Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 2. apr. 2023 kl. 13:04

2023-04-02T13:04:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 13:04
Linje 27:		Linje 27:
	I 1865 var Lervadet en middels stor plass. Ole hadde 2 kuer og 4 sauer, og satte 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. Arne hadde 2 kuer, 4 sauer og 1 gris, og satte 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. Ved tellingen 1875 er det ikke tegn til noen av disse. Derimot har det kommet nye brukere på Lervadet.		I 1865 var Lervadet en middels stor plass. Ole hadde 2 kuer og 4 sauer, og satte 2 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. Arne hadde 2 kuer, 4 sauer og 1 gris, og satte 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. Ved tellingen 1875 er det ikke tegn til noen av disse. Derimot har det kommet nye brukere på Lervadet.

	Andreas Henriksen, født 1844 ~~i Vinger~~, og gift med Berthe Amundsdatter, født 1839 fra plassen Torp under Tronbøl, overtok som husmenn på Lervadet på 1870-tallet. Andreas var i tillegg sundmann ved Gjølstad sund. De hadde barna Haakon født i 1864, Augusta i 1868, Bertine i 1871, Minda i 1874, Sina i 1877 og Hans i 1881. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 2 tønner havre og mye frø.		Andreas Henriksen, født 1844 på [[Kjernsli under Kabberud]], og gift med Berthe Amundsdatter, født 1839 fra plassen Torp under Tronbøl, overtok som husmenn på Lervadet på 1870-tallet. Andreas var i tillegg sundmann ved Gjølstad sund. De hadde barna Haakon født i 1864, Augusta i 1868, Bertine i 1871, Minda i 1874, Sina i 1877 og Hans i 1881. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 2 tønner havre og mye frø.

	Også i 1875 var det to husmenn på Lervadet. I noe som omtales som Bomstuen bodde husmannskone Olea Gudmundsdatter, født 1843, sammen med tre barn: Karen født i 1866, Olivia i 1870 og Halvor i 1872. Alle har Karolius som far. Olea omtales feilaktig som enke, for hun er gift, og ektemannen Karelius bor da på Nordre Gjølstad som fjøsrøkter. I 1875 hadde de 2 kalver og 1 sau og satte 2 tønner poteter, men hadde ellers ingen avling. Senere etablerer familien seg på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Sletholen]] – 1 km lenger vest.		Også i 1875 var det to husmenn på Lervadet. I noe som omtales som Bomstuen bodde husmannskone Olea Gudmundsdatter, født 1843, sammen med tre barn: Karen født i 1866, Olivia i 1870 og Halvor i 1872. Alle har Karolius som far. Olea omtales feilaktig som enke, for hun er gift, og ektemannen Karelius bor da på Nordre Gjølstad som fjøsrøkter. I 1875 hadde de 2 kalver og 1 sau og satte 2 tønner poteter, men hadde ellers ingen avling. Senere etablerer familien seg på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Sletholen]] – 1 km lenger vest.

Per tore på 21. jan. 2023 kl. 16:20

2023-01-21T16:20:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2023 kl. 16:20
Linje 14:		Linje 14:
	\| bildetekst = Lervadet. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}		\| bildetekst = Lervadet. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}
	}}		}}
	{{thumb\|Lervadet Brandval vestside kart 1806.jpg\|Lervadet på kart fra 1806. Forbi plassen går ferdselsvegen fra Gjølstadsundet til Odals ~~verk~~. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Lervadet Brandval vestside kart 1806.jpg\|Lervadet på kart fra 1806. Forbi plassen går ferdselsvegen fra Gjølstadsundet til [[Odals Værk]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].		'''[[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 10:52

