Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 08:22

2023-04-15T08:22:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 08:22
Linje 62:		Linje 62:
	*{{Folketelling\|pf01073714002072\|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002072\|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360662 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 271.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360662 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 271.]
	*~~Karverket~~: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335115.83&lat=6681714.30&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681714.30035982&markerLon=335115.82811446034&p=searchOptionsPanel&sok=Urmakere Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335115.83&lat=6681714.30&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681714.30035982&markerLon=335115.82811446034&p=searchOptionsPanel&sok=Urmakere Norgeskart]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 15. apr. 2023 kl. 08:20

2023-04-15T08:20:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 08:20
Linje 61:		Linje 61:
	*{{Folketelling\|pf01036405003222\|Marius Oliversen, Leirengen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003222\|Marius Oliversen, Leirengen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002072\|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002072\|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335115.83&lat=6681714.30&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681714.30035982&markerLon=335115.82811446034&p=searchOptionsPanel&sok=Urmakere Norgeskart]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360662 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 271.]
			*Karverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335115.83&lat=6681714.30&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681714.30035982&markerLon=335115.82811446034&p=searchOptionsPanel&sok=Urmakere Norgeskart]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 10. jan. 2023 kl. 19:09

2023-01-10T19:09:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 19:09
Linje 61:		Linje 61:
	*{{Folketelling\|pf01036405003222\|Marius Oliversen, Leirengen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003222\|Marius Oliversen, Leirengen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002072\|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002072\|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=~~335113~~.03&lat=~~6681731~~.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=~~6681731~~.~~97280556~~&markerLon=~~335113~~.~~03095138073~~&p=searchOptionsPanel&sok=~~Urmakerenget~~ Norgeskart]		*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335115.83&lat=6681714.30&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681714.30035982&markerLon=335115.82811446034&p=searchOptionsPanel&sok=Urmakere Norgeskart]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 17. okt. 2022 kl. 09:35

2022-10-17T09:35:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2022 kl. 09:35
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]
	{{artikkelkoord\|60.23893\|N\|12.02198\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.23893\|N\|12.02198\|Ø}}

Per tore på 13. sep. 2022 kl. 07:13

2022-09-13T07:13:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 07:13
Linje 22:		Linje 22:
	På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:		På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:

	Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz~~, og~~ overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856 – 1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856 – 1857).

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 18:21

2022-08-24T18:21:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 18:21
Linje 24:		Linje 24:
	Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (~~1857~~ – 1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856 – 1857).

	I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

	Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole ~~ble~~ [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.		Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.

	Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.		Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.

	Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.		Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født i 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.

	Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872 – 1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.		Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872 – 1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 18:13

2022-08-24T18:13:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 18:13
Linje 24:		Linje 24:
	Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og ~~var~~ gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i ~~185~~, Bertea i 1853 og Andrine (1857 – 1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1857 – 1857).

	I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

Per tore på 24. aug. 2022 kl. 17:42

2022-08-24T17:42:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 17:42
Linje 22:		Linje 22:
	På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:		På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:

	Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar ~~Han~~ Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og var gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 185, Bertea i 1853 og Andrine (1857 – 1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og var gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 185, Bertea i 1853 og Andrine (1857 – 1857).

Per tore: Tilføyd og redigert.

2022-08-24T16:25:01Z

Tilføyd og redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 16:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Lerengen		\| navn = Lerengen
	\| altnavn= Urmakerengen		\| altnavn = Urmakerengen, Leerengen, Leirengen
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr =		\| bnr =
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|bilde=Lerengen under Sæter nordre gnr 56 26 Kongsvinger.jpg\|bildetekst=Lerengen med Leira til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}}}		\| bilde = Lerengen under Sæter nordre gnr 56 26 Kongsvinger.jpg
			\| bildetekst = Lerengen med Leira til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}
			}}
	{{thumb\|Lerengen Kongsvinger gnr. 55.10 1943.jpg\|Lerengen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Lerengen Kongsvinger gnr. 55.10 1943.jpg\|Lerengen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Trolig er [[Husmannsvesen\|husmannsplassen]] '''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”skal bestå i plassen Lerengen”.		Trolig er [[Husmannsvesen\|husmannsplassen]] '''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”skal bestå i plassen Lerengen”.

	Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble i 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker~~. De~~ hadde fire barn, som alle døde før 1770.		Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble i 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud, en søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen i 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]].

	~~I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var~~ gift med ~~enken Mari Gulbrandsdatter~~ fra ~~Tronsrud,~~ en ~~søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver~~ i [[~~Brandval~~]] og ~~flyttet selv~~ til ~~[[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]]~~.		Johan døde rundt 1791 og enken Kari Kristensdatter ble gift med Ole Pedersen Solberg fra Brandval. Han eide også en gård i [[Vinger leir]] og solgte parten i Lerengen i 1803 til Torstein Arnesen Gjølstad.

