Leseforeningen for Kvinner - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T09:16:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:16
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Etableringer i 1874]]		[[Kategori:Etableringer i 1874]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Kvinneforeninger]]		[[Kategori:Kvinneforeninger]]
	[[Kategori:Leseforeninger]]		[[Kategori:Leseforeninger]]

Marthe Glad: Sitat uten referanse, så tok sjangsen på en skrivefeiloppretting. Arrester meg om det var en gal vurdering.

2019-11-18T13:12:10Z

Sitat uten referanse, så tok sjangsen på en skrivefeiloppretting. Arrester meg om det var en gal vurdering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Læsesalen i Læseforening for Kvinder, Parkveien 62 (6275559027).jpg\|Lesesalen i ''Læseforening for Kvinder'', [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 62. [[Ambrosia Tønnesen]]s skulptur av [[Camilla Collett]] ble gitt til "Læseforening for Kvinder" av fru [[Anna Collett Børs]] og ble avduket i foreningens lokaler 28. november 1910.\|fotograf/kilde}}'''[[Leseforeningen for Kvinner]]''' ble stiftet i 1874 etter mønster av den nystartede Kvindelige Læseforening i [[København]]. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang til norsk og utenlandsk litteratur, og å øke interessen for kvinnenes stilling i samfunnet.		{{thumb\|Læsesalen i Læseforening for Kvinder, Parkveien 62 (6275559027).jpg\|Lesesalen i ''Læseforening for Kvinder'', [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 62. [[Ambrosia Tønnesen]]s skulptur av [[Camilla Collett]] ble gitt til "Læseforening for Kvinder" av fru [[Anna Collett Børs]] og ble avduket i foreningens lokaler 28. november 1910.\|fotograf/kilde}}'''[[Leseforeningen for Kvinner]]''' ble stiftet i 1874 etter mønster av den nystartede Kvindelige Læseforening i [[København]]. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang til norsk og utenlandsk litteratur, og å øke interessen for kvinnenes stilling i samfunnet.

	Selv om stifterne understreket at leseforeningen ikke var basert på en «indført Emancipationstanke», var opprettelsen av foreningen kontroversiell, og møtte mye motstand. Det ble uttalt redsel for at kvinnene nå skulle «forlade hus og hjem og arne, ~~vannskjøtte~~ sine barn og sin mand» og at de «dagen lang vilde komme til at ligge på sofaen og røge cigar».		Selv om stifterne understreket at leseforeningen ikke var basert på en «indført Emancipationstanke», var opprettelsen av foreningen kontroversiell, og møtte mye motstand. Det ble uttalt redsel for at kvinnene nå skulle «forlade hus og hjem og arne, vanskjøtte sine barn og sin mand» og at de «dagen lang vilde komme til at ligge på sofaen og røge cigar».

	Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og her var leseforeningen en ny innfallsport til lærdom. Det var først ti år etter opprettelsen av leseforeningen at kvinner fikk lovfestet rett til å studere ved universitetet.		Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og her var leseforeningen en ny innfallsport til lærdom. Det var først ti år etter opprettelsen av leseforeningen at kvinner fikk lovfestet rett til å studere ved universitetet.

Cnyborg: kat

2018-08-21T05:47:46Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2018 kl. 05:47
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Etableringer i 1874]]		[[Kategori:Etableringer i 1874]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Kvinneforeninger]]
			[[Kategori:Leseforeninger]]
			[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			{{bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

Marthe Glad: lenke

2018-08-15T08:56:33Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 08:56
Linje 5:		Linje 5:
	Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og her var leseforeningen en ny innfallsport til lærdom. Det var først ti år etter opprettelsen av leseforeningen at kvinner fikk lovfestet rett til å studere ved universitetet.		Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og her var leseforeningen en ny innfallsport til lærdom. Det var først ti år etter opprettelsen av leseforeningen at kvinner fikk lovfestet rett til å studere ved universitetet.

	Leseforeningen tilbød i tillegg til tilgangen på bøker, tidsskrifter og aviser også lesesirkler, og etter hvert også foredrag av kjente vitenskapsmenn. Også kvinner kom til orde på talerstolen her, den første var fru [[Mathilde Schjøtt]], som talte om [[Conradine Dunker]]. Senere ble litterære og også sosiale problemer drøftet i foredrag av kjente kvinnepolitiske aktører slik som [[Ragna Nielsen]], [[Gina Krog]] og ~~flere~~. Ideen spredte seg og lignende leseforeninger fantes etter hvert i andre norske byer, bl.a. i Trondheim, Stavanger og Porsgrunn		Leseforeningen tilbød i tillegg til tilgangen på bøker, tidsskrifter og aviser også lesesirkler, og etter hvert også foredrag av kjente vitenskapsmenn. Også kvinner kom til orde på talerstolen her, den første var fru [[Mathilde Schjøtt]], som talte om [[Conradine Dunker]]. Senere ble litterære og også sosiale problemer drøftet i foredrag av kjente kvinnepolitiske aktører slik som [[Ragna Nielsen]], [[Gina Krog]], [[Regine Stang]] og mange andre. Ideen spredte seg og lignende leseforeninger fantes etter hvert i andre norske byer, bl.a. i Trondheim, Stavanger og Porsgrunn

	Arkivet etter Leseforeningen for kvinner er en viktig kilde til forståelsen av norsk kvinnehistorie. Som en forløper for de første kvinnesaksforeningene hadde Leseforeningen for kvinner en viktig rolle i utviklingen frem mot stemmeretten. Arkivet er en del av [[Norges dokumentarv‎‎]].		Arkivet etter Leseforeningen for kvinner er en viktig kilde til forståelsen av norsk kvinnehistorie. Som en forløper for de første kvinnesaksforeningene hadde Leseforeningen for kvinner en viktig rolle i utviklingen frem mot stemmeretten. Arkivet er en del av [[Norges dokumentarv‎‎]].