2022-01-12T10:52:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:52
Linje 29:		Linje 29:
	Andreas Henriksen, født 1844 i Vinger, og gift med Berthe Amundsdatter, født 1839 fra plassen Torp under Tronbøl, overtok som husmenn på Lervadet på 1870-tallet. Andreas var i tillegg sundmann ved Gjølstad sund. De hadde barna Haakon født i 1864, Augusta i 1868, Bertine i 1871, Minda i 1874, Sina i 1877 og Hans i 1881. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 2 tønner havre og mye frø.		Andreas Henriksen, født 1844 i Vinger, og gift med Berthe Amundsdatter, født 1839 fra plassen Torp under Tronbøl, overtok som husmenn på Lervadet på 1870-tallet. Andreas var i tillegg sundmann ved Gjølstad sund. De hadde barna Haakon født i 1864, Augusta i 1868, Bertine i 1871, Minda i 1874, Sina i 1877 og Hans i 1881. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 2 tønner havre og mye frø.

	Også i 1875 var det to husmenn på Lervadet. I noe som omtales som Bomstuen bodde husmannskone Olea Gudmundsdatter, født 1843, sammen med tre barn: Karen født i 1866, Olivia i 1870 og Halvor i 1872. Alle har Karolius som far. Olea omtales feilaktig som enke, for hun er gift, og ektemannen Karelius bor da på Nordre Gjølstad som fjøsrøkter. I 1875 hadde de 2 kalver og 1 sau og satte 2 tønner poteter, men hadde ellers ingen avling. Senere etablerer familien seg på [[Sletholen (midtre) (~~Brandval vestside~~)\|Midtre Sletholen]] – 1 km lenger vest.		Også i 1875 var det to husmenn på Lervadet. I noe som omtales som Bomstuen bodde husmannskone Olea Gudmundsdatter, født 1843, sammen med tre barn: Karen født i 1866, Olivia i 1870 og Halvor i 1872. Alle har Karolius som far. Olea omtales feilaktig som enke, for hun er gift, og ektemannen Karelius bor da på Nordre Gjølstad som fjøsrøkter. I 1875 hadde de 2 kalver og 1 sau og satte 2 tønner poteter, men hadde ellers ingen avling. Senere etablerer familien seg på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Sletholen]] – 1 km lenger vest.

	Ved tellingen 1900 bor Andreas og Berthe som husmenn med jord – sammen med sønnen Hans Jakob og datteren Sina. Hun er ugift frøken, syerske og ekspeditrise i en avis- og bokkiosk – sannsynligvis i Kongsvinger. I 1904 reiser hun til USA med New York som reisemål. Ruth Augenie Martinsdatter, født 1895, er datterdatter. I 1910 bor Andreas og Berthe sammen med Ruth.		Ved tellingen 1900 bor Andreas og Berthe som husmenn med jord – sammen med sønnen Hans Jakob og datteren Sina. Hun er ugift frøken, syerske og ekspeditrise i en avis- og bokkiosk – sannsynligvis i Kongsvinger. I 1904 reiser hun til USA med New York som reisemål. Ruth Augenie Martinsdatter, født 1895, er datterdatter. I 1910 bor Andreas og Berthe sammen med Ruth.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 08:47

2022-01-12T08:47:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 08:47
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Lervadet Brandval vestside kart 1806.jpg\|Lervadet på kart fra 1806. Forbi plassen går ferdselsvegen fra Gjølstadsundet til Odals verk. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Lervadet Brandval vestside kart 1806.jpg\|Lervadet på kart fra 1806. Forbi plassen går ferdselsvegen fra Gjølstadsundet til Odals verk. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	[[Lervadet (~~Brandval vestside~~)\|Lervadet]] er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].		'''[[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 400 m vest for Vestre Solørveg og like vest for Gjølstadsundet. Kilder antyder at Lervadet kan være den eldste husmannsplassen under Nordre Gjølstad, og den plassen vi kjenner i dag er utskilt fra Nordre Gjølstad. Så skapes forvirring når folketellingen i 1801 oppgir at beboeren er husmann under Søndre Gjølstad. Et kart fra 1800 kan forklare situasjonen. Her er det avmerket to husmannsplasser på Lervadet; en under Nordre og en under Søndre Gjølstad. Et kart fra 1805 markerer bare en plass og mer enn en familie er ikke registrert bosatt her ved tellingen 1801. Som teksten under viser, hadde Lervadet to husmenn samtidig på et senere tidspunkt, men det er en annen historie.		Plassen ligger vel 400 m vest for Vestre Solørveg og like vest for Gjølstadsundet. Kilder antyder at Lervadet kan være den eldste husmannsplassen under Nordre Gjølstad, og den plassen vi kjenner i dag er utskilt fra Nordre Gjølstad. Så skapes forvirring når folketellingen i 1801 oppgir at beboeren er husmann under Søndre Gjølstad. Et kart fra 1800 kan forklare situasjonen. Her er det avmerket to husmannsplasser på Lervadet; en under Nordre og en under Søndre Gjølstad. Et kart fra 1805 markerer bare en plass og mer enn en familie er ikke registrert bosatt her ved tellingen 1801. Som teksten under viser, hadde Lervadet to husmenn samtidig på et senere tidspunkt, men det er en annen historie.