	Johan ~~døde rundt 1791 og enken Kari Kristensdatter~~ ble gift ~~igjen~~ med ~~Ole Pedersen Solberg~~ fra ~~Brandval. Han eide også en gård i [[Vinger leir]]~~ og ~~solgte parten~~ i Lerengen i ~~1803~~ til Torstein ~~Arnesen~~ Gjølstad.		Johan Engebretsens datter Eli ble gift med Anders Andersen fra Klethammer som ble eier av både konen og svigerinnens part i Lerengen. Dette solgte han i 1809 til magasinforvalter Ole Roald Rynning. Året etter solgte han og Torstein Gjølstad Lerengen til postmester Olsen i Kongsvinger, og etter auksjon i 1823 ble krigskommissær Ludvig Rynning på [[Skinnarbøl]] eier her.

	På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:		På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:

	Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget.		Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Han Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	~~Johan Engebretsens datter Eli ble gift med Anders Andersen~~ fra ~~Klethammer som ble eier av både konen og svigerinnens part i~~ Lerengen~~. Dette solgte han~~ i ~~1809 til magasinforvalter Ole Roald Rynning~~. ~~Året etter solgte han og Torstein Gjølstad Lerengen til postmester Olsen i Kongsvinger, og etter auksjon i 1823 ble krigskommissær Ludvig Rynning på [[Skinnarbøl]] eier her~~.

	"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|~~Husmand~~ med ~~Jord~~]]" i Lerengen ~~i 1865 var~~ Arne Andersen (~~1821~~ – 1879) ~~som~~ var gift med Berte ~~Olsdatterfødt~~ født ~~1826 fra~~ Brandval. ~~De hadde da~~ barna Ole født i 1848, Arne i ~~1853~~, Bertea i ~~1854~~ og Andrine i 1857.		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og var gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 185, Bertea i 1853 og Andrine (1857 – 1857).

	~~På plassen~~ hadde ~~de dette året~~ 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

	Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole ble [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.		Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole ble [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.

	Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.		Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.
Linje 34:		Linje 34:
	Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.		Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.

	Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 og kona Emma ~~Halvorsdatter~~ (1872 – 1932) kom hit. De var fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.		Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872 – 1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.

	Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912 – 1986) fikk sønnen Finn Erik (1936 – 1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937 – 2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.		Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912 – 1986) fikk sønnen Finn Erik (1936 – 1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937 – 2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.
Linje 45:		Linje 45:
	\|Erling Nordli		\|Erling Nordli
	\|-		\|-
	\|56/26		\| 56/26
	\| Lerengen		\|Lerengen
	\|0 mark 10 øre		\|0 mark 10 øre
	\|Erling Nordli		\|Erling Nordli
Linje 53:		Linje 53:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 460. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=463}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 460. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=463}}
			*Arbeidsdokumentet ''"Lerengen under Sæter søndre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
	*{{Folketelling\|pf01038039007302\|Arne Andersen, Leerengen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007302\|Arne Andersen, Leerengen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
Linje 60:		Linje 61:
	*{{Folketelling\|pf01036405003222\|Marius Oliversen, Leirengen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003222\|Marius Oliversen, Leirengen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002072\|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002072\|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335113.03&lat=6681731.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681731.97280556&markerLon=335113.03095138073&p=searchOptionsPanel&sok=Urmakerenget Norgeskart]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 17. jul. 2022 kl. 19:01

2022-07-17T19:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2022 kl. 19:01
Linje 14:		Linje 14:
	Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble i 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker. De hadde fire barn, som alle døde før 1770.		Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble i 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker. De hadde fire barn, som alle døde før 1770.

	I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud, en søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen ~~solgte~~ i 1785 ~~Lerengen~~ til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]].		I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud, en søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]].

	Johan døde rundt 1791 og enken Kari Kristensdatter ble gift igjen med Ole Pedersen Solberg fra Brandval. Han eide også en gård i [[Vinger leir]] og solgte parten i Lerengen i 1803 til Torstein Arnesen Gjølstad.		Johan døde rundt 1791 og enken Kari Kristensdatter ble gift igjen med Ole Pedersen Solberg fra Brandval. Han eide også en gård i [[Vinger leir]] og solgte parten i Lerengen i 1803 til Torstein Arnesen Gjølstad.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2022 kl. 18:21
Linje 24:		Linje 24:
	Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (~~1857~~ – 1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856 – 1857).

	I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

	Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole ~~ble~~ [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.		Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.

	Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.		Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.

	Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.		Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født i 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.

	Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872 – 1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.		Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872 – 1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Sæter nordre\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.