på 12. jan. 2023 kl. 23:04

2023-01-12T23:04:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 23:04
Linje 26:		Linje 26:
	Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.		Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.

	Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]].		Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 15. jul. 2022 kl. 17:55

2022-07-15T17:55:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 17:55
Linje 2:		Linje 2:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Lerdal		\| navn = Lerdal
	\| bilde =		\| bilde = 030413-010ferdig.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Våningshuset{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2003}}
	\| altnavn = Leirdal, Søndre Lerdal		\| altnavn = Leirdal, Søndre Lerdal
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 17:		Linje 17:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	{{thumb ~~høyre~~\| LHR-040607-99ferdigB.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\| [[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}		{{thumb\|LHR-040607-99ferdigB.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}
	'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage.		'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage.

Leharu på 19. jun. 2021 kl. 00:54

2021-06-19T00:54:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 00:54
Linje 17:		Linje 17:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	{{thumb høyre\| LHR-040607-~~99ferdig~~.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\| [[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}		{{thumb høyre\| LHR-040607-99ferdigB.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\| [[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}
	'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage.		'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage.

Leharu: Redigert artikkeltekst, lagt til kilde samt bilde av gården.

2021-06-18T22:25:44Z

Redigert artikkeltekst, lagt til kilde samt bilde av gården.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 22:25
Linje 17:		Linje 17:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb høyre\| LHR-040607-99ferdig.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\| [[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}
	'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[~~Lerdalsfaret~~]] 1 og benyttes til fritidsklubb og barnehage.		'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage.

	I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114).		I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114).
Linje 24:		Linje 24:
	Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.		Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.

	Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble ~~Leirdal~~ i 1948 overført til Oslo kommune. ~~Innmarka på Lerdal~~ ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus».		Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune.

	Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]].		Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]].
Linje 34:		Linje 34:
	*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]		*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]
	*{{Akersgårder 1947}}, s. 340.		*{{Akersgårder 1947}}, s. 340.
			*[https://www.kommunekart.com Kommunekart for Norge ]

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad på 20. apr. 2020 kl. 13:39

2020-04-20T13:39:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 13:39
Linje 24:		Linje 24:
	Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.		Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.

	Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Leirdal i 1948 overført til [[Oslo kommune]]. Innmarka på Lerdal ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus».		Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Leirdal i 1948 overført til Oslo kommune. Innmarka på Lerdal ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus».

	Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]].		Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]].

Kallrustad på 20. apr. 2020 kl. 13:39

2020-04-20T13:39:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 19:		Linje 18:
	}}		}}

	'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. ~~I ''~~[[~~Norske Gaardnavne~~]]~~'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-»). Søndre Prinsdal, Nordre Prinsdal er gnr. 114~~.		'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Lerdalsfaret]] 1 og benyttes til fritidsklubb og barnehage.

	~~Gården har gitt navn til veiene.~~...		I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114).

	~~Oslo byleksikon: Lerdalsfaret 1, nevnes~~ i ~~middelalderen~~. ~~Kronen solgte gården~~ i 1668, og ~~i 1770 fikk~~ brukeren Søren Jenssøn Leirdal skjøte. Lerdal ble ~~kjøpt av~~ [[Aker kommune]] i ~~1920~~. Gården ~~benyttes~~ til ~~fritidsklubb~~ og ~~barnehage~~.		Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.

			Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Leirdal i 1948 overført til [[Oslo kommune]]. Innmarka på Lerdal ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus».

			Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*{{folketelling\|bf01036372018588\|Lerdal\|1910\|Aker herred}}
	*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lerdal_g%C3%A5rd Oslo byleksikon (nettutgaven).]		*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lerdal_g%C3%A5rd Oslo byleksikon (nettutgaven).]
	*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]		*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]