Per tore: Per tore flyttet siden Lervadet (Brandval vestside) til Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7): Markerer at Lervadet er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-12T08:46:33Z

Per tore flyttet siden Lervadet (Brandval vestside) til Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7): Markerer at Lervadet er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 08:46
(Ingen forskjell)

Per tore på 11. jan. 2022 kl. 09:03

2022-01-11T09:03:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 09:03
Linje 21:		Linje 21:
	Ole Olsen oppgis å være [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] under Gjølstad søndre, ved tellingen 1801. Ole var 38 år, og sammen med han bodde kona Berthe Eriksdatter 40 år og døtrene Olea 16 år og Marthe 9 år. Ole, Berthe og yngste datteren, Marthe, døde samme dag i 1810. Grunnen er ikke notert i kirkebøkene, men trolig er det en farang eller ett av krigstidens mange onder som var årsak. Eldste datteren, Olea, født 1785, ble gift med Ole Jonsen (iblant kalt Johannessen og Jensen), og de overtar.		Ole Olsen oppgis å være [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] under Gjølstad søndre, ved tellingen 1801. Ole var 38 år, og sammen med han bodde kona Berthe Eriksdatter 40 år og døtrene Olea 16 år og Marthe 9 år. Ole, Berthe og yngste datteren, Marthe, døde samme dag i 1810. Grunnen er ikke notert i kirkebøkene, men trolig er det en farang eller ett av krigstidens mange onder som var årsak. Eldste datteren, Olea, født 1785, ble gift med Ole Jonsen (iblant kalt Johannessen og Jensen), og de overtar.

	Ole Jonsen, født 1781 fra [[Foseidengen (Brandval vestside)\|Fosseidengen]], ble i 1812 gift med Olea Olsdatter fra Lervadet. De fikk Olea i 1813, Berthe i 1816, Johanne i 1819, Maren i 1822, Ole i 1826 og Arne i 1829. Ole Jonsen døde i 1842 – 61 år gammel, og enka og barna drev gården i flere ti-år. Berthe flytter til Grue, Olea finner sin make på [[Furderudhaugen (~~Brandval vestside~~)\|Furderudhaugen]] og Johanne på [[Langbråten ~~(Brandval vestside)\|Langbråten]]~~. Ole ble gift i 1857 og Arne i 1853, og begge blir husmenn på plassen.		Ole Jonsen, født 1781 fra [[Foseidengen (Brandval vestside)\|Fosseidengen]], ble i 1812 gift med Olea Olsdatter fra Lervadet. De fikk Olea i 1813, Berthe i 1816, Johanne i 1819, Maren i 1822, Ole i 1826 og Arne i 1829. Ole Jonsen døde i 1842 – 61 år gammel, og enka og barna drev gården i flere ti-år. Berthe flytter til Grue, Olea finner sin make på [[Furderudhaugen (Kongsvinger gnr. 92/3)\|Furderudhaugen]] og Johanne på Langbråten. Ole ble gift i 1857 og Arne i 1853, og begge blir husmenn på plassen.