Marthe Glad: satt inn bilde + lenker + kat

2018-08-15T08:55:55Z

satt inn bilde + lenker + kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leseforeningen for Kvinner]]''' ble stiftet i 1874 etter mønster av den nystartede Kvindelige Læseforening i [[København]]. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang til norsk og utenlandsk litteratur, og å øke interessen for kvinnenes stilling i samfunnet.		{{thumb\|Læsesalen i Læseforening for Kvinder, Parkveien 62 (6275559027).jpg\|Lesesalen i ''Læseforening for Kvinder'', [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 62. [[Ambrosia Tønnesen]]s skulptur av [[Camilla Collett]] ble gitt til "Læseforening for Kvinder" av fru [[Anna Collett Børs]] og ble avduket i foreningens lokaler 28. november 1910.\|fotograf/kilde}}'''[[Leseforeningen for Kvinner]]''' ble stiftet i 1874 etter mønster av den nystartede Kvindelige Læseforening i [[København]]. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang til norsk og utenlandsk litteratur, og å øke interessen for kvinnenes stilling i samfunnet.

	Selv om stifterne understreket at leseforeningen ikke var basert på en «indført Emancipationstanke», var opprettelsen av foreningen kontroversiell, og møtte mye motstand. Det ble uttalt redsel for at kvinnene nå skulle «forlade hus og hjem og arne, vannskjøtte sine barn og sin mand» og at de «dagen lang vilde komme til at ligge på sofaen og røge cigar».		Selv om stifterne understreket at leseforeningen ikke var basert på en «indført Emancipationstanke», var opprettelsen av foreningen kontroversiell, og møtte mye motstand. Det ble uttalt redsel for at kvinnene nå skulle «forlade hus og hjem og arne, vannskjøtte sine barn og sin mand» og at de «dagen lang vilde komme til at ligge på sofaen og røge cigar».
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Etableringer i 1874]]		[[Kategori:Etableringer i 1874]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]

Vidariv: Ny side: '''Leseforeningen for Kvinner''' ble stiftet i 1874 etter mønster av den nystartede Kvindelige Læseforening i København. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang...

2016-11-24T12:45:50Z

Ny side: '''Leseforeningen for Kvinner''' ble stiftet i 1874 etter mønster av den nystartede Kvindelige Læseforening i København. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang...

Ny side

'''[[Leseforeningen for Kvinner]]''' ble stiftet i 1874 etter mønster av den nystartede Kvindelige Læseforening i [[København]]. Formålet med foreningen var å lette kvinners tilgang til norsk og utenlandsk litteratur, og å øke interessen for kvinnenes stilling i samfunnet.

Selv om stifterne understreket at leseforeningen ikke var basert på en «indført Emancipationstanke», var opprettelsen av foreningen kontroversiell, og møtte mye motstand. Det ble uttalt redsel for at kvinnene nå skulle «forlade hus og hjem og arne, vannskjøtte sine barn og sin mand» og at de «dagen lang vilde komme til at ligge på sofaen og røge cigar».

Det første skrittet på veien frem til politisk deltagelse var utdannelse, og her var leseforeningen en ny innfallsport til lærdom. Det var først ti år etter opprettelsen av leseforeningen at kvinner fikk lovfestet rett til å studere ved universitetet.

Leseforeningen tilbød i tillegg til tilgangen på bøker, tidsskrifter og aviser også lesesirkler, og etter hvert også foredrag av kjente vitenskapsmenn. Også kvinner kom til orde på talerstolen her, den første var fru [[Mathilde Schjøtt]], som talte om [[Conradine Dunker]]. Senere ble litterære og også sosiale problemer drøftet i foredrag av kjente kvinnepolitiske aktører slik som [[Ragna Nielsen]], [[Gina Krog]] og flere. Ideen spredte seg og lignende leseforeninger fantes etter hvert i andre norske byer, bl.a. i Trondheim, Stavanger og Porsgrunn

Arkivet etter Leseforeningen for kvinner er en viktig kilde til forståelsen av norsk kvinnehistorie. Som en forløper for de første kvinnesaksforeningene hadde Leseforeningen for kvinner en viktig rolle i utviklingen frem mot stemmeretten. Arkivet er en del av [[Norges dokumentarv‎‎]].

==Kilder==
*[http://www.nb.no/Tilbud/Samlingen/Dokumentarv-i-Nasjonalbiblioteket/Nasjonalbiblioteket-og-Norges-dokumentarv/Arkivet-etter-Leseforeningen-for-kvinner-1874-1974 Arkivet etter Leseforeningen for kvinner 1874–1974 på Nasjonalbibliotekets hjemmesider]

[[Kategori:Etableringer i 1874]]
[[Kategori:Foreninger]]