	Ole Olsen Lervadet er 41 år ved tellingen 1865. Han tituleres urmaker og husmann med jord. Kona Karen Kristiansdatter er 33 år og født i [[Grue kommune\|Grue]]. De har fire barn: Berthea 8 år, Kristian 6 år, Ole 3 år, og et udøpt pikebarn på 14 dager. Broren Arne Olsen, født 1829 er også husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Pernille Pedersdatter, 39 år fra Grue. De bor sammen med to sønner, Martinius 12 år og Karelius 10 år. I tillegg er Petter Olsen, 19 år og fra Grue, deres stesønn, sannsynligvis er dette Pernilles uekte sønn.		Ole Olsen Lervadet er 41 år ved tellingen 1865. Han tituleres urmaker og husmann med jord. Kona Karen Kristiansdatter er 33 år og født i [[Grue kommune\|Grue]]. De har fire barn: Berthea 8 år, Kristian 6 år, Ole 3 år, og et udøpt pikebarn på 14 dager. Broren Arne Olsen, født 1829 er også husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Pernille Pedersdatter, 39 år fra Grue. De bor sammen med to sønner, Martinius 12 år og Karelius 10 år. I tillegg er Petter Olsen, 19 år og fra Grue, deres stesønn, sannsynligvis er dette Pernilles uekte sønn.

Per tore på 9. jan. 2022 kl. 13:51

2022-01-09T13:51:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 13:51
Linje 33:		Linje 33:
	Ved tellingen 1900 bor Andreas og Berthe som husmenn med jord – sammen med sønnen Hans Jakob og datteren Sina. Hun er ugift frøken, syerske og ekspeditrise i en avis- og bokkiosk – sannsynligvis i Kongsvinger. I 1904 reiser hun til USA med New York som reisemål. Ruth Augenie Martinsdatter, født 1895, er datterdatter. I 1910 bor Andreas og Berthe sammen med Ruth.		Ved tellingen 1900 bor Andreas og Berthe som husmenn med jord – sammen med sønnen Hans Jakob og datteren Sina. Hun er ugift frøken, syerske og ekspeditrise i en avis- og bokkiosk – sannsynligvis i Kongsvinger. I 1904 reiser hun til USA med New York som reisemål. Ruth Augenie Martinsdatter, født 1895, er datterdatter. I 1910 bor Andreas og Berthe sammen med Ruth.

	Ved tellingen 1920 hadde eldste sønn til Andreas og Berthe, Haakon Lervadet, overtatt som husmann. Han var gift med Mathilde Olsdatter, født 1866 med røtter på plassen [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]], og de hadde tidligere vært husmenn på Seigerud, og i 1910 på plassen [[Øverby (~~Brandval vestside~~)\|Øverby]] i Breiroa hvor familien omtales. Nå bor de her sammen med barna Bernt, Helga og Berthe, født 1916. Plassen ble utskilt i 1923, og Haakon ble eier året etter. I 1935 gikk skjøtet over til svigersønnen Alf O. Rymoen som også står som eier i 1950:		Ved tellingen 1920 hadde eldste sønn til Andreas og Berthe, Haakon Lervadet, overtatt som husmann. Han var gift med Mathilde Olsdatter, født 1866 med røtter på plassen [[Åserud (Brandval vestside)\|Åserud]], og de hadde tidligere vært husmenn på Seigerud, og i 1910 på plassen [[Øverby (Kongsvinger gnr. 77/26)\|Øverby]] i Breiroa hvor familien omtales. Nå bor de her sammen med barna Bernt, Helga og Berthe, født 1916. Plassen ble utskilt i 1923, og Haakon ble eier året etter. I 1935 gikk skjøtet over til svigersønnen Alf O. Rymoen som også står som eier i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|17		\|17

Per tore på 9. jan. 2022 kl. 13:51

2022-01-09T13:51:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2022 kl. 13:51
Linje 21:		Linje 21:
	Ole Olsen oppgis å være [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] under Gjølstad søndre, ved tellingen 1801. Ole var 38 år, og sammen med han bodde kona Berthe Eriksdatter 40 år og døtrene Olea 16 år og Marthe 9 år. Ole, Berthe og yngste datteren, Marthe, døde samme dag i 1810. Grunnen er ikke notert i kirkebøkene, men trolig er det en farang eller ett av krigstidens mange onder som var årsak. Eldste datteren, Olea, født 1785, ble gift med Ole Jonsen (iblant kalt Johannessen og Jensen), og de overtar.		Ole Olsen oppgis å være [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] under Gjølstad søndre, ved tellingen 1801. Ole var 38 år, og sammen med han bodde kona Berthe Eriksdatter 40 år og døtrene Olea 16 år og Marthe 9 år. Ole, Berthe og yngste datteren, Marthe, døde samme dag i 1810. Grunnen er ikke notert i kirkebøkene, men trolig er det en farang eller ett av krigstidens mange onder som var årsak. Eldste datteren, Olea, født 1785, ble gift med Ole Jonsen (iblant kalt Johannessen og Jensen), og de overtar.

	Ole Jonsen, født 1781 fra [[~~Fosseidengen~~ (Brandval vestside)\|Fosseidengen]], ble i 1812 gift med Olea Olsdatter fra Lervadet. De fikk Olea i 1813, Berthe i 1816, Johanne i 1819, Maren i 1822, Ole i 1826 og Arne i 1829. Ole Jonsen døde i 1842 – 61 år gammel, og enka og barna drev gården i flere ti-år. Berthe flytter til Grue, Olea finner sin make på [[Furderudhaugen (Brandval vestside)\|Furderudhaugen]] og Johanne på [[Langbråten (Brandval vestside)\|Langbråten]]. Ole ble gift i 1857 og Arne i 1853, og begge blir husmenn på plassen.		Ole Jonsen, født 1781 fra [[Foseidengen (Brandval vestside)\|Fosseidengen]], ble i 1812 gift med Olea Olsdatter fra Lervadet. De fikk Olea i 1813, Berthe i 1816, Johanne i 1819, Maren i 1822, Ole i 1826 og Arne i 1829. Ole Jonsen døde i 1842 – 61 år gammel, og enka og barna drev gården i flere ti-år. Berthe flytter til Grue, Olea finner sin make på [[Furderudhaugen (Brandval vestside)\|Furderudhaugen]] og Johanne på [[Langbråten (Brandval vestside)\|Langbråten]]. Ole ble gift i 1857 og Arne i 1853, og begge blir husmenn på plassen.

	Ole Olsen Lervadet er 41 år ved tellingen 1865. Han tituleres urmaker og husmann med jord. Kona Karen Kristiansdatter er 33 år og født i [[Grue kommune\|Grue]]. De har fire barn: Berthea 8 år, Kristian 6 år, Ole 3 år, og et udøpt pikebarn på 14 dager. Broren Arne Olsen, født 1829 er også husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Pernille Pedersdatter, 39 år fra Grue. De bor sammen med to sønner, Martinius 12 år og Karelius 10 år. I tillegg er Petter Olsen, 19 år og fra Grue, deres stesønn, sannsynligvis er dette Pernilles uekte sønn.		Ole Olsen Lervadet er 41 år ved tellingen 1865. Han tituleres urmaker og husmann med jord. Kona Karen Kristiansdatter er 33 år og født i [[Grue kommune\|Grue]]. De har fire barn: Berthea 8 år, Kristian 6 år, Ole 3 år, og et udøpt pikebarn på 14 dager. Broren Arne Olsen, født 1829 er også husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Pernille Pedersdatter, 39 år fra Grue. De bor sammen med to sønner, Martinius 12 år og Karelius 10 år. I tillegg er Petter Olsen, 19 år og fra Grue, deres stesønn, sannsynligvis er dette Pernilles uekte sønn.

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:22

2021-12-08T16:22:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:22
Linje 57:		Linje 57:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore: Opprettet ny side

2021-11-22T09:44:31Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Lervadet
| altnavn =
| førstnevnt = 1600-tallet
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1923
| gnr =
| bnr = 94/17
| type = [[Småbruk]] (tidl. [[husmannsplass]]
| bilde = Lervadet Brandval vestside 1956.jpg
| bildetekst = Lervadet. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}
}}
{{thumb|Lervadet Brandval vestside kart 1806.jpg|Lervadet på kart fra 1806. Forbi plassen går ferdselsvegen fra Gjølstadsundet til Odals verk. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
[[Lervadet (Brandval vestside)|Lervadet]] er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på [[Stormoen (Brandval vestside)|Gjølstadmoen]].

Plassen ligger vel 400 m vest for Vestre Solørveg og like vest for Gjølstadsundet. Kilder antyder at Lervadet kan være den eldste husmannsplassen under Nordre Gjølstad, og den plassen vi kjenner i dag er utskilt fra Nordre Gjølstad. Så skapes forvirring når folketellingen i 1801 oppgir at beboeren er husmann under Søndre Gjølstad. Et kart fra 1800 kan forklare situasjonen. Her er det avmerket to husmannsplasser på Lervadet; en under Nordre og en under Søndre Gjølstad. Et kart fra 1805 markerer bare en plass og mer enn en familie er ikke registrert bosatt her ved tellingen 1801. Som teksten under viser, hadde Lervadet to husmenn samtidig på et senere tidspunkt, men det er en annen historie.

Ole Olsen oppgis å være [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] under Gjølstad søndre, ved tellingen 1801. Ole var 38 år, og sammen med han bodde kona Berthe Eriksdatter 40 år og døtrene Olea 16 år og Marthe 9 år. Ole, Berthe og yngste datteren, Marthe, døde samme dag i 1810. Grunnen er ikke notert i kirkebøkene, men trolig er det en farang eller ett av krigstidens mange onder som var årsak. Eldste datteren, Olea, født 1785, ble gift med Ole Jonsen (iblant kalt Johannessen og Jensen), og de overtar.

Ole Jonsen, født 1781 fra [[Fosseidengen (Brandval vestside)|Fosseidengen]], ble i 1812 gift med Olea Olsdatter fra Lervadet. De fikk Olea i 1813, Berthe i 1816, Johanne i 1819, Maren i 1822, Ole i 1826 og Arne i 1829. Ole Jonsen døde i 1842 – 61 år gammel, og enka og barna drev gården i flere ti-år. Berthe flytter til Grue, Olea finner sin make på [[Furderudhaugen (Brandval vestside)|Furderudhaugen]] og Johanne på [[Langbråten (Brandval vestside)|Langbråten]]. Ole ble gift i 1857 og Arne i 1853, og begge blir husmenn på plassen.

Ole Olsen Lervadet er 41 år ved tellingen 1865. Han tituleres urmaker og husmann med jord. Kona Karen Kristiansdatter er 33 år og født i [[Grue kommune|Grue]]. De har fire barn: Berthea 8 år, Kristian 6 år, Ole 3 år, og et udøpt pikebarn på 14 dager. Broren Arne Olsen, født 1829 er også husmann med jord ved tellingen 1865. Han er gift med Pernille Pedersdatter, 39 år fra Grue. De bor sammen med to sønner, Martinius 12 år og Karelius 10 år. I tillegg er Petter Olsen, 19 år og fra Grue, deres stesønn, sannsynligvis er dette Pernilles uekte sønn.

I 1865 var Lervadet en middels stor plass. Ole hadde 2 kuer og 4 sauer, og satte 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og litt havre. Arne hadde 2 kuer, 4 sauer og 1 gris, og satte 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. Ved tellingen 1875 er det ikke tegn til noen av disse. Derimot har det kommet nye brukere på Lervadet.

Andreas Henriksen, født 1844 i Vinger, og gift med Berthe Amundsdatter, født 1839 fra plassen Torp under Tronbøl, overtok som husmenn på Lervadet på 1870-tallet. Andreas var i tillegg sundmann ved Gjølstad sund. De hadde barna Haakon født i 1864, Augusta i 1868, Bertine i 1871, Minda i 1874, Sina i 1877 og Hans i 1881. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 2 tønner havre og mye frø.

Også i 1875 var det to husmenn på Lervadet. I noe som omtales som Bomstuen bodde husmannskone Olea Gudmundsdatter, født 1843, sammen med tre barn: Karen født i 1866, Olivia i 1870 og Halvor i 1872. Alle har Karolius som far. Olea omtales feilaktig som enke, for hun er gift, og ektemannen Karelius bor da på Nordre Gjølstad som fjøsrøkter. I 1875 hadde de 2 kalver og 1 sau og satte 2 tønner poteter, men hadde ellers ingen avling. Senere etablerer familien seg på [[Sletholen (midtre) (Brandval vestside)|Midtre Sletholen]] – 1 km lenger vest.

Ved tellingen 1900 bor Andreas og Berthe som husmenn med jord – sammen med sønnen Hans Jakob og datteren Sina. Hun er ugift frøken, syerske og ekspeditrise i en avis- og bokkiosk – sannsynligvis i Kongsvinger. I 1904 reiser hun til USA med New York som reisemål. Ruth Augenie Martinsdatter, født 1895, er datterdatter. I 1910 bor Andreas og Berthe sammen med Ruth.

Ved tellingen 1920 hadde eldste sønn til Andreas og Berthe, Haakon Lervadet, overtatt som husmann. Han var gift med Mathilde Olsdatter, født 1866 med røtter på plassen [[Åserud (Brandval vestside)|Åserud]], og de hadde tidligere vært husmenn på Seigerud, og i 1910 på plassen [[Øverby (Brandval vestside)|Øverby]] i Breiroa hvor familien omtales. Nå bor de her sammen med barna Bernt, Helga og Berthe, født 1916. Plassen ble utskilt i 1923, og Haakon ble eier året etter. I 1935 gikk skjøtet over til svigersønnen Alf O. Rymoen som også står som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|17
|Lervadet
|0 mark 70 øre
|Alf O. Rymoen
|}

=== Gjølstadsundet ===
{{thumb|Gjølstadsundet Brandval vestside 2010.JPG|Sundstua ved Gjølstadsundet i 2010. {{Byline|Johan Seglsten}}}}
Gjølstadsundet er en rydningsplass under Nordre Gjølstad fra 1800-tallet, men har ikke vært husmannsplass. Naturlig nok lå plassen ved Glommas bredd, rundt 200 m sørøst for hovedbygningen på Nordre Gjølstad, og plassen tilhørte Bånerud skolekrets.

Her hadde vært et fergeleie fra gammelt av og offentlig sundsted alt på 1600-tallet. Da Otto Hansen, født 1865, ble kommunal sundmann rundt 1898, forpaktet han et jordstykke ved fergeleiet. Ved tellingen 1900 bor han her sammen med kona Karen Martinsdatter, født 1866 og fire barn: Peter Antonsen født 1888 var vel Karens sønn, de tre andre fellesbarn: Haakon født 1895, Olivia født 1897 og Ole født desember 1899. Ottos svigermor, Olea Pedersdatter, født 1829, bodde også på plassen.

I 1910 har Annar Johnsen overtatt som kommunal sundmann. Han er født 1874 og bor på plassen sammen med kona Andrine Nilsdatter, født 1860, og fem barn. Plassen ble først utskilt rundt 1950 – med Karl Moe som eier:
{| class="wikitable"
|38
|Gjølstad sundsted
|0 mark 10 øre
|Karl Moe
|}

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]

{{Artikkelkoord|60.26972|N|12.0121|Ø}}
{{bm